"IBM til venstre for RV?" spurte Tron Øgrim i KK forleden (1.2).
Et annet spørsmål - også det satt på spissen, men relevant - kunne være:
"IBM mer samfunnsengasjert enn samfunnsviterne?"
Dette er litt av utgangspunktet for debatten, her fra invitasjonen:
(se flere kommentarer under)
--------------------------------------------------------------------------------------------
VELKOMMEN TIL TVERRFAGLIG IKT-DEBATT!
Innledere:
-Gisle Hannemyr (Informatikk, UiO)
-Per Hetland ("Kommunikasjon: Teknologi og kultur"/InterMedia, UiO)
-Ingar Roggen ("Samfunnsinformatikk"/Sosiologi, UiO)
-Tron Øgrim (Frilanser)
Dato: Tirsdag 9. mars
Tid: 19:00 (presis) - 21
Sted: Eilert Sundts Hus, Aud 5 (SV-bygget på Blindern)
Innledernes innlegg på 10 min. etterfølges av paneldebatt,
kort pause og deretter spørsmål fra salen/åpen diskusjon.
TEMA:
"Sosiale konsekvenser av Internett og I(K)T-utviklingen:
Hva med samfunnsviternes ansvar og rolle?"
-Hvilke konsekvenser snakker vi (ikke) om?
-Har "oppgjøret med teknologideterminismen" fått
"flukten fra konsekvensene" som konsekvens?
-Samfunnsviternes forhold til ny teknologi:
Fra (altfor) kritisk på 70-tallet til (altfor) entusiastisk på 90-tallet?
Fra "elendighetsforskning" til "kjærlighetsforskning"?
(I dag:)
-IBM lager rapporten "Digitale klasseskiller i Norge"
-Tron Øgrim spør: "Men hvorfor er det ikke de som sier at de jobber mot
klasseskiller som har starta diskusjonen! Hvor er de? (LO? FAFO?...)"
-Gisle Hannemyr spør: "Hvem vil vinne og hvem vil tape makt ved
gjennomdigitaliseringen av samfunnet? Hvordan skal offentlige skoler,
de fattige og den tredje verden skaffe seg adgang til de kostbare
maskinene og infrastrukturen (...) Så langt er konsekvensene av økt
digitalisering et ikke-tema i den politiske debatt i Norge."
-Hva kan og bør samfunnsviterne bidra med i denne debatten?
-Ser vi noen eksempler i dag på det Rune Slagstad omtaler som
"opposisjonssosiologi", eller det Sverre Lysgaard kalte "de under-
ordnedes sosiologi"? Trenger ikke "I(K)T-samfunnet" slike bidrag?
-Det er nå 40 år siden C.P. Snow påpekte "kløften mellom de to
kulturer", men i dag ser i hvertfall samfunnsviterne og teknologene
ut til å møtes i en felles interesse for I(K)T:
Kan dette åpne for mer samarbeid over faggrensene enn før?
Kan vi nå se konturene av en mulig "ny og tverrfaglig kritisk aktør"?
Bjarne Nærum ( bjarne@bo.online.no )
-møteleder/hovedfagsstudent, sosiologi, UiO
---------------
Møtet arrangeres i samarbeid mellom:
Webforum - en studentorg. med utgangspunkt i Websosiologi og
samfunnsinformatikk
Kretsen-Oslo - en del av Nordisk Sommeruniversitet
Aubert - faglig forum på Institutt for Sosiologi og Samfunnsgeografi
Webforum arrangerer flere møter i semesteret. Se vår hjemmeside
http://www.websociology.uio.no/webforum/ eller meld deg på vår
mailingliste ved å sende en mail til tren@student.sv.uio.no.
----( fra invitasjon - slutt )---------------------------------------------------------------------
Noe av det jeg tidligere har vært opptatt av her (og småkranglet endel med
Trond Andresen om - spesielt interesserte kan bla i arkivet), er spørsmålet:
Hvorfor er KK-forum en "gutteklubb"? Jeg har også spurt meg (høyt): Er det
i det hele tatt interessant å delta i politiske debatter hvor bare MENN deltar?
Derfor er det IKKE LITE FLAUT - på selveste 8. mars! - å sende ut invitasjonen
over, uten en eneste kvinnelig innleder i debatten. (Ja. Dette er SJØLKRITIKK!)
Hva skal jeg si til mitt forsvar? Det er for tynt å si at vi måtte begrense antall
innledere, også at vi allerede planlegger en ny debatt der
"sosiale konsekvenser av Internett/IKT-utviklingen relatert til KJØNN" er tema.
En bedre unnskyldning (håper jeg!) er at selve bakgrunnen for debatten er et
innlegg jeg sendte ut på "webforums" epostliste (omtalt over). Dette innlegget
er litt langt, men jeg tar sjansen på å legge det inn her (se under). Som dere vil se
er alle de fire innlederne nevnt i innlegget, derfor deltar disse i debatten tirsdag.
MITT HÅP, til slutt: At mange - særlig jenter/kvinner! - møter opp!
Med beste hilsen
Bjarne Nærum
PS: Og her kommer altså innlegget på "webforums" epostliste (4.2):
(kom gjerne med kommentarer - mottas med takk!)
--------------------------------------------------------------------------------------
"TEKNOLOGER OG SOSIOLOGER MOT TEKNOBABLING"?
--------------------------------------------------------------------------------------
Godtfolk og forumister!
Det er strålende at Webforum igjen holder innføringskurs i alskens
Internett-bruk for nye web-sosiologer og andre interesserte. (Det er
altså på lørdag 6.2, jmf meldingen fra Trond Enger om dette i går).
Her står HTML, news og e-mail, hjemmeside-snekring, "chatting",
"mudding" og mere til på dagsorden. Hvorfor er så dette strålende?
Vel, selvsagt fordi mange (blant oss og andre) synes mye av dette er
spennende, gøy, interessant osv. Dessuten er dette nye sosiale
fenomener som også samfunnsvitere (heretter: sosiologer) bør sette
seg inn i, bl.a fordi disse greiene i dag får svært mye oppmerksomhet
i mediene og fra annet hold (enn vårt). Sist men IKKE minst er kunnskap
om disse greiene viktig å ha, for at sosiologene skal kunne kommunisere
med teknologene om denne utviklingen, og med alle andre slags folk.
Men hva bør være sosiologenes bidrag i denne kommunikasjonen?
DET KRITISKE PERSPEKTIVET
Et viktig bidrag som sosiologene etter mitt syn har et SÆRLIG ansvar for,
er å sette denne teknologi- og samfunnsutviklingen i et KRITISK lys. Det er
DET dette (lange, hold ut!) innlegget skal handle om. Og når jeg innlednings-
vis knytter dette an til Internett-kurset, er mitt budskap ganske enkelt at slik
kunnskap er viktig for oss, men at vi samtidig må passe oss for ikke å bli "mer
katolske enn paven", dvs. mer tekno-forelska enn teknologene selv.
I dag har jeg et skurrende inntrykk av at nettopp dette er i ferd med å skje.
"Opposisjonssosiologien" som Rune Slagstad omtaler i sin nyeste bok, eller
det Sverre Lysgaard i sin tid kalte "de underordnedes sosiologi", er vanskelig
å få øye på i dag. I hvertfall på feltet for teknologi og nye medier, hvor man
nå nærmest "kappes om ikke å være hengehoder", for å låne et uttrykk fra Dag
Solstad. Man skal helst ikke være kritisk til ny teknologi, av hvilken grunn?
Et kritisk perspektiv er etter min mening minst like nødvendig i dag som det
har vært tidligere.
Det er ofte samfunnsviterne og ikke teknologene som nå rykker først ut for å
forsvare teknologien. Da f.eks Steinar Lem i "Framtiden i våre hender" kom
med endel kritiske synspunkter mot Internett-utviklingen sist sommer (se web:
http://www.aftenposten.no/bakgr/980705/kronikk.htm ), og bl.a skrev disse
fornuftige ordene: "Så innbitt er begeistringen, så sterk er uroen for ikke å
være "oppdatert" og omstillingsvillig nok, at det bare av den grunn trengs en
sterkere kontrapunktisk skepsis", er det typisk nok en samfunnsviter, dr. polit.
Ola Erstad ved Forsknings- og Kompetansenettverk for IT i Utdanning, UiO,
som raskt er på pletten og plasserer Lem i en gammeldags og dogmatisk,
kulturpessimistisk bøtte. "Enkelte savner en kritisk røst blant alle fremtids-
optimistene," skriver Erstad: "Imidlertid er denne bekymringen uttrykk for
gammelt tankegods, og den mangler substans"
(http://www.aftenposten.no/bakgr/980722/kronikk.htm). Hva synes dere?
Jeg lar meg ikke lenger overraske, når f.eks Jon Birger Hauge i sin hovedopp-
gave i sosiologi ( IT og ulikhet , UiO 1996) takker for å ha fått delta i en tverrfaglig
diskusjonsgruppe i KTK-miljøet ved UiO ( http://www.hf.uio.no/ktk ), og skriver:
«Her var pussig nok teknologene mer kritiske til informasjonsteknologiens
samfunnskonsekvenser enn samfunnsviterne».
Tidligere var samfunnsviterne stort sett enten helt uinteresserte eller (altfor?)
kritiske til teknologi. Men fra å være kritiske og marxistiske på 70-tallet, mer
pragmatiske på 80-tallet, er de på 90-tallet først og fremst blitt entusiastiske,
kanskje inntil det ukritiske? Kan vi håpe at neste tiår vil bli preget av en mer
kritisk "teknorealisme"? (Kanskje påvirket av ev. "år 2000"-problemer?)
Enkelte går nå langt i sin entusiasme: "Bruken av Internett gjør slutt på at skoleverket
begrenser barnas talentutvikling og skaper i stedet små Leonardo da Vinci-er," hevder
UiO-sosiologen Ingar Roggen i Klassekampen den 19.1. Det er neppe "the full story",
og sikkert mener heller ikke Roggen det. Men er det blitt slik i dag at den sterke
entusiasmen overskygger alle kritiske perspektiver, når sosiologene av og til
dukker opp i den offentlige "debatten" rundt IKT og informasjonssamfunnet? Hvilke
andre effekter kan vi øyne av Internetts utvikling, enn den Roggen her peker på? Hva
hvis nettets "Arnardoeffekt" viser seg sterkere enn "Leonardoeffekten"? For ikke å
snakke om "Matteuseffekten" - den som har skal få mer, osv?
I en viss forstand ser nå altså den dype kløften mellom samfunns- og naturviterne,
beskrevet av C.P. Snow for nøyaktig 40 år siden i boken "De to kulturer", ut til å
være lagt bak oss. Begge sider begeistres av den nye teknologien. Men kanskje
vi ikke skal glede oss for mye over dette. Litt sunn skepsis og enkelte opplyste
hengehoder kan til og med vår tid trenge. Eller?
Gledelig er det at folk innen teknologiske miljøer nå selv reiser alvorlige og kritiske
spørsmål, gjerne også fulgt opp av konstruktive svar. Et begrep som "konsekvenser",
særlig slike med negativt fortegn, ser nå ut til å være forlatt av de gode, anti-
deterministiske samfunnsviterne ("Ikke spør hva teknologien gjør med deg/oss, men
hva du/vi kan gjøre med teknologien"), men heldigvis ikke av alle teknologene.
TEKNOLOGER MOT TEKNOBABLING
Gisle Hannemyr, norsk Internettguru fra informatikkmiljøet ved UiO og Norsk
Regnesentral, tok nylig et kraftig oppgjør med myten om viktigheten ved å være
digital og vår tids høyteknologiske lykkereligion. I bladet PC World (se ev her:
http://www.ifi.uio.no/?gisle/negropon.html ) tar han til orde for å "skrelle vekk tekno-
bablingen og nå heller ta de sosiale konsekvensene av samfunnets digitalisering
mer alvorlig. Han peker selv på en rekke slike: "Sosiale nettverk brytes opp.
Eksisterende ulikheter med utspring i kjønn, rase og klasse forsterkes snarere enn
å elimineres". Og: "Fra skolen meldes at mens elever som tidligere leverte tynne,
men rimelig gjennomtenkte, besvarelser etter å ha oppdaget Internett og søke-
maskiner nå leverer tykke bunker med vås sakset ukritisk fra de mengder med
e-søppel og desinformasjon som finnes på nettet".
"Så langt er konsekvensene av økt digitalisering et ikke-tema i den politiske debatt
i Norge," hevder Hannemyr, og fortsetter: "Personlig er jeg nå i ferd med å gi slipp
på troen på viktigheten ved å være digital. Jeg mener det er på høy tid at vi får satt
sentrale spørsmål knyttet til IT i skole, samfunn og arbeidsliv tilbake på den politiske
dagsorden igjen".
Jeg kan bare si en ting: Støttes! Men i hvilken grad bidrar dagens samfunnsvitere til
en slik kritisk og offentlig debatt? Jeg spør dere.
I Klassekampen den 1.2.99 skrev Tron Øgrim en artikkel ("IBM til venstre for RV?")
om nye klasseskiller som følge av "datarevolusjonen", med utgangspunkt i et nylig
avholdt ungdomspolitisk møte i IBMs styrerom. "-Men", skriver Øgrim:
"Hvorfor er er det ikke de som sier at de jobber mot klasseskiller som har starta
diskusjonen! Hvor er de? (LO? Arbeiderpartiet? FAFO? SV? Ny Tid? Klassekamp-
en? Norsk Lærerlag?)"
Her nevner faktisk Øgrim FAFO, men jeg vil spørre mer generelt: Er ikke samfunns-
viterne opptatt av slike spørsmål lenger?
I Aftenposten den 10.1.99 kommenterer Per Hetland, samfunnsviter og leder for KTK
(se over), en større undersøkelse i regi av Statens Informasjonstjeneste (SI), omtalt i
Aftenposten den 30.12. Hetlands bidrar her etter mitt syn til å dempe undersøkelsens
alvorlige konklusjoner. Slik disse er omtalt i Aftenposten (selve rapporten er i skrivende
stund ennå ikke tilgjengelig) egner Internett seg dårlig som offentlig informasjonskanal,
altså stikk i strid med tidens herskende syn og samfunnsutvikling.
Selv om annenhver nordmann i dag har tilgang til Internett, på jobb, skole eller hjemme,
er det bare en av åtte som ifølge SI-undersøkelsen ønsker å få offentlig informasjon
via nettet. Blant oss med tilgang mener bare 20 prosent at Internett egner seg godt,
mens dobbelt så mange mener at det egner seg dårlig eller svært dårlig som offentlig
kanal. I tillegg er det altså halvparten av oss som ennå står helt uten tilgang til nettet.
Arne Simonsen, direktør i SI, slår fast at Internett er "den kanalen som i størst grad
favoriserer ressurssterke grupper. Det er unge, velutdannede menn som først og fremst
benytter mediet aktivt, også når det gjelder å skaffe seg offentlig informasjon. Dermed
er det en fare for at Internett forsterker informasjonskløfter mellom ulike lag av
befolkningen fremfor å svekke dem".
Andre undersøkelser styrker denne konklusjonen. Også et oppslag i Aftenposten
den 8.1, under tittelen "Klasseskille preger Internett i Norge", forteller at omtrent halv-
parten av norske nettbrukere har universitets- eller høyskoleutdannelse. Og mens antall
norske nett-brukere er mer enn doblet i løpet av siste 2,5 år, er den sosiale sammen-
setningen uendret.
Per Hetlands kommentar må kunne tolkes som et forsøk på å dempe SI-undersøkelsens
konklusjoner om Internetts begrensninger. Det blir faktisk ingen tydelig forskjell mellom hans
syn og det som fire dager senere forfektes av Carl Petter F. Sky, styreformann i selskapet
WEB Infotech AS. Sky "vil i korthet forklare Internetts misjon i folkeopplysningen" for oss
alle, og kommer med påstanden om at offentlig informasjon på Internett reduserer barrierer
og øker den totale kunnskapen, altså er det igjen nettets Leonardoeffekt vi må stole på,
uten å bekymre oss for dets eventuelle "Arnardo"- eller "Matteuseffekter". Sky "vil hevde at
påstanden om at Internett er en kanal som favoriserer ressurssterke grupper er sterkt over-
drevet, og at situasjonen om noen år er snudd opp ned".
Det videre forsvaret for Internett fra WEB Infotechs representant skal jeg ikke kommentere
her, bortsett fra at han nok setter bjella på kua når han også hevder at økt bruk av Internett
som offentlig kanal vil være "kostnadsbesparende for samfunnet". Her er han selvsagt på
linje med dem som for eksempel står bak Postens nedleggelser av ca. 1400 postkontor
bare de siste to årene. Kanskje dette likevel ikke skjer "pga. den teknologiske utviklingen",
men heller den økonomiske? Vi bør uansett spørre oss: For hvem er denne samfunns-
utviklingen egentlig mest "lønnsom"?
Hetland har i en tidligere kronikk i Aftenposten selv påpekt at "noen grupper faller mot eget
ønske utenfor" (se http://www.aftenposten.no/bakgr/980518/kronikk.htm ). Men så kommer
det her konkrete tall som advarer mot å overdrive Internetts herligheter. Da blir han mer vag,
og spør bl.a om ikke Internett tross alt er "en uvanlig suksess"? Jovisst, det er ingen stor
hemmelighet. Men desto mer viktig er nettopp derfor denne debatten.
Mest utydelig blir Hetland når han vil ta livet av "erstatningstankegangen", og i stedet bidrar
til å forsterke det jeg vil kalle "tilleggsmyten", som er farlig sterk i vår tid. Vi tror at alle nye
teknologier og medier bare vil komme i tillegg til alt vi har fra før , slik f.eks minibank-kort og
mye annet stadig lanseres som "tilleggstjenester". På sikt ser vi imidlertid at det nye faktisk
erstatter det gamle. Bankfilialene og ikke minst postkontorene er gode eksempler. Her har
for øvrig offentlige tjenester blitt endret via en stort sett like manipulativ strategi som private
aktører brukte, med den forskjell at bankene først sa "dere har jo fortsatt Posten", mens
Posten (og Kjell Opseth) senere sa at "det var ingen som klaget da bankene la ned filialene
sine". I vårt nyliberale samfunn er forskjellen mellom en privat filial eller butikk og et offentlig
postkontor utvisket, og nå er også forskjellen mellom det offentlige rom og en privat PC
med tilgang til Internett i ferd med å bli borte, pytt-pytt.
"Når det gjelder Internett som medium for offentlig informasjon, er det mye som tyder på at
Internett vil kunne bli et viktig supplement til andre medier", skriver Hetland. Her er jeg, som
selv har brukt Internett i mer enn ti år, i utgangspunktet helt enig. Men ser ikke Hetland at det
samtidig er svært mye som tyder på at utbredelsen av Internett fort, som faktisk konsekvens,
vil bli en erstatning for andre kanaler? En rekke mekanismer bidrar til dette. En av dem er at
Internett allerede tar masse oppmersomhet og andre ressurser fra de mer tradisjonelle kanal-
ene for offentlig informasjon og service. I dag vil jeg for eksempel tro at det er langt lettere å
få midler til forskning, plass for publisering, stor deltakelse på konferansering og fin dekning
av enhver lansering, om dette handler om nettopp Internett og helst ikke om Posten! Dette vet
Hetland, og jeg skulle ønske han kunne tydeliggjøre sin påstand, og de faktiske og mer
normative konsekvensene av denne, når han sier om Internett: "Det erstatter ikke andre
medier og på ingen måte personlig kontakt".
Ifølge Hetland er det "nødvendig med et langsiktig perspektiv" når det gjelder Internetts mulige
effekter på informasjonskløftene i samfunnet. Skal vi da tolke ham slik at Internett før eller siden
vil være tilgjengelig for alle, og at eventuelle "barnesykdommer" vil bli borte på lengre sikt?
Uansett taler vel dette for "sosiale overgangsordninger", som for eksempel IKT-støttede
"offentlige servicekontor" (se under) som bl.a kunne bygge videre på dagens postnett?
Gjennom historien har nye medier i introduksjonsfasen så godt som alltid favorisert ressurs-
sterke grupper, sier Hetland. Selv om hans eget svar på dette er å bruke en rekke ulike
informasjonskanaler, er det lett å tolke uttalelsen som en ufarliggjøring av Internett-feberen som
nå raser. Jeg aner her også en svak determinisme hos Hetland. På lang sikt vil det alltid gå bra?
Men dette er "mer avhengig av de valg som SI og andre sentrale aktører gjør, enn av selve tekno-
logien" skriver han. Det er kanskje riktig, men hvilket ansvar har så aktørene i Hetlands eget
forskningmiljø, ikke minst til å påvirke utviklingen i "introduksjonsfasen", mens det ennå er mulig?
Har Hetland også vurdert konsekvensene av sine egne valg: Hvilke teknologier og temaer bør
samfunnets fellesressurser brukes til å sette i fokus? Har han selv for eksempel fokusert på de
offentlige servicekontorene?
Arbeids- og administrasjonsminister Eldbjørg Løwer (V) "slutter seg" i Aftenposten den 23.1 til
de andre innsenderne (altså Hetland og Sky). Også hun vil dempe konklusjonene på grunnlag
av SI-undersøkelsen. "Tvert imot er det grunnlag for å fokusere på den rivende utviklingen som
skjer på dette området," skriver Løwer. Jeg er altså bare betinget enig, det kommer an på hva
hun nå vil fokusere på. Mer "teknobabling om ITopia" trenger vi ikke, hverken fra samfunnsviterne
eller andre. Vi har mer enn nok av det, og vi har allerede en verdi- og en maktkommisjon her i
landet. Det vi nå trenger mer av er sosial ingeniørkunst.
Et offentlig servicekontor i hver bygd og bydel NÅ!
Interessant nok setter AAD-minister Løwer i sitt innlegg selv endelig fokus på de offentlige
servickontorene, altså skandalen som i dag vel først og fremst ligger under hennes ansvar:
"Regjeringens satsing på offentlige servicekontorer vil gi borgerne nye møteplasser med det
offentlige, der de både kan møte informasjonsarbeidere og få tilgang til offentlig informasjon
på Internett," skriver hun.
Dette lover godt. Men postkontorene, som faktisk har gitt best resultater under forsøkene,
blir her ikke nevnt. Det blir derimot bibliotekene. Mange av dem "har gratis Internett-service.
Denne servicen både kan og skal utbygges videre," fastslår Løwer. Flott! Men nå er det på
høy tid å også videreutvikle folkets postnett, ifølge Tarjei Vesaas "eit underverk som aldri blir
tenkt over". Løwers forgjenger Tove Strand Gerhardsen tenkte over det, men må alle
postkontorene nedlegges før noe mer vil skje?
De truede postkontorene var faktisk en viktig bakgrunn for at Tove Strand Gerhardsen alt
i 1992, som arbeids- og administrasjonsminister, tok initiativet til "forsøk med Offentlige
Servicekontor". Ideen var å integrere og desentralisere ulike offentlige informasjons- og
publikumstjenester, på lokale kontaktpunkter utformet utfra lokale behov og forutsetninger.
Sju ulike slike forsøk ble igangsatt i forskjellige norske småkommuner i tidsrommet 1992
til 1996, to av dem med tilknytning til Posten. Målene har vært å: 1) bedre tilgjengelighet og
service, 2) opprettholde lokal service og likhet i tjenestetilbudet, 3) utnytte offentlige felles-
ressurser bedre og 4) bidra til å opprettholde levedyktige lokalsamfunn. Gode mål, eller hva?
Kombinasjonen av postkontornettet og ny IKT kunne være en helt unik forutsetning for å få
dette til, og dette har forsøkene også vist i praksis. De har tildels vært svært vellykkede, og
faktisk særlig der de har bygget på Postens eksisterende tjenester og tilgjengelighet.
Denne suksessen har også ført utenlandske postfolk og konsulentselskaper til Norge for å
studere våre løsninger. Imidlertid har Postens egen ledelse allerede fra starten vist stor
skepsis, og har i liten grad villet delta i slike forsøk. Til skuffelse for mange, ikke minst de
andre deltakerne i prosjektet og de postansatte selv.
En utvikling som dette har sannsynligvis passet dårlig med Postens egne planer om fristilling
fra det offentlige, AS-ifisering, EU-tilpasning og fokusering på de mest lønnsomme (bedrifts-)
kundene og konkurranseutsatte markedene. MEN: Stortinget vedtok faktisk allerede under
behandlingen av Post-meldingen våren 1996, at disse norske forsøkene, eller sosio-tekniske
innovasjonene, skulle utvides til å prøves på flere områder, med sikte på å etablere
permanente samarbeidsformer .
Som vi vet har dessverre svært lite siden skjedd på denne fronten, bortsett fra at store deler
av post-kontornettet nå er nedlagt. Vi ser her at "hesten dør mens man saler", noe som først
og fremst er en politisk skandale. Det at statsminister Bondevik nylig nevnte servicekontorene
i sin nyttårstale, og at Løwer nevner dem igjen nå, gir kanskje grunn til optimisme. Men denne
saken både fortjener og trenger mer offentlig oppmerksomhet. Kanskje den også burde
interessere dagens samfunnsvitere? Den kan jo til og med knyttes til Internett!
Den norske befolkning bør ikke akseptere at ett eneste postkontor heretter blir nedlagt, før
myndighetene kan legge fram konkrete planer for sin satsing på de offentlige servicekontor-
ene, eller i det minste Internett til alle - gratis. Dette alvorlige spillet av tapte muligheter og
tilbakeholdt framtid kan ikke fortsette lenger.
Men kan befolkningen regne med støtte fra samfunnsviterne, i sin kamp for postkontoret,
de offentlige servicekontorene eller for hverdagslivets generelle stilling under IT-revolusjonen?
Det ser dessverre ikke slik ut. Men kanskje det nå er på tide at en ny generasjon "opposisjons-
sosiologer", med alternative forslag til "sosial ingeniørkunst for informasjonssamfunnet", våkner
til liv? Tverrfaglig forent med "Teknologer mot teknobabling" kunne disse kanskje bidratt til at vi
alle kunne se litt lysere på livet langs framtidens IT-veier.
"Sosiologer og teknologer mot teknobabling" - en vakker drøm?
Beste hilsener fra
Bjarne Nærum
-ingeniør og sosiologistudent, teknorealist med drømmer...
PS: Jeg beklager at dette innlegget ble vel langt. Og at det bygger på eksempler (Posten og
de offentlige servicekontorene mm.) som her kanskje blir brukt litt brått. Deler av innlegget
er tatt fra en større tekst, som - om det er interesse for det - kan legges ut på Webforums
nye webside: http://www.websociology.uio.no/webforum
PS 2: Kanskje ihvertfall pausene på Internettkurset lørdag bør vies til "det kritiske perspektivet"?
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------