krig mot fornuftens abdikasjon

Karsten Vedel Johansen (kvjohans@online.no)
Sun, 28 Mar 1999 18:16:16 +0200 (MET DST)

Det kan neppe herske noen tvil om, at Milosevitj gør seg skyldig i forsøk på
folkemord med de "Nacht und Nebel"-aksjoner han nå har satt igang i Kosovo.
Dette brukes nå som argument for å rettferdiggjøre bombingen fra NATO, og
det er klart at fascistaksjonene i Kososvo er blitt forberedt over lengre
tid. Men først bombingen gjorde det mulig å skape en situasjon, hvor
Milosevitjs fascistbander kunne slå til i ly av krigsforvirringen og uten
journalister til stede. Hadde man latt være å gå til aksjon, ville regimet
måttet ha slått til uten å ha noen unnskyldninger unntatt de sedvanlige om
"terrorisme" osv. På denne bakgrunn ville det vært vanskelig for russiske og
kinesiske statsledelser å unngå kravet om en internasjonal FN-aksjon mot
folkemorderen (jeg har dog få illusjoner om resultatene av en slik
aksjon). Nå har man derimot skapt en situasjon, hvor Milosevitj kan begå de
verste forbrytelser og samtidig fremstå som nasjonal martyr i mange serberes
og russeres øyne. Meldingen om beskyting av USAs Moskva-ambassade med
granatkaster antyder hvor farligt dette lett kan utvikle seg.

Gitt NATO-ledelsens baktanker, som neppe har noe å gjøre med reell omsorg
for sivilbefolkningen i Kosovo (hvorfor grep man da ikke inn i Ruanda, som
var langt verre?) men snarere med å skape presedens for å kunne opptre som
verdenspoliti, kunne man neppe ventet seg noe annet. Hvorfor er det ellers
slik, som jeg hørte på BBC, at man ikke presisjonsbomber hverken det
serbiske forsvarsministerium, innenriksministerium, politihovedkvarteret
eller andre steder, hvorfra overgrepene i Kosovo dirigeres? Hvis formålet er
å redde kosovoalbanere?

Og hvordan kan det være, at man er i stand til å redde piloten fra det
nedstyrtede stealth-bombeflyet gjennom et commandoraid med helikoptere og
fly langt inne på serbisk territorium, men ikke ved tilsvarende raids
tilfangetar eller dreper folk som "Arkan" som leder overgrepene i Kosovo?
Viser ikke det hvilken enorm verdi man tillegger een amerikansk statsborger
i forhold til tusener av kosovoalbanere? Dvs. at man egentlig har en brutal
tankegang som ligner på den som hersker i Serbia, tross all offentlig
sentimentalitet hvormed man nå varmer sine egne hjerter?

Ellers gir jeg ikke noe for pratet om "folkerett", det har ofte vært et
skalkeskjul for politisk undertrykkelse (NKPs propagandavrøvl om den
"parlamentsvalgte" Milosevitj er like mye i strid med fornuft og
sannhet - som mye annet. Hitler var jo også "parlamentarisk valgt").
Jvf. USAs patosfyldte forvar for den kunstige staten Kuwait, som er en
ren imperialistisk konstruksjon (i likhet med en masse andre land),
Kinas holdning i Tibet, Englands i Nordirland osv. Serbias nasjonale
"rett" til Kosovo daterer seg bare litt over hundre år tilbake hvor
man på vanlig imperialistisk maner erobret området som var og
er albansk dominert (det er opplagt hvorfor f.eks. Kina nå støtter Serbia).
Det hele viser til syvende og sist egentlig bare hvor sinnsyk tanken om
etniske nasjonalstater er. Formaljuridisk snakk om "folkerett" er bare
retorikk som vris etter som det passer. Forbrytere som Milosevitj skal ikke
kunne dekke seg bak noen "folkerett" men måtte regne med å stå til regnskap.
Det som er viktig, er at de eneste vi kan regne med kan gjøre opp dette
regnskapet på en varig måte, som forhindrer gjentakelser, er hans og hans
maktfellers egne undersåtter (serbere og albanere og andre evt. med støtte
utenfra), noe selvfølgelig ingen av denne verdens statsledere og andre
mektige ønsker seg. De vet ikke noe verre enn befolkninger av frittenkende
og selvstendige mennesker som gjør opp med sine tyranner. De ønsker
tvertimot å skape en illusjon om at de selv og alle deres organisasjoner er
uunnværlige, og for å oppnå det vil de heller redde Milosevitj, Hussein,
Tyrkias herskere, Pinochet, Indonesias herskere osv. fra deres skjebne.

Man kan bare i det stille be til, at venstresidas kokende hoder begynner å
tenke litt over hva som egentlig fremmer et fredelig og rettferdig samfunn i
stedet for som vanlig å falle over egne og andres ben i iver etter å ta
"moralsk" parti for og bite på den ene eller den andre
statsledelsens/maktgrupperingens intriger.

Vh. Karsten Johansen