re: Ottar og prostitusjon

Jon Hareide Aarbakke (jha@computas.no)
Fri, 12 Sep 1997 14:44:56 +0200

Både Tor Andre Myrvoll og Kaj Stordal har rett. Derimot ser det tynt ut
for Ottar.

Jeg vil gjette på at støtten til den siste aksjonen er syltynn, både
blant politikere og "vanlige folk", kort og godt fordi metodene oppleves
som forkastelige. Jeg begriper ikke hva de håper å oppnå.
Kriminalisering av horekunder? Det vil utvilsomt fjerne all prostitusjon
umiddelbart. Nok om Ottar; de er i stand til å skrive seg ut av
historien uten min hjelp.

Jeg tror Kaj har rett i at man ikke kommer særlig langt med et enkelt
syn på prostitusjon, med stikkord av typen
- kapitalisme
- patriarkat
- forkvaklet seksualitet (hvordan ser da en ikke-forkvaklet seksualitet
ut?)
- under kommunismen blir alt bra

Jeg er også enig med Tor Andre i at de fleste prostituerte er det av
nødvendighet; det er et uttrykk for nød. Som sådan er det altså
unødvendig, akkurat som sultedøden er det. Offentlige bordeller er da å
institusjonalisere symptomene på nøden.

Men Kaj er inne på noe: vi er alle til salgs, bare prisen er rett (ville
du ronke meg for en million kroner?). Så lenge det finnes ulikheter i
makt og prestisje og innflytelse, vil sex (eller "sex", om man vil) være
ETT av mange byttemidler. Selv den dagen alle har samme makt etc. (!),
vil noen fortsatt selge seg. For de fleste er prisen for å selge kroppen
høy, og bør være det - det er utvilsomt et tegn på egenrespekt. Men noen
vil alltid velge å prioritere andre ting høyere, materielle goder,
f.eks.

Mennesket er et økonomisk dyr (også) - vi vurderer hele tiden hva vi gir
i forhold til det vi får. Dette gjelder også innenfor parforhold, der
sex er et av mange byttemidler, sammen med omsorg etc. Ekteskapet er som
kjent prostitusjon med samfunnets velsignelse.

Konklusjon:
- man kan aldri fjerne prostitusjon helt
- man kan helt sikkert gjøre mye med de forholdene som tvinger alt, alt
for mange til å ødelegge seg gjennom prostitusjon. Legalisere heroin,
f.eks.

Jon