Informering eller agitasjon
Arne Eriksen (arne@trollnet.no)
Tue, 06 Jan 1998 11:25:30
Bravo Olav Randen, hold ut!
Etter min mening har Olav Randen tatt utgangspunkt i et jordnært problem
for Klassekampen, nemlig hvorfor skal halvveis skeptiske lesere få tillit
til avisa? Hvorfor skal man la seg rekruttere som abonnent? Olav Randen har
påpekt at avisa må agitere mindre og informere mer, og dette momentet er
blitt fullstendig forvridd av Solveig Mikkelsen og Trond Andresen fra Sydney.
Mens Randen tenker på det rent subjektive nivået, at journalister må la
være å misjonere for en bestemt sak når de skriver, og heller vise leserne
den tillit at også momenter som på kort sikt kan svekke den gode saken, må
bringes til lesernes kunnskap. Dette er hederlig informering, og ikke
agitasjon, slik jeg forstår Olav Randen, og her synder redaktøren og
journalistene i Klassekampen, redaktøren når han sensurerer bort viktige og
interessante leserbrev.
Til dette enkle og innlysende argumentet fra Randen kommer Trond Andresen
triumferende trekkende med den banale sannheten at all journalistikk
egentlig er agitasjon, ut fra hvordan redaksjonen velger ut saker som skal
behandles, valg av vinkling, også videre og videre og videre.... Dette har
selvfølgelig Trond Andresen rett i, men poenget er at han da har beveget
seg opp på det allmenne nivået (det objektive nivået), og står der og peker
nese av Olav Randen.
Det vil være farlig for avisa Klassekampen hvis Trond Andresens forsvar
for agitasjon blir stående som ideologisk rettferdiggjøring av avisas
praksis. Hvis TAs argumenter fra det allmenne nivået kommer til å
rettferdiggjøre subjektiv utvelgelse av hva som skal med i en sak, det vil
si bevisst agitasjon for et parti eller en gruppes kortsiktige interesser,
da vil avisa ganske raskt risikere å miste resten av tilliten blant
leserne. Slike forsøk på propagandering vil bli gjennomskuet, og så kan
redaktøren og journalistene sitte der og si at jamen det ville jo vært
agitasjon uansett, det har Trond Andresen og Solveig Mikkelsen bevist og
godkjent.
Motsetningen mellom informering og agitasjon er høyst reell, på det
subjektive plan. Solveig Mikkelsen fnyser av journalisters snakk om
profesjonalisering og påstand om at man derigjennom blir mer objektiv og
skaffer seg integritet. Hun har mye rett i skepsisen i så måte.
Profesjonalitetsidealet blir brutt hver eneste dag i de aller fleste
redaksjoner. På den annen side tror jeg idealet pålegger journalister en
forpliktelse til i det minste å forsøke å gjøre en hederlig jobb, og
samtidig truer med negative sanksjoner mot dem som blir tatt på fersk
gjerning som agitatorer, om det er for et politisk parti eller for et produkt.
Informering innebærer at man tar med alle momenter i en sak, og gir et
riktig bilde av virkeligheten så langt man har oversikt. Agitasjon
innebærer at bildet av virkeligheten retusjeres og fargelegges slik at det
samsvarer med kortsiktige interesser for en gruppe, et parti, eller for så
vidt for et firma. Utvelgelsen av saker og vinklingen vil alltid være
subjektiv og på den måten ha et agitasjonselement i seg, men på forhånd vet
de fleste leserne om de forskjellige redaksjonenes ståsted. Deretter har
leserne krav på hederlig framstilling av de utvalgte sakene, og ikke
agitasjon og fargelegging av virkeligheten.
Etter mitt skjønn har Solveig Mikkelsen og Trond Andresen misforstått Olav
Randen på en måte som kan bli fatal for Klassekampen, hvis redaksjonen
legger Mikkelsen og Andresens påstander til grunn og heller bevisst vil
drive agitasjon, i stedet for at agitasjonen skal skje mer tilfeldig og
ukontrollert på et annet plan.
hilsen
Arne Eriksen.