Noen folk på venstresida drar seg i sin sedvanlige uoverveide og opphissede
sinnsstemning f.eks. ikke for å stille opp i front med fascistiske folkemordere
og gangstere som Seselj og Milosevitj, selvfølgelig en fullstendig
idiotisk og antisosialistisk politikk. Forbrytersk, hvis den bygger på
beregning. Hvilke mål forfølger den russiske støtten til Serbias regime?
Hovedsakelig et slikt halvstatskapitalistisk regimes innenrikspolitiske,
diktert av historiske forhold. Har intet med sosialisme i noen form å gjøre,
men nok med panslavisme og ortodokse kirkeinteresser. Hvilke mål forfølger
ledelsen for den kinesiske halvstatskapitalismen/markedsstalinismen?
Forsvar for nasjonalt selvstyre? Demokratiske rettigheter? Har man glemt
Kinas politikk i Tibet? Angrepet på Vietnam? Den himmelske freds plass?
Hvor dum går det an å bli?
Andre blir mer amerikanske enn amerikanerne (Solheim). Her gjelder det å
holde hodet kaldt og slåss for å bevare sin fornuft.
Hvilke mål forfølger NATO? NATO ønsker angivelig å hjelpe kososvoalbanerne
og får derfor sympati, men har foreløpig bare oppnådd å fremkalle den stikk
motsatte virkning, nemlig at de utsettes for bestialske hevnaksjoner og
dermed blir verre stedt enn noensinne, noe som absolutt var til å forutse,
gitt det serbiske regimets karakter (Aftenposten: "Disha er ikke i tvil
om at serberne nå gjør alvor av truslene som ble fremsatt av serbiske
politikere før bombingen om at de første som vil få svi er kosovoalbanerne").
Man har bare oppnådd å forverre situasjonen katastrofalt for de man angivelig
vil hjelpe. NATO har et grunnleggende mål: å sikre markeder og forutsetninger
for sine økonomiske interesser. Maktgrupper innenfor NATO rivaliserer, men er
felles om dette. Her er man i et problem på grunn av truende flyktningestrøm
fra urolige områder i og rundt Serbia. Samtidig står man under et moralsk
press for å tilfredsstille folkeopinionen ikke minst i en rekke østeuropeiske
land og bevare sin prestisje på grunn av den demokratiske ideologien
som man bygger sitt herredømme på.
I den gitte situasjonen hadde man malt seg inn i et hjørne på grunn av
cowboytrusler man selv har fremsatt i en mekanisk kopiering av politikken
mot Irak, dvs. å spille den store moralimperialistiske Bastian med tiltro
til sine teknologiske muskler. Men teknologi og Hollywoodfilm er ikke
politikk. Hvilken virkning det hele har i den ikke-vestlige verden og det
med en mann som Clinton i spissen, er det nok ikke mange amerikanere eller
andre som har tenkt over.
Avisa "tageszeitung" i Tyskland bringer er klarøyd analyse:
Gibt es in den nächsten Tagen keine deutlichen Anzeichen für eine
Einstellung der serbischen Offensive und für ein Abflauen der
Flüchtlingsströme, dürfte die Nato unter verstärkten Druck geraten,
ihre Angriffe entsprechend ihres Operationsplanes "Entschlossene
Kraft" zu eskalieren. Der Plan sieht nach dem anfänglichen Beschuß
von Luftabwehrstellungen Angriffe auf Truppeneinheiten, Kasernen
und Materiallager der serbischen/restjugoslawischen Armee vor -
und zwar auch im unübersichtlichen Gelände des Kosovo mit
erheblichem Risiko für die albanische und serbische
Zivilbevölkerung. Bleiben auch diese Angriffe ohne die erhoffte
Wirkung und verweigert der restjugoslawische Präsident weiterhin
die Unterschrift unter den Kosovo- Autonomieplan, werden in den
Nato-Staaten sowohl die Forderungen nach einer Intervention mit
Bodentruppen wie nach einem völligen Rückzug aus dem Kosovo-
Konflikt lauter werden. Dem Bündnis droht dann eine Zerreißprobe.
Der restjugoslawische Präsident Slobodan Milosevic kann diese
Entwicklung ruhig abwarten und militärisch zunächst nichts weiter
tun, als die Offensive im Kosovo fortzusetzen mit dem Ziel, die
weiterhin deutlich unterlegene Befreiungsbewegung UÇK zu
vernichten und die südserbische Provinz möglichst weitgehend von
ihrer albanischen Bevölkerung zu "säubern".
Det meldes at serbiske soldater har sperret albanske sivile inne i
ammunisjonsfabrikker osv. NATO er i trekktvang som det heter på
sjakkspråket. Milosevitj kan bare avvente begivenhetenes gang i sitt
hulesystem, hvis da ikke noe uforutsett internt bringer ham i vansker. NATO
har latt seg taktisk utmanøvrere av Milosevitj, det første man nemlig må slå
fast er, at bare idioter setter seg til "forhandlingsbordet" med folk som
ham. Historia burde ha lært, at forhandlinger med fascister er meningsløst,
men slik tenker ikke storkapitalistiske statsledere, som jo ikke har
menneskelige interesser på programmet og egentlig er uinteressert i kamp mot
fascisme forsåvidt deres egne snevre interesser ikke er utsatt. Man tvinges
nå opp i en situasjon, hvor den eneste løsning er å ta knekken på Milosevitj
fullstendig med alle de faremomenter det innebærer. Før man kommer så langt
kan en forferdelig situasjon være et faktum. Her hadde det vært sosialistisk
politikk at opposisjonen i Serbia og den albanske geriljaen fikk støtte til
å ordne opp. Slikt kan vi selvfølgelig ikke vente oss fra NATO. Tvert imot
må vi overveie, om det finnes krefter blant verdens mektige som ønsker en
destabilisering av en bastion for demokratiske og sosiale rettigheter som
Europa tross alt utgjør og bruker det tidl. Jugoslavia som brekkstang.
Hvem understøtter folk som Sjirinovski osv.? Kanskje den samme type
kapitalister som støttet Hitler, våpenprodusenter og andre. Det finnes
militærindustrielle kompleks i såvel USA, EU, Russland som Kina.
Situasjonen i Jugoslavia er grepet an fra starten av fra vestlig side med
kaldkrigsideologi og tanke på å sikre de rikes og de velstående delenes
interesser for å sikre egne velhaveres interesser og la de fattige i
Jugoslavia seile sin egen sjø, unntatt når det blir for grelt. En fordekt
kappløp mellom amerikanske og tyske interesser kan også spores. Dermed,
og ved å støtte tilvarende typer som Milosevitj i Kroatia har man styrket
grunnlaget for at Milosevitjs og andre gangsteres rabiate nasjonalsjåvinistiske
manipulasjon kunne spre seg. Nå er man i ferd med å sikre grunnlaget for at
tilsvarende eller verre strømninger i Russland får vind i seilene
(Sjirinovskij osv.) Ved at vesten med USA i spissen systematisk
(og naturnødvendig) har undergravd og ødelagt mulighetene for en
demokratisk sosialisme (Chile, Nicaragua mm.) og knust de fattiges håp
styrer man nå faktisk verden mot randen av avgrunnen.
__Denne utviklingen avspeiler først og fremst det grunnleggende syke - den
økonomistiske religionen som dekker over en liten kastes uhyrlige
ressurssløsing - i de vestlige samfunnene selv som gjør at man støtter seg
til liberale totalitaristers fantasiprodukter uten tanke for menneskelige
lidelser__. Hvem har f.eks. tenkt over, hva som skjer, hvis Jeltsin
plutselig blir alvorlig syk eller dør i denne situasjonen?
NATOs krigføring preges gjennomgripende, i likhet med, men på en annen måte
enn den serbiske motpartens, av en elementær blanding av feighet og dumhet,
den formelig lyser av velstandsmakelighet og dårlig samvittighet. Man vil
føre krig "uten å føre krig" og uten at det koster noe, bortsett fra
strømmer av skattebetalende lønnstakeres penger og/eller uskyldige og
forsvarsløses lidelser. Hvis da ikke det skjuler seg mer kyniske
kalkulasjoner bak spillet. Fra mennesker fra gamle tiders kriger hvor det
ennå gjaldt begreper som ære, mot osv. ville slikt ha fremkalt hånlatter. De
fleste handlinger i denne krigen skjer ut av ren, ubevisst dødsangst og lite
annet. En mann som Clinton handler ut fra motiver om å redde sitt ødelagte
renomme som president, Milosevitj ønsker å beholde makta og slippe sin
rettferdige straff osv.
Alle de kvekkende stemmer som nå "rapporterer" fra begivenhetene,
"analyserer" osv. (mange så kloke at de kunne unnvært hodet) bidrar til å
gjøre forvirringen og galskapen fullkommen: "Det betyr at de norske flyene
har deltatt i militæraksjonene mot det tidligere Jugoslavia. Dette er første
gang etter krigen at norske fly har vært involvert i krigshandlinger for
NATO, ifølge kaptein Olav Ramberg", skriver Aftenposten stolt. Noen burde
kanskje opplyst "historikeren" Ramberg om, at NATO ikke ble opprettet før
1949, og at Norge ikke deltok med fly i annen verdenskrig. Alt imens slike
historieløse dirigerer og fantaserer om innbilte bragder tjener de til egen
overlevelse og vel så det.
Men som Thukydid sa: intet av det dere sier og gjør kan få en til å tro at
dere vil overleve. Eller som Strindberg formulerte det: "Det er synd om
människorna".
Hva kan man foreslå i den oppståtte situasjonen? Ikke mye. Begivenhetene
følger nå sin egen sinnsyke logikk og vil gjøre det lang tid framover.
"Demonstrasjoner", "Opprop" osv. er fåfengt tøv. Ordgyteri på plakater
forandrer ikke verden. Jeg bilder meg dog ikke inn å kunne forhindre
slik ryggmargspolitikk. Det først prioriterte må soleklart være bidra til
å stoppe det folkemord på Kosovoalbanere som det serbiske fascistregimet har
satt i gang. Enhver demonstrasjon, ethvert opprop som ikke tar klart og tydelig
avstand fra denne forbryterske virksomhet er antisosialistisk (dvs. egentlig
barbarisk og fascistisk) i sin hovedeffekt. Det eneste fornuftige er hvis mulig
å yte så sterk som mulig støtte til serbere som vil styrte Milosevitj og til
enhver ikke-nasjonalistisk strømning i det tidl. Jugoslavia som bidrar til en
avvikling av de nasjonale mytologiene og deres grunnlag: de fattiges håpløshet.
Vh. Karsten Johansen