Et lite brev fra en relativt fersk pasient i lukket avdeling.
Min sykdom er åpenbart at jeg er revolusjonær selv om jeg ikke er eller har
vært medlem av AKP, RV osv. osv. Jeg kan gjerne kalle med kommunist også
(eller anarkist for den saks skyld) men det sier jo egentlig ganske lite.
Av denne grunn har vi i vår familie noen ganger de siste årene virkelig
spurt oss selv om det var vært 2000 kr. å få en avis i posten som vi stadig
leste mindre av og følte oss mindre hjemme i. Slike vurderinger er vel også
en viktig årsak til vår "tvangsinnleggelse".
Jeg skal nevne 4 årsaker til at vi fortsatt abbonerer: 1 Vi får fortsatt
faktisk informasjon vi har bruk for i KK og som vi ikke får ellers (masse
ros til redaksjonen for det!). 2 Det er hyggelig å lese sine egne medninger
i en avis (masse mere ros!) 3 Det er håp i hangande snøre, mao. vi håper i
det lengste at avisa skal bli mere av 1 og 2 (og mye annet som det er blitt
mindre av). 4 Det var fortsatt personer i redaksjonen som skriver knakende
godt, BLANT ANNET DEG.
Som min bedre halvdel sier det: Helgheim leser jeg alltid.
Det er derfor skuffende at du:
- Hever deg så skyhøyt over oss som har kritisert den linja som er valgt
for KK. Jeg trodde en eller annen gang at du stod for noe annet siden du jo
skrev så mye bra. (Naivitet er jo også en alvorlig sykdom!)
- Omtaler oss kritikere av den rådende linje som pasienter på lukket
avdeling. Det taler jo for seg selv.
- Ikke ser at vi ihvertfall har noen poeng!
- Ikke synes å forstå et døyt av at man reagerer når du som søker til
redaktørstillingen stiller et "kabinettspørsmål" mot en annen kandidat. Jeg
er selv så ofte inne i ansettelsesprossesser at jeg vet en slik oppførsel
av en søker ville bli sett på som uhørt og gjort søkereen uaktuell
umiddelbart uansett kvalifikasjoner.
- Ikke synes å forstå at uttalelser om at vi kritikere "tar fra deg den
fine jobben din" oppleves som utrulig selvhøytidelig. (Ja jeg vet at du
sier at det er AKP og deres "innsatte" som gjør det, en slik uttalelse
rammer allikevel også kritikere som meg.)
- Ikke ser at "åtte ganger betre" osv. er utrolig bleiete! Er du så høy på
pæra?? Jeg er ingen Michelet fan og har bla. av den grunn ikke underskrevet
oppropet for ham. Som utenforstående har jeg dessuten ingen mulighet til å
vite hvem som har gjort hva, ikke liker hvem osv. i denne striden.
- Ikke forstår at summen av dette gir et bilde av deg som en som driter i
oss kritiske lesere og KKs viktige rolle for oss revolusjonære. Får ikke du
ha din trivelige arbeidsplass i fred så kan den like godt gå dukken. Du
gidder ikke å bidra mer (så ædda bædda!).
(Ja, jeg vet at AKPs representanter/styreflertallet kan ha opptrådd så
ukameratslig at dere i redaksjonen har god grunn til å bli så forbanna som
dere har blitt! Og man gjør mye dumt når man er forbanna. Dere synes
imidlertid ut fra egne innlegg i massevis i KK å ha vanskelig for å ta noe
som helst sjølkritikk. Hva som skjer i kullissene vet ikke jeg.
Det er også mulig at styreflertallet har vært for uklare/tålmodige og ikke
tidligere sakt fra at de er uenige i kursen og derfor fått fram at det er
"uløselige motsetninger" med redaktøren, slik at denne skulle ha gått ut
fra den berømte redaktørplakaten. Det er selvsagt vanskelig å objektivt
sette grensen mellom redaksjonell frihet og brudd på formålsparagrafen. Som
kritisk til utviklinga har jeg selvsagt sympatisert med de som mener dette
er i strid med formålsparagrafen og derfor (i tilelgg til økonomi mm) at
det er grunnlag for et redaktørskifte.)
For oss på sidelinja er det selvsagt umulig å vite hvor mellom alle disse
mulightene sannheten er. Det jeg vet er at jeg var enig i kritikken av
avisa, jeg synes redaktør/redaksjon tok lite hensyn til den og endringene
var for få og for sent. Jeg har sagt at mye hele tiden fortsatt har vært
veldig bra og at det går riktig vei og jeg tror den utviklingen kan
fortsette.
Når du nå RH (og mange andre i redaksjonen tydeligvis) håverer over oss som
er og har vært (kontruktivt) kritiske og regner oss innsatte på lukket
avdelinge, så kan du ikke vente særlig sympati eller støtte i denne
konflikten og i forhold til din "sutring" om "din" arbeidsplass.
Jeg tror heller ikke jeg kommer til å beklage eventuelle sterke ord i dette
innlegget når jeg selv opplever den hån dere gir uttrykk for.
Tross alt, håper jeg du besinner deg, jekker deg ned noen hakk og uansett
redaktør i framtiden fortsetter å gi ditt bidrag til KK. Derfor:
Kameratslig hilsen
Mark
_Mark (D. Chapman)
School of Pharmacy, University of Oslo, Norway
tlf.: (+ 47 22 8)5 65 86 fax (+ 47 22 8)5 44 02
private: +47 22 25 23 47 E-mail: m.d.chapman@farmasi.uio.no