1. Når det kommenteres om AKPs handlemåte i forbindelse med redaktørskifte
er det veldig mange som har svært kort hukommlse. F.eks. Trond Andresen som
påstår at AKP ikke var på banen før i sommer. En slik påstand faller på
stengrunn når man veit at AKPeren Aksel Nærstad forlot motvillig sin
stilling som styreformann i juni. For de fleste vil det være åpenbart at
det må ha vært en prosess i AKP forut for generalforsamlinga. AKP var på
banen når det gjelder kampen om avisas framtid allerede i forbindelse med
et forsøk fra Nærstad og Bjerke på å fremme ei linje partiet var mot i
januar. Dette er referert på KK-forum tidligere. Når det gjelder handlemåte
kan det hende at AKPs ledelse og landsmøte syntes det var viktig å behandle
partimedlemmene Nærstad- og Bjerkes synspunkter på en demokratisk måte.
Partiledelsen har ikke hatt som linje å valse ned all motstand, men
etterlevd holdninga med demokratisk diskusjon og overtalelse. Dette til
stor frustrasjon for de som ikke kan delta i en intern debatt i de delene
av AKP der dette hører hjemme. At partiets representanter ikke fant noen
annen utvei enn å gå inn for å erstatte Paul Bjerke med en redaktør som de
antar vil kunne lede avisa i å gjennomføre vedtaket til landsmøtet i AKP
fra i vår, betyr ikke at man plutselig har skifta syn eller "taktikk". Man
har kommet til en skillevei når det gjelder mulighetene til å oppnå enhet
med Paul Bjerke om den redaksjonelle linja og ansettelsesspørsmål. I og med
at de som vil ha en slags avis på grunnlag av en ikke uttalt "Nei til
EU-front" har så og si hatt total kontroll over mediasituasjonen, har
dessverre en del bra folk ikke fulgt et av rettslærens grunnleggende
prinsipper: Å ikke ta stilling før begge parter er hørt. Jeg for min del
vil ikke åpne for at AKPs daglige ledelse og AKP-ledelsens representanter i
styret har vært så veldig klønete, og overhodet ikke udemokratiske. Det er
altså feil at AKP-ledelsen ikke har gripi inn før i sommer, og det er feil
at AKP-ledelsen først grep inn for et par uker sida.
2. Når det gjelder opplagsutviklinga er det en gedigen misforståelse ute og
går. Klassekampens årlige opplag var på topp i 1992, ikke 1994. Da
EU-avstemninga nærma seg i november 1994 hadde KK hatt en opplagssvikt to
år på rad. Hva skyldes denne opplagssvikten? Se, det er verdt en egen
analyse som jeg herved etterlyser.
3. Til de som mener at AKP er det store hinderet for at KK skal bli en
bedre avis, få en bedre økonomi og få flere abbonenter: Hvilken annen
organisasjon vil kunne gå i spiss for å organisere dette
enhetsfrontsarbeidet? KK har til enhver tid gjennom historia vært avhengig
av at folk langt utafor AKP støtter og leser avisa. "Hele venstre sidas
avis"-prosjektet har ikke gått på hvem som skal lese avisa, (Og jeg vil at
mange av mine arbeidskamerater som ikke hører til noen venstreside skal
lese avisa) men hvem som skal eie og kontrollere avisa. Og her kommer det
tullete kravet om "aksjer-for støtte" inn. Det er tusener som har ytt
bidrag til KK uten å kreve noe igjen personlig. Disse (inklusive meg) blir
sure når andre krever en aksje for å støtte. Hele ideen om aksjesalg
undergraver forholdet mellom avisa og aktivistene. Den eneste logiske
grunnen til at AKP skal selge seg ned, og håpe at det er våre
revolusjoonære venner som kjøper aksjene, er for å vise for all verden at
vi ikke har til hensikt å gjøre om KK til et partiorgan. Og dette fordi at
også AKP er tjent med at våre revolusjonære venner oppfatter avisa like mye
som sin.
Johan Petter Andresen