Men når røken fra fabrikken slår ned i direktørens hatt - så får vi en
miljødebatt. Jeg ser fram til den debatt som vil oppstå, hvis det skjer noe
med Tony Blairs helse, - han spiser jo genmat (eller gjør han?). Helt fint,
hvis det viser seg ikke å være noen risiko med genmat. Jeg kan ikke vurdere
det. Men hvorfor så prøve å true til taushet forskere som finner resultater
som antyder noe annet? Hvis alt er så sikkert må det jo være en smal sak å
motbevise dem? Hvorfor haster det slik med å få det ut på markedet - hvorfor
ikke bli mer sikre først - kan det ha noe med raske penger å gjøre? Hvorfor
ikke sikre forbrukerne den valgfrihet man ellers gauler om tidlig og sent,
når det gjelder offentlige tjenester?
Her ser vi et grunnleggende problem ved dagens "demokrati". Det påstås å
være ivaretatt ved at vi som forbrukere kan "velge". Men her prøver man jo
soleklart å hindre oss i å overhodet kunne velge! Vi SKAL ha genmat NÅ - hva
enten vi vil eller ikke. Kjempemessige investeringer har for lengst bundet
opp svære ressurser i denne nye industrien - det gen-industrielle kompleks -
uten ringeste demokratiske innflytelse på prosessen. Slippes genmanipulerte
organismer ut er det ingen vei tilbake, egentlig er dette en sak som burde
underkastes en global folkavstemning fordi den angår hele menneskehetens
framtid i en grad som få andre. Men "politikerne" er mer opptatt av noen
kroner på statsbudsjettet - fordi de er uansvarlige og uvitende -
naturvitenskapelige analfabeter (og slike analfabeter beslutter at dagens
skoleelever skal testes i "helhetlig kompetanse". Har de det selv?). Dette
er en sak som er glimrende egnet til å stille en mann som Hagen og hans
ideologiske slektninger i de andre partiene til vegs - den avslører hele
hans ideologi som det den er: en kamuflasje for et snikende diktatur, et
diktatur som hviler på uvitenhet og pengebegjær og som spiller hasard med
fremtiden.
Det er tid nok, vi trenger ikke frykte at menneskeheten kommer "for sent til
livets ende".
Vh. Karsten Johansen