"- Michelet har gjort seg selv umulig, ved å lansere seg selv som redaktør
på Dagsrevyen allerede før den sittende redaktør var informert. Det er
uryddig av Michelet å la seg bruke i et slikt maktspill, sier han og antyder
at han selv kommer til å pakke sammen den dagen Jon Michelet gjør sin entre.
Etter nok en gang å ha antydet en oppsigelse kaster han kortene: -
Selvfølgelig går jeg hvis den mannen begynner hos oss. Jeg har spilt høyt,
og må ta konsekvensen av det"
Det er sjølsagt interessant at Tranøy åpent stiller ultimatum. Såvidt jeg
forstår sitter han i den gruppa som skal forsøke å komme fram til forslag på
ny redaktør? Han kan ihvertfall ikke beskyldes for å møte oppgaven med et
åpent sinn.
Enda mer interessant er begrunnelsen, nemlig Jon Ms opptreden på TV. For det
første: Ingen har ment det var Jon Ms oppgave å informere Bjerke, ergo er
dette totalt irrelevant i vurderingen av Jon M. For det andre: Om ikke jeg
har misfortått alt, ble Jon Ms kandidatur lekket til NRK av ukjent kilde. Da
er uttrykket 'lansere seg selv' mildt sagt misvisende. I den aktuelle
situasjonen hadde i så fall Jon M bare to alternativer:
1) Delta på skjermen, og ta det på sparket. En dårlig løsning.
2) Nekte å stille opp, og la TV proklamere at "Jon M nekter å stille opp".
En dårlig løsning.
I ettertid kan man sjølsagt være uenig om hvilken løsning som ville vært
dårligst.
Men pressefolks varemerke er faktisk krav om 'åpenhet' overalt eller i
samfunnet. Journalistene avkrever gud og hvermann svar på alt mellom himmel
og jord. Der! Og da! Dette gjelder spesielt intervjuobjekter som måtte stå
midt oppe i begivenheter som har en viss nyhetsmessig eller samfunnsmessig
betydning. Ergo skurrer det, når jeg ser nettopp _pressemannen_ og
_journalisten_ Tranøy fordømme Jon M for hans valg.
For å si det sånn: Det er ikke hver dag man ser en journalist stå fram i
journalistenes tidsskrift Journalisten og kritisere en journalist for å ha
latt seg intervjue av en journalist!
Hansen