>Men hvorfor var Krustsjov revisjonist? Det henger sammen med hans
virke.
>Det gjelder flere punkter. For det første var det teorien om fredelig
>sameksistens. Her er jeg helt på linje med de kinesiske maoistene.
>Bortsett fra at jeg mener maoismen har en tendens til å undervurdere
>Stalins rolle i utviklingen av dette prinsippet - særlig etter Jalta.
jeg svarer:
Så teorien om fredelig sameksistens regnes som Kruschevs revisjonisme.
Men også Lenin skriver vitterlig om fredelig sameksistens, bl.a. i
<italic>Venstreradikalismen </italic>, hvor det ligger under som et
fundamentalt prinsipp og bl.a. begrunner Brestavtalen hvor store
innrømmelser ble gjort i forhold til det imperialistiske Tyskland.
Fredelig sameksistens forklares av Lenin som realpolitik i tradisjonen
etter Bismarck; at politikk er det muliges kunst. På denne måten blir
irrasjonell dogmatikk og persondyrkelse direkte skadelig for sosialismen,
den gjør blind og svekker den politiske pragmatismen i forhold til en
motstander som i utg.pkt. er mye større og sterkere enn seg selv. På
dette punktet er ikke Kruschev noen revisjonist, men en sedvanlig
rasjonell marxist-leninsit
>For det andre, var Krustsjov den som innførte prinsippet om
>"antimonopolistiske demokratier", en teori som i praksis er en
>gjentakelse av Kautsky, som atter ble gjentatt av "eurokommunistene" i
>Frankrike, og som i dag atter har fått en renessanse, blant annet
innen
>deler av RV. Også her fortsatte Krustsjov det Stalin begynte.
Men det er ikke nok å peke på det, Bismo, du må vise hvordan denne
teorien om antimonopolitiske demokratier angivelig var med på å
undergrave sosialismen. Forbrytelsen må bli klarlagt, også gjelder
prinsippet om at den mistenkte er uskyldig intil det motsatte er
bevist.
>Et tredje prinsipp, hvor han imidlertid brøt med Stalin, var i forhold
>til markedsøkonomien. Etter at NEP ble avskaffet rundt 1930, var
>kollektiver det sentrale. Krustsjov gikk imidlertid bort fra dette.
>Dette har igjen sammenheng med Krustsjovs versjon av fredelig
>sameksistens, hvor "sosialismen" så å si skulle konkurrere ut den
>kapitalistiske verden. Etter den store fremgangen på 30-tallet, ble
>Sovjetunionen satt mangfoldige år tilbake under krigen. Riktignok gikk
>det fremover også etterpå. Men i forhold til USA sakket de ut, fordi
USA
>nettopp hadde benyttet 2. verdenskrig til å få et forsprang
teknologisk.
>Krustsjovs lettvinte løsning her, heller enn å avbyråkratisere
>planøkonomien, var å kopiere USAs profittmotiv, med stadig voksende
>ulikheter mellom åndens og håndens arbeid. Det var selvsagt også
>forskjell mellom dette også under Stalin, men det akselrerte
ytterligere
>under Krustsjov. Et tegn på dette, kan man se på kongressene til
>SUKP(b). Mens forholdet mellom arbeidere, bønder og intellektuelle i
>1934 var hhv 60%, 8% og 32%, var det i 1956 hhv 18,5%, 13,8% og hele
>67,7% intellektuelle (hentet fra Sven Tarps artikkel "Bureaukraterne
>overtager biksen" i "Socialisme og demokrati" Forlaget Arbejderen
1993).
Men en helt sentral faktor du overser i denne sammenheng Bismo er at
Sovjetunionen uten historisk presedens satset på maseutdanning. Den
sovjetiske fysikeren Ginzburg peker på at mens det fantes rundt 1000
vitenskapsfolk i Russland ved århundreskiftet, så var dette antallet
steget til rundt 1000 000 utpå 30-tallet. (jeg har ikke tallene for meg,
så de må taes med en klype salt) Les Loren Grahams bok om utviklingen av
det sovjetiske vitenskapacademiet ved kulturrevolusjonen i 1927 til 1931;
<italic>The Soviet Academy of Sciences </italic>.
Den enorme betydningen revolusjonen hadde for utviklingen av akademisk
liv i Sovjetunionen er noe av det mest slående og overbevisede for
Sovjetunionens vedkommende, og følgelig også noe av det som er blitt mest
underkjent i norsk og vestlig diskurs. Desto større grunn til å lese
MIT-professoren Loren Grahams lettleste studie fra 1965.
Så med en eksponensiell utvikling av akademisk liv i Sovjetunionen var
det naturlig at andelen arbeidere i styre og stell minket til fordel for
høyt utdannede folk. Ginzburg peker på at utviklingen har en slik
hastighet at det blir umulig å forestille seg Sovjetunionen mot slutten
av 80-tallet. Dersom utviklingen fortsatte ville rundt 1/3 del av den
sovjetiske befolkningen da befinne seg i forskning og utdanning. Noe av
forklaringen kanskje på det klassiske Sovjetunionens sammenbrudd. Men en
åpen forklaring, som også kan gjelde for Bismos neste revisjonismepunkt:
<italic>
</italic>
>For det fjerde, kan vi se på hans kommunismeforståelse. Han predikerte
i
>sin tid at Sovjetunionen ville nå kommunismen innen 1980. Selv om også
>Stalin hadde alvorlige feil på dette området, var han aldri i tvil om
at
>*kommunismen* ikke kunne nås i ett land alene.
Altså; Kommunisme=Utdanning. Vitenskapsfilosofen Robert Merton
fremstiller kommunisme som et universelt trekk ved vitenskap. Kommunismen
eksisterer på denne måten ikke foran oss i tid, men er blant oss i form
av sivilisert kultur som bare venter på å bli realisert. På denne måten
virker jeg som kommunist på KK-forum, mens maoisten Bismo foreløpig er
dypt reaksjonær.
Bismos problem er at han hverken er vitenskaplig eller etisk i sin
omgang med virkeligheten. Å rakke ned på Kruschev som revisjonist bygger
på en tro om at Marxismen-leninismen består av et sett sanne
proposisjoner og leveregeler som skal bringe frelse over verden. Saken er
at marxismen-leninismen ikke er å forstå som annet enn et metodologisk
redskap til å forholde seg kritisk og mest mulig sannferdig til
virkeligheten med. Dette var bl.a. poenget i den lange artikkelen av
David B. Zilberman som Friheten lot trykke i sommer, og som det er
usikkert om Bismo turde lese, aller minst forsøke å forstå. For dette
enkle poenget har Bismo, RV og AKP misforstått. Og på et slikt mytisk
grunnlag lettvint forkaste folk og flere millioner sovjetiske årsverk i
etterkrigstiden som revisjonisme, hvor fruktene av den russiske
revolusjonen for alvor ble realisert, det er en småborgerlig norsk
holdning det stinker lang vei av. Jævlig enkelt når man sitter hjemme i
sin varme Bergensstue velfødd og fornøyd å være historiens dommer.Jeg
sier ikke at jeg har rett og at Bismo tar feil. Jeg etterlyser en mer
kritisk og etisk holdning. Det er noe helt annet og har ingenting med
dogmatikk å gjøre. Den mistenkte (Kruschev/NKP) er uskyldig inntil det
motsatte er bevist, og jeg ser ikke engang forbrytelsen, bare en solid
innsats for utviklingen og verdensfreden.
Ser fram til ditt svar, Bismo.
Sigurd