Forvirringen topper seg

Mathias Bismo (bismo@online.no)
Thu, 18 Feb 1999 01:38:11 +0100

Først går Sigurd Lydersen ut og proklamerer at postmodernisme er lik
kommunisme. Og i neste øyeblikk sier han seg helt enig med meg når jeg
påpeker postmodernismens elendighet.

Jeg er klar over, og støtter, Lenins positivismekritikk. Men jeg kjøper
likevel ikke Lydersens påstand om at den gjennomsyret det sovjetiske
samfunnet fordi landet var fri for vestlig kontroll. Hele Sovjetunionens
historie baserer seg på et vis i forholdet nettopp til vesten. Mye av
teknologien deres, var rent plagiat av vestlig teknologi, som for
eksempel atombomben. Hvordan de kan ha klart å skille den teknologiske
utviklingen totalt fra den intellektuelle og filosofiske utviklingen,
det skjønner jeg rett og slett ikke.

Lenins kritikk av positivismen starter med (eller rettere sagt, sier så
langt jeg har lest "Empiriokritisismen") en kritikk av idealismen, i
form av en verden basert på en subjektiv virkelighet. Marxismens oppgave
blir dermed å finne den objektive virkeligheten. Denne er ikke basert på
tanker og ideer. Og selvsagt er den heller ikke basert på sansing. Den
er basert på det konkrete, det materielle - ikke-organisk og organisk.
Marx sa, noe skjematisk, at mens håndmøllen skapte slavesamfunnet, så
skapte dampmøllen industrisamfunnet.

En analyse av Sovjetunionen må ta utgangspunkt i de materielle
forholdene. Den russiske revolusjons historiske skjebne, ble ikke å
skaffe arbeiderklassen makten, men å skape denne arbeiderklassen, en
objektiv klasse som fantes, og finnes, både i vest og i øst, en klasse
hvis rolle i produksjonen er underordnet (jf. Bukharin/Preobrazhensky
"ABC of Communism"). Det blir idealisme, Lydersen, når du fornekter
denne sannheten og hevder at det sovjetiske samfunnet utviklet seg
kvalitativt annerledes enn vestens samfunn. Nå vil sikkert Karsten V.
Johansen frese i barten, men like fullt siterer jeg Mao: "Du må
undersøke, du må ikke prate tull". Og, nei, man må ikke foreta en
positivistisk undersøkelse, men undersøkelsen kan heller ikke være
basert på dogmer, som i ytterste konsekvens også er idealisme.
Bukharin/Preobrazhensky sa det slik: "Essensen i Marx' teorier er å lage
programmer, ikke ut fra en indre bevissthet, men ut fra det virkelige
livet." Det er dette virkelige livet vi må undersøke.

---
Mathias