Ihvertfall Ottar har to punkter i sin anmeldelse, nemlig pornoparagrafen
og en paragraf om filmfremvisning. Det siste punktet burde ikke vært
der.
Paragrafen krever at filmer til offentlig fremvisning skal være
godkjente av filmtilsynet. Og i den forbindelse har det lenge vært en
diskusjon om hvorvidt filmklubber er offentlige. Man har heldigvis falt
ned på synet at klubbene, i og med at de betinger medlemsskap, er å
regne som en privat fremvisning. Det betyr altså at de kan vise frem
filmer som ikke er godkjent av filmtilsynet. Resultatet av Ottars
anmeldelse, er at, dersom saken ikke blir henlagt, denne tolkningen blir
rettslig prøvet.
Min erfaring med filmklubbene i Grenland og Bergen, er at de har vært
flinke til å vise nisjefilmer, enten det dreier seg om vampyr-filmer
eller filmer av Kieslowski-typen. Disse filmene finnes det ikke noe
stort marked for i landet. Å tvinge dem gjennom filmtilsynet, blir
dermed både dyrt og problematisk. Resultatet kan lett bli at
filmklubbene vil miste sitt grunnlag, og at filmtilbudet i Norge kun
blir Hollywood og Wam&Wennerød.
Cinematek-kampanjen (og det er viktig å få med seg at det gjelder
Cinemateket i Oslo og ikke for eksempel Cinemateket i Bergen) handler om
porno. Den står jeg 100% inne for. Men det blir vanskelig å kjempe denne
kampen dersom denne alvorlige bieffekten er en del av den. Filmklubbene
bør få beholde sin frihet.
--- Mathias