Vuk og vesten

Mathias Bismo (bismo@online.no)
Thu, 25 Mar 1999 02:57:57 +0100

Hans Berger fra NKU nevner Vuk Draskovic som et eksempel for å forklare
at Milosevic egentlig er moderat. Uten at jeg selv skal titulere meg som
Jugoslavia-kjenner, har jeg en vag følelse om at det gjelder noe annet,
at han på en måte har blitt offer for dialektikken, eller hva man skal
si.

Milosevic er ingen noksagt. Han er tvert imot en genial taktiker. Vi må
omtrent tilbake til Christian Kvart for å finne en statsleder som oppnår
så mye støtte på tross av at han mter så mmange nederlag. Milosevic
sitter i dag kanskje tryggere enn noen sinne, ihvertfall hva angår
folkelig støtte.

Vuk er heller ingen dumming. Og også han hadde tanker om makt, og trolig
gjorde han et forsøk på å oppnå dette gjennom å alliere seg med vesten,
og fremstå som en "jugoslavisk Alexander Dubcek". Han undervurderte
derimot Milosevic' støtte. Altså - du hadde to geniale karer med et
maktønske, og på hvilken måte kunne de begge oppnå det bedre enn ved å
forene kreftene sine å opnå en synergieffekt, en aggregert makt?

Jeg tror både Vuk og Milosevic er pragmatikere. Jeg tror man må være
pragmatiker for å bli leder i et land som Jugoslavia i dag. SPs påståtte
kamelspising i Norge, er bare barnemat i forhold. Man må alliere seg med
fienden. Og på den måten har Milosevic skapt seg en av verdens mektigste
maktbasiser innenfor et land. Og Vuk har også tjent på det.

Spørsmålet om Jugoslavia handler ikke om sosialisme kontra imperialisme.
Serbernes framferd i Kosovo finner nærmest sitt motstykke i tyrkernes
framferd i Kurdistan. Det handler om etnisk rensing. Men det handler
også om maktpolitikk.

Når det brenner i kjelleren må man stoppe brannen - dette er NATOs
holdning. En skjerpet krise på Balkan vil kunne få uante følger, som
blant annet vil ha potensiale i seg til å skape krigstilstand mellom to
NATO-land, nemlig Hellas og Tyrkia, og på den måten kan det videre true
flere av verdens viktigste oljekilder. I verste fall. Men på den annen
side, det spørs om man kan bekjempe denne ilden med motild...

Spørsmålet om bombing eller ikke handler om folkerettslige prinsipper.
Det ligger ikke noe annet i NATO-bombingen enn det ville gjort om for
eksempel Ghadaffi, Castro og Hussein slo seg sammen for å bombe Israel
ut av Palestina. Det handler om etabllering av et verdenspoliti som
ønsker å beholde og styrke sin økonomiske posisjon i verden. Og i denne
sammenhengen kan ikke krig på Balkan tillates.

Visst går også protesten mot andre ting. Det er en protest mot å la
uskyldige - kvinner, barn, menn og andre - falle som ofre for kiving
mellom ulike statsledere. Det er en protest mot militarisering. Det er
en protest mot gjennomsiktig politikk, som NATOs allianse med UCK. Det
er en protest mot krenkelse av folkeretten og den nasjonale
selvråderetten.

Men det er ikke en protest til støtte fr en "sosialistisk" stat. Samme
hvor sosialistisk en stat kaller seg - så lenge den driver med etnisk
rensing, må man protestere mot dette. Man kan ikke godta paroler mot
bombing, men for etnisk rensing.

Og hva gjelder Vuks nyvunne allianse med Milosevic. Det viser fremfor
alt det meningsløse i hele konflikten. Vuk var USAs venn, nå er han
fienden. UCK er USAs venn, for ikke lenge siden var de fienden. Vuk er
Milosevic' mann - når allierer UCK seg med Milosevic? Det sm
kjennetegner konflikten, er kaos. Det er derfor man må være prinsipiell,
mot stormaktskrig, verdenspoliti og rivalisering mellom ymse
statsledere.

---
Mathias