Jeg kritiserer ikke Sovjetunionen for ikke å ha gått til krig mot den
vestlige verden. Det ville vært selvmord. Jeg kritiserer dem ikke for
ikke å aktivt ha støttet frigjøringsbevegelser. Det jeg kritiserer dem
for, er deres støtte til reaksjonære krefter rundt omkring. Og utover
det, deres direkte deltakelse i kampene mot disse. I en slik verden, ble
de facto USA en progressiv kraft i forhold til Sovjetunionen. Ikke fordi
de støttet frigjøring, men fordi den kalde krigens realiteter tvang dem
sammen med frigjøringskjempere som kjempet mot et tyranni presset over
dem av Sovjetunionen.
>
> Lydersen skriver:
> Du burde lese Zil`bermans artikkel, for han forklarer det grunnløse i > disse forestillingene. Han påpeker at Sovjetunionen praktiserte et mye > mer materialisisk forhold til språk enn vi gjør her i Vest. > Kommunistpartiets politikk bestod av gamle fraser som folk, etterhvert > som forholdene roet seg, begynte å skue bak. Kanskje har Krushchev gitt > uttrykk for at Sovjeunionen allerede var kommunistisk, det blir i alle > tilfelle et fortolkningspørsmål. Han ble imidlertid senere byttet ut med > Brezhnev som var mye klarere på at Sovjetunionen ikke var kommunistisk > ennå, men var med å legge grunnlag for kommunismen.
>
Jeg har lest den artikkelen da den kom, og min første tanke var hvorfor
i all verden en såvidt fornuftig avis som Friheten fant det for god fisk
å trykke den. Den oser av postemodernistiske tanker, noe Lydersen selv
gir uttrykk for. Han snakker om "et mer matrerialistisk forhold til
språk". Men hva er språk? Språk er ikke annet enn symboler man benytter
for å uttrykke virkelige forhold. Det er ikke dette kommunistisk kamp
handler om.
Men hva med den såkalte kommunismen? Det stemmer nok at Bresjnev var mer
moderat. Men grunnlaget var det samme, en videreutvikling av Stalins
tese om overgangen fra kapitalismen til sosialismen uten antagonismer.
Men dette lar seg ikke realisere i en verden hvor kapitalismen fremdeles
er tilstedeværende. Kommunisme er et samfunn uten stat. Og så lenge det
eksisterer noen stater, i en "globalisert" verden, vil en stat bli et
nødvendig virkemiddel, også for den mest fremskredne av de sosialistiske
statene.
Han fortsetter:
>
> Og hva er så kommunismen? Jo det er det 21. århundret, når gamle kalde > krigere dør ut og folk innser det tåpelige med å skulle gå rundt å > forsvare kapitalismen, når det knapt finnes arbeidere eller borgerskap > igjen, bare fandenivoldske individer.
>
Så tesen er altså at arbeiderklassen og boirgerskapet ikke eksisterer
lenger? Å kalle dette Kautsky i ny innpakning, ville være stygt gjort
mot Kautsky.
>
> Lydersen fortsetter:
> Hva er dette slags synsing og skvalder? Hva mener du egentlig med at > Stalin reduserte dialektikken til mekanikk? Stalin kan beskyldes for > mye, men mekanikken går han fri. Les Leninismen problemer hvor han > forsvarer Sovjetunionens fortsatte eksistens med at Sovjetunionen med > sin "blotte eksistens" revolusjonerer verden. Er dette mekanikk? Et > synspunkt som henger nøye sammen med hans teori om språk i Marxismen og > Lingvistikkens problemer . Stalin argumenter her for at språk er et > produksjonsredskap og tilhører følgelig ikke overbygningen, men > samfunnets materielle basis.
>
Nettopp her trekker Lydersen frem et viktig aspekt ved Stalins mekanikk.
Sovjetunionens eksistens ble for ham en historisk nødvendighet for å
fremme verdensrevolusjonen. For stalinistene ble det derfor viktigere å
forsvare enhver av Sovjetunionens handlinger heller enn å drive
revolusjonær kamp. Denne blindgaten ser NKP nå til å famlende ha funnet
en slags vei ut av, mens hos Lydersen er den fremdeles intakt.
>
> Lydersen avslutter:
> Forestillingen om Krushchev som revisjonistX-Mozilla-Status: 0009orsvarsverk mot marxismen-leninismen og det 20. århundrets historie. Og > tjener bl.a. til at AKP-eren Jon Michelet kan stå og bable på fjernsynet > og bli presentert som marxist-leninist. Nei, jeg sier bare:
> Cut the crap!!!
>
Og argumentet var?
--- Mathias