Frølich spør: Finnes det et samfunn på denne klode som er i nærheten av den
usannsynlige smale stien det er nødvendig å vandre på?
...Og om det ikke finnes, så er kritikk og opplysning umulig?
Og Frølich påstår: At jeg har det mindre slitsomt, har det friere og lever
bedre enn foreldregenerasjonen er over all tvil.
Virkeligheten jeg lever i er slik:
-fattigdommen øker
-skillet mellom fattig og rik blir større
-sjølmord blant unge øker
-miljøet kollapser. klimaet forandrer seg i retninger vi bare kan anta- og
antagelsene er ikke lystige
-osonlaget blir tynnere, hullene større. naturens reaksjon kan vi bare spå.
-velferdsstaten kneler.
-privatiseringa øker
-vi deltar i en imperialistisk krig
-uskyldige sivile drepes for å hevne uskyldige sivile
-Afrika dør i AIDS og medisiner holdes tilbake
-markedsliberalismen fortsetter sitt korstog mot menneskerettigheter og
fagforeninger
-land etter land forgiftes av USA's mini-atomvåpen, nå frykter vi for
Afganistan.
-folk blir avhengige av ting for å ha det fint, fellesskapet blir mindre
viktig
-nyhetsformidling får mer og mer form som underholdning
-kolonitidaer ikke over- markedsliberalismen nytter strukturene som er
intakt fra kolonitida, nå er det det biologiske mangfoldet som stjeles.
-politikere velges etter utseende og rikdom
-radikale mennesker påstår: mennesket har en psykologi som gjør at dårlige
handlingsmønstre og ondsinnede handlinger alltid vil eksistere.
Er det noe jeg ikke har fått med meg? Jeg synes ikke jeg lever bedre enn
generasjonene før meg.
Jeg tror ikke det er en motsetning mellom å ha det slitsomt og å ha det
godt.
Kari.
_________________________________________________________________
Hämta MSN Explorer kostnadsfritt på http://explorer.msn.se
This archive was generated by hypermail 2.1.2 : 11-07-02 MET DST