>Jeg er klar over, og støtter, Lenins positivismekritikk.
Før du gjør det bør du lese A. Pannekoek: "Lenin som Filosof".
>Men jeg kjøper
>likevel ikke Lydersens påstand om at den gjennomsyret det sovjetiske
>samfunnet fordi landet var fri for vestlig kontroll. Hele Sovjetunionens
>historie baserer seg på et vis i forholdet nettopp til vesten. Mye av
>teknologien deres, var rent plagiat av vestlig teknologi, som for
>eksempel atombomben. Hvordan de kan ha klart å skille den teknologiske
>utviklingen totalt fra den intellektuelle og filosofiske utviklingen,
>det skjønner jeg rett og slett ikke.
Hvis du skriver "var dårlig plagiat av vestlig teknologi", er du enda
nærmere sannheten.
>kvalitativt annerledes enn vestens samfunn. Nå vil sikkert Karsten V.
>Johansen frese i barten, men like fullt siterer jeg Mao: "Du må
>undersøke, du må ikke prate tull". Og, nei, man må ikke foreta en
>positivistisk undersøkelse, men undersøkelsen kan heller ikke være
>basert på dogmer, som i ytterste konsekvens også er idealisme.
>Bukharin/Preobrazhensky sa det slik: "Essensen i Marx' teorier er å lage
>programmer, ikke ut fra en indre bevissthet, men ut fra det virkelige
>livet." Det er dette virkelige livet vi må undersøke.
Jeg må nok skuffe med at jeg ikke har noen bart å frese i, jeg hadde bare
ventet meg mer av Bismo enn denne idiotiske siteren av Maos banaliteter.
Preobrazhenskij/Bukharin som her er ikke mye bedre: Hvordan lager man
programmer direkte ut fra "det virkelige livet"? Jeg tviler på at noen kan
prestere det kunststykket å skrive så mye som een setning uten at den først
har vært innom "den indre" (finnes det noen "ytre", og hvor på kroppens
overflate er i tilfelle den lokalisert?) bevisstheten deres, selvom det
dessverre ofte virker som om netopp det var tilfellet. Selv ikke
surrealistenes "automatskrift" lever opp til denne forestillingen, da den jo
skal være uttrykk for underbevisstheten. Ofte føler man seg som "tekstens
første leser". Slikt som P/B skriver her er tanketomt marxistisk frasemakeri
av verste sort. Det Georg Johannesen kaller "marksing".
Vh. Karsten Johansen