Her kommer åpent forum (side 2-kommentar) til avtalt dato, 17/9. Store
bokstaver betyr kursiv. Ikke endre på noe av dette uten å kontakte meg først.
hilsen
Trond
******
KK-STRIDEN ER IKKE SÅ ENKEL
De siste dager har publikum via denne avis og gjennom de store mediene fått
en framstilling av striden rundt Klassekampen som en kamp mellom det gode
(journalistene i avisa og redaktøren) og det onde (partiet AKP som har
aksjemajoriteten i KK). Et representativt utdrag fra NTB 16/9:
"....Styreformannen representerer hovedeieren AKP og skal være misfornøyd
med at avisen ikke er partitro nok....".
Ja, hvorfor bry seg med å spørre styreformannen? AKP-skremslet brukes i
denne saka, og det er uredelig. For tabloider og andre borgerlige medier
undersøker i slike saker ikke nærmere, men skriver ut fra
fordommer. Dette veit begge parter i denne striden. La meg legge til at jeg
sjøl ikke er AKPer; på en rekke områder har jeg vært intenst i tottene på
dette partiet p.g.a. dets manglende innsikt i, og oppgjør med, den
stalinistiske tradisjonen. Men i denne konkrete striden har AKP langt
mindre å skjemmes over, enn redaktøren i KK.
Siden undertegnede på et vis kan sies å ha startet hele denne prosessen, vil
jeg prøve å gå gjennom bakgrunnen. I mars 1996 opprettet jeg et debattforum
på Internett, KLASSEKAMPEN-FORUM. Der skulle man diskutere radikal politikk,
ideologi og kultur, og avisa Klassekampen. Forumet ble opprettet i
forståelse med KKs redaktør, men avisa tok ikke noe ansvar for det. Etter
kort tid hadde forumet mange hundre lesere, og et trettitalls bidragsytere.
Omtrent slik er det fortsatt. Ut over våren skrev jeg og andre, flere
innlegg på KK-forum hvor vi kritiserte utviklinga på kultursidene i avisa.
Vi var konkrete og brukte eksempler. Kritikken gikk i korthet ut på at mye
av stoffet var jålete, super-akademisk, skrevet for forfatterens venner på
Blindern. Samtidig var det nærmest uleselig for de øvrige lesere. Videre
påpekte vi at stoffet også hadde en klar ideologisk forankring, det kretset
om tungsinn, intellektuelle sjelekvaler, det fåfengte i å kjempe for
sosialisme, samtidig som man dyrket akademiske guruer og var fascinert av
verdens mangfoldige gru - vurdert som raffinert estetikk og krydder for
intellektuelt konsum. "Dekadanse" er et stikkord her.
Vi skjønte ikke hva slikt hadde å gjøre i Klassekampen, spesielt siden det
var dyrt å leie inn frilansere som skreiv disse tingene: Det måtte
nødvendigvis bety at andre og mer vesentlige ting ikke ble dekket pg.a
ressursmangel. Vi fikk ingen respons fra de kritiserte
kultur-medarbeidere eller -redaktør, men andre utafor avisa tok til motmæle.
Denne diskusjonen fikk sitt klimaks med de to oppropene for og mot linja til
daværende kulturredaktør Røssaak, og med et stappfullt debattmøte i Oslo
høsten 1996. Klassekampens redaktør støttet Røssaak i det lengste, men etter
hvert ble det klart også for ham og andre i redaksjonen at Røssaak var i
feil avis. Han sluttet i april 1997.
Denne såkalte kulturdebatten gikk høsten 1996 over i en mer generell
debatt om KK, hvor andre kritiske merknader kom fram:
Hvorfor er urbane kultur-, mediefolk og
intellektuelle i Oslo-regionen overrepresentert, mens distrikts-Norge og
vanlige dødelige er underrepresentert?
Hvorfor så mye kjendis-intervjuer og individ-skvalder i lørdagsbilaget? Bør
man portrett-intervjue slike som Dagbladet og tabloidene også elsker å slå
opp, eller bør man prøve å finne de andre spennende menneskene som IKKE
dekkes av andre medier? Det finnes jo flinke folk rundt om i
landet som gjerne vil skrive for KK gratis eller meget billig, men
som tross tilbud om dette ikke får respons.
Hvorfor bruke av avisas knappe
ressurser for å dekke ei undertøymesse i Paris, når man ikke ser seg råd til
å sende noen for å dekke lastebilstreiken i Frankrike? Og hvorfor trykker
man ikke gratis-stoff man kan få fra førsteklasses kilder om samme streik?
Hvorfor avslå å trykke innsendte små dikt som arbeidere på Norzink skreiv
under konflikten i fjor, mens hva som helst fra den litterære Oslo-klikk får
rød løper? Hvorfor dekker man bare Samorgs arrangement i Oslo 1. mai, mens
det opposisjonelle arrangementet oversees?
Eksemplene kan forfleres, poenget er at allsidig og konkret kritikk ble
framsatt i form av hundrevis av innlegg i denne perioden, men har blitt møtt
med taushet, bortsett fra tre-fire reaksjoner, den siste går ut på at
KK-forum er for uviktig til at KKs travle medarbeidere kan svare der.
Partiet AKP har IKKE deltatt i denne store og langvarige debatten om avisa.
Enkeltpersoner i AKP har vært med, men kritikken har vært fullstendig
dominert av ikke-AKP'ere som er glad i avisa, men som synes det er
urovekkende utviklingstrekk i den. Når AKP som majoritetseier endelig
oppfatter at avisa - både i deler av innholdet, prioritering av knappe
ressurser, og i nye ansettelser - er på vei vekk fra avisas revolusjonære og
sosialistiske formålsparagraf, så er det seint, men bra. Hvis partiet nylig har
opptrådt klosset, skal det sjølsagt kritiseres for det. Og jeg vil ikke ha
ei "parti-avis". Men dette kan ikke brukes til å rettferdiggjøre at redaktøren
stiller ultimatum for å få en garanti om at han på ubestemt tid kan
fortsette ferden i en retning som avisas styreflertall (og svært mange venner
og lesere) ikke ønsker.
(KK-forum finner du på
http://www.itk.ntnu.no/ansatte/Andresen_Trond/kk-f/)