Re: Vann og ved for AKP.

Olve Steinset (olves@online.no)
Tue, 14 Oct 1997 13:33:40 +0100

Jan O. Jacobsen
Eg kjenner ikkje deg og din historie - heller ikkje den du her fortel. I
over 30 år har eg no vert eit politisk engasjert menneske, det eg freistar
å sei er at eg mange gonger har "slikka sår etter politiske nederlag" - å
berre stå på seierstrona er ingen gitt. Ja, eg veit det er bittert og eg
veit at eg mange gongar har svore hemn, ynskt politiske motstandarar
"pokker i vold", ynskt at prosjektet deira skulle gå "ned med mann og mus"
- og eg har freista skrive deira historie. Likevel, desse 30 åra har lært
meg at det ikkje nyttar å skrive historie for prosessar som er i gong, og
at det lett blir subjektive framstillingar med slike kjensler som
viktigaste objektive kjelde.

Vel, det eg freistar å be deg om er: vent litt. Gje deg sjølv litt tid, gå
ikkje frå det du sjølv har vert med på å bygge opp. Gje deg sjølv retten
til å vere med på å skape historie framfor å freista spå resultatet av dei
val som no er tekne. Dette er vel berre starten på ein prosess, knytt til
eit landsmøte vedtak i AKP, om ny eigarstruktur - er det ikkje?

Ein annan gong, når kjenslene dine er mindre bitre enn no, kan eg godt
drøfta dei historiske påstandane dine, men ikkje no.

MHH Olve Steinset

At 12:27 14.10.97 +0200, you wrote:
>Om å bære vann og ved for AKP.
>
>AKP har en historie. Det partiet gjør idag er vanskelig å se uavhengig av
>det partiet har gjort i fortida. Partiet gjorde på 70-tallet store løft - og
>hadde
>en enorm sjøltillit som gjorde dem sikre på at de kunne klare løftene aleine.
>Derfor plaget det dem ikke at de gjorde den øvrige venstresida fremmed for
>seg selv, at de som i politikk sto dem nærmest, var de som avskydde partiet
>mest, fordi det var de som opplevde partiet som slu, sleip og råttent i alle
>sammenhenger hvor de skulle samarbeide. Front etter front sprakk, partiet
>var seg sjøl nok.
>
>AKP sto dessuten i en politisk tradisjon (stalinismen-maoismen) som gjorde
>dem politisk uspiselig som selvstendig alternativ.
>
>Utover 80- og 90-tallet, skjedde et vaklende og delvis oppgjør med ettparti-
>sosialismen og den stalinistisk-maoistiske arven, og partiets svekkelse
>førte til en delvis åpning mot resten av venstresida. I avisa Klassekampen
>kom dette til uttrykk ved en åpnere journalistikk, og en uttrykt vilje til å
>være hele venstresidas avis. Avisa gikk også åpent ut og ba om støtte fra
>andre venstremiljøer.
>
> I RV kom det til uttrykk ved at RV ble en medlemsorganisasjon, uten
>juridiske rettigheter for AKP. Skulle AKP vinne støtte for sine standpunkter
>i RV, måtte de slåss for dem politisk - som alle andre. RV la stor vekt på at
>partiet nå var et selvstendig parti - og ikke lenger et underbruk av AKP.
>
>Mange var skeptiske til realitetene i dette. Å gå inn å gi penger til KK,
>eller jobbe for å styrke RV ble betraketet som "Å bære vann og ved for AKP".
>Når AKP ikke lenger hadde styrke til å bære sine egne prosjekter, hvorfor
>skulle man gå inn og hjelpe dem? Da svarte vi: Klassekampen er nå en avis
>for hele venstresida - og selv om AKP har aksjemajoriteten er det en uviktig
>detalj. Og vi sa at i hvilken grad RV skulle fortsette å være et
skalkeskjul for
>AKP var opp til folk sjøl, ved at de ved å gå inn å jobbe der gjorde det mer
>uavhengig av AKP.
>
>Disse to fortellingene fikk mange tilhørere. Mange ikke-AKPere gikk ut å
>oppfordret folk til å abbonere, kjøpe aksjer, bli kommanditister.Og mange
>på den brede venstresida begynte å lese avisa, og oppdaget at den ikke var
>den forutsiglige propagandaavisa de husket fra tidligere, men var blitt en
>spennende avis det var verd å lese. Og ikke fullt så mange gikk inn i RV, og
>gjorde partiet til en levende realitet også mellom valgene. Venstresida til
>venstre for SV var samlet i ett parti, og avisa nådde ut til
venstreaktivister
>langt utenfor sine tradisjonelle grenser.
>
>Men hvor lenge var Adam i Paradis? Det var ingen detalj at AKP satt på
>alksjeflertallet. For det var de villig til å bruke mot alle andre. De
>overkjørte
>redaksjonen, overkjørte de kameratene utenfor partiet som hadde vært med
>å bære avisa etter at AKP ikke klarte det lenger, og overkjørte alle de som
>ropte så høyt de kunne at gjør dere dette kan selve juvelen i krona gå tapt.
>Med styreformannens dobbelstemme trumfet de gjennom det som var vedtatt i
>AKP. Alt snakk om konsultalsjoner og forsøk på å finne enighet, var bare det
>- snakk. Når partiet har bestemt seg har man en plikt til å gjennomføre
>partiets linje - all diskusjon med folk utenfor er skinndiskusjon.
>Vi har opplevd det fra AKP før, vi kjenner den lusa på gangen.
>
>Og fra RV? Der går partiet litt stillere i dørene, men ikke stille nok. Med
>lederen i spissen, skriver en haug med partimedlemmer seg på oppropet for
>Michelet. Fordi de støtter at AKP kan avsette og tilsette redaktører etter
>eget forgodtbefinnende - at altså AKP, i kraft av hvor viktige de idag er for
>venstresida (ironi) skal kunne diktere linjen i avisa Klassekampen? Neida.
>Ikke derfor. Men fordi avisa har blitt for kjedlig under Bjerke, fordi det
>er nødvendig med en skarpere redaksjonell profil. Vil man målet må man også
>ville midlene! Så mye har de lært av oppgjøret med den autoritære tradisjon
>i sosialismens historie. Så troverdig var deres proklamasjon av en sosialisme
>verden ennå ikke har sett. For vil man midlene (partidiktat) fordi målet
er bra,
>når det gjelder egne kamerater, hva kan da fienden vente seg - og fienden er
>de som vil noe annet enn partiet eller med andre midler. Kanskje var det bra
>at det manglende oppgjøret med machiavellismen ble tydlig i en (tross alt)
>så lite viktig sak som et redaktørskifte, så vi slipper å måtte svelge mye
>større overgrep siden.
>
>Til alle de som nå sier: Nå må vi legge konflikten bak oss og gå sammen om å
>jobbe for Klassekampen. Eier dere ikke skam i livet? Etter først å ha dolket
>redaksjonen og mange av de som har støttet avisen i mange år, for deretter
>i kraft av AKPs aksjemajoritet har fått gjennom alt dere ville, så ber
dere om
>at vi skal legge konflikten bak oss?
>
>Be heller enn bønn om at tiden kan lege alle sår - det er etter min
oppfatning
>det eneste som kan redde Klassekampen og RV på sikt.
>
>Jan O. Jacobsen
>
>