http://www.aftenposten.no/kul_und/kultur/d28134.htm
hvor ELISABETH RYGG oppsummerer teateråret 1997.
Hun sier bl.a.:
>Det hevdes at teatret er i ferd med eller ganske enkelt har mistet sin
>betydning i samfunnet. Et godt motargument kan da være nobelkomiteens praktfulle
>avgjørelse: For 1997 var året da den fabulerende og rebelske gjøgleren og
>samfunnsrefseren Dario Fo fikk Nobelprisen i litteratur. En festdag for alle
>teaterinteresserte! En honnør til teatret som kunstart. Prisen er en
>anerkjennelse av dramatikken, av farsegenren, av teatret som øyeblikkets
>kunst. Teaterfenomenet Dario Fo bruker middelalderens narrespill, commedia
>dell'arte, antikkens politiske satire og former en folkelig smeltedigel av
>frodig, komisk fortellerkunst. Han skaper møter mellom nettopp skuespiller og
>publikum. Det er disse møteplassene, disse levende, unike samlingsrom, der
>historier fortelles, der latter og gråt forenes, der vi opplever broker av
>eget liv - som i lykkelige øyeblikk viser at teatret er minst like viktig
>som før.
Makan til svada. Og i tillegg: Her jobber man pokker så hardt for å underslå
Dario Fo sitt konsekvente (og dødsens alvorlige og mer aktuelle enn noensinne)
KLASSEKAMP-budskap: Mot makta, kapitalen,
overklassen, de griske - for de vanlige dødelige, arbeiderne, de fattige.
For Aftenpostens dypt kulturelt forfinede, overbetalte,
med-snuten-i-Schibsteds-annonsemonopol-grautfat-medarbeider gjelder det nå å
trekke alle tenna på Fo siden han jo har fått Nobelprisen og dermed MÅ
hylles. Metoden er å lire av seg alle standardklisjeene om gjøgler, frodig,
folkelig, narrespill, og (herregud I) "disse levende, unike samlingsrom" og
(herregud II) "der latter og gråt forenes", BARE man omhyggelig unngår å si
noe om slike fæle og umoderne begrep som kl...sser, k..pita...sme, m.m.
Gid så FESTLIG denne mannen er, dere! En festdag for
"alle teaterinteresserte", ikke sant (, dere)?
Trond Andresen