1) I forhold til det gunstige utgangspunktet, med Oktoberrevolusjonens
prestisje og det sovjetiske statsapparatet i ryggen er tendensen helt klar.
Den politiske tradisjonen som Venstreopposisjonen, de Demokratiske
Sentralistene, Miasnikov, Rakovskij, Serge, Smilga, Rjazanov, Rosdolsky og
Trotskij - denne brokete forsamling av folk som kjempet mot framveksten av
den nye klassen bolsjevikpartei - representerte marxismen og dermed framtida.
- I land etter land går Moskva, Peking, Tirana m-l partier i oppløsning,
blir myke i kantene, m-l grupper forsvinner. Trotskister, de fleste med
røtter tilbake til Trotskijs FI holder seg, vinner innflytelse.
- Hvis en ser på Frankrike er m-l bevegelsen forlengst borte, trottene i LO
og LCR kan nå 5% i EU valget på felles liste.
- i England er m-l bevegelsen marginal, mens diverse trottegrupper rår grunnen
- i Tyskland er m-l ultra-dogmatisk eller borte, trottene er svake, men
kamerat Winfrid Wold sitter for PDS i Bundestag. Venstresida - bortsett fra
PDS er veldig fragmentert.
- I Italia er m-l bevegelsen svak, trottene er ikke sterke men viktige i
Rifundazione Communista, andre strøminger er viktige (rester av Il
Manifesto), men ikke organisert så vidt jeg vet.
- I Danmark har KAP gått i oppløsning, nå er turen kommet til DKP (m-l),
trottene er i Enhedslisten, med Søren Søndegaard på i Folketinget.
- I Sverige er det Vänsterpartiet som er store. Ultra dogamatiske KFMLr er
sterke i Gøteborg og noen andre steder, trottene i Sosialistiska Partiet
jobber bra, har også folk i kommunsetryrer.
- I Finland var Moskvakommunistene sterke, maoistene svake, trottene
ikke-eksisterende, siste nytt er at en god del tidligere ungkommunister
nærmer seg FI.
- I Nederland og Belgia finnes det både m-l og trotter, jeg kjenner ikke
styrkeforholdet, men ingen av dem er virkelig store så vidt jeg vet.
- FIs ungdomsleir samler hvert år nesten 1000 ungdommer til en
internasjonal sommerleir - er det noen annen europeisk revolusjonær
organisasjon som kan "matche" det?
Hvis vi ser på Norge, som har hatt Europas sterkeste m-l bevegelse, så var
den på sitt meste opp mot 3000 kader. Jeg trykte i høsten - 74, våren 75
både Oslo AKPs og NKS interne medlemsblad, så jeg har et visst grunnlag for
å anslå tallet. På det tidspunktet var Oktobergruppa en rotete gjeng på
8-10 personer.
Oktobergruppa gjorde en del taktiske ting som jeg mener var feil. Man
skulle ha gått inn i SV med en gang, men det var før min tid som trotte.
Man skulle ha vært mye mer kritisk til det splittelses opplegget som SWP
lagde i SU i 1981, der kjempet jeg forgjeves. Man skulle vært mye mer
kritiske til den arbeiderismen som preget AMG tidlig på åttitallet, der
stod jeg også ganske aleine.
Men etter bruddet mellom AMG og IS, lærte trottene og AMG av sine
erfaringer (Husk: folk var veldig unge i 1981). AMG (og trottene) meislet
ut en del politikk, på den russiske revolusjon (kritisk til de autoritære
sidene ved Trotskij og Lenin) omgrupperingsstrategi mm. Siden den gang har
det gått jamt oppover. AMG som organisasjon har forfalt (alle fikk barn,
alle jobbet i RV), men den politiske innflytelsen er blitt større. Også
synet på trotskismen er mye mer åpent og nysgjerrig i RV i dag enn for ti,
ja, fem år siden. Den kunne ha vært enda større hvis vi hadde unngått et
par mindre feilskjær, spesielt hvis vi hadde fått overbevist RV-RV om
nødvendigheten av å organisere seg.
I denne perioden 85- 99 har AKP blitt svekket organisatorisk og politisk.
AMG derimot har klart å overbevise mange om at det i allefall er noe
fornuftig i våre synspunkter. AMG har alldri lagt vekt på å bli en stor
organisasjon. Vi har lagt vekt på å bidra til venstresidas politiske
utvikling. Det har vært vårt viktigste suksesskriterium.
Hadde vi, trottene og AMG taklet IS utfordringa bedre, så kunne vi ha vært
organisatorisk mye sterkere også. Hadde vi ikke splittet ut fra SU, hadde
vi gjort det enda bedre, slik jeg ser det.
Oppsummeringsvis: vi er på vei opp fordi våre politiske standpunkter har
viste seg i hovedsak riktige, AKP er på vei ned fordi deres politiske
grunnlag ikke er i tråd med folkestyre = sosialisme.
Noen andre ting til slutt:
- Jeg vet endel om hvem som deltar utifra dokumentene fra konferansene,
utifra boka. I forhold til statsbærende partier som det nordkoreanske,
tidligere statsbærende partier som de(t) russiske, er AKP, det hellenske
partiet smågrupper. Men jeg er enig i at det var en slurvete og misvisende
karakteristikk. FI er ikke hånlige overfor andre grupper på venstresida. FI
seksjoner har søkt enhet og slått seg sammen med tidligere m-l grupper (MCI
i Spania, KPD m-l i Tyskland). Vi respekter revolusjonære fra m-l
tradisjonen. Et lite og tilfeldig eksempel på det er den nekrologen over en
indisk m-l'er som står i siste nr. av FIs internasjonale tidskrift.
- Jeg vet for lite om venstresida i Brasil. Jeg skal sende en e-post til
kameratene der og bli ajourført.
Men mitt poeng er at sett i et lang perspektiv er tendensen klar. Tenk på
situasjonen rett etter krigen, trottene var null i forhold til de store
Moskva-partiene. Tenk på situasjonen i 1973, det var store/livskraftige m-l
grupper i de fleste europeiske land. Hva er stoda nå? Trottene har overlevd
Murens fall og Tien An-Men, m-l går i oppløsning.
Vh
Anders E