>Og er aktivisme nok i seg sjøl? Se på IS - jævlig aktive - men hva er
>avkastningen av denne aktivismen? Er den ikke perspektivløs? (Bortsett fra
>hvis målet er å være en liten gruppe på 200 pers, med sin egen avis?). IS
>forbereder seg stadig på en revolusjon som tilsvarer deres mytiske bilde av
>1917. (De nekter konsekvent å ta inn over seg slike fakta som at splittelsen
>mellom bolseviker og mensjeviker ennå ikke hadde funnet sted våren 1917 , at
>store deler av bolsjevikpartiet var for en samlingsregjering med
>mensjevikene etter Oktoberrevolusjonen) Kort sagt de har ikke lært noe
særlig >fordi man vil ha mytene sine i fred.
Helt enig - IS sin aktivisme er på trynet. Men det gjelder ikke aktivisme
som sådan - det gjelder formen for aktivisme. IS fører en linje som stort
sett handler om å selge en avis og styrke sin egen organisasjon på
bekostning av frontorganisasjoner. RV og AKP burde føre, og fører, en annen
form for frontpolitikk. Vi går ikke inn i fronter for å sprenge dem, men for
å styrke dem. For heller å snu det - hva skjer uten aktivisme? Se på (ml) i
Oslo som en periode samarbeidet med Revolusjonært Forbund i Bergen. (ml)
hadde (og har minimal) aktivitet, mens RF har (eller hadde?) en viss
egenaktivitet utad. RF har faktisk fått inn nye folk, noe (ml) ikke har.
Eller se på NKP (kommentarer skulle vre unødvendige).
SV er ikke basert på maseaktivisme. Det viktigste i skolevalg er ikke å få
folk til å bli aktive i Sosialistisk Ungdom - det handler om å få folk til å
putte en lapp i en boks. På skoledebatten i Bømlo i Hordaland (som er kjent
for å være venstresida i SV sin bastion) var SV-representanten sitt
viktigste budskap at 2. kandidaten Eirik Langeland Fjeld var ung. Vi trenger
egenaktivitet for å bygge en revolusjonær bevegelse. Valgkampen er de få
ukene hvert annet år folk bryr seg om politikk. Skal RV droppe sin
egenaktivitet for å få inn et par Erik Solheimer? Er det revolusjonær
politikk, eller er det ren borgerlig reformisme?
Vi trenger et revolusjonært alternativ i Norge - det er forhåpentligvis
Ekeland enig i. Vi kan ikke la dette alternativet i de få periodene folk
bryr seg forsvinne i forhold til en illusjon om parlamentarismens muligheter.
--- Revolusjonær hilsen Mathias