>
> Men hvorfor finnes denne sitattradisjonen i ml-ismene og i de fleste
> marxismene? Det er fordi man mener f.eks. Lenins kategorier f.eks. når > det gjelder fysikk gir et uttømmende begrepsapparat til å beskrive
> fysikkens verdensbilde på hans egen tid for ikke å tale om verden vel 70 > år etter hans død. I prinsippet ikke forskjellig fra de bibeltros
> oppfattelse av "skriftens" - dvs. de bibelske fortellingers
> historietranscenderende sannhet. Hvorledes dette skal forenes med den
> kritiske tradisjonen fra det beste hos Marx m.fl. er meg en gåte. Det
> komiske eller relikviske stadiet i sitattradisjonen ble nådd i det man i
> Lenins "samlede verker" inntok f.eks. en lapp til Krupskaja om at han
> var gått ned for å handle.
>
Her er vi ikke uenige. Men det må være lov å bruke et sitat når det
faktisk har noe for seg, når det kan brukes til noe. Og veldig mye kan
brukes, avhengig av hva du vil bruke det til. Uten Lenins Samlede
Verker, ville trolig materialet til forskningen rundt
Oktober-revolusjonen blitt svært svekket. Greit nok, man får kanskje
lite ut av å vite at Lenin var ute og handlet den og den dagen. Men
veldig mye er faktisk grunnleggende; for å se utviklingen blant
bolsjevikene og utviklingen i teorien. Og mye kan også brukes i dagens
filosofiske og politiske praksis. Men det må brukes kritisk; det må ikke
bli teologi. På den annen side, må det ikke reduseres til subjektivisme.
Jeg vil anbefale å lese gjennom dobbeltkronikken til Randi Holmelid og
Magnus Marsdal i KK for en kort tid siden. Ikke fordi den er så fordømt
bra, men fordi den setter fingeren på noe grunnleggende - sosialismens
utvikling fra utopi via vitenskap til teologi. Marxismen i dag tar ikke
utgangspunkt i Marx. Den tar stort sett utgangspunkt i Bebel, Kautsky og
Plekhanov. Kjennetegnet på en "marxist", er gjerne at vedkommende ikke
har lest noe av Marx utover Manifestet. Dermed så overser man det
kritiske i Marx og overtar det de facto samfunnsbevarende i
"SPD-marxismen", gjerne i en overlevert revolusjonær form, det vil si
via Lenin og ymse av hans etterfølgere (Lenin er således en veldig
tvetydig teoretiker, i og med hans noe ulike fedre i Plekhanov/SPD og
Marx). Skal man overvinne teologien, og samtidig ikke miste taket på
marxismen, så er Marx det sentrale. Selv om også han preiket en del piss
(herregud - hvem ved sine fulle fem tror at en person mener nøyaktig det
samme hele livet?).
--- Mathias