>Sidan namnet mitt er nemnt: Eg har ingen ting mot språkblomster eller
>krydra språk generelt, men...
Din måte å svare på viser at du ikke har fått tak i poenget i mitt innlegg.
Karakteristisk nok er du taus om de prinsipielle betraktningene om sakprosa:
folk som deg tror at sakprosa = virkelighet, fordi den er tørr/"saklig" ved
å avstå fra poesiens og fiksjonens virkemidler. Kanskje er jeg selv skyld i
denne misforståelsen: innlegget mitt ble nok for personlig og grettent på
slutten: Poenget er, at det gjelder å trene seg selv og andre opp i
retorikk, noe som selvsagt er vanskelig i en tid, hvor strukturelle forhold
disponerer for et forfall i talekunst (og dermed politikk). Talen går forut
for skriften; i vår tid er lufta tykk av konturløs smalltalk fra politikerne
(det er netopp derfor Hagen er så populær: han sier ting mere i klartekst!)
og radioten, på det norske kulturprogrammet p2 sendes nesten bare musikk
fordi det er billigst, sannsynligvis. Prøv å sammenligne med tilsvarende
program i Danmark eller Sverige, BBC eller tysk radio (bruk kortbølge og
langbølge!) Et godt unntak er "Hallo i uken", her kan det læres mye god
retorikk! Ta nå i lørdags - sangen på omkvedet "Kåre ut av Gro" var rett og
slett glimrende politisk satire. Gro og andre gammeljomfruer vil nok sutre
over at nivået er alt for lavt, men poenget er at satirens nivå er en
funksjon av hennes eget politiske nivå.
Du siterer meg for å skrive:
>>Dere blir nødt til å godta at vi er forskjellige, og at
>>mye taler for at f.eks. Hagen eller Hitler (eller stalinisme) ikke lar seg
>>bekjempe med sakprosa.
og spør så:
>...kven på KK-forum set du i klasse med Hagen eller Hitler? Er det viktigaste
>for deg å kjempe mot andre forum-deltakarar?
Jeg setter ingen på KK-f i klasse med Hitler eller Stalin, meningen var at
spesielt ml-moralismen men også den mere generelle venstresidemoralismen som
noen kaller "political correctness" er politisk ubevisst og impotent i
forhold til våre politiske motstandere. Historia fra trettitallet viser
dette. Noen på KK-f, herunder spesielt Pål Steigan har via maoismen arvet en
særlig ondartet variant av denne moraliserende tonen fra den stil Stalin
innstiftet i det russiske kommunistpartiet: en stil hvor man selvmotsigende
sutrer som gamle kjerringer over "forræderi", "trotskisme", "McCarthyisme",
"skjellsord" osv. fordi man hverken er i stand til å ta en politisk kritikk
inn over seg eller å svare på den. Egne nederlag skyldes alltid bare
motstandernes ondskap og tjuvtriks, aldri ens egne feil. Denne stalinistiske
retorikken er taperens sure retorikk, en retorikk beslektet med Gros og
Kåres forkjelede veklager over motstanderens urettferdighet. I
klassesamfunnet er det overklassens privilegium å være negative;
underklassen skal være positiv.
I det gamle inuitsamfunn avgjorde man feider og familiestridigheter med
"sangkampe", hvor motstanderne sto rett overfor hverandre med resten av
boplassen rundt seg som heiende publikum. Den som først ble sint og begynte
å sutre, hadde tapt, fordi man med en dyp psykologisk innsikt gikk ut fra,
at han hadde en urettferdig sak. Gro/Kåre-debatten er noe så latterlig som
en sangkamp med to tapere, de gamle inuittene ville ledd seg halvt ihjel.
>Etter mi meining treng venstresida sårt til samarbeid, ikkje minst for
>å berge avisprosjektet. Samarbeidsklimaet blir dårleg når ein bruker
>skjellsord og psykiatriske diagnosar på kvarandre. Dessutan er slike
>verkemiddel lite eigna som argument (sjølv om somme på galleriet
>kanskje let seg imponere av dei).
"Samarbeidsklima" forutsetter at det er noe å samarbeide om og at det finnes
en vilje til samarbeid fra begge parter. Bare de som vil samarbeide kan det.
AKPs linje i utallige strider, sist KK-saken viser at denne viljen er
komplett fraværende fra deres side. De ser alltid samarbeid som andres
underordning under sin egen "korrekte linje". Den som tror at det er mulig å
samarbeide med mennesker som tenker slik er dummere enn politiet tillater
som vi sier på dansk. Dette er meningen i Georg Johannesens satiriske utsagn
om at "den som ikke ser at AKP'erne er gale, er selv gal".
Min målsetning er å avsløre AKPs gale taktikkeri for naive sjeler; at det
finnes enkelte på midlertidig visitt i dette partiet som man kan diskutere
med er en annen sak (det har jeg da også gjort, til frådende taushet
og/eller sutring og raseri fra de standhaftige tinnsoldatene med Pål Steigan
i spissen). Andre tror at man kan løse slike strider med å opprette
midtnormalen mellom f.eks. AKPs historiesyn og Anders Ekelands. Men i
sentrale spørsmål om rett eller galt finnes det ingen midtnormal: det finnes
ingen midtnormal mellom en tilnærmelsesvis historisk løgn og en
tilnærmelsesvis historisk sannhet. Stalins diktatur var hovedsakelig et
klasseherredømme eller det var det ikke. Arbeiderklassens eneste sanne parti
er mulig eller det er det ikke. Hic Rodos, hic salta! De som tilbyr
fredsslutning mellom løgn og sannhet har forstått begge deler like dårlig og
vet ikke hva hun/han selv mener. Fordi han hadde forstått dette sa Bjørnson
at "Fred er ei det beste, men at man noget vil".
>I den grad dette var mynta på meg, skal eg prøve å skjerpe meg. Men
>det er litt forskjell på å skrive "halv-offisielt" for Nei til EU og å
>stå fritt fram med eigne meiningar.
>Dette må vel for helvete også ein idiot som du Karsten forstå? :-)
Det siste er et contradictio in adjecto: er jeg en idiot, kan jeg vel ikke
forventes å forstå noe særlig? Det er ok å skjelle meg ut/bruke ironi (om
ikke annet så som retorisk trening), men det burde skje elegant. Og selv om
du skriver "halv-offisielt" for dem kan du vel også opptre med egne
synspunkter uavhengig av det? Eller har de også "demokratisk" sentralisme?
>P.S.: Eg har lova å slutte som stildommar, men dette innlegget er til
>debattstil-debatten. Håpar vi kan avslutte den òg snart.
Igjen viser du at du ikke har forstått det jeg sier. Mitt innlegg var ikke
et debattinnlegg om debattstil. Det var ment som et bidrag til å avskaffe
denne ørkesløse debatten ved å avdekke det som ligger bak: manglende
forståelse av hva (god) retorikk er.
Vh. Karsten Johansen