Trond, liste-adm.
******************
Med KK som innsats
JANNE KJELLBERG
Klassekampens endelikt
som en uavhengig
dagsavis kan raskt bli hele
venstresidas banesår.
I den pågående kampen om
Klassekampens framtid har
majoritetseiernes trumfkort
vaert påstanden om at KK må ta
sin del av skylda for at Erling Folkvord
ikke kom inn på Stortinget.
Påstanden som raskt fikk føtter å
gå på i en forbanna og frustrert
RVleir etter valgnatten, var hovedargumentet
for å lansere Jon
Michelet med brask og brann som
"Redningsmannen" som bare
måtte inn og rydde opp.
For svaert mange i redaksjonen
i KK var dette den endelige katta
ut av sekken. Etter utallige forsikringer
=96 skriftlige såvel som muntlige
=96 om at KK skal drives etter
redaktørplakaten og at de faerreste
på noe tidspunkt en gang hadde
drømt den uhyrlige tanken om at
KK burde mobiliseres som et reint
kampanjeorgan for RV, var det en
befrielse så klart og utvetydig bli
konfrontert med hva kampen om
Klassekampen faktisk står om.
La meg gjøre mitt utgangspunkt
helt klart: KKs valgdekning av venstresida,
herunder både RV og SV,
var for dårlig. Den var ikke for
dårlig fordi vi ikke tok stilling, hvilket
vi gjorde =96 men fordi vi ble
pressa til å ta stilling på en fullstendig
utilbørlig måte. I tillegg til den
gamle schizofrenien over å skulle
vaere "hele venstresidas dagsavis"
samtidig som avisa sitter med AKP
som majoritetseiere, levde denne
redaksjonen med en overhengende
trussel om mistillit og oppsigelser
av abonnement. Ettersom valgkampen
naermet seg slutten ble det
i tillegg klart at det over lang tid
hadde foregått et rått maktspill i
kulissene der ansvarlig redaktør
skulle kastes og et nytt regime
skulle innsettes hvis redaktøren
ikke viste seg som tilstrekkelig
"samarbeidsvillig". Det var under
disse forholdene denne redaksjonen
skulle mobilisere all sin entusiasme
for å drive valgdekning. For
å si det sånn: Det måtte gå galt.
Det klareste uttrykket for hvilket
press denne redaksjonen ble
satt under i valgkampen, var "outingen"
av SVeren Dag Seierstads
deltagelse på et møte i Oppland
Småbrukarlag der også rasisten
Jack Erik Kjuus deltok (27.8).
Det var et reint propagandaoppslag
=96 med et mål =96 å sverte SV i
valgkampen til fordel for RV. I
denne sammenheng spiller det
ingen rolle hvem som var ansvarlig
for oppslaget, det var et eklatant
uttrykk for den kollektive schizofrenien
som har vaert gjennomgående
for oss alle i KKs valgdekning
av både RV og SV.
Den manglende forutsetningen
for å kunne drive en kritisk valgkampjournalistikk
må også ta
skylda for KKs mangel på kampanjejournalistikk
for Erling Folkvord
den uka i valgkampen. Jeg
stiller meg sterkt tvilende til at bildet
av Kristin Halvorsens 15. september
skal ha vaert utslagsgivende
for valgresultatet =96 men det er i
denne sammenheng underordnet.
Personlig mener jeg at vi burde ha
kjørt en "Erling på Tinget"kampanje
uansett. Det er også min
personlige overbevisning at årsaken
til at vi satt handlingslammet
tilbake, var det massive presset
denne redaksjonen var satt under.
I den unntakstilstanden Klassekampens
redaksjon befant seg den
siste uka før valget fantes det ikke
lenger noen objektive betingelser
til stede for å kunne ta selvstendige
redaksjonelle valg. Hvis man
ønsker å komme ut av skyttergravene
og ned fra de politiske pidestallene
i et siste forsøk på å prøve
å redde avisa fins det ting å laere av
dette. For redaksjonen =96 og for de
som fremdeles ønsker at Klassekampen
skal overleve som dagsavis.
Det viktigste er at forutsetningen
for at avisa
skal kunne drive en selvstendig
politisk journalistikk
=96 iberegnet kampanjejournalistikk
for RV når
det er påkrevd =96 er at
avisas redaksjonelle frihet
respekteres. Det betyr
ikke at avisa ikke skal ta
kritikk på alvor, men det
betyr at avisas rett til å ta sine redaksjonelle
valg og gjøre sine =96
riktige eller gale =96 prioriteringer
må ligge i bånn som absolutt forutsetning.
Da =96 og bare da =96 har denne
avisa mulighet til å framstå med
en selvstendig slagkraft når det
virkelig gjelder. Et hvert forsøk på
press er i praksis en undergraving
av avisas troverdighet og potensielle
slagkraft. En troverdighet som
i neste øyeblikk vil slå beinhardt
tilbake på RV.
Dersom forbannelsen og den
høyst reelle misnøyen med KKs
valgdekning nå resulterer i at avisa
går under som dagsavis =96 vil RV
miste ikke bare den muligheten
for mobilisering som dagens avis
tross alt gir =96 men terskelen for å
nå fram i andre media vil bli svaert
mye høyere. KKs mulighet for redaksjonelle
prioriteringer på tvers
av partikontor og aktivistønsker er
RVs beste garanti for å kunne nå
ut breiere med sine saker.
Det bør alle som nå kaster seg
over KKs feil og mangler ha klart
for seg ved neste korsvei. Det er
ikke bare avisas mulighet
for å overleve som står på
spill =96 det handler om
venstresidas mulighet for
å kunne vaere med og sette
dagsorden i et stadig
trangere offentlig og politisk
rom overhodet.