Problemet på norsk venstreside er at den marxistiske kjernen, NKP, ikke har
klart presset under den kalde krigen og i dag ligger med brukket rygg og
vel så det. Men i den grad man erkjenner at marxismen har vist sin styrke
som forståelsesapparat gjennom århundret, så betyr ikke det at NKP er
avgått med døden, men at det fremdeles er en ungdom, bare lenket fast i
kjelleren til det kryptofascistiske AP som alles syndebukk og mobbeoffer.
Anders Ekeland skrev:
KK må skissere en plattform som:
a) utrykkelig markerer avstand fra AKP og NKPs fyrtårnsosialisme
og Mathias Bismo skrev:
For en gangs skyld, Lydersen, kan jeg være noe enig i din analyse av RV.
Hadde bare RVere flest forstått dette, og skjønt å gjenreise den
ikke-sovjetiske marxismen-leninismen, så ville verden vært et bedre sted
å bo...
Det disse sitatene anskueliggjør er en generasjonskonflikt. Anders Ekeland
og Trond Andresen tilhører kald-krigsgenerasjonen. Det Norge de vokste opp
i var gjennomsyret av antisovjetisk propaganda og for å finne et kritisk
alternaitv til sosialdemokratiet fortonte Sovjetunionen seg fullstendig
ubrukelig. Følgelig ble Mao en helt, ikke bare for AKP (ml) men for hele
den "frie" norske venstreside i SF/SV, i vakker blanding med kontinentale
nymarxister som Jurgen Habermas og Frankfurterskolen. For denne
generasjonen har NKP stempelet "fyrtårnsosialisme".
Min og Bismos generasjon, vi er begge i tjueårene, er ikke like preget av
den kalde krigen. Vi vokste opp på 80-og 90-tallet hvor reformprosessen i
Sovjetunionen gikk sin gang, og den frihetlige norske venstresiden var i
full oppløsning, ute av stand til å reise effektive argumenter mot
Gro-regimet og jappetid. Mao, Habermas og desslike gjør ikke det samme
inntrykket på oss som på den eldre generasjonen, vi søker videre og får
ikke de samme kald-krigs fordommene prentet inn med morsmelka. Jeg tror
derfor vi, på en helt annen måte enn dere, er mye mer rede til å inkludere
den såkalt "reelt eksisterende sosialismen" i vår virkelighetsoppfatning,
siden den ikke lenger utgjør noen direkte trussel mot vår fred og sikkerhet.
"Fytrtårnsosialisme" blir følgelig et foreldet kald-krigsbegrep å anvende
på såvel AKP som på NKP, Ekeland. Særlig for NKP, som vitterlig ikke lenger
har noe Sovjetunionen å relatere seg til, og som bare består av en håndfull
gamle halvsenile tullinger og noen få av deres nevrotiske barnebarn. På den
annen side sitter partiet med en utvilsomt stolt historie, landets største
og mest interessante samling av marxistisk litteratur og et knallsterkt
avisprosjekt ved navn Friheten, som er kjemisk rensket for maoistiske
hemninger og følgelig like klin åpen som verdensutviklingen. Det er derfor
stygt og feil av deg og meg og sparke til NKP`era, men mens Ekelands
kald-krigsspark er ondt og destruktivt ment, så er mitt post-sovjetiske og
dermed post- kaldkrigsspark godhjertet og konstruktivt ment: som en
oppfordring til de halvsenile gamle gubbene og ikke minst deres nevrotiske
barnebarn om å roe seg ned og tre inn det norske samfunn hvor de i aller
høyeste grad hører hjemme. At de i denne prosessen ekskluderer meg betyr
ingenting. Jeg vil uansett hjelpe dem på veien.
vennlig hilsen
Sigurd Lydersen
PS:
Legg merke til Gudmund Hernes marxismerenessanse i disse dager. Det peker,
det peker!