Mingus
----------
Fra: Karsten Vedel Johansen[SMTP:kvjohans@online.no]
Sendt: 19. februar 1999 17:32
Til: klassekampen-forum@aksess.no
Emne: kultur?
At noen som kaller seg kommunister vil brenne seg selv til døde på grunn av
en fengslet førerskikkelse (Øcalan) er dypt deprimerende og bekrefter igjen
Georg Johannesens utsagn om at få har forstått kommunismen. Om noen burde
kommunister ikke være avhengige av en fører - tvertimot. Igjen ser vi
hvilken karikatur mange av dagens kommunister er av den opprinnelige
bevegelse. Kan noen tenke seg bolsjeviker brenne seg ihjel for å få Lenin
fri? Aldri i verden - selvom allerede de var et stykke fra Marx' ideer.
Tyske kommunister begikk ikke selvmord offentlig fordi Rosa Luxemburg ble
myrdet. Men - og det er et viktig men - så ville da heller ikke hverken
zartidens Russland eller Keisertidens Tyskland ha grepet til torturmetoder
som dem, som idag brukes i Tyrkia (og Israel osv.) Når vi i dag ser bildet
av den fangne og ydmykede Øcalan med bind for øynene i Tyrkiets fangehull,
rinner andre bilder meg i hu: F.eks. Bildet av Aldo Moro som var tatt til
fange av terroristene i De Røde Brigader 1978. Slikt er hva terrorister
offentliggjør - den tyrkiske staten opptrer her som en gemen terroristbande.
Våre dagers diktaturstater står moralsk mye lavere enn tidligere tiders
eneveldige fyrstestater - og deres motstandere står for de flestes
vedkommende også lavere enn datidens. Forskjellen mellom selvmordssekter og
politikk er utflytende. Kulturfallet er omfattende. Det meste av det som
foregår som selvfølgeligheter i vår tid, ville for femti år siden ikke ha
falt andre enn forherdede nazister og lignende inn i deres villeste fantasi.
I dagens globale avsiviliseringstilstand hører forsøk på folkemord og
hensynsløs terror til dagens orden, men bare de tilfeller som kan tjene
stormaktsinteresser blåses opp i mediene. Hitler tapte krigen på slagmarken,
men hans metoder grep om seg og er i dag anerkjente "demokratiske"
virkemidler såvelsom "kommunistiske". "Omsorgen" for det albanske folk eller
Kuwait er like stor som likegyldigheten og kulden overfor kurdere,
palestinere, kongolesere eller andre som ikke passer i et eller annet
amerikansk, kinesisk, russisk eller annet stormaktsrenkespill. Ecevit
gjelder hos oss som mye mer "moralsk" enn Milosevitj, Kong Hussein skal ha
vært bedre enn sin navnebror i Irak. "He is a son of a bitch, but he is our
son of a bitch". Hensikten helliger midlene. "Følelsene" til de fleste
styres av kalde interesser. Det psykopatologiske er blitt det "normale". De
fleste synes også det er flott og titulerer det "utviklingen". Filmskapere
og (spesial)pedagoger faller over hverandres ben i begeistring over alt
dette "materiale". Endelig! objekter for bearbeidelse. Så spennende og
interessant.
For oss andre stiller seg et problem: hvordan bekjemper man en motstander
uten å synke ned på hans nivå?
Vh. Karsten Johansen