Re: Et fors"k pe svar til Anders EkelandX-UIDL:

Anders Ekeland (anders.ekeland@online.no)
Wed, 15 Oct 1997 00:09:56 +0200 (MET DST)

Stuff skrev:
>
>Anders har tidligere skrevet:
>>I meget skjerpende retning kommer at de ansatte i KK har
>>arbeidet som "jobb og kall". De er - som en sentral del av den revolusjonære
>>bevegelsen - medeiere i avisa. De er både arbeidere og eiere.
>
>?? er de medeiere som ansatte ??? Bør også ansatte i frivillige
>organisasjoner og fagforeninger bestemme organisasjonene/foreningenes
>politiske linje??? F.eks ansatte i Nei til EU eller i Fellesforbundet??
>Eller bør det tilligge medlemmene via landsmøter og valgte
>representanter/ledelse ???
>
>Stuff

Meget kort og stikkordsmessig:

Jeg er leninist i den forstand at partiets avis er en viktig del av partiets
daglige ledelse, dvs. de er tillitsvalgte. Dette er arbeiderbevegelsens
tradisjonelle syn på partiavisa, Iskra, Pravda og Arbeiderbladet. At
begrepet partiavis i Kominterntradisjonen (og for Håkon Lie) etterhvert ble
ensbetydende med enveiskommunikasjon og ensretting, betyr ikke at det var
slik opprinnelig eller at det må være slik. Pravda var i perioden 1917-1927
i all hovedsak et meget levende debattorgan. Hvor medlemmer av partiet, høye
som lave diskuterte alt mellom himmel og jord (pluss litt til).

Problemet med KK var at den fra å være en partiavis i negativ forstand, ikke
klarte å definere et nytt partiprosjekt, ikke noen ny positiv partibyggende
rolle. Dermed ble avisa mindre skarp, mindre nysgjerrig - sjøl om hovedsida
klart var god.

Den politiske arbeidskrafta til journalistene i KK overgår langt det f.eks
RV sentralt har. Derfor er journalistene i partiavisa politiske medeiere på
samme måte som meg og Pål Steigen - og må behandles deretter.

Lignende betraktninger gjelder sjølsagt både Nei til EU og Fellesforbundet.
Kan ledelsen i Fellesforbundet behandle sine ansatte på en måte som er i
strid med de krava til behandling av ansatte som Fellesforbundet ellers
stiller? Er ikke de ansatte i Fellesforbundet en del av fagbevegelsen? Gjør
de ikke en bedre jobb hvis de brenner for Fellesforbundets politikk?

I partiavisa er forholdet mellom kall og jobb veldig klart, det er mest kall
(se på de lave lønningene - de gir 70-80.000 kr. til bevegelsen hvert
år!!!). I mange av Fjerde Internasjonalens seksjoner er lønningene rein
overlevelse - minimalt betalte politiske tillitsverv.

De er sjølsagt ikke formelle tillitsverv - bortsett fra redaktøren - men
journalistenes innflytelse og makt er jo reelt sett langt større en en
vanlig fylkesleder - spesielt i et mediesamfunn. Derfor er f.eks
ansettelsesspørsmålene **også** et spørsmål om politisk linje. Noe både Paul
B og Trond A er klar over.

Jeg griper dette hovedsakelig an fra en politisk synsvinkel - jeg synes du
overser på hvilke punkter forholdet journalist - parti skiller seg fra det
vanlige forholdet mellom ansatte og eiere under kapitalismen.

Vh
Anders E