Kan dette være grunnlag for en samtale om et nytt sosialismekonsept.
Hilsen Odd Andreassen.
Odd Andreassen. 29.09.99.
Jaglands samfunnsanalyse.
I en stort anlagt kronikk i Dagbladet onsdag 29.09. trekker Jagland opp hva jeg må oppfatte som rammen og grunnlaget for den politikk han vil stå for.
Det er i og for seg lite i denne framstillingen jeg ikke kan erklære meg enig i.
Det er svært mye godt i Jaglands "programerklæring" - ikke minst deler jeg hans menneskesyn slik jeg oppfatter ham.
Når jeg likevel må rise tvil om effekten i hans samfunnsanalyse, så skyldes det at jeg mener han unngår å ta fatt i det aller viktigste for å forstå hvordan vårt samfunn fungerer: det kapitalistiske system og dets politisk-kulturelle hegemoni.
Det er som han ikke kommer ned på grunnfjellet i samfunnet.
Jeg sitter igjen med det inntrykk at han vegrer seg for å gå bak fenomenene slik de framtrer i hverdagen.
Det er noe overfladisk ved framstillingen som jeg mener er alvorlig.
Det er som hans oppfatning av samfunnet svever over de realiteter som konstituerer samfunnet og den praksis som finner sted i der.
Jagland ser ikke ut til å forstå hvilket samfunn han lever i, hvilke maktforhold som gjør seg gjeldende der, hvilke verdier som eliten i dette samfunnet prioriterer og hvordan den samme eliten utøver sitt hegemoni.
Derfor vil det etter min mening hefte en rekke mangler ved Jaglands framstilling dersom hensikten er å fremme forståelsen av "drivkreftene i historia" for å bruke Halvdan Koht.
Han har- for øvrig i tråd med mange andre i dagens klima -gitt dette samfunnet et navn - "informasjonssamfunnet" og tror med dette å ha avslørt for oss hvordan dette samfunnet fungerer og hva som er drivkraften i utviklingen.
Når man "døper" et samfunn - gir det et navn - så skulle man tro at fadderen vil søke å fortelle en historie om dette samfunnet, avsløre hva som rører seg i grunnen og får samfunnet til å bevege seg.
Men forteller betegnelsen "informasjonssamfunnet" noe nytt - avslører det mekanismene i samfunnet som får konsekvenser for oss alle?
Eller sier det bare at informasjon er viktig?
Og har ikke samfunn til en hver tid vært avhengig av informasjon?
Ja, selvfølgelig - alle vet at den nye elektroniske teknologi - om man kan bruke en slik betegnelse - har befordret en revolusjon i informasjonssituasjonen som i så mange andre sammenhenger.
Men det forhold at informasjonen nå beveger seg på en annen måte enn tidligere, at vi har tatt i bruk en teknologi som revolusjonerer informasjonstilgangen og informasjonsstrømmene,- ja, er dette noe som det trenges en helside i Dagbladet for å få sagt.
Et forhold som alle kjenner til - selv om langt fra alle forstår den rolle dette spiller i de mekanismer som får samfunnet til å bevege seg.
Og hvilke mekanismer er det som Jagland ser ut til å hoppe over eller i hvert fall ikke tillegger så stor betydning at han trekker dem inn i sin analyse?
Jeg kunne tenke meg å omskrive den romerske senator noe:
"For øvrig er det min mening at vi fremdeles lever i et kapitalistisk samfunn".
Vi finner en lang rekke tilføyelser til begrepet "kapitalisme": turbo-kapitalisme", "nettverkskapitalisme", "byråkratkapitalisme", "casinokapitalisme" - osv.osv.
Men alt dette er bare forsøk på å si noe om grunnfenomenet: kapitalisme - med sine "urgamle" karakteristika, med sine tradisjonelle og nyere framtredelsesformer.
Det er en gåte for meg at det er mulig å forsøke å beskrive et samfunn og en utvikling uten å nevne det aller viktigste i denne utviklingen: at vi lever i et kapitalistisk samfunn - fremdeles!
Hvorfor nevner han ikke hva den teknologiske utvikling konkret betyr for kapitalismen - at dette også forandrer kapitalismens muligheter og øker dens virilitet, men også dens sårbarhet, at det skaper store problemer for en arbeiderbevegelse som ser ut til for lengst å ha glemt sin ABC, at de styringsproblem han er opptatt av henger nøye sammen med den globaliserte kapitalismes filosofi og praksis, at den kapitalistiske elite utøver et stadig sterkere politisk-kulturelt hegemoni og bruker den nye teknologi i denne sammenheng?
Jagland behandler overhodet ikke kapitalakkumulasjonsspørsmålet - et spørsmål av største betydning for kapitalen og dermed for oss.
Den kamp om kapital som foregår i vårt - og andre - samfunn har skjebnesvangre følger for lønnstakerne og for våre velferdsordninger.
Jagland er opptatt av statens rolle. Det er nødvendig å redusere statens makt og overføre disse maktfunksjoner til lokalsamfunnene - dvs. til kommuner og regionale sammenslutninger og - ikke minst til individet.
Samtidig er han opptatt av det politiske systemet gjenvinner sin styringskraft.
Han tar imidlertid ikke opp spørsmålet om denne manglende styringskraft har sin opprinnelse i hvordan det kapitalistiske - ikke minst finanskapitalen - har økt sin makt - bl.a. med Arbeiderpartiets hjelp.
Jeg deltok for flere år siden i en liten gruppe som partiet nedsatte for å se på styringsproblemer.
Også den gang mente jeg at det største problem lå i det miljø våre politiske institusjoner fungerte i - dvs. i det kapitalistiske systemets tvangsmessighet vis a vis politikken.
Dersom vårt politiske system skal gjenvinne sin styringskraft,vil det da være naturlig å svekke statens makt?
Selvsagt kan det svares både ja og nei på dette spørsmålet.
Er ikke staten fremdeles det eneste maktapparat som kan opp kampen mot kapitalen?
Hvordan tenker han seg disse mindre institusjonelle ordninger - for ikke å snakke om individet - skal kunne ta opp kampen mot det kapitalistiske hegemoni?
Og kan vi i øyeblikket tenke andre og bedre styringssystem på det internasjonale plan som kan ta fatt i styringen av den globaliserte kapitalisme enn en allianse av nasjonalstatene.
Har Jagland i det hele tatt tenkt gjennom statens - statenes - rolle i den nye kapitalisme - en kapitalisme som ikke bare blir råere og råere, men også sluker mer og mer av menneskenes tid og rom?
Det er populært nå å snakke om "det offentlige rom"- stedet hvor den offentlige mening skal dannes og møtes.
Det høres jo besnærende ut.
Men hvem og hva skal sikre dette "offentlige rom" og sørge for at den meningsdannelse som skal foregå der, virkelig blir frie og ikke er manipulerte av de som i dag dirigerer denne samtalen: det kapitalistiske politisk-kulturelle hegemoni?
Et helt sentralt spørsmål i en samfunnsanalyse er etter min mening eindomsretten til produksjonsmidlene.
Hva betyr det at bedriftsporten kontrolleres av private eiendomsbesiddere som vurderer liv eller død for arbeidsplasser først og fremst ut fra hensynet til profitten?
Kanskje Jagland skulle studere Karl Marx "Kapitalen" - bind 3 - hvor Marx er opptatt nettopp av styringsspørsmålene i det kapitalistiske systemet.
Kanskje vi alle skulle se litt på Marx?
I stedet for å være så beskjeftiget med alle "modernistene", de som er opptatt av å "slakte hellige kuer"!
Uten å ha noen nye å sette på båsen!
La oss se litt på et sentralt spørsmål for en hver sosialdemokrat - også for Jagland: fordelingen av den rikdom som skapes i vårt samfunn!
Det er et faktisk forhold at den teknologiske utvikling har ført til at det ikke lenger er nødvendig å utnytte den samlede kapasitet i arbeidskraften for å frambringe de produkter og tjenester som trenges i samfunnet.
Fordelingen av den disponible arbeidskraften avgjøres av profittutviklingen hos de enkelte kapitaler og i de enkelte bransjer.
I denne konkurransen foregår det en utjevning av profitten, noe som er den viktigste styringsmekanisme for akkumulasjonen av kapital - dvs. hvordan kapitalen vil bli fordelt mellom de enkelte kapitaler og bransjer.
Denne situasjonen vil selvfølgelig påvirke fordelingen av samfunnets rikdommer.
Fordelingspolitikken er altså det aller viktigste element i en politikk som vil bryte med det kapitalistiske systemet indre logikk.
Det er selve kjernen i kapitalismen!
Den omfordeling av samfunnets rikdommer til fordel for kapitalen som har foregått i vårt land i en årrekke, må føre til vidtgående konsekvenser for lønnsandelen - og også til en overakkumulasjon hos kapitalen med en påfølgende maktøking hos finanskapitalen.
Dette er - forhåpentligvis(!) - ikke noe våre styrende elementer (storting og regjering)bevisst har villet, men som følger av at systemets funksjonsmåte blir kamuflert ved hjelp av en tildekkende begrepsverden som ikke fremmer forståelse for hva som skjer(for eksempel begrepet "konkurranseevne").
Dette er bare ett eksempel på de skjulte mønstre for styring som finnes i et kapitalistisk system.
Derfor er det viktig at Jagland, Arbeiderpartiet og LO stiller fordelingspolitikken i sentrum for sin oppmerksomhet.
Men da bør man ha gjort det klart for folk hvorfor dette er viktig.
Eiendomsretten til produksjonsmidlene er et annet sentralt spørsmål som også Jagland unngår, men som er av største betydning for fordelingen av den merverdi som samfunnet skaper.
Det er denne "retten" som gir kapitaleierne et absurd privilegium i forbindelse med styringen av rikdomsfordelingen.
Det er en institusjon som opprettholder systemet og gjør en hver langsiktig planlegging og forsøk på politisk styring til en umulighet - i hvert fall i et langt perspektiv!
Det bør framstå som et meget viktig politisk spørsmål - hvordan fungerer denne institusjonen og hva bør vi gjøre med den dersom det er et mål "å styrke det politiske systemets styringskraft" - som Jagland fornuftigvis er opptatt av!
Er det noen hellig ku som bør stå for slakting, er det myten om denne ekskluderende "rettens" naturnødvendighet!
Den fører bl.a. til den situasjon som gjør at politikere snakker "i det tomme rom" fordi de ikke har noe å snakke om så lenge de aksepterer de aktuelle forhold, så lenge de ikke våger å gå inn i den virkelighet som omgir dem!
Hvorfor reiser ikke Jagland spørsmålet om eiendomsrettens betydning for de styringsproblemer samfunnet har?
Kan det tenkes at disse problem ikke først og ligger i de politiske strukturer vi har, men i de skjulte mekanismer i kapitalismen?
Vanskeligheter som ikke kan overvinnes før vi har kvittet oss med denne måten å organisere vår samfunn på?
Hvorfor tenker han som om klassesamfunnet var overvunnet og dermed også motsetningen mellom kapital og arbeid?
Hva betyr det at eierne av produksjonsmidlene, de som disponerer kapitalen i realiteten disponerer resultatet av arbeidstakernes tid, den arbeidskraft de har brukt for å skape den merverdi som stadig øker kapitalen?
Hvorfor bekymrer ikke dette Jagland?
Det hører med til Jaglands og mange andres analyser å karakterisere vårt samfunn som "komplisert" - en betegnelse som får den allminnelige velger til å rygge tilbake for å forsøke å forstå hva som foregår.
Kan det tenkes at heller ikke "analytikerne"- eksempelvis Jagland - forstår hva som foregår - eller ikke vil forstå?
Er det så sikkert at hovedaktørene i denne såpeoperaen - kapitalbesidderne selv forstår hva som skjer?
Tyder ikke dagens drama i vår finansverden på en slik situasjon?
Det samme kan kanskje sies om de mange og neppe så gjennomtenkte "fusjoner" som finner sted eller er på tegnebrettet!
I den før-kapitalistiske epoke var herredømmet direkte og personlig. I kapitalismen er dette herredømmet formidlet av et tilsynelatende teknisk-saklig forhold: kapital/profitt, jord/rente ,arbeid/lønn eller kapitalens trinitariske formell som Marx kaller dette.
Men i realiteten er dette et personlig forhold som tidligere , et forhold hvor arbeidet er underordnet kapitalen og hvor alle er underkastet tilegnelsen av samfunnets merverdi hvor kapitalbesidderne stadig øker sin andel på bekostning av flertallet, de som frembringer denne merverdi!
Fordi dette mystifiseres og gjøres nærmest naturnødvendig, finner heller ikke våre politikere - inklusiv Jagland - veier ut av uføret.
Når dette er sagt rent generelt om Jaglands samfunnsanalyse, så vil jeg gjerne si at jeg tror at vi ikke har noen annen politiker i Norge i dag som har de samme muligheter i seg til å nå fram til slutninger som kan føre til en fornyelse av vårt politiske liv.
Ikke minst viktig er det å få til en fornyelse av Arbeiderpartiet som ennå er vårt viktigste politiske verksted.
Så det er nok av oppgaver som ligger foran en relativt ung politisk leder.
This archive was generated by hypermail 2b29 : Thu Jan 13 2000 - 15:17:31 MET