LRSK Østfold
                              Den Lokale Rapport og Sjeldenhetskommiteen i Østfold

LRSK Siste nytt Rapportering Bilder Lokaliteter


Lysakermoa

Skrevet av Per Buertange

Lysakermoa ligger i Eidsberg kommune, og er opprinnelig navnet på de store mudder- og leirebankene som er dannet der to mindre elver løper ut i Glomma. Den ytre delen av dette området består av mudder, leire og sand, mens den indre delen er begrodd av diverse lavtvoksende planter og enkeltstående viertrær. Innenfor reservatet finnes flere små og naturlige dammer eller evjer som er utmerkede rasteplasser for diverse gressender, og den gressbevokste sumpmarka fungerer som næringsgivende kamuflasje for bekkasiner og andre vadefugler. I de litt tørrere delene av gressmarkene raster forskjellige spurvefugler, slik som bl. annet piplerker og gulerler. Vinterstid dominerer området av dykkender som kvinand og laksand. I de seinere åra har også mange hundre måker funnet området attraktivt for rast og vask, da vanligvis om kvelden og på morgen. Dette er for det meste gråmåker og svartbak som på dagtid frekventerer søppelplassene i området. Ansamlingen av disse har allikevel gjort plassen interessant for enkelte rovfugler, og her er observert jaktende hønsehauk, vandrefalk og jaktfalk. Til og med en forvillet og sannsynligvis vindblåst polarjo fant disse måkene spennede et par dager i desember 1999. I tillegg til dette har Lysakermoa etterhvert også blitt en sikker plass for observasjoner av storskarv, en art som sees her i større eller mindre antall gjennom det meste av året.

Lysakermoa fungerer som tidligere nevnt som en utmerket rasteplass for trekkende gjess, ande-, vade- og spurvefugl. Men beliggenheten inntil Glomma fører til at vannforholdene i området kan være relativt ustabile. Dette kan i perioder bety at mer eller minde hele området settes under vann, og da passerer det meste av trekkende fugl sannsynligvis bare forbi og fortsetter til nærmeste tilgjengelige område. Spesielt synlig er dette under den regelmessige vårflommen, som vanligvis opptrer mot slutten av mai eller i den første delen av juni. Men også om høsten kan det av og til bli sluppet såpass mye vann forbi moa at det meste av vadefugl og endel må finne andre områder for rasting og næringssøk.

TILGJENGELIGHET

Det kan for en ukjent være vanskelig å finne gode observasjonplasser i dette området, og det jobbes i disse dager aktivt med å få plassert et fugletårn et sted inntil Lysakermoa. Dette vil i så bli et naturlig samlingspunkt for fugleinteresserte i Indre Østfold, og vil således radikalt øke observasjonsdataene fra dette fine våtmarksområdet. Men før den tid eventuelt opprinner, har jeg følgende å foreslå til skuelystne som ønsker å besøke området.

Alternativ 1: Dersom en kommer på riksveg 105 fra Rakkestad, finnes det et par små innkjørsler noen hundre meter før moa blir synlig på venstre side av vegen. Her kan det fint plasseres en bil eller to, men kun dersom det ikke er altfor bløtt. Alternativt har vi utenom oppdyrkningsperioden kunnet parkere ute på den lille gressmarka på venstre side av vegen, da like før en når helt ned til bunnen av bakken (dvs. der du er nærmest moa og ser den best når du kjører langs riksvegen). Herfra går vi da langs jordekanten bort til åpningen ut mot moa, og kan sitte på et avkappet høyspentmast-fundament med relativt god utsikt over store deler av området. Dette punktet er det beste stedet i forhold til oversikt om en da velger noen av parkeringsalternativene under punkt 1, noe som betyr at om en må parkere et stykke unna jordet bør en allikevel følge riksvegen ned til dette og derfra bort til kanten mot moa.

Alternativ 2: Det går an å kjøre forbi dette lille jordet og ta av til venstre oppe i svingene etter at en har passert moa, da mot Nedre Lysaker gård. Her skal det være mulig å parkere i forbindelse med gården, og derfra ta seg ut til kanten av moa. Problemet her er at en det meste av dagen vil oppleve et kraftig motlys ned mot de beste mudderbankene.

NEGATIVE SIDER

Et litt negativt trekk med Lysakermoa er den beitingen som pågår der hele sommeren, da med både hester og kuer springende rundt ute i reservatet. Det kan absolutt stilles spørsmål ved nødvendigheten av dette, i det hele området settes under vann flere ganger i året. Således vil det ikke komme til å bli spesielt vegetativt her på kortere sikt, selv om beitingen skulle opphøre for en periode. De beitende dyra er da også med på å ødelegge den lille gjenveksten av vierkjerr som eventuelt måtte berge seg gjennom oversvømmelsene. Denne utgjorde tidligere en utmerket kamuflasje for spurvefugl på trekk og rast, og var i tillegg hekkeplass for arter som f. eks. sivspurv. Beitingen fører også med seg daglige forstyrrelser innenfor reservatet av dyreholderne, som på tross av allment ferdelsforbud er ute for å holde tilsyn med hestene. Dessuten er store deler av moa nå gjennomvevd av diverse gjerder, og disse fungerer som en effektiv drapsfelle for rastende småfugl. Jeg har ved selvsyn sett eksempelvis gulerler blitt skremt opp av løpende hester, for så å fly rett i gjerdetråden til den sikre død med brukket nakke. Dette virker da relativt unødvendig innenfor et reservat som skal være opprettet for å verne om fuglelivet. Sett med en fugleinteresserts øyne har den pågående beitingen ute på Lysakermoa i dag ikke noe annet formål enn at dyra og eierne forstyrrer de få artene som skulle finne det attraktivt å hekke her ute i gressområdene på forsommeren. Dette skjer ved at reir tråkkes ned eller ved konstant forstyrrelse av fuglene innenfor hekkeperioden. Rastende trekkfugler blir også forstyrret av denne aktiviteten både vår og høst, og noen av dem endatil drept av gjerdene. Derimot burde gressbakkene som ligger et stykke overfor flomsonen være godt egnet til beiting, og tamdyrholdet kunne forlengst vært forflyttet til disse.

Artsliste over fugler som er registert dette året og totalt:






Webmaster: Peter Sjolte Ranke :: psranke@gmail.com :: Øvre Bergsvingen 3 : 7051 Trondheim ::