Bismo fortsetter sin uhørte framstilling av Khrushchev som revisjonist,
ved å betvile at Lenin var tilhenger av fredelig sameksistens. Han vil ha
sitatet fra Lenin som underbygger dette. Det blir helt meningsløst Bismo
å slå hverandre i hodet med sitater, men les for guds skyld Lenins
<italic>Venstreradikalismen </italic>(ikke
<italic>Venstrekommunismen</italic> som Bismo ved en artig slip of the
pen får det til) igjen som er et generaloppgjør med irrasjonalisme
innenfor sosialismen, som f.eks. Pol Pot-tilhengerne i AKP (ml) er
representanter for.
>Videre skriver Lydersen:
>"Men det er ikke nok å peke på det, Bismo, du må vise hvordan denne
>teorien om antimonopolitiske demokratier var med på å undergrave
>sosialismen. Her gjelder prinsippet om at den mistenkte er uskyldig
>intil det motsatte er bevist."
Bismo svarer:
>Det prinsippet er fullstendig uholdbart. Ta for eksempel Kampuchea.
Pol
>Pot og Røde Khmer kalte seg kommunister. Men de sto likevel for et
>terrorregime, som neppe kan sies å ha vært i arbeiderklassens
interesse.
>Men jeg har selvsagt ingen beviser for det. Sosialisme fremtrer ulikt
i
>ulike land. Og videre er erfaringene man har å bygge på særdeles
>spinkle. Man må derfor foreta en konkret analyse. Det mener jeg for
>eksempel de kinesiske kommunistene gjorde i forhold til den
krustsjovske
>revisjonismen.
Så det rfinnes ikke det fnugg av bevis for at Pol Pot var til skade for
sosialismen? Bismo, Bismo, det er jo en kjensgjerning de færreste idag
tør tvile på, bortsett fra de siste dagers hellige i AKP (ml) som du
tilhører. For Khrushchevs vedkommende derimot finnes ikke den samme
dokumentasjonen om vilkårlige massedrap på millioner, rett og slett fordi
slike blodbad ikke fant sted i Sovjetunionen etter Stalins død. Blodbad
hører kulturrevolusjonen til, Stalin, Mao og Pol Pot, i en viss forstand
også Hitler, knyttet til faren for irrasjonalisme og dogmatikk i
sosialismens messianske pretensjoner. Det er denne messianismen som er
livsfarlig, og som Khrushchev og NKP har tatt et oppgjør med, men som AKP
(ml) og RV viderefører i Norge til skade for alle som vil noe i retning
av sosialisme.
Bismo skrev om eurokommunisme:
>Men hvilken sammenheng finnes mellom Sovjetunionens utvikling og
>"eurokommunismen"? Her vil jeg sterkt anbefale den franske
>strukturalisten Etienne Balibars bok "On the Dictatorship of the
>Proletariat", som kan finnes på <<http://www.marx2mao.org>. Her
>analyserer han den naturlige sammenhengen mellom den franske
>"eurokommunismen" som da han skrev det (1976) opplevde sin
>blomstringsperiode, Krustsjov-perioden, Sojetunionens 1936-grunnlov og
>Karl Kautsky. Jeg kan ikke gå inn i detalj på dette her, men jeg kan
>forsøke å trekke ut hovedpoengene:
>"Eurokommunistenes" ide var at verden på dette tidspunktet var kommet
så
>langt at proletariatets diktatur var unødvendig. Man kunne skape en
>sosialisme direkte av den kapitalistiske virkeligheten. Dermed fjernet
>de klassekampen med et pennestrøk. Det er for øvrig disse som sitter i
>regjering i Italia og Frankrike i dag. Sammenhengen med teorien om
>fredelig sameksistens burde være åpenbar. Denne teorien representerer
>det samme synet Krustsjov og den gamle Stalin sto for da de mente at
>sosialismen kunne vinne verdensherredømme gjennom konkurranse, ikke
>kamp. Altså - det er ikke behov for en revolusjon, verden går på
skinner
>rett inn i sosialismen.
jeg svarer:
Eurokommunisme er et spennende felt som jeg kan alt for lite om. Men jeg
vet at den har vært representert i NKP ved en viss Bingen som nå arbeider
i Europarådet. Han har bl.a. skrevet en praktfull bok hvor han tar et
generaloppgjør med Rune Slagstad; <italic>Nymarxist i norsk andedam
</italic>fra 70-tallet en gang. Så ble han ekskludert fra NKP fordi de
ikke likte de eurokommunistiske sympatiene hans. At det er en sammenheng
mellom eurokommunisme og Khrushchev har jeg ikke tenkt på, men når du
sier det så er det ganske åpnebart. NKP`era klager også på Khrushchev som
ga inntrykk av at det bare var å bygge sosialisme i Norge, uten
revolusjon. Men slik jeg ser det så blir denne eurokommunistiske
påstanden riktigere og riktigere for hver dag som går. Det er lite grunn
til å vente på at arbeiderne skal ta makta i Norge når det knapt er
arbeidere igjen. Da er det bedre å ta makta selv. Hva som står i veien
for det må Bismo forklare meg.
Bismo siterer meg:
>Neste påstand:
>"Men en helt sentral faktor du overser i denne sammenheng Bismo er at
>Sovjetunionen uten historisk presedens satset på maseutdanning. Den
>sovjetiske fysikeren Ginzburg peker på at mens det fantes rundt 1000
>vitenskapsfolk i Russland ved århundreskiftet, så var dette antallet
>steget til rundt 1000 000 utpå 30-tallet. (jeg har ikke tallene for
meg,
>så de må taes med en klype salt) Les Loren Grahams bok om utviklingen
av
>det sovjetiske vitenskapacademiet ved kulturrevoslujonen i 1927 til
>1931; The Soviet Academy of Sciences .
Rettelse av meg selv, Ginzburgs tall er 120000 innenfor forskning og
utdanning i Russland i 1913 og 1 2000 000 i 1975. Men uansett er det
snakk om en eksponensiell vekst. Dessuten er det snakk om 1/3 del rundt
år 2000 ikke mot slutten av 80-tallet for å være helt korrekt.
>Den enorme betydningen revoluwjonen hadde for utviklingen av akademisk
>liv i Sovjetunionen er noe av det mest slående og overbevisede for
>Sovjetunionens vedkommende, og følgelig også noe av det som er blitt
>mest underkjent i norsk og vestlig diskurs. Desto større grunn til å
>lese MIT-professoren Loren Grahams lettleste studie fra 1965.
>
>Så med en eksponensiell ekspansjon i det akademiske liv var det
anturlig
>at andelen arbeidere i styre og stell minket til fordel for høyt
>utdannede folk. Ginzburg peker på at utviklingen har en slik hastighet
>at det blir umulig å forestille seg Sovjetunionen mot slutten av
>80-tallet. Dersom utviklingen fortsatte ville rundt 1/3 del av den
>sovjetiske befolkningen da befinne seg i forskning og utdanning. Noe
av
>forklaringen kanskje på det klassiske Sovjetunionens sammenbrudd. Men
en
>åpen forklaring, som også kan gjelde for Bismos neste
>revisjonismepunkt:"
Bismo svarer;
Sosialismen skal ikke være
>et ekspertstyre. Etableringen av det, var et resultat av
nødvendigheten.
>Dets opprettholdelse var en katastrofe.
jeg svarer;
Utdyp Bismo, utdyp hva du mener med at sosialismen ikke skal være et
ekspertvelde. Utover på 20-tallet, før den evindelige revisjonismen din
hadde slått til, så utviklet man parallelt med det gamle
vitenskapakademiet et kommunistisk vitenskapsakademi til utdanning av nye
"røde eksperter". Til forskjell fra vestlig og opprinnelig russisk
akademia var dette akademiet grunnlagt på marxist-leninstiske prinsipper
d.v.s. et fundamentalt positivismekritisk forhold til verden, med en helt
annen varhet på betydningen av språk enn i det vestlige akademia, som
fremdeles jevnt over opererte med et naivt en-til-en forhold mellom
forestilingsverden og den egentlige verden. Dette nye moderne fundamentet
for akademisk virksomhet ble kjempet fram som et resultat av den russiske
revolusjonen, og forutsatte nødvendigvis et rivaliserende forhold til
ikke-marxistisk vitenskapsfilosofi, noe som kom til uttrykk ikke minst i
Lenins <italic>Materialismen og empiriokritisismen</italic> .
Ekspertveldet i Sovjetunionen, som du så foraktelig omtaler, bygde på den
høyt prioriterte utbyggingen av et marxist-leninistisk akademia, som
slett ikke var preget av dogmatisme, men derimot et nært samkvem mellom
vitenskap og filosofi og en prinsipiell åpen holdning overfor andre måter
å betrakte verden på.
Det er tydelig at du ikke har oppfattet forskjellen på et vestlig
positivistisk akademia og et sovjetisk dialektisk materialistisk sådan og
idette ligger mye av årsaken til din og AKP`s misforståelser og
forvrengninger av den sosialistiske historien. Denne kunnskapsløsheten er
imidlertid noe dere deler med resten av det norske sosialdemokratiet,
langt inn i NKP, kanskje med unntak av jokeren Martin Nag.
Bismo slår fast:
>Nei, nei, nei. Kommunisme handler hvewrken om utdannelse eller kultur.
>Hvis du noensinne har lest noen av de forfatterne som kaller seg
>kommunister - og her kan jeg vel vise til hele fjøla fra Marx til både
>Mao, Trotski og Pannekoek - vil du se at, om det er en ting de er
enige
>om, så er det at kommunisme handler om maktforhold. Du kan selvsagt
>hevde at kunnskap er makt, men makt er så mye mer enn det. Så lenge du
>hevder at Sovjetunionen var kommunistisk, hvordan i all verden kan du
da
>hevde at Norge, med sitt langt høyere utdanningsnivå, *ikke* er
>kommunistisk? Logikken står til stryk.
Jeg svarer:
Feil igjen. Sovjetunionen har et mye høyere utdanningsnivå enn vi har.
Problemet er at måleinstrumentene foreløpig ikke finnes og sannsynligvis
bare kan konstrueres på dialektisk materialistisk positivismekritisk
grunnlag.
Bismo skriver:
>Jeg er enig - marxismen-leninismen skal aldri tolkes som et dogme. Men
>problemet er at Lydersen gjør det - så lenge det aktuelle sitatet
>tilfredsstiller hans ønske. Og i stedet velger han å stille opp
>Sovjetunionens videre utvikling som dogmet, der han er uenig med
Lenin.
>Det blir like dogmatisk - minst.
jeg svarer:
Du forveksler dogme med fakta Bismo. At jeg noenlunde kjenner til
utviklingen av sovjetisk akademia og at du ikke gjør det gjør ikke min
kjennskap til et dogme. Den anskeliggjør din ignoranse.
>Marxismen-leninismen er altså et redskap til å forstå verden ut fra.
Men
>det er også et redskap til handling. Hvorfor vil ikke Lydersen se
dette?
>Hvorfor sitter han i sin varme Oslostue og bare tror det handler om å
>forstå? Marx sa allerede for over 150 år siden at filosofene hittil
kun
>har fortolket verden - poenget er å forandre den. Den som ikke handler
>aktivt utover sin egen akademiske virkelighet, kan ikke kalles en
>marxist-leninist. I beste fall en revisjonist, i verste fall en
>småborgerlig forståsegpåer av typen Thomas Hylland Eriksen (som, til
>sitt forsvar skal ha at han ihvertfall har enkelte orginale tanker).
Vi
>har hatt nok frie intellektuelle som har kalt seg revolusjonære. Det
vi
>trenger mest av alt er aktivister. Dette ser ikke Lydersen. Derfor vil
>han heller aldri oppnå noen som helst kontakt med den post-sovjetiske
>virkeligheten.
Vesntreradikal Gudmund Hernes-argumentasjon som grunner i et vestlig
positivistisk forhold til språk. Hva er aktivisme da Bismo? Jo det er å
gå ut på gata med plakater og komme i avisa med saka si. Da er man i
følge norske venstreaktivister aktiv. Hva består så denne aktivismen i?
Jo at man gir beskjed til sine omgivelser at man reagerer på negative
forhold. Dersom det ble organisert et fakkeltog mot AKP (ml)`s
kryptofascisme så ville jeg være den første til å delta i dette. Men i
mangel av folk som bryr seg om dette avgjørende spørsmålet så må jeg
finne andre måter å gi uttrykk for min protest på: Nemlig ved å skrive
jevnt og ofte på KK-forum. Husk at jeg opprinnelig gikk inn som aktivt
medlem av NKU/NKP for å få dem til å være med på å bekjempte den norske
maoismen, deltok i møter, skrev i Friheten og stod på stand. Er ikke det
aktivisme, så vet ikke jeg. NKU/NKP er imidlertid stygt preget av
mobbingen de er blitt utsatt for fra AP/AKP gjennom den klade krigen og
klarer ikke lenger å skille klinten fra hveten, så de ekskluderte meg.
Siste mulighet som gjenstår da er å skrive jevnt og trutt på KK-forum.
Det står for meg som den mest aktivistiske måten å møte dagens problemer
på, og er noe jeg akter å fortsette med til AKP/RV og de omkringliggende
herligheter trekker inn årene.
vennlig hilsen
Sigurd Lydersen