--- > Jeg mener faktisk at det er avgjørende viktig for venstresida i Norge i dag > at > vi får en avklaring. Dersom AKP vinner, så vil det (forhåpentligvis) igjen > bli > et poeng å selge KK. Dersom AKP taper, så kan en starte å bygge opp ei ny > avis. > For en revolusjonær bevegelse er avhengig av en revolusjonær avis. - Det vil > den ikke få med et kompromi i denne saken. > > Kammeratslig hilsen HenrikDen ubehageklige sannheten er vel at AKP allerede *har* tapt og forlengst inngått kompromiss på kompromiss. Såvidt jeg kan begripe, så er Jon M. kompromisskandidat med stor K. Uten tvil den beste av den søkerlista som er blitt presentert (med forbehold om at jeg ikke kjenner ståstedet til outsiderne) - men; med de premissene som Tranøy & Co. klarte å legge for tilsetting av ny redaktør, er det innlysende at mange habile revolusjonære ikke har brydd seg med å søke jobben. De har jo vært utdefinert på forhånd, særlig hvis de har framstått som kommunister. Alt snakk om videre kompromiss i denne saken betyr total avsporing. "Gi fanden lillefingeren, så tar han hele handa" er en rimelig oppsummering av holdninga til redaksjonsklubben og den "venstreintellektuelle" falangen. Når ikke engang Jon M er spiselig for disse elementene, er det et tydelig varsko om arrogansen og overmotet i de borgerlige journalistenes leir. Jeg håper altså at Jon M blir ny redaktør, fordi dette i dag ser ut til å være det eneste som kan minimalisere skadevirkningene og i det minste utsette gravølet. Mer optimistisk bærer en slik løsning bud om at vi får ei avis med klasseholdning.
Men noen *kommunistisk, marxist-leninistisk* avis, kommer uansett ikke ut av det. (Ekeland, Soma etc. kan slutte å lese her.) Etter min mening er ei slik avis en nødvendighet av to viktige grunner: 1) For å sikre utvikling og fornyelse av en marxist-leninistisk bevegelse i Norge, delvis på tvers av eksisterende organisasjoner og partier og 2) For å være et korrektiv som kan holde dagsavisa KK (under Jon M) "i øra", og være ei vaktbikkje mot borgerliggjøring.
Jeg snakker sjølsagt ikke om en konkurrerende dagsavis, men f.eks. ei ukeavis med klar ideologisk innretting. Kanskje som et lørdagsbilag ;-) I alle tilfelle er det kanskje ikke så dumt å forberede seg på alle eventualiteter? Jeg er åpen for kontakt og innspill fra de som måtte tenne på ideen og har lyst til å gi den mer "kjøtt på beina". Jan R Steinholt <steinhol@online.no>
P.S. Er dette bare et håpløst luftslott fra en halvgammel stalinist? Ikke hvis de som regner seg for marxist-leninister virkelig *vil* ta i et tak. I Danmark klarte noen få hundre sjeler å starte ei dagsavis i 1982 - *uten statsannonser!!!*, og den lever da enda. Så vidt jeg veit fortsatt uten ett øre i pressestøtte.