Mot profesjonsarroganse og "journalisme"

Trond Andresen (t.andresen@uws.edu.au)
Wed, 08 Oct 1997 22:26:18 +1000

Noen etterlyser hva Klassekampen kan gjøre for å få til en ny giv, etter at
redaktørstriden er tilbakelagt. Mitt utgangspunkt er at avisa må overleve
på en annen måte enn ei vanlig lita kommersilell avis. Som det helt riktig
er blitt påpekt her på KK-forum, er det ikke økonomisk mulig for KK å
overleve med f.eks. 10000 i opplag på vanlige vilkår. Det trengs gratis
reportere, gratis-skribenter, gateselgere og abonnementsververe.

Det trengs videre journalister som både er dyktige som journalister -- men
som samtidig har en bevisst holdning til IKKE å være så profesjonsarrogante
og "journalistiske" som resten av pressekorpset. De må blant annet sette
pris på å ha med seg frivillige medarbeidere i arbeidet med å fylle avisa, i
salg og verving, oversetting, undersøkelser etc. De må uten å blunke kunne
stå inne for dette overfor kolleger fra andre aviser som rynker på nesa over
at deres avis ikke er "profesjonell". Det finnes folk i KK som har store
problemer med å svelge noe slikt, så dette må det jobbes med. Fra egen
erfaring med jobbing i media, både innimellom i NRK radio og 14 år som
redaktør av Radio RV i Trondheim, veit jeg at det ligger en stor hund
begravet her: Journalister er livredde for å bli assosiert med frivillig
medievirksomhet -- man må for enhver pris framstå som såkalt "profesjonell".
Det er alt for lett å glemme at kvaliteten på ting som skrives i KK av
frivillige svært ofte ligger himmelhøyt over mye av det som serveres av
"profesjonelle" m/ pressekort i den øvrige presse.

I denne sammenheng en bemerkning om frilansere. Den avgåtte kulturredaktør
Røssaak var f.eks. meget rundhåndet med frilanspenger til sin egen meget
spesiellle
litterær-akademiske krets, så rundhåndet at det svekket avisas muligheter
til å dekke viktigere ting. Jeg er skeptisk til at Klassekampen skal benytte
seg mye av betalte frilansere på vanlige vilkår. Finn heller folk som
brenner for avisa, og som er gratis eller meget billige bidragsytere på
idealistsk grunnlag -- og som bare krever penger for å dekke direkte
kostnader -- men som ikke ser på det å skrive for KK som et levebrød. Jeg
veit at noen vil være rystet over et slikt "fagforeningsfiendtlig" syn. De
har misforstått dette. KK er ikke primært et sted hvor folk som ønsker å
leve av journalistikk skal kunne hente seg frilansinntekter. KK skal være
hjernen
og nervesystemet for radikale sosialister i Norge, ikke ei vanlig
avis.

Kollektivet av fast ansatte i avisa KK bør etter mitt syn betrakte seg som
ei kjerne i en større bevegelse. Nå snakker jeg altså ikke om et politisk
parti, men det mangfoldet av personer og organisasjoner som har det til
felles at de ønsker et annet system enn kapitalisme.

Hvis denne staben klarer fungere på denne måten, tror jeg at det er mulig å
lage ei veldig bra avis med små ressurser -- i det minste for ei tid. Og med
"for ei tid" mener jeg ikke at avisas dager er talte. For jeg tror at ei
slik avis har et vekstpotensiale som er mer realistisk enn Allerns
"profesjonelle" venstreintellektuelle oppskrift med kapitalinnsprøytning fra
gud vet hvem.

I neste innlegg vil jeg legge fram noen ideer om hva KK -- under slike
vilkår -- kan gjøre som gir avisa mye gevinst med liten innsats.

Trond Andresen