> For det første at det i dei miljøa eg vankar, finst ein heil skokk med
folk som
>kunne tenkje seg å abonnere på ei informativ og sjølvstendig,
opposisjonell
>avis. For det andre at folk ikkje er anti-kommunistar eller
anti-ml-arar.
>Desse anti-holdningane lever stort sett i nokre få etablerte, politiske
og
>intellektuelle miljø. Den som les resten av dette brevet, vil finne ut
>kvifor eg meiner dette siste er verdt å nemne.
Nja, jeg er både enig og uenig. På den ene siden merker jeg at det er en
del frustrasjon over tabloidisering og fordumming av den offentlige
debatt. På den annen siden opplever jeg at radikale folk rundt meg også
blir oppslukt av trivialitetene og kommersialiseringa - Hotell Cæsar og
Ally McBeal - og for tida har jeg inntrykk av at den siste trenden er
sterkest. Det er mer behagelig å dope seg på Hotell Cæsar (av
ubegripelige grunner!) enn å lese om Sannhetskommisjonens rapport om
overgrepene i Guatemala, jf KK denne uka. Denne kulturforflatninga
rammer også KK i den forstand at færre folk leser
avisa - og setter av tid til å lese avisa.
>2. Det går ikkje bra med Klassekampen
Jeg har fortsatt stort utbytte av å lese KK, og det er ikke bare av
nostalgiske grunner. Jeg får informasjon som jeg ikke finner andre
steder og vinklinger/fokuseringer som er "uinteressante" i andre medier.
Men samtidig bærer jo avisa preg av at ressursene er svært knappe. Mange
beklagelser og misforståelser i forbindelse med tidligere oppslag, noe
som vitner om slurv og altfor dårlig tid. Avisa må få flere abonnenter
og bedre økonomi, i lengden overlever den ikke på så knappe ressurser,
trur jeg.
>3. Ei anna tid
>Om vi jamfører med 70- og til ein viss grad 80-åra, har mykje endra seg
i
>det vi kan kalle tidsånda.
>For det første er framtidsoptimismen hos folk borte. I 70-åra trudde
folk
>flest at framtida ville bli betre enn dåtida, med lengre levealder,
mindre
>arbeidsløyse og betre levekår. Om 20 år skal ingen behøve gå svolten
til
>sengs, sa Henry Kissinger på Verdas Matvarekonferanse i 1974. Han tok
berre
>860 millionar menneske feil. Endå så seint som då Berlin-muren vart
riven i
>1989, jubla folk fordi dei trudde folk skulle få det betre i
Aust-Europa. No
>er det massesvolt i vårt naboland Russland og levealder for menn langt
under
>60 år. No trur folk flest, også i vårt land, at framtida truleg blir
verre
>enn notida. Problemet er ikkje at vi ikkje vil gjere noko med det, men
vi
>veit ikkje heilt kva vi skal gjere.
>For det andre, og i tråd med dette, blir media meir einsretta. Særleg
viktig
>er det at djupdebattar blir haldne unna folk. Eit tiår eller to eller
tre
>sidan kunne spørsmål om rettferdig verdsordning eller om fundamentale
>naturøydeleggingar eller om krig og fred framleis vere aktuelle
debattema.
>Det er slutt. No handlar alt om regjeringstaburettar og om kjendisar og
om
>underliv.
Hundreogti prosent enig i denne analysen.
>Det har ofte undra meg at folk ikkje legg dette perspektivet til grunn
når
>dei vurderer Klassekampen. Dei vurderer avisa ut frå om ho pleiar deira
>private interesser og informasjonsbehov og ikkje ut frå den mange
gonger
>viktigare oppgåva å endre folks tenking.
Nettopp. Klassekampen er viktig fordi den vektlegger helt andre
begivenheter og har et helt annet ståsted enn de andre dagsavisene. Ikke
minst gjelder dette økonomi, sjøl om avisas dekning på dette feltet må
bli bedre. All dogmatismen, propagandaen og vanetenkninga når det
gjelder økonomiske spørsmål (eksempel: lave lønnstillegg vil føre til at
renta går ned, "markedet" reagerer positivet på de "helt nødvendige"
innstramningene i statsbudsjettet) blir utfordret av KKs politiske
ståsted.
>4. NYAVIS kunne
>- setje vesentlege spørsmål på dagsorden,
>- gi innsyn og samanhengar i vidareføring av norsk
folkeopplysningstradisjon
>og med det ruste opp folk til å bli politiske aktørar,
>- gi famlinga etter nye løysingar driv framover.
>Men kan ikkje Klassekampen også løyse desse oppgåvene? Problema er tre,
at
>Klassekampen er knytt til og vidarefører ein tradisjon med å gi sine
>skråsikre og moralske svar, at Klassekampen er for isolert (her braut
>redaksjonsskiftet med ei positiv utvikling) og at Klassekampen er for
dårleg
>og lettvint (ikkje ut frå føresetnadene med ein liten redaksjon og eit
lite
>budsjett, men ut frå dei oppgåvene vi står framfor). Desse problema i
>kombinasjon gjer at det er lite sannsynleg at avisa med sin noverande
profil
>og sitt noverande eigarskap kan rustast opp til å bli ein viktig
politisk
>aktør. Det må altså tenkjast nytt og annleis.
Her slutter jeg meg til Alf Skjeseth. Går Klassekampen dukken, får vi
ingen ny fugl Føniks som reiser seg fra aska. Vi må prøve å forbedre den
avisa vi har i dag. Her kommer vi ikke bort fra at AKP sitter med
nøkkelsen. AKP må vise at partiet er villig til å stole på resten av
venstresida ved å gi fra seg makt, og ved å gi slipp på den naive
holdninga om at de få som er igjen i AKP er redningsmenn som har sett
lyset, og som følger de opptråkkede stiene, mens alle de andre
radikalerne på venstresida vil svikte, gå seg
vill og ødelegge avisa. Det er så sekterisk!
>Eg er ikkje skråsikker på at andre opplever det like eins, men eg trur
også
>fokuseringa på populærkulturen i hovudstaden, ved A-4-omtaler av dei
fleste
>nye teaterstykke og filmar og utstillingar og bøker og portrettintervju
med
>den eine kunstnaren etter den andre om liv og kunst og banalitetar,
står i
>vegen for innpass hos vanlege folk. Ikkje så å forstå at kulturstoff er
>uinteressant, langt derifrå, men det blir så uendeleg mykje og så
uendeleg
>likt i alle media.
Enig i denne analysen, som jo spesielt rammer kulturstoffet. KK må ha
noe annerledes/nytt å melde - ikke bare kopiere de andre avisenes
kulturstoff.
>7. Konklusjonar
>Inn i det nye tusenåret trengst ei skarp, informativ riksavis. Ein
>føresetnad for at arbeidet med ei slik avis kan lykkast, er at
>Klassekampen/AKP er villig til å gå inn i prosjektet. Det igjen krev at
>andre aktørar er villige til å sjå Klassekampen/AKP som sentrale delar
av
>prosjektet med krav på visse særrettar.
>Og de må spørje: Kva er det sannsynlege alternativet? Etter mitt skjøn
er
>det ei nedtrapping av avisa Klassekampen til stadig færre abonnentar og
>truleg vekeavis og ei partiutvikling ikkje ulik den NKP var gjennom på
>60-talet.
AKP må dele makta si med andre hvis Klassekampen skal komme seg ut av
dagens uføre. Klassekampen må overbevise resten av venstresida - og
resten av leserne - om at den er villig til stole på og samarbeide med
andre - og da må "de andre" også få innflytelse - ikke bare stadige
krisemeldinger om å verve abonnenter og å gi økonomisk støtte.
Jeg håper Olav Randen får svar fra AKP i stedet for at de velger å tie
ham i hjel.
Solveig Mikkelsen
______________________________________________________
Get Your Private, Free Email at http://www.hotmail.com