Med Bondevik-regjeringas signaler om mer privatisering, og dessuten den
stadig sterkere multinasjonale offensiv for å ta over det som i dag er
offentlig tjenestyting, jfr. Gats -- så sender jeg noen ting jeg har skrevet
om drivkrafta bak privatisering av offentlig tjenesteyting. Dette gir en
økonomisk-teoretisk forklaring som jeg ikke har sett andre steder.
De innledende deler har noen av dere sett før, for de har stått i KK.,
og i dette forum.
En mot-replikk fra Pål Hellesnes, Trondheim, er puttet inn med hans
tillatelse.
Trond Andresen
*****************************************************************************
Kommentar side 2 i Klassekampen 22/3-01:
KAPITALISMEN KAN LEVE EVIG
Denne overskrifta passer dårlig i denne avisa, som tilhører en tradisjon
hvor mange mener at “vel kan kapitalismen oppnå midlertidige framganger, men
den er på lengre sikt dømt til å gå under”. Argumentasjonen går omtrent
slik: Fordi produksjonen blir stadig mer automatisert, vil kapitalistenes
utgifter til maskiner og andre produksjonsmidler bli mer og mer dominerende
i forhold til utgifter til lønninger. Og siden det bare er arbeidere som
skaper verdier, så vil profittraten, forholdet nellom profitt og
kapitalutgifter, synke. Kapitalisme og utbytting må derfor visne hen, eller
hur?
Forestill deg et framtidssamfunn to hundre år fram i tida, hvor
vareproduksjon utføres i helautomatiske fabrikker med ytterst få ansatte.
Menneskenes rolle blir bare å drive litt vedlikehold og å utvikle enda mer
automatiske produksjonsløsninger med (kanskje) tre timers arbeidsdag og to
dagers arbeidsuke.
De mer framsynte av kapitalistene ser at det kan gå denne veien. Derfor
driver de stadig sterkere lobbyvirksomhet for å få ta over slike oppgaver
som offentlig sektor utfører i dag: Undervisning, omsorg, helse. Dette er
oppgaver som i liten grad kan automatiseres -- de vil p.g.a. sin natur forbli
arbeidsintensive. Også om hundre år vil den vesentligste utgiftspost i en
skole, en barnehage eller et aldershjem være lønn til personalet. Og skal
man som kapitalist ha god sjanse til profitt på en virksomhet, må en størst
mulig andel av kapitalistens utgifter være lønninger, fordi det er bare
denne typen utgifter kapitalisten kan redusere gjennom den makt han har som
eier -- i motsetning til renter og avdrag på lån, og utlegg til råvarer og
utstyr, som er fastlagt av forhold utafor bedriften som kapitalisten ikke er
herre over. Når kapitalister i industrien stadig automatiserer og reduserer
arbeidsstokken er det ikke fordi man _ønsker_ å kvitte seg med gjessene som
legger gulleggene, men p.g.a. systemets tvang -- man blir nemlig utkonkurrert
av andre hvis man _ikke_ gjør det. Med en sånn utvikling vil stadig flere
kapitalister se seg om etter virksomhetsområder som p.g.a. sin _natur_ må
forbli arbeidsintensive svært lenge eller for alltid. Det er på denne
bakgrunn vi må forstå de transnasjonale storselskapenes press for å få
gjennom Gats, et regelverk som gir dem mulighet til å ta over virksomhet som
nå utføres i regi av offentlig sektor.
Kritikere av privatiseringsoffensiven legger vekt på “ideologi” --
kapitalistene og makthaverne styres av tvangsforestillinger om at alt bør
foregå i privat regi, fordi “det er effektivt”. Men dette er helt sekundært
i forhold til det ikke uttalte og primære motivet:
Å FÅ KONTROLL OVER SLIK SAMFUNNSNØDVENDIG
VIRKSOMHET SOM ER ARBEIDSINTENSIV
OG I LITEN GRAD KAN AUTOMATISERES ,
OG DERFOR KAN GI HØY OG STABIL PROFITT
-- MER ENN I INDUSTRIEN.
Mange erklærte marxister er opphengt i forestillinga om at profitt kommer
fra “verdiskaping”, som bare foregår der det produseres varer, ikke
tjenesteyting: I den grad tjenesteytende virksomheter gir profitt til
eierne, så er det fordi disse får andel i profitt som bare kan høstes der
hvor det lages (fysiske) varer. Denne feilaktige analyse, og
“verdiskapings”begrepet, burde vært kassert for lenge siden. I framtidas
gjennomautomatiserte samfunn vil det faktisk være motsatt: Profittraten i
vareproduserende virksomheter, som vil ha svært få ansatte, vil avhenge av i
hvilken grad kapitalistene i tjenesteytende virksomheter er i stand til å
presse ned lønna til de mange ansatte der. Utbyttet av det vil disse
kapitalistene så, via prismekanismen, dele med kapitalen i vareproduserende
industri, slik at profittraten der blir på samme nivå.
Det er på denne bakgrunn fullt mulig med en varig kapitalisme i stadig
teknologisk utvikling, hvor profitten høstes fra en økonomi hvor det
overveldende flertall er sysselsatt i tjenesteyting, og hvor alt er privat:
Politi og fengsler, skoler, sjukehus, aldershjem og barnehager. For bedre å
kjempe for noe annet enn ei slik framtid, må venstresida komme til klarhet
om disse tingene.
Trond Andresen
**********************
Leserinnlegg i KK, mars/april 2001 (debatt med Harald Minken):
(kursiv indikeres <I>slik<I> )
HVORFOR KAPITALISTENE VIL TA OVER OFFENTLIG SEKTOR
av Trond Andresen
Harald Minken kritiserer den 29.mars en kommentar jeg hadde i Klassekampen
22. mars. Jeg skal her ta opp fire av hans innvendinger:
(1) Hva mener egentlig marxister om arbeid som foregår i tjenesteytende
næringer? "Skapes det verdier" der?
-- Minken blåser av denne problemstillinga: Han mener jeg har funnet opp noen
"folk med underlige teorier, og jeg kan ikke si at jeg har møtt noen slike."
For ham er det innlysende at <I>alt<I> arbeid som gir profitt til
kapitalister, er "verdiskapende". Problemet er at Marx motsa seg sjøl på
dette punkt! De fleste steder hevder han Minkens syn. Andre steder hevder
han at arbeidere i handel og tjenesteyting ikke “skaper verdier”, men lever
av “verdier” skapt av "produktive" arbeidere. (Marx' -- og andres --
tvetydighet i dette spørsmålet er drøftet i "The categories of productive
and uproductive labor in marxist economic theory", av E.C. Hunt, SCIENCE &
SOCIETY, høsten 1979). Denne uklarheten hos Marx har avspeilt seg i evige
diskusjoner på marxistiske studiesirkler om hva slags folk i det moderne
Norge som "skaper verdier eller ikke".
Når det er sagt, så trengs verken begrepet "produktiv" eller "(mer)verdi"
for min argumentasjon -- heldigvis.
(2) Mener Andresen virkelig at kapitalismen vil leve for alltid, undres
Minken.
-- Nei, hensikten med overskrifta mi var å påpeke at det (i motsetning
til hva mange marxister har hevdet/hevder) ikke er dens <I>økonomiske<I>
utvikling som definitivt begrenser dens levetid. Den må derfor avskaffes
gjennom <I>politisk handling<I>. Minken spør videre "..vil det (ikke) komme
tider av krig og krise der makthaverne blir så svekket, politisk og
økonomisk, at det store flertallet får en mulighet til å ta over?"
-- Akkurat dette med "å ta over" under "krig og krise" er jeg ytterst skeptisk
til. Det vil erfaringsmessig ende i et verre regime enn det man hadde før
maktskiftet. Jeg ønsker meg overgangen til et ikke-kapitalistisk og mer
menneskelig samfunn som resultat av en veloverveid politisk beslutning og
aksjon fra flertallet av befolkninga. Men det er en annen diskusjon.
(3) Profitt i tjenesteyting er da ikke spesielt sikker, sier Minken, og
henviser til "et sirkus eller et dotcom-selskap...... denne forma for
verdiskaping (er) ikke alltid den stabile kilden til merverdi som Andresen
mener tjenesteytinga vil være."
-- Her har Minken utelatt det vesentlige fra min opprinnelige kommentar, hvor
jeg ikke snakket om tjenesteyting i sin alminnelighet, men
<I>samfunnsnødvendig<I> tjenesteyting: Skole, helse, omsorg, (til dels)
kollektivtransport -- som vil forbli arbeidsintensiv, og som må være der i
overskuelig framtid. Derfor er dette særskilt attraktivt for kapitalister.
(4) Minken sier (her er vi i hovedsak enige) om profittutsiktene i
industrien at "automatiseringen vil føre til at det blir færre arbeidere på
et produksjonsanlegg.....Hvis råstoff og maskiner koster det samme som før,
betyr det at kapitalisten må legge ut relativt mer av kapitalen på slike
ting for hver time merverdi han kan få ut av arbeidsstokken. Dette kalte
Marx profittratens fallende tendens. Men han så også de kreftene som
motvirket dette, og som har sitt opphav i akkurat den samme teknologiske
utviklinga.......varene vil bli billigere, slik at råvarer og maskiner
synker i pris, og verdien av det arbeideren må ha for å leve tilsvarer en
stadig mindre del av arbeidsdagen."
-- Jeg tror for min del at profittratefallet vil "vinne", og drive
kapitalistene over mot tjenesteyting slik jeg har sagt, fordi de
produksjonsmidler og -metoder kapitalistene må legge ut penger til, vil
forutsette stadig mer intellektuelt arbeid (forskning og utvikling).
Maskinene vil ikke bli billigere på tross av at de kan lages av andre
maskiner, fordi man i maskinens pris også må innkalkulere utgiftene til den
større mengde hjernearbeid som er lagt ned for å kunne framstille den:
"Maskiner framstilles etterhvert mer gjennom tjenesteyting enn via andre
maskiner".
*********************
Date: Wed, 24 Oct 2001
From: P}l Hellesnes <palhel@stud.ntnu.no>
To: Trond Andresen <trond.andresen@itk.ntnu.no>
Subject: Re: Hvorfor iveren etter å privatisere offentlig sektor?
Hei Trond!
Artiklane du har videresendt er interessante, og eg er samd med deg i
mange av resonnementene. Men det er litt drøyt å seia at dette er heilt
nytt. Eg har høyrt denne analysa X antall ganger frå RVarar o.l. Det er jo
ein ganske standard Marxistisk analyse. (Og derfor bra, syns eg)
Hovudgrunnen for kapitalistane sin interesse i "mjuk sektor" er
profittjag, ikkje ideologi/"effektivitet" (som eigentleg veldig få tror
på, tror eg)
Pål Hellesnes
***************************
Date: wed, 24 oct 2001 13:25:17 +0200
To: p}l hellesnes <palhel@stud.ntnu.no>
From: trond andresen <trond.andresen@itk.ntnu.no>
Subject: re: hvorfor iveren etter å privatisere offentlig sektor?
X-UIDL: xa4"!*2+"!lu;"!q<^"!
At 12:51 24.10.01 +0200, you wrote:
>Artiklane du har videresendt er interessante, og eg er samd med deg i
>mange av resonnementene. Men det er litt drøyt å seia at dette er heilt
>nytt. Eg har høyrt denne analysa X antall ganger frå RVarar o.l. Det er jo
>ein ganske standard Marxistisk analyse. (Og derfor bra, syns eg)
>Hovudgrunnen for kapitalistane sin interesse i "mjuk sektor" er
>profittjag, ikkje ideologi/"effektivitet" (som eigentleg veldig få tror
>på, tror eg)
Det er ikke en standard marxistisk analyse. Standard marxistisk
analyse heveder i stor grad at det "ikke skapes verdier" i tjenesteytende
sektor, og i enda større grad at profittraten vil falle tendensielt
p.g.a. økt automatisering. Standard marxistisk analyse mener
at kapitalismen på lengre sikt er dømt til å gå under bl.a.
p.g.a. dette. Jeg hevder at kapitalismen reint økonomisk kan opp-
rettholde sin profittrate i det uendelige sjøl om industrien etterhvert
får en forsvinnende liten del av sysselsettinga. Dette er
IKKE standard marxistisk analyse, sjøl om det kanskje finnes noen
som mener det.
Jeg tror at de som tilsynelatende er enige med meg, er det på et mer
overflatisk nivå: "Kapitalistene vil alltid søke å trenge inn på nye områder
der de til nå ikke har hatt muligheten til å drive, slik at de kan høste
profitt også der". Men dette er tunga ut av vinduet, sjøl om det er sant.
Jeg hevder noe mer: At kapitalistene er særskilt tiltrukket av offentlig
tjenesteyting fordi denne sektoren er
(1) NØDVENDIG (dvs. det offentlige vil alltid sørge for etterspørselen via
skattemidler som trekkes inn fra befolkninga, eller befolkninga vil
etterspørre sånne tjenester direkte fordi de MÅ ha dem)
(2) VARIG ARBEIDSINTENSIV (en type arbeid som i begrenset grad kan
automatiseres fordi man arbeider med mennesker.)
Virksomhet som er varig arbeidsintensiv samtidig som den er garantert en
evig stabil etterspørsel, er drømmevirksomhet for en kapitalist,. Den gir
store profittmuligheter fordi den er arbeidsintensiv, og profitten er altså
i tillegg varig og stabil. Når man da legger til at industrien på sin side
blir mer og mer kapitalintensiv, blir bildet klart. Kapitalistene både
presses og trekkes over til det som nå er offentlig tjensteyting.
Denne analysen går dypere enn "Kapitalistene vil alltid søke å trenge inn på
nye områder der de til nå ikke har hatt muligheten til å drive, slik at de
kan høste profitt også der".
Trond
***************************
Legger dessuten til denne, en tidligere replikk til Per I. Mathisen,
Trondheim:
>Date: Sun, 25 Mar 2001 23:49:42 +0100
>From: Trond Andresen <trond.andresen@itk.ntnu.no>
>Subject: Re: Kommentar:"Kapitalismen kan leve evig"
>
>At 15:34 3/25/01 +0200, Per I. Mathisen wrote:
> >.......(klipp)....
>>Det høres sannsynlig ut at antallet ansatt i industrien vil være vesentlig
>>lavere om hundre år (enten som % av totale befolkningen eller i absolutte
>>tall), men jeg ser ikke på dette som en uproblematisk påstand. Det kommer
>>helt an den _sosiale_ utviklingen, ikke den teknologiske. Teknologien for
>>automatisering finnes, men det vil ikke si at den vil bli tatt i bruk
>>(dersom der mer lønnsomt å bruke billig arbeidskraft). Automatisering er
>>avhengig av at arbeiderklassen presser lønnsnivået oppover, slik at det
>>blir profittabelt å investere i (dyrt) arbeidsbesparende maskineri.
>
>Poenget er at kapitalistene ikke bare investerer i vareproduksjon i U-land
>fordi man man der (foreløpig) slipper å binde mye penger i arbeidsbesparende
>produksjonsutstyr -- de ønsker også investere i virksomhet i de rike landa.
>I disse landa ser de (helt korrekt) nå stabile og langsiktige
>profittutsikter i samfunnsnødvendig og arbeidsintensiv tjenestyting. Og der
>står offentlig eie i veien for dem.
>
>
>>> Det er forøvrig ikke noe teoretisk i veien for en "statisk" kapitalisme
>>> uten vekst i forbruk og ressursuttak. En slik kapitalisme forutsetter visse
>>> ikke urealistiske sammenhenger mellom profittrate, årlig avskriving på
>>> investert kapital, andel av kapitaistisk profitt som brukes til overklassens
>>> forbruk i stedet for å bli reinvestert. De kan jeg komme tilbake til i detalj
>>> hvis noen ønsker det.
>>
>>Det hadde det vært interessant å høre mer om.
>
>OK. Dette kan forklares med en ytterst forenkla samfunnsøkonomisk modell,
>bestående av kapitalister og arbeidere og bedrifter, og hvor alle
>investeringer finansieres av kapitalistenes profitt, ikke ved banklån (hvis
>vi gjør modellen mer realistisk ved ta med en banksektor og en regjering som
>tar inn skatt og bruker penger, så vil ikke det gjøre noen grunnleggende
>forskjell for min argumentasjon, så det droppes her).
>
>Brutto nasjonaprodukt i dette samfunnet kaller jeg Y. Samla kapital som skal
>forrente seg, kaller jeg K. Jeg påstår at det fullt mulig med en
>kapitalistisk statisk situasjon hvor forholdet K/Y er konstant, men og hvor
>K og Y vokser i samme takt (eller også er konstante).
>
>Betrakt en periode på ett år. I løpet av dette året avskriver kapitilstene
>en andel a*K av sin kapital. De mottar en andel k av nasjonalproduktet Y.
>Deres profitt er da
>
>P = k*Y.
>
>Profittraten blir
>
>r = P / K = k*Y/ K.
>
>Den blir konstant hvis antagelsen K/Y er konstant, er korrekt. Er så det
>mulig? Vi må bringe inn et moment til før dette kan besvares: kapitalistene
>investerer en del av sin profitt, og forbruker resten.
>Investeringene er
>
>I = s*P = s*k*Y,
>
>hvor s er kapitalistenes "sparerate". Resten av profitten forbruker
>kapitalistene slik at deres konsum er (1-s)*k*Y. Dette trenger vi ikke tenke
>på.
>
>Anta nå at I = a*K, dvs. investeringene dekker akkurat den avskrevne kapital
>over året. Dette kan også skrives lik,
>
>s*k*Y = a*K
>
>Vi ser at K/Y = s*k/a. Og da blir r = P/K = k*Y/K = a/s
>
>Kapitalen vil da ikke vokse i forhold til nasjonalproduktet - de vokser
>begge (eller er konstante) i samme forhold. Og profittraten blir også
>konstant. Den blir (paradoksalt nok!) større jo mer kapitalistene forbruker
>av profitten sin, og jo mindre de sparer. La oss sette inn noen tall: Anta a
>= 0.1 og s = 0.8. Da blir profittraten
>
>r = a / s = 0.1 / 0.8 = 0.125 = 12.5%
>
>Dermed er det påvist at kapitalismen kan eksistere "evig". Dette har
>ingenting med produksjonstyper å gjøre. Et samfunn med nesten alle ansatte i
> tjenesteyting og noen få i industri kan godt eksistere stabilt og oppfylle
>ovennevnte betingelser som gir konstant profittrate.
>
>Trond Andresen
This archive was generated by hypermail 2.1.2 : 11-07-02 MET DST