jeg takker for at Trond Andresen svarte på oppfordringen min. Jeg deler
fullt ut hans glede over at
>det er nå politisk umulig å hindre Øst-Timor å gå videre på veien mot
>sjølstendighet.
Men når han skriver at
http://www.itk.ntnu.no/ansatte/Andresen_Trond/kk-f/fra110699/0389.html
>Intervensjonen på Øst-Timor aktualisererer ytterligere behovet for en
>diskusjon på venstresida om "humanitære intervensjoner",
tror jeg han misforstår situasjonen. USA / Australia / Storbritannia har
rett og slett skjønt at spillet er tapt og har informert Indonesia om
dette. Indonesia lystrer selvsagt. FN-troppene har ikke noe med "humanitær
intervensjon" for å hindre grusomheter å gjøre, det var rett og slett USA
som la press på Indonesia, slik at FN kunne komme og gjøre den jobben de
skulle i henhold til 5. mai avtalen, bare litt tidligere.
Hvorfor har USA tilsynelatende gitt opp? Mange grunner sikkert, men
viktigst at historien og rollen til USA og vestmaktene ikke lenger lot seg
fortie (bl. a i USA selv) og dermed sterkt press fra opinionen.
Nobel-prisen var også meget viktig.
Det gode er altså at informasjon hjelper. Folk vil ikke være med på
grusomheter hvis de vet hva som foregår i deres navn. Takket være ETAN, Amy
Goodman, Allan Nairn (han blir nå deportert til Singapore), Chomsky,
Pilger, og utalllige aktivister som har stått på i 25 år.
Knut Rognes
Knut
knrognes@online.no (Knut Rognes)
http://home.sol.no/~knutro
http://www.his.no/~rognes.lu.vit.his