våre skandinaviske storebrødre utmerker seg med større åpenhet og
nysgjerrighet enn vanlig er på norsk venstreside. Først er det svenske
Paul Brosche som gir ærlig svar og forteller om sin ungdom på 60-og
70-tallet, at de egentlig hadde det fint, hørte på Chuck Berry og fikk
jobb hvor de ville, men allikevel ble kritisk til det vestlige samfunnet.
Så er det danske Per Rasmussen som oppfordrer meg til å øse fra mine
kunnskapskilder om sovjetisk naturvitenskap. Slik respons har jeg ikke
fått før på KK-forum. Jeg tror det henger sammen med den enestående
posisjon AKP(ml) fikk i Norge på 70-tallet. Ingen andre land i Europa
fikk maken til kaderparti som styrte den radikale utviklingen ned til
minste detalj. Jeg har sett reaksjonære kommentatorer rose AKP (ml) for
at den holdt den norske kulturrevolusjonen under kontroll, og ikke lot
den løpe løpsk slik den gjorde med f.eks. Baader Meinhof i Tyskland. AKP
(ml) sikret jernhard disiplin på den norske venstresida, og for ikke
lenge siden skrev Erling Folkvord en kronikk i Dagbladet hvor han
argumenterte for at AKP (ml) ble overvåket med urette siden de var svorne
antisovjeter. Et helt legitimt argument. AKP (ml) er en kvasirevolusjonær
gendarm for det norske etablissementet. Men det er mye bra med dette
etablissementet, det er ikke det. Knut Hamsun og Dag Solstad f.eks.
Sovjetisk naturvitenskap oppe i alt dette? Forhånelsen av sovjetisk
naturvitenskap og teknologi som særlig antisovjeterne Mathias Bismo og
Karsten Vedel Johansen har gjort seg til talsmenn for her på dette
ærverdige forum, er selvfølgelig utelukkende politisk motivert. Senest
denne britiske fysikeren John Ziman som jeg hørte foredrag av her på
fredag, kom med en mase sleivete bemerkninger om sovjetisk vitenskap, det
var ikke måte på hvor elendig alt var der borte, moralsk råttent alt
sammen, også avslører han i neste omgang at han ikke vet noe større om
det. Fordømmelsen av alt sovjetisk er et vestlig kulturtegn for å sjekke
ut om forsamlingen er med på opplegget; man sier en masse dritt og dersom
ingen reagerer så er man trygg. Det er når jeg spiller teit og i all min
blåøyde uskyld reagerer, at Sovjetunionen slår ut i flammer. Da blir alt
med ett så mye, mye mer komplisert, og djevlene stikker hodene sammen. Da
våkner den russiske kulturarv.
Så bare det å stille spørmålstegn ved den gjengse fordømmelsen av Sovjet
er i seg selv nok til å rokke ved fundamentet. For det sier jo seg selv
at det ble gjort en helvetes masse bra der borte, på alle
vitenskapsområder. Men nå er ikke jeg noen naturvitenskapsmann og skal
ikke gi meg inn på å forklare hvilke kjemiske, fysiske, astronomiske,
biologiske osv. nyvinninger som ble gjort. Jeg henviser til den eminente
amerikanske vitenskapshistorikeren Loren Grahams monumentale framstilling
av sovjetisk naturvitenskap; <italic>Science, Philosophy and Human
Behavior in the Soviet Union</italic> fra 1987. Graham er nemlig
naturvitenskapsmann og tar for seg alle områder av den sovjetiske
utviklingen, inklusive kybernetikk og psykologi. Grahams bok er underlig
lite kjent i Norge, jeg forhørte meg hos den norske Lenin-hater nr. 1.
Per Egil Hegge i Aftenposten, som avslørte at heller ikke han kjente til
ham, og altså uttaler seg om Sovjetunionen på utrolig sviktende grunnlag
i Norges fremste avis. Hvorvidt noen av Klassekampens medarbeidere
kjenner til verket er et åpent og uhyre vesentlig spørsmål. Men husk;
sovjetisk naturvitenskap er i seg selv et politisk ømtålelig tema.
Til forskjell fra Loren Graham så har jeg valgt ikke å forholde meg til
de konkrete naturvitenskaplige nyvinningene i Sovjetunionen, som jeg
dessverre ikke har grunnutdanning for å forstå på selvstendig grunnlagFrom owner-klassekampen-forum@arthur.aksess.no Wed Mar 17 14:58:01 1999
Received: from arthur.aksess.no (arthur.aksess.no [194.143.43.132])
by adam.itk.ntnu.no (8.9.1a/8.9.1) with ESMTP id OAA07944
for <trond.andresen@itk.ntnu.no>; Wed, 17 Mar 1999 14:58:00 +0100 (MET)
Received: (from majordom@localhost) by arthur.aksess.no (8.9.1/8.8.8) id OAA23223 for klassekampen-forum-outgoing; Wed, 17 Mar 1999 14:41:41 +0100
Received: from mons.uio.no (mons.uio.no [129.240.130.14]) by arthur.aksess.no (8.9.1/8.8.8) with SMTP id OAA23217 for <klassekampen-forum@aksess.no>; Wed, 17 Mar 1999 14:41:40 +0100
Received: from mons.uio.no (actually mons.uio.no [129.240.130.14]) by mons.uio.no with SMTP (PP); Wed, 17 Mar 1999 14:42:48 +0100
Received: from helene.uio.no ([129.240.162.11]) by mons.uio.no with esmtp (Exim 2.10 #1) id 10NGas-0005QB-00
for klassekampen-forum@aksess.no; Wed, 17 Mar 1999 14:42:46 +0100
Received: from hfstudpc112.uio.no (hfstudpc112.uio.no [129.240.182.142]) by helene.uio.no ; Wed, 17 Mar 1999 14:42:46 +0100 (MET)
Message-Id: <3.0.3.32.19990317144245.00702ea8@mail.hf.uio.no>
X-Sender: slyderse@mail.hf.uio.no
X-Mailer: QUALCOMM Windows Eudora Pro Version 3.0.3 (32)
Date: Wed, 17 Mar 1999 14:42:45 +0100
To: klassekampen-forum@aksess.no
From: Sigurd Lydersen <sigurd.lydersen@easteur-orient-stud.uio.no>
Subject: Rasmussens etterlysning2
Mime-Version: 1.0
Content-Type: text/plain; charset="iso-8859-1"
Content-Transfer-Encoding: 8bit
X-MIME-Autoconverted: from quoted-printable to 8bit by arthur.aksess.no id OAA23218
Sender: owner-klassekampen-forum@aksess.no
Precedence: bulk
KK-forum,
er det noen som kødder med meg eller. Bare halve innlegget kommer gjennom.
Her er resten;
Til forskjell fra Loren Graham så har jeg valgt ikke å forholde meg til de
konkrete naturvitenskaplige nyvinningene i Sovjetunionen, som jeg dessverre
ikke har grunnutdanning for å forstå på selvstendig grunnlag. Det som
interesserer meg er utviklingen av den sovjetiske marxismen-leninismen som
en vitenskapsfilosofi, kvalitativt forskjellig fra den vestlige
empiristiske vitenskapsfilosofien. Med dette for øyet ser jeg ting som
Loren Graham overser i sin ellers utmerkede bok, nemlig at det i
etterkrigstiden i Sovjetunionen er snakk om en planmessig og styrt satsing
på å utvikle marxismen-leninismen til en avansert vitenskapsfilosofi. Denne
prosessen vokste gradvis fram etter krigen og ble knesatt på offisielt plan
ved den første allsovjetiske konferansen for naturvitenskapens filosofiske
spørmsål i 1958. Her holdt den armenske atronomomen Ambarcumjan apellen på
vegne av sovjetiske naturvitenskapsfolk og tok til orde for en refortolking
av den marxist-leninistiske filosofien som en syntese av moderne
naturvitenskap, framfor en suveren ontologisk naturvitenskap i seg selv.
Denne utviklingen ble fremmet med støtte i Lenins visjon om en forning av
naturvitenskap og filosofi og Friedrich Engels uttalelse om at
"materialismen for hver naturvitenskaplige oppdagelse må forandre sitt
ansikt" o.l. Konferansen munnet ut i et vitenskaplig råd ved det sovjetiske
vitenskapsakademiets presidium som ut gjennom hele den sensovjetiske
perioden og fram til forleden drev frem en systematisk problematisering av
forholdet mellom naturvitenskap og filosofi over hele det sovjetiske
forksning-og utdanningsvesenet. I samarbeid med kommunistpartiet ble det
arrangert permanente vitenskapsfilosofiske seminar ved hvert institutt ved
det sovjetiske vitenskpasakademiet, som trådte sammen måndelig med
filosofisk konsulent tilstede og diskuterte filosofiske problemstillinger
på deres respektive vitenskapsområde. Rapport fra seminaret ble sendt til
den lokale partikomiteen, som anså virksomheten som ideologisk arbeid.
Ved siden av denne offisielle satsingen på vitenskapsfilosofi, fant det
sted en semioffisiell utvikling og en sivil. Den sivile sprang især ut av
Georg Petrovich Shchedrovickijs private filosofiske seminar i Moskva, kjent
som Moskovskij Metodologicheskij Kruzhok, som ble dannet i 1957 på restene
av det tidligere Moskovskij Logicheskij Kruzhok fra 1952, hvor den
sovjetiske logikeren og senere satirikeren A.A. Zinov`ev hadde en sentral
rolle. Kretsen hadde en imopnerende møteaktivitet; 3 seanser ukentlig
hjemme hos G.P. Shchedrovickij på 3-4 timer hvor det ble gjort målbevisste
forsøk på å utvikle en ny type dialektisk logikk, såkalt innholdsmessig
logikk, altså en logikk som griper over det rent formalistiske og omfatter
det praktiske element i menneskelig tenkning, hvordan tenkningen utvikler
seg og hvordan den er knyttet opp til forskjellige former for praksis.
Ved den andre allsovjetiske konferansen om vitenskapsfilosofi i 1970
opplevde den semioffisielle metodologiske retningen et gjennombrudd, og
sovjetisk vitenskapsfilosofi fikk utover på 70-tallet en henrivende
metodologisk utvikling, hvor tidligere ideologiske barrierer mot den sivile
praksisorienterte epistemologiske orienteringen smuldret hen og
Sovjetunionen ble et antiontologisk semiåpent samfunn. "Forstår du Sigurd,
nesten alt ble godtatt her hos oss på 70-tallet, Glasnost og Perestroika
forandret nesten ingenting" sa professorene til meg da jeg besøkte dem i
Moskva i november i høst. "Du må være mer skeptisk Sigurd, de bare pynter
på fortida si" sier professorene mine her til meg. Jeg er ikke sikker hvem
jeg skal være mest skeptisk til, hvem som har mest grunn til å pynte på
fortida si. De sovjetiske professorene led under selvpålagt selvsensur i
visse henseeende, og er glad for at den tiden er over. De vestlige
professorene lider under det vestlige etablissementet krav om ignoranse på
sentrale erkjennelsesteoretiske områder. Jeg er mer skeptisk til politisk
pålagt ignoranse enn selvsensur.
vennlig hilsen
Sigurd Lydersen
PS:
Jeg er superhypp på kommentarer