"Gøy med bildrap",
http://www.itk.ntnu.no/ansatte/Andresen_Trond/kk-ffra0311970535.html
Innlegget sto også i avisa den 8/1. I dagens avis, lørdag 10/1, har journalist
Kari Andresen (KA) et svar til meg. Dette vedlegges til orientering
nedenfor. Dermed kan debatten føres videre også i dette forum.
(Forøvrig: Å plassere et svar i lørdagsavisa på innlegg som har stått på en
hverdag, er ikke helt rettferdig, siden over 50% (70% ?) av lørdagsavisas
lesere ikke leser KK på hverdager, og har dermed ikke sett det innlegget som
KA polemiserer mot. Jeg kommer derfor til å be om at mitt neste innlegg i
denne debatten kommer i KK neste lørdag, ikke på en hverdag.)
Trond Andresen
Her er KA sitt svar til meg:
**************************************************
Moro med feilsiteringer
DATASPILL
I KLASSEkampen mandag 5. januar formidler jeg en nyhet under overskriften
"Uro over dataspill". Ingressen som følger er "Spill som utfordrer dine
evner som kriminell er nå på markedet. Flere land vurderer begrensninger i
tilgjengeligheten". En påfølgende undersak har fått navnet "Et
mediehistorisk brudd". En liten redaksjonell feil gjorde at det over denne
artikkelen ble trykket "Kommentar", isteden for å la den stå som en
bakgrunnsak, noe som er nevnt i en retting i onsdagens avis.
I innlegget "Gøy med bildrap" på KKforum og i Klassekampen 7. januar påstår
Trond Andresen at min artikkel heter "En god skurk stikker av fra åstedet.
Uro over dataspill". Dette er en bevisst bruk av feilreferering som
illustrerer hvor langt han symptomatisk er villig til å gå i sine oppkok av
noen tolkninger. Andresen benytter de simpleste metoder i sine såkalte
debattinnlegg, ved å tillegge motparten de mest hårreisende meninger som
aldri er blitt ytret. Nok en gang kverulerer han fram sin egen moralske
fortreffelighet på denne måten. At jeg lar det skinne gjennom at fritt fram
med vold er bra, er noe tøv, Trond Andresen, og det vet du godt. Men å dikte
opp "motstanderens meninger" er vel nødvendig for at du skal kunne styrke
din "argumentasjon", selv om det går på bekostning av både fakta og fornuft.
"En god skurk stikker fra åstedet" ble brukt som billedtekst for å
illustrere hvilken holdning dataspillet Grand Theft Auto (GTA) formidler i
sin holdning til kriminalitet, vold og drap. De fleste lesere av dette
innlegget vil sannsynligvis allerede ha forstått dette, men ikke du
Andresen. Det er det bare å beklage. Du ønsker å framstå som en aktiv
motstander av medievold, men kaller medievoldmotstandere som ikke er det av
samme grunn som deg for "tantene". Likevel sier du ingenting om saken som
fraviker det synet på medievold og dens påvirkning på samfunnet som har
kommet fram i Regjeringens handlingsplan mot vold, iverksatt i 1995 av
daværende Arbeiderpartiregjering og nylig avsluttet med store hyllester fra
nåværende Barne og familieminister Valgjerd Svarstad Haugland og
Kulturminister Anne Enger Lahnstein.
Ikke et sekund tror jeg på ditt engasjement i noen som helst
medievoldsdebatt. Som et selvutnevnt sosialistisk svar på Børre Knudsen har
du tatt på deg byrden med å verne om "venstresidas moral og verdisyn" fra
"en generasjon yngre mennesker" karakterisert som intellektuelle, akademiske
og kafévankende, nihilistiske, hedonistiske og narcissistiske =96 og
mellomklasse, selvfølgelig.
Jeg vil derfor forklare deg hva som sto i artikkelen min: Det voldelige
dataspillet Grand Theft Auto har skapt uro på det internasjonale markedet. I
Norge finnes det enda ikke lovfestede aldersgrenser, noe som imidlertid
snart ventes å komme. Etter disse opplysningene illustrerer jeg de
lemfeldige aldersgrensene som i dag eksisterer ved å sitere en ekspeditør
ved en av de norske forhandlerne som likevel mener å kunne se an
"modenhetsgraden" på sine kunder. Ikke et spesielt finurlig, men et
standardisert journalistisk grep som overlater til leseren egen evne å se
det absurde i at det nå er overlatt til butikkpersonalet etter fattig evne
og vilje å opprettholde en form for sensur på videospill. Denne evnen stoler
ikke Trond Andresen på at folk har, og må derfor verne dem ikke bare fra
medievold, men også fra media i seg selv.
Videre sier jeg at det nye ved spillet, er at publikums egne verdier nå skal
utfordres ved å gi dem rollen som kriminell. Uten å gå i detaljer nevner jeg
i artikkelen at spillet blant annet inneholder vold, skyting og blod, noe du
mente var en for vag beskrivelse. Det kan så være. Det du har oversett er at
jeg isteden bruker en god del plass på å påpeke hvilket historisk skifte et
interaktivt dataspill som gjør publikum til skurker representerer, i forhold
til filmmediets tilbud til publikum om passiv observasjon. Du etterlyser med
andre ord de bombastiske overskriftene, der jeg valgte å gå i dybden. Jeg
har heller aldri kommet med forklaringer om "overskridelser" eller
"kartarsiseffekter". Begge teorier er uansett langt mer fruktbare bidrag til
så vel forståelse som bekjempelse av medievoldens skadevirkninger enn hva du
så langt har kommet med. Noe annet er vel ikke å vente av en akademiker som
slår seg på brystet over sin egen akademikerfiendlighet, samtidig som han
patetisk forsøker å unngå sin egen kritikk ved å definere hvert eneste
fremmedord han er blitt fristet til å bruke =96 så forståelsesfullt "overfor
de som ikke har akademiske ressurser nok til å forstå". I så fall burde ditt
selvbilde kunne illustreres gjennom det engelske ordtaket "The blind leading
the naked". Du har fulgt dårlig med på den mediepolitiske dekningen i
Klassekampen i den siste tiden. På kommentarplass tidligere i høst
redegjorde jeg mitt syn på voldsskildringer i bildemediene i forbindelse med
avslutningskonferansen for Regjeringens handlingsplan mot vold. Det er altså
ingen hemmelighet, slik du forsøker å framstille det at jeg er av en annen
oppfatning enn deg, i synet på sammenhengen mellom vold i bildemedier og
vold i samfunnet. Det har kunnet vært vært interessant å diskutere hvorfor
man i dag finner andre innfallsvinkler til forståelse og opplevelse av film
og andre bildemedier. Men du er egentlig ikke interessert i noen
mediediskusjon =96 er du vel? Som vår kjære Børre er den gode saken kun et
skritt på veien mot et høyere mål, nemlig å demonstrere forfallen i
samfunnet. Den eneste redningen vi har i følge deg er å danne vår egen lille
menighet =96 en sosialistisk journalistikk =96 ren, moralsk og uten skyld.
På samme måte som Kåre Willoch fortsatt greier å hisse opp "Fru Brundtland",
forsøker du deg med et overbærende "men Kari, da". Forskjellen på din og den
konservative politikerens tiltaleformer er kun en liten nyanse. Uansett er
læremesterens retoriske grep hjelpeløst gubbete.
Mest provoserende er den måten du generaliserer over hvem jeg måtte være.
Har jeg noen gang presentert meg overfor deg, fortalt deg hvilken bakgrunn
jeg har og hvor jeg kommer fra? Nei. Spar deg for dine tåpelige antydninger
om min bakgrunn, Andresen. Hovedforklaringen din på hvorfor denne
generasjonen jeg angivelig tilhører både er nihilistiske, hedonistiske og
narsisistiske er at de har fulgt universitetenes undervisning i film, drama
og estetiske fag. Du gir meg og mine påprakkede åndsfrender skylda for
statsministerens opptatthet av "verdier". Her må jeg nok skuffe deg med å si
at både Kristelig Folkeparti og Frp for den saks skyld har skreket om
verdier lenge før cappuccinoen kom og fordervet Norges ungdom. Hvem er disse
"vanlige, hederlige menneskene" du påstår jeg og de andre såkalte
"byradikalerne" og "kulturnihilistene" skyver over til Frp =96 Arbeiderklassen?
Da er det godt verden har deg som kan danne litt motvekt på verdiskåla og
beskytte dem mot propagandistene og resten av den dekadente "mellomklassen"
=96 for de vet jo ikke bedre. For deg er medievold som tema bare enn
innfallsvinkel til å kunne kritisere den yngre generasjonen du stadig
refererer til. Dine forsøk på å ferdigprodusere motstandernes argumenter for
å komme dem i forkjøpet forhindrer en skikkelig medievoldsdebatt, Andresen.
Hvorfor er du så redd for å gå til sak framfor person? Er det forakten eller
redselen for den generasjonen yngre mennesker du refererer, som er så sterk
at du ikke engang kan diskuteres med dem uten å holde for ørene, knipe
øynene igjen mens du bæljer i vei over hvor forferdelig verden har blitt?
"Det verste man kan gjøre er å innta et standpunkt" skriver ironikeren
Andresen. Når jeg til slutt skriver at valget mellom rett og galt er
forslitt, er det en beskrivelse av tilstanden innenfor bildemediene og deres
historier, ikke min personlige mening som du prøver å latterliggjøre,
Andresen. Derfra å konkludere at "hele Klasskampens formål blir et gjesp" er
en så søkt at bare hissige og ugjennomtenkte buskagitatorer kan koke det opp.
KARI ANDRESEN,
kulturjournalist i Klassekampen