Til Anders Ekeland. Jeg oppfatter Marx dithen at etterhvert som kapitalismen modnes vil dens indre motsigelser skjerpes. Dette mener jeg også vil gjelde overproduksjonskriser og depresjoner. Jeg er ikke uenig med deg i at det er menneskene som skaper sin egen historie, men de gjør det innafor de rammene som samfunnets utviklingsnivå tilsier. Jeg mener at en ny depresjon ikke er til å unngå unntagen hvis imperialistmaktene skulle havne opp i en omfattende krig meget snart.
Jeg tror jeg her er på bølgelengde med Paul Broshé. Når det gjelder hans henvisninger til Sweezy og Magdoff vil jeg bare støtte Pauls holdninger og bemerke at det var jeg som tok initiativet til å invitere Harry Magdoff til Norge som hovedtaler på AKPs økonomi konferanse for noen år siden.
Men det som gjorde at jeg sendte mitt første innlegg om dette var at Paul pirra min nyskjerrighet. Jeg savner at det skrives mer om de økonomiske forholda bak krigen mot Jugoslavia.
Norge har investert en god del penger i Aserbadsjan. Stoltenberg har sagt at disse investeringene skal sikre "vår framtidige folketrygd" (jeg spyr). Sånne investeringer, kopla med investeringer i oljerørledninger som muligens går gjennom Kurdistan gjør at norsk imperialismen har meget sterke interesser i at NATO får større militær makt over området. Her står kanskje Serbia i veien?
Men er behovet for å "holde hjula i gang" i USA også en medvirkende årsak til krigen mot Jugoslavia? Jeg er klar over at krigsindustrien i NATO-landa gleder seg, men hvor stor direkte innflytelse har denne over beslutningene om krig/ikke krig?
kameratslig hilsen
Johan Petter Andresen
(privatperson)
((bortreist neste 8 dager)