Tanker

Jeg har ikke bare god erfaring med turer med klasser. Det er ikke alltid at jeg og alle andre synes at de samme tingene er gøy, spesielt i tida rundt sein kveld. Jeg kjenner ikke så mange av de som skal være med spesielt godt og vet ikke helt hvordan de kommer til å være "på fritida". Noen av dem har jeg så vidt snakket med og noen av dem kjenner jeg relativt godt, men jeg har ikke møtt mange av dem utenfor skolen.

Når det gjelder kriminaliteten er det spesielt rådet om å ikke ta med seg noen veske av noe slag ut jeg sliter mest med. Når jeg er ute og reiser foretrekker jeg å ha med meg alt man kunne finne på å trenge: Litt mat og mye drikke, penger, kamera, lommeordbok, kart, kanskje litt klær, kortstokk, dagbok og penn osv. Hvordan i all verden skal jeg klare meg uten alt stæsjet mitt? Jeg tror rett og slett ikke at det går an.

Også det at vi ble advart mot å ta med kameraet ut sliter jeg litt med. Jeg har lyst til å ta bilder! Å kunne se på bilder seinere er en flotters måte å gjenoppleve opplevelsene på. Jeg har nettopp fått framkalt 500 bilder fra de tre siste åra. Mange koselige minner! (og lang tid før jeg har fått satt alle inn i album....)

Jeg tror turen blir bra jeg. Jeg må bare venne meg til å være lita norsk jente i fremmed land i stedet for voksen ung dame i trygge farvann. :-D

Jeg har flere ganger i vinter uttrykt at det ikke er så farlig om det er vinter med snø eller om det er vår uten snø, så lenge overgangsperioden mellom dem er kortvarig. Nå er vi i en sånn overgangsperiode. Om det blir den eneste kan man vel tvile på - været i Trondheim sliter litt med å bestemme seg - men en overgangsperiode blir det likevel. yr.no melder plussgrader og regn ut uka og 0 grader og snø i helga. Som kjent kan bruken av ordet "snø" ved 0 grader ofte diskuteres...

Slaps er æsj. Man bli våt fordi slaps er fullt av vann, men ikke klarer å holde seg nederst ved overflaten som vanlig regn, fordi det også inneholder snø. Det blir et elendig sykkelføre der hauger av slaps styrer forhjulet dit alle andre har kjørt før deg. Rundt omkring er alt kjedelig og grått etter en nydelig, hvit vinter. Slaps er noe herk.

Likevel, slaps er ganske fint. Slapseperioder er perioder der man virkelig kan glede seg. Man kan glede seg over at man har gode klær, så man ikke blir like våt på innsida som på utsida, man kan glede seg over at man snart kommer inn i varmen og kan tørke seg, og ikke minst, man kan glede seg til slapseperioden går over og det blir vår ute!

Vår er noe helt annet enn slaps. Vår er sol som varmer, bare gater, tynne jakker, sakte, men sikkert at vi kan legge igjen fleecegensere, votter, luer og skjerf hjemme. Vår er påskeferie, vår er snart sommer og ferie, vår er eksamensperiode. Vår er noe man kan se fram til.

Så vidt jeg kan se er det nå snø som faller ned utenfor vinduet. I dag da jeg dro hjemmefra var det regn. Det ser ut som om hjemturen kan bli spennende.

Nyt tanken på at det går mot vår, at sola stadig gjør dagen lenger og at den fantastiske verden Gud har skapt har evnen til å la blomster spire og trær få blader hvert eneste år!

Jeg har ikke egentlig for mye å gjøre for tida, men likevel føler jeg at jeg har mye jeg skulle gjort. Kanskje det henger litt sammen. Tidligere semestere har jeg holdt på med flere fritidsaktiviteter og egentlig ikke hatt tid til å jobbe på ettermiddagene. Nå har jeg fri de fleste ettermiddager, men dermed blir jeg sløv og lite motivert til å jobbe andre tider også.

Egentlig liker jeg å jobbe, og jeg liker å skrive blogg. Det er bare det å komme igang og å føle at man faktisk har tid til å gjøre det. Det er ikke like gøy å gjøre en øving hvis man har dårlig tid eller å bare kjapt skrive noe i en blogg. Eller i en mail, for den saks skyld. Jeg trenger litt ro for å like det.

Så da kan man lure på hvorfor jeg ikke får gjort noe når jeg har tid i massevis (alt er relativ). Kanskje jeg trenger litt mer system?

I går gikk det opp for meg at jeg ikke hadde noen plan for lørdags kveld. Det tenkte jeg å løse ved å invitere på filmkveld i stua her. Første plan var å invitere ei venninne, med mulighet for å spørre en del andre om plan A ikke var mulig. Etter at plan B var satt i verk viste det seg av Lagsfolk flest enten hadde andre planer eller trengte å gjøre skolearbeid. Plan C var å spørre folk fra klassen, men der var andelen folk som leser/jobber på lørdagskvelden enda litt høyere. Av en eller anne ngrunn forundrer det meg ikke så veldig lenger...
Summa summarum har jeg to delvise avtaler om å se film i morgen ettermiddag/kveld, og én gjest i kveld. Konklusjonen er at det lønner seg å spørre litt tidligere om man vil ha besøk.

Det minner meg på at jeg må invitere til årets grøtfest fortere enn svint (og hva er nå egentlig det?) for å ha håp om at folk kan sette av tid. Etter en kort telling (og basert på erfaring...) vet jeg at jeg ikke får plass til alle jeg kan tenke meg å be, så her må det gjøres smertelige kutt på alle kanter. Hanna foreslo at jeg kunne invitere klassefolk selv, og så invitere Lagsfolk felles en annen gang. Kanskje det, kanskje. Jeg håper hvertfall det kommer noen; jeg gleder meg som en unge til å lage julestemning og kos!

Forresten: Etter å ha lest gamle blogginnlegg prøvde jeg hurtigskrivetesten igjen: 81 ord

Testen
Blogginnlegget

Ennå er det ingen snø, og ikke så kaldt at det er grusomt. Litt ytterklær, og allting er flotters!
Eksamenstida lurer rundt hjørnet, men fortsatt er det noen dager eller uker med utsettelse før det store støtet blir satt inn. Det kan bli hardt i år...

Jeg fikk vite det i dag og intervjuet er på fredag, fem minutter etter at jeg er ferdig med lab. Heldigvis er det i Realfagbygget, og jeg regner med å kunne gå noen minutter for tidlig. Jeg vil jo helst ikke stresse når jeg kommer fram. Nervøs kommer jeg til å være uansett.

Jeg har aldri vært på noe jobbintervju før. Jeg tror ikke egentlig jeg er noe særlig god på det. Hvilke styrker og svakheter har jeg? Hvorfor bør akkurat jeg få denne jobben? Hva slags jobb innen selskapet kan jeg tenke meg?

Jeg har begynt å skrive litt svar på sånne spørsmål, men det er sannelig ikke lett. Noen som har gode forslag til svakheter som er relevante, men ikke viktige?

Jeg er glad for egenskapen å kunne skyve grue-seg-tanker unna fram til det gjelder, men jeg håper jeg kan kontrollere dem i tidsrommet 15.05-15.20 på fredag også. Det egner seg ikke å skjelve tydelig når man skal virke selvsikker...

Uansett hvordan det går har sikkert Gud en plan med det hele. Satser på at han har kontrollen, så får det gå som det går :-)

Det begynte med en sykkeltur til Gløshaugen fredag morgen med tursekk og fiolin som endte med et stk. fiolinkasse uten hank, men både sekk, fiolin, sykkel og Ragnhild kom trygge til skolen. Der var det bla. en lab som ble unnagjort på to timer, så jeg rakk disputasen til en venn av meg kl. 13. Han holdt først et foredrag der han presenterte doktogradsoppgava si, og så var det to opponenter som kritiserte og stilte skumle spørsmål om små detaljer. Begge begynte innleggene med å si at det var ei veldig bra oppgave, så de var ikke de verste opponentene. Da vi hadde kjeks og Mozell etterpå kom de bort og erklærte at han hadde greid det. Tenk så rart å være ferdig med 4 års arbeid med samme ting!

Kl. 17.30 møtte vi opp utenfor Realfagbygget med bagasjen og tok bussen til kapellet. Etter en gåtur opp var det middag, andakt, quiz og lek, for ikke å glemme en av helgas viktigste ingredienser for min del: amerikanerspilling. Jeg og noen andre ble sittende oppe til kl. 2 for å spille :-)

Vi måtte nesten legge oss da, for dagen etter skulle vi på tur i fjellet. Jeg våknet med deilig mye energi, til fint vær og en herlig turlyst. Jeg hadde på forhånd vurdert å gå kort tur i år fordi jeg var sliten på forrige fjelltur, men jeg valgte den lange likevel, og angret ikke et sekund! Jeg har stort sett gått uten klokke i helga, så jeg aner ikke hvor lenge vi gikk, men det er hvertfall ca 7km hver vei opp mot masta på Vassfjellet. Vi hadde strålende sol hele veien! Jeg gjorde mitt beste for å holde følge med teten som delvis løp opp, men innså etterhvert at jeg skulle satse på en solid 5. plass og første jente :-) Noen har virkelig mye energi og styrke.

De fire første, og alle som var med til toppen

Som alltid på denne turen (I Trondheim? I fjellet?) var det nok av myr, men skoa mine holdt faktisk veldig bra, og jeg holdt meg ca tørr. Flotters!

Hanna satte seg litt fast i myra :-p

Da vi gikk forbi Damstjønna på tilbaketuren ble det bading i det man måtte ha på seg av undertøy for noen av jentenes del. Det var grundig kaldt på beina, men herlig oppfriskende. :-D

Lørdagskvelden ble det ny quiz, underholdning, frukt og grønnsaker med dip, andakt, prat og selvfølgelig - Amerikaner. Jeg ble igjen sittende å spille med en gjeng gutter, men denne gangen satt vi til kl 4. Jeg hadde en underlig evne til å komme på lag eller få meldinga, så jeg ledet ca hver runde, selv om jeg ble slått på målstreken i 4 av 5 tilfeller. Den femte vant jeg til gjengjeld ganske overlegent.

Litt trøttere i dag, men jeg fikk da gjort min runde kjøkkentjeneste før frokost, og spilt to-tre hele runder med Amerikaner etterpå. Vi dro hjem ca 15, og da var det plutselig hardt å reise seg fra stolen jeg hadde satt meg i...

Nå er det snart middag som Linda har vært en engel å lage til oss. Jeg gleder meg!
(Beklager langt innlegg igjen, Lene)

Dagen etter var jeg på min første forelesning, selv om det allerede hadde vært to dagen før. Det har gjort at jeg hele uka ha følt at det er noe jeg ikke har fått med meg... Jeg satser på at jeg kommer inn i systemet ganske snart.

Ettersom rommet mitt var et eneste stort kaos uten seng, skap, skrivebord, hylle... da jeg kom, var jeg på Ikea med Hanna og Joachim på tirsdag. Sistnevnte var med for å hjelpe oss å kjøre henger, det er nemlig vanskelig uten bil. Det var utrolig snilt av ham å bli med to jenter på Ikea. Siden da har jeg bygd møbler og flyttet rot både fram og tilbake, så det bedrer seg på rommet mitt. Nå er det nesten mulig å gå der inne.

Etter at jeg kom tilbake har det også dukket opp andre ting som skulle vært gjort. Noen måtte sørge for lovsangsteam til i kveld (gjort), planlegge korøvelse uten dirigent (gjort), finne ny dirigent til koret (ikke gjort, trenger hjelp), finne labpartner (ikke gjort), få oversikt over fag og timeplan (nærmer seg..)...

Alt i alt er det flott å komme tilbake til Trondheim, men det tar nok litt tid før jeg er tilbake i gamle rutiner og får oversikt over når jeg skal gjøre hva. Godt nytt semester alle sammen!

På oppfordring:

Marte, Kjersti og jeg overnattet to netter på Turistforeningens hytte Sørmyrseter som vi hadde helt for oss selv. Det er ikke verst for 2x85kr og årsmedlemskap i DNT!

Vi startet fra Omholt og gikk til Sørmyrseter i flott vær på fredagen. Da vi kom ganske slitne fram til hytta laget vi pannekaker og potetstappe og spiste ca. verdens beste brød til. Det er et italiensk brød som Marte hadde laget. Jeg har fått oppskriften og skal prøve å lage et selv :-D Får se hvordan det går...

Dagen etter hadde vi tenkt oss opp på Styggemannen, så vi håpet værvarslet om stusselig vær tok feil. Det gjorde det ikke, og utsikten ble deretter, men det var en fin tur. Vi får heller dra tilbake og se mer en gang det er klarvær.

På mandag skulle vi gå via Solumhytta og bli plukket opp på en parkeringsplass noen kilometer lenger ned. Da vi kom dit og oppdaget at det var en litt bred sving med plass til å parkere, uten dekning og langt fra "sivilisasjonen", håpet vi virkelig at vi hadde vært enige om hvor vi skulle plukkes opp.

Det var vi tydeligvis, så alle kom seg hjem med bare små gnagsår og et par myggstikk unna helt hele. :-)

I går høljet det ned, og jeg fikk en alvorlig trang til å gå en tur. Følelsen av å være helt tørr inni regntøyet sitt og høre lyden av regnet som treffer hetta er ganske så herlig! Det kan ikke akkurat kalles ekstremvær, men man får likevel en følelse av naturens krefter når man ser og hører hvor mye vann som faller. Man får litt respekt.

Samtidig er vannet livsviktig for alt som er. Tidligere i sommer var det vanneforbud i områder rundt oss fordi det var så lite vann. Blomstene blir stusselige. Det blir støvete. I løpet av de siste dagenes regnvær har pappas nysådde gress nådd nye høyder. Det ser friskt ut.

Det er utrolig å tenke på hvor sammensatt naturen er. Planter og mennesker trenger både sol og regn for å utvikle seg optimalt. Menneskene kanskje ikke direkte, men vi hadde ikke kommet langt om vannet aldri kom ned igjen på jorda.

Grip dagen; en regnsværsdag er minst like mye verdt som en med sol!

Etterpå ble det feiret i stort telt i hagen til Mettes foreldre med 54 gjester og koldtbord. Vi har jobbet hardt med restene siden da, og har fortsatt lenge igjen til det er tomt... Vi var veldig heldige med været, og fikk ikke bare mangel på regn, men også litt sol! Det så ikke helt lyst ut dagene i forveien, og yr.no ble sjekket flere ganger om dagen. Under middagen kom det litt regn, men teltet var tett. :-D

De siste gjestene dro for en time siden, så nå er det tomt i huset. Storebror i nabohuset, lillebror i byen og mamma og pappa måtte plutselig ut og se etter TV, da vår forrige fikk gul (deretter svart) skjerm i går kveld, rett før Poirot. Det er litt rart å ha det så stille etter å ha vært så mange.

Det er også rart å ha en bror som er gift. Mette var den siste i sin familie til å bli gift, så det var nok også ganske rart for hennes foreldre da minstejenta ble giftet bort. Det er et stort og viktig steg å gå fra å være en del av familien til mamma og pappa, til å ha sin egen enhet som er viktigere. Om man skal dømme etter smilene til Arne Kristian og Mette på lørdag, virker det ikke som om de er så lei seg for det :-p (for øvrig har smilene vært der i dagene etter også)

For de interesserte legger jeg ved et nærbilde av brudebuketten også

I forrige uke var jeg leder for Amasing, min tidligere TenSinggruppe, på TT på Gjøvik. TT er KFUK-KFUMs tenåringstreff, med tensingere, klubbfolk og andre ungdom. Ettersom det var for tenårnger, var det logisk nok ikke veldig mange på min alder der, men Cathrine var den andre lederen for Amasing, og det var generelt en koselig gjeng vi reiste med, selv om enkelte var født i 1995. Skummelt.

Cathrine og meg

Også på Gjøvik var det varmt, og jeg fikk mine tre første utendørs bad der; ett i Mjøsa, ett på Fastland (betongbasseng nesten i sentrum) og ett i Hunnselva. Sistnevnte ble en gang regnet som Nord-Europas mest forurensede elv, men det har bedret seg siden det, så vi tok en sjanse. Det føltes litt som Bøkkerkåsa med strøm. Ikke så ille, med andre ord.

På tirsdag var jeg og Lene ute med Anfield for første gang i år. Vi la til i Sildevika og fikk grillet og badet før vi dro hjem igjen. Rett og slett en nydelig tur, selv om det så ut som om det ble dårlig vær da vi kjørte ut Frier'n.

Anfield

Dagen etter, 16. juni, startet den virkelige turen, med eneste klare mål å komme til Nordkapp i løpet av ca to kjøredager, og så komme hjem igjen i løpet av to til. Vårt første stopp var i Tromsø, der vi stoppet for å se Ishavskatedralen og spise lunsj. Herfra gikk turen videre lenger nord, og vi rakk akkurat å krysse grensa til Finnmark før vi stoppet for kvelden.

Da vi gikk inn for å be om en teltplass, kikket fyren rart på oss og lurte på om vi virkelig ville det. Han tilbød oss ei hytte til 200kr, som var 50% avslag, så vi tok det istedenfor. Der var det strøm og madrasser, så det var slettes ikke gæli. Kl. 4 våknet vi alle tre av at sola stod rett inn i hytta og at det var altfor varmt til å sove. Da skrudde vi av varmeovnen…

Neste dag stoppet vi i Hjemmeluft like ved Alta på et helleristningsmuseum. De var 6000 til 2500 år gamle og ganske fascinerende, men da vi kom til post nr 11 var jeg alvorlig lei av å se bilder av rein og elg. Noen av dem var litt kule, da.

Ved Alta bestemte vi oss for å besøke Sameland, så vi tok en snartur om Kautokeino og Karasjok. Dermed fikk vi virkelig se mye av Finnmarksvidda. I samme slengen fikk vi se hele to Sameting. I vår etter hvert veldig kjære NAF-bok fra 2004 stod det at Sametinget lå i Karasjok, så det var litt overraskende å se skilt dit i Kautokeino. Vi fant også en bygning med skiltet ”Samediggi, Sametinget”. Da vi etterpå kom til Kautokeino fant vi et litt større ett. Det i Kautokeino var visst det lokale kontoret, mens det i Karasjok er hovedkontor.

Finnmarksvidda hadde vesentlig mer trær enn jeg hadde ventet meg. Jeg så for meg noe a là Hardangervidda, og der er det jo ikke stort mer enn litt lyng. På Finnmarksvidda var faktisk bjørkene relativt store. Og av og til dukket det opp søte, små snøscooterskilt ved kryssende snøscooterløype. Det var dårlig med snø akkurat der nå i juni :-). Det er en spesiell følelse å kjøre på stamvei 93, riksvei 92 eller selve E6 når veien er for smal til å ha midtstripe, og du sitter i den eneste bilen du kan se. Helt til du møter en (tysk) bobil eller en trailer, da.

Selve byene Kautokeino og Karasjok var ikke veldig store, men vi fikk kjøpt is i den første og kylling til middag i den andre, så det var slettes ikke verst. Vi måtte riktignok innom to butikker før vi fant kyllingen, men de hadde på Prix.

Den andre dagen stoppet vi for å gå på do på en rasteplass langs E6’en ute i gokk, men fant ut at vi kunne lage middag der før vi dro videre. Da vi så ned bak bordet som stod der, lyste en nydelig teltplass med privat innsjø opp til oss, så vi slo opp telt og laget Tikka Masala til middag på rasteplassen. Det fungerte ypperlig.

Vi delte rasteplassen med tre trailere m/sjåfør, men de sov og gjorde oss stort sett ingenting. To av dem stod opp i 6-tida og prata mye på noe russisklignende og varmet opp bilene helt fram til rundt 7, så da de dro fant vi ut av vi like gjerne kunne stå opp vi også. Et morrabad fristet, men stemningen var ikke på topp for akkurat det, så vi nøyde oss med litt vassing og for Lindas del hårvask. Det var småkaldt i vannet…

Denne dagen, dag 3, kom vi til Nordkapp ca kl 11 på formiddagen. Det var nok ikke så dumt, for det var betydelig flere turister der da vi dro rundt kl 14 enn da vi kom. Vi slapp å kjempe med fullt så mange da vi skulle ta bilde foran globusen. For å komme til selve platået må man først betale 239 kr i bompenger ved en tunnel 212 muh. over til Magerøy, og så betale 140kr for studentbillett på senteret der oppe. Det inkluderte inngang på platået og diverse annet, blant annet et thailandsk museum, ei lita kirke og en 120°-film om Nordkapp ved fire årstider. Sistnevnte var faktisk veldig bra. På nedturen måtte vi betale 239 kr i bommen igjen, så til sammen kostet det 300 kr for hver av oss. Jeg lurer litt på hvorfor i all verden man må betale i bommen begge veier. Hvorfor ikke bare ta alt i en jafs; man må da ut igjen også? Beste teori så langt er at de på den måten kan melke flere penger ut av turistene fordi det hele tida er relativt små beløp man må ut med… Jeg tror ikke Nordkapp er et sted jeg drar igjen med det første, men det er litt kult å ha vært der, og utsikten mot nord (som bare var horisont) var ganske fin. Terrenget før man kommer dit er som det stod i ei brosjyre ”nord for tregrensa” (og ikke ”over”, som vi er vant til), og det var et spesielt syn. Det var ikke mye der, for å si det sånn.

I løpet av dagen kjørte vi tilbake til campingplassen fra den første natta. Det var litt synd å ikke ha kjørt de 4 km som manglet for å ha kjørt hele Finnmark på langs i løpet av dagen, men vi visste at den campingplassen var bra, og at vi måtte over Kvænangfjellet hvis vi kjørte noe særlig videre. Der var det bikkjekaldt første gangen vi kjørte over, og dessuten var vi sultne og trøtte alle tre. Da fyren på campingplassen spurte om vi virkelig skulle ha telt denne natta, svarte vi ja, for opplevelsen fra dagen før var absolutt positiv. Vi fant oss en nokså flat plass ved lekeplassen og fikk en fin natt, bortsett fra at jeg ikke var helt sikker på om jeg hadde feber eller om det bare var helt grusomt varmt i soveposen. Linda hadde vært litt småforkjøla fra før vi dro, og min hals hadde ikke vært helt koselig den dagen.

Siste dag var vi innom Målselvsfossen før vi kjørte siste strekning hjem til Linda igjen. Vi kjørte også oppom Polar Zoo, så jeg skulle ha sett verdens nordligste dyrehage, selv om vi ikke orket å gå inn akkurat da. På lørdagen 20. juni stod vi opp kl. 4.15 så jeg skulle rekke ”pysjflyet” til Gardermoen, og deretter utdrikningslag (for min brors forlovede) i Porsgrunn. Begge deler gikk veldig fint, og jeg er imponert over frokosten til SAS (jeg har reist mye med billigfly), men jeg er usikker på om min såre hals hadde godt av Sing Star til klokka 3 på natta. Ja, ja..

Jeg må innrømme at mesteparten var nytt for meg, så jeg kjenner nok ikke meg selv veldig godt. Blant annet kan det se ut som om jeg har to fedre (ingen av dem pappa), og jeg har TO motorer. Og jeg er visst død. Kjipern. Jeg likte den siste, da :-)

Det er fint vær for tida, og man kan kose seg ute. I dag har jeg og Cathrine gått to timer lang tur i skogen :-) Sommer er bra saker! Og neste uke skal jeg til Nord-Norge på road trip. Gleder meg!

De neste dagen er satt av til nedpakking av hybel og transport av alt jeg ikke trenger før til høsten til neste boplass. Det blir spennende å flytte vekk fra Moholt der jeg har bodd de siste to årene. Det ha jo blitt hjemme selv om det er en masseprodusert hybel prikk lik alle naboenes. Det er utrolig hva man kan gjøre med litt bilder på veggene og kontakt med naboene.

På søndag hadde vi hybelmiddag på kjøkkenet. Vi var alle 4 som deler kjøkken og laget og spiste mat sammen. Det var veldig koselig, og vi snakket om forskjeller mellom våre fire land; Norge, Kina, Danmark og Etiopia. En kan spørre seg om hvorfor vi ikke fikk somlet oss til den middagen litt før alle reiser bort. Første mann dro på onsdag, neste på søndag, deretter drar jeg ei uke etter det og sistemann enda ei uke etter. Dermed får kjøkkenet mitt full utskiftning for første gang på 3-4 år. (for øvrig her ordet "sistemann" her brukt veldig kjønnsnøytralt)

Når det gjelder eksamener vet jeg ikke helt hva jeg skal tro, men jeg er fornøyd med resultatet fra italiensken i går og i forrige uke, og jeg innbiller meg at eksamenen i dag ikke ble aller verst. Dermed skal jeg leve i trua på at alt har gått flotters og nyte min tilnærmede ferie til det fulle med bla. sosialkveld på Laget seinere i dag. :-D

Mel: Bamsens fødselsdag
Vår entropi er en funksjon av tilstander alene
Da er den lik ved start hver gang, det har vi på det rene.
Om vi går en syklus full,
Blir dens endring bare null.
Hipp hurra for entropi som er så snill og blid

Så kanskje jeg husker at entropiendringa er null neste gang? Jeg husket ikke på det da jeg gjorde oppgava...

Da jeg endelig, sånn i totida, var ferdig med kakelaging og andre småting som dukker opp, og skulle begynne å lese, kom jeg "dessverre" på at jeg kunne begynne med å lære litt gloser, og at jeg i høst lagde et program for det. Fordi jeg ikke hadde lagt inn noen gloser hele våren, måtte jeg selvfølgelig gjøre det i dag. Etterhvert demret det for meg at jeg lagde en lur måte å legge inn gloser på også, men det viste seg at den ikke fungerte helt optimalt, så det måtte fikses. Dermed måtte jeg programmere litt før jeg kunne legge inn flere gloser. Nå er klokka litt over seks, og alt jeg har gjort med tanke på italiensklesing er å skrive inn og trene så vidt på 200 gloser. Derimot har jeg frisket opp både SQL- og phpkunnskaper. Ja, ja..

Hvis noen skulle være interessert, har jeg etterhvert litt over 700 italienske gloser i glosedatabasen min. For øyeblikket ligger bare de siste 200 ute. Jeg fikk i dette øyeblikk en liten visjon om hvordan jeg kan organisere gloser og lage kul gloseversjon, men jeg skal prøve å være flink student og IKKE begynne å programmere det akkurat nå.

Som jeg skrev, klokka er litt over seks. Jeg skal ikke være hos Randi og se på Grand Prix før åtte. Masser av tid til å repetere futurum :-D

Jeg hadde lenge et stort ønske om at noen skulle gi meg noe med det motivet på, men jeg fikk det aldri. :-p Isteden fikk jeg andre minner som ofte var mer personlige og spesielle enn sauene, så det var ikke akkurat verdens undergang, men dog. Sauene er jo søte.

Forskjellige motiv kan sees her. Det er noen sanger der jeg kunne tenke meg å sende noen en gang. :-D

Til slutt: Ohne euch ist alles doof!

* Bokstavelig "Uten deg er alt treigt/fårete" (oj, det siste var egentlig litt kul oversetting)

Det jeg egentlig skulle skrive om i dag var derimot ikke eksamenstida, men skrivehastighet. Linda hadde denne på sin blogg, så jeg ble fristet til å prøve.

69 ord

Testen

Noen som slår meg?

I en liten eksamenspause prøve Lize og jeg en gang til. Etter at Lize hadde gjort unna nederlandsk, prøvde jeg meg på tysk. Ikke så aller verst til å måtte huske på store bokstaver og tødler? 50 Wörter

Speedtest

I dag har jeg feiret bursdag med hele familien+. Kjempekoselig! Vi hadde biff til middag og marsipanbløtkake til dessert. Nam. Jeg fikk et kakefat, en orkidé og en film. Foreløpig bare sistnevnte jeg vet hvordan jeg skal klare å få med til Trondheim...

Når jeg kommer opp til Trondheim blir det litt større feiring der. Det blir spennende å se om vi har skaffet nok kaker. Jeg gleder meg, men er også redd for at det blir mye stress. Blant annet kan det bli vanskelig å frakte feks. kaker dit de skal. Årnærshæ!

Kanskje jeg skulle få skrevet noen mailer i kveld likevel?

Resten av skoledagen stressa jeg livet av meg for å få skrevet ut én versjon som det viste seg at jeg måtte rette på, deretter få skrevet ut en til og til slutt levere. Jeg var så stressa (og så trøtt - ) at det gjorde vondt.

Grunnen til det var et berg av ting jeg skulle fikse i løpet av dagen; fiolinøving, matte 3-øvingsretting, C++-øvingsinnlevering, påskeeggpynting, brevposting, pakking... Jeg droppa C++ ford jeg var for stressa, men jeg rakk alt det andre inklusive middag i god tid før jeg skulle på korøvelse 18.30.

Der viser det seg at jeg er ca det eneste mennesket som faktisk har begynt å pakke, og jeg har hele kvelden foran meg. Når skal jeg lære at ting ordner seg? Man trenger ikke alltid masser av tid. Kanskje jeg klarer å følge eget råd i morgen når jeg skal rekke buss kl. 06.29? Skeptisk...

Men altså. Hjernen har som sagt tatt ferie. Nå burde jeg egentlig fortsatt på den rapporten, ettersom de alltid tar lenger tid enn man tror, og det slettes ikke er så mange dager igjen. Den gang ei. Jeg sitter her og sløser bort tid til jeg skal lage PÅSKEEGG seinere i kveld! Det blir koselig :-D

Jeg lurte litt på å gjøre litt italienskoppgaver istedenfor ingenting/labrapport. Det er blitt masse å huske på etterhvert. Riktig verbbøyning, riktig adjektivbøyning, riktig pronomensbøyning, riktig ord... Rart med det; det meste er enkelt på et lavt nivå...

Får se hva det blir til. For øyeblikket er det MSN-sentral for C++-hjelp på programmet :-P

Jeg har sikkert godt av det, og kanskje jeg kan få det bra til også, men samtidig føler jeg meg ofte så alvorlig dum. Hva søren skal jeg si? Kan jeg noe som helst som er verdt å høre? Tør jeg komme uten fast plan og la Gud styre det jeg sier? I situasjoner der jeg skal si noe lurt om trua mi og om Gud kommer jeg ofte på hvorfor jeg studerer realfag. Det er vanskelig å stokke hodet når ting ikke er svart på hvitt.

Første forsøk på svar var å svare på meldinga med et høflig nei, men takk for utfordringa. Det ble møtt med oppmuntring på MSN => Ragnhild overbevist. Altså er det jeg som skal si noe lurt sånn en gang før talen på fredag. Gjett hvem som må bedrive en hel masse bibellesing og being i morgen. Bra jeg ikke har noen øvinger å gjøre ferdig i nærmeste framtid...

Sånn hybelmessig... Det tar 20min å sykle fra skolen til Nardo med sørpe på veien. Ikke aller verst. Hmm.

Hvor er det perfekte huset med stor stue, tre soverom og lav leie med kort avstand til Gløs? Akkurat nå må jeg innrømme at jeg er litt positivt innstilt på å flytte til Nardo, men på den andre sida er jeg veldig lett påvirkelig. Kanskje det går over? Hmm...

I går skjedde det noe rart med sida mi. For det første ville plutselig ikke bildene vises uten at jeg skrev inn .jpg bak dem. Tidligere har det fungert helt fint. Etter at jeg hadde fikset på dette på nesten alle stedene (og pynka på litt kode i samme slengen) virket det plutselig over alt, inkludert der jeg ikke hadde gjort noe. Frustrasjon. Samtidig ville ikke kommentarene til bloggen vises. Det har også fungert helt fint tidligere, og jeg skjønte ikke hva jeg skulle gjøre. Etterhvert fant jeg ut at jeg måtte legge til litt kode for å få overført en variabel. Aner ikke om jeg først hadde fjernet den, eller om det var noe mystisk på ferde. Noen ganger føler jeg virkelig ikke at jeg har kontroll på hva PC'er gjør.

Selve forelesningen i dag gikk også greit. Det var kvantemekanikk og begynte med en ørliten "dette er et vanskelig, kontraintuitivt fag som ingen egentlig forstår", men det virket interessant, og jeg tror jeg er motivert. Vi får se hvordan det utvikler seg.

I morgen begynner vi med statistikk, som ikke akkurat har vært yndlingsdelen min tidligere, men jeg er optimist. Jeg har hørt at det skal være annerledes enn på videregående.

I den sammenheng tenkte jeg å legge ved en test jeg fant på internett. Sannsynlighet og slikt har som sagt aldri vært min sterkeste side, så jeg må tenke litt på denne her. Det ligger vel noe i det at vi ikke egentlig stemmer tilfeldig, men derimot stemmer på den vi tror flest stemmer på, og det er vel egentlig noe annet. Eller? :-)

Hvilket alternativ tror du flest velger? Burde ikke alle alternativene få 25% av stemmene?

Storebroren min, AK, og forloveden holder for tiden på med å pusse opp nabohuset, som de flyttet inn i i forgårs. Da kom spørsmålet om når man har flyttet inn et sted. AK følger en definisjon à la dette: "Når man har et sted med TV som får inn TV-sendinger". Ikke overraskende kunne man finne ham midt i en stue stappfull av materialer og sagmugg mens han prøvde å stille inn TV-en da vi hadde flyttet over alle tingene på lørdag.

Jeg er litt uenig i broderns definisjon, men det å flytte inn en sted er uansett en stor omstilling. Jeg tror at man på en måte blir knyttet til et sted der man bor lenge, uansett hvor lite trivelig det er der, så sant det for en tid har vært noe du kan kalle "hjemme". Naturligvis er det forskjell på hvor knyttet man blir til forskjellige boplasser.

Nå må jeg gå tilbake til pakkinga. Å reise hjem hjemmefra krever som alle andre reiser bagasje, og den blir gjerne stor etter en juleferie.

Jeg ønsker dere alle et flotters nytt år med mange velsignelser!

Det vi derimot fikk av ordentlig jul var en julemiddag og diverse julefrokoster med alt man kunne ønske seg. Andre måltider ble det ikke behov for. Det gikk litt sjokolade også.. Dessuten traff vi igjen slekt som jeg ikke hadde sett på alt for lenge. Det er litt for sjelden at vi reiser til Stavanger for å hilse på.

Gavehaugen ble også overraskende stor. Jeg forventer hvert år at gavehaugen skal bli mindre og mindre nå som vi bare er "voksne" folk, men det er helt klart tull. Gaveandelen blir nok bare litt mer jevnt fordelt når barna istedenfor å få ørten gaver faktisk gir bort flere selv.

"Hytta" er ikke hva jeg ser for meg når noen sier hytte. Jeg hadde aldri vært der før og var ganske spent. Jeg visste at hytta var stor nok til at 10 mennesker kunne feire jul der og at den hadde vinduer langs hele den ene veggen og dermed utsikt mot Danmark. Da vi kom fram viste det seg at denne hytta hadde 4 soverom, 3 bad inkl. 2 dusjer, TV-stue med ørten tommers TV, oppvaskmaskin, vaskemaskin og tørketrommel. Nå skal det sies at eierne nettopp måtte flytte fra stor gård til leilighet i 11. etasje, så de trengte sikkert litt plass.

I dag går turen videre til jule-/bursdagsselskap på Nesodden. Jeg har hørt rykter om at to tanter "krangler" om hvor vi skal overnatte... Det blir nok koselig å se den delen av slekta også! I morgen kommer siste tillegg til familien som jeg ikke har sett ennå. Hun er litt over et halvt år gammel. Stas :-)

I kveld gikk jeg en tur for å ta litt bilder. Månen har visst vært nærmere enn den har vært på 15 år, og kombinert med fullmåne og utrolig klart vært har den vært et flott syn. Fra skrivebordet mitt har jeg hatt usikt rett ut mot den hele ettermiddagen, og til slutt klarte jeg ikke å motstå tiltrekninga lenger.

Jeg tror jeg tok rundt 20 bilder av månen og ikke noe annet. Av de ble ca 10 prikk like, og de siste var forsøk på å skrive med månen. Det er rart hvor mye gøy man kan ha med lang lukkertid. Dessverre har man ikke absolutt valgfrihet på mitt ellers veldig greie kamera, så det var begrenset hvor mye jeg rakk å skrive.

På Laget i går kveld ble det knust pepperkakehus, og i den anledning gjør jeg mitt første forsøk på å legge ut en film. De første forsøkene ga en litt flattrykt versjon i Firefox, men i Safari og Internet Explorer ble den fin. Jeg prøver.

Nope, droppa saken foreløpig. Noen som vet hvordan man får filmer til å IKKE starte automatisk i Firefox? Den vil ikke høre på tag'en min... Hvis noen er interessert ligger videoen her.

Så kom eksamensdagen, og jeg begynte optimistisk på eksamen. Jeg kikket gjennom oppgavene, og alt så greit ut.
1a. Hmm.. Joa. Dette kan jeg sikkert. Tenke.. Nei.. Går videre. 1b. Hmm.. Kanskje jeg skal begynne på oppgave 2?
2a. Straks meget bedre. Dette kan jeg! Fort, føre inn oppgave 2, så jeg har gjort noe ferdig.
3a. Første del grei, andre del... Er farta konstant over det hele? Kan jeg spørre foreleser om det, eller er det noe jeg burde vite? 3b. Føler at denne hadde gått bedre om jeg hadde skjønt 3a.. Hmm. Hvordan var det nå?
4a. Å, alle tallene som skal inn i formelen er oppgitt. Praktisk. Tast inn og smil pent. 4b. Eh.. Har vi noen gang hatt om atmosfæren utenfor tropopausen? Ehm. Skal det virkelig stå g der, ikke p, for eksempel? Hmm..
Og så begynne på begynnelsen igjen. Hele tida med pulten full av løse ark som jeg ikke klarte å holde styr på. Ikke har de kladdeark, så vi må kladde på innføringsark, og jeg ser ikke forskjell på hva som kan kladdes på og hva som skal se pent ut. Eksamen kom som vanlig i to eksemplarer (de droppa engelsk denne gangen), og da jeg reiv av nynorskversjonen fløy stiften med, så de fem sidene bokmålseksamen og de fire sidene formelsamling lå løst... Før øvrig var formelsamlinga oversatt. Det kan ikke ha vært store forskjellen.

Heldigvis bedret ting seg utover eksamen, og det gikk veldig bra, bortsett fra at jeg utrolig nok glemte den ene ligninga jeg har levd på gjennom høsten, så jeg aldri fikk vist at farta faktisk var konstant over det hele. Jeg er fornøyd, og helt ferdig med fluidmekanikk. God ting!

Jeg gledet meg til å begynne å lese til bølgefysikk igjen, men i dag har det også gått trått. Jeg hadde ikke flere eksamenssett å regne gjennom, og hadde ikke lyst til å regne de samme oppgavene om igjen, selv om akkurat de samme tingene var vanskelige denne gangen også. Støvneng (foreleseren) er litt for glad i tilnærminger etter min smak. Jeg skjønner ikke når det er greit, og når det ikke er greit. Finnes det noen universalformel for sånt?

Nå er jeg litt tom. Jeg har tatt kvelden, sier meg ferdig med bølgefysikk fram til eksamen i morgen tidlig. Jeg tror det går greit, jeg innbiller meg at jeg kan det meste, men er livredd for det. For det første er bølgefysikk om ikke det beste, så hvertfall en god andreplass av fagene i høst (de obligatoriske), og var en eksamen jeg hadde tenkt å gjøre det bra på. For det andre hadde jeg nøyaktig samme følelsen før midtsemesteren, og da gikk det ikke så bra som jeg hadde håpet. Med andre ord har jeg dårlig erfaring i tillegg til dårlig utgangspunkt grunnet dårlig midtsemester. Ja, ja, jeg har lest, nå er det bare å legge det hele i Guds hender og stole på at han gjør det som er best.

I kveld skal jeg ut og gå tur med Lize. Det er alltid deilig å gå tur kvelden før eksamen. Få litt frisk luft, snakke om ting og tang, tenke på andre ting enn dopplereffekt for elektromagnetiske bølger og bølgeligninger i tre dimensjoner. For ja, to fysmattere som ikke har gjort veldig mye annet enn å lese til eksamen de siste dagene har faktisk andre ting å prate om enn pensum. Heldigvis.

5 Legg din vei i Herrens hånd,
stol på ham, så griper han inn.
Sal 37.5

I dag har jeg funnet fram adventsstaken min og tent lys på hybelen. Det er godt å ta seg litt fri i eksamenstida, og tenke litt over hvorfor vi egentlig feirer jula. Ofte handler advent og jul om klementiner (jeg prøver å venne meg av med å si mandariner), eksamenslesing, julegrøt, julepynt, gaver og mørke kvelder. Derfor er det viktig å ikke glemme den egentlige grunnen til at vi feirer jul, nemlig at det kom et lite barn til jorden en gang litt før år 0. Dette lille barnet fikk en velkomst ikke mange andre nyfødte barn kan vente å få, besøk av hyrder, vise menn og til og med en himmelsk herskare av engler. Ikke uten grunn - dette lille barnet var Jesus, Guds sønn, som profetene hadde sagt skulle komme. Gud sendte sin egen sønn til oss for å frelse oss, så vi skulle få evig liv etter døden og slippe å gå fortapt. Det er forresten et litt uvanlig ord, men det høres ikke veldig godt ut. I år skal jeg prøve å snu fokuset litt bort fra gaver og julemat og ikke glemme bursdagsbarnet i denne store bursdagen.

Samtidig er det også vanlig å glede seg med bursdagsbarnet når man er i selskap, og jeg tror ikke at Gud vil noe annet enn at vi skal kose oss i jula, så lenge vi ikke glemmer hvorfor vi gjør det.

Ønsker alle en god adventstid!

6 For et barn er oss født,
en sønn er oss gitt.
Herreveldet er lagt på hans skulder,
og hans navn skal være:
Underfull Rådgiver, Veldig Gud,
Evig Far og Fredsfyrste.
Jes. 9.6

Samtidig spør jeg meg selv om jeg virkelig har lyst til å være god på fiolin. Å være flink, uansett hva det handler om, krever mye tid. Noen har mer talent enn andre, og har sånn sett bedre forutsetninger, men alle må øve for å bli virkelig gode. I avisa i går stod det om spillerne på det norske landslaget som trener ca 14 timer i uka, mot enkelte musikere som kan komme opp i 15 om dagen. Det er en grunn til at de taper kamper.

Ved å ikke øve fiolin har jeg fått tid til andre ting. Jeg skjønner ikke nå hvordan jeg skulle fått tid til å presse inn en times øving om dagen. Mer ville det uansett ikke være snakk om, men selv den ene timen er en time jeg ikke alltid har mellom forelesninger, øvinggjøring, middag og andre aktiviteter.

Nå nærmer det seg jul og den årlige spillinga på juletrefesten i kirka (som Marte sa; trofast publikum...). I fjor var jeg flau over det jeg presterte. Jeg har et mål om å øve i juleferien, og spille bedre i år. Så Lene, du har en jobb i jula; minn meg på at jeg skal øve. Kanskje jeg til og med klarer å øve inn noe ordentlig? Det hadde vært noe. Det å kunne trylle fram fin musikk er virkelig utrolig, og det er egentlig verdt å jobbe litt for. Uheldigvis er det langt fra å tenke det til faktisk å gjøre det for mitt vedkommende. Jeg tviler på at jeg plutselig begynner et nytt og bedre liv på øvingsfronten, men det hadde jo vært gøy å prøve litt. En annen gang, når jeg får tid...

For øvrig er det koselig vær ute. Koselig vær å se ut på. Det blåser godt, og det har snødd i dag, så verden er hvit. På slapset i går var det lite moro å sykle, men i dag var det fint. Et lite lag nysnø på måkede sykkelveier er helt flott sykkelunderlag. Så lenge det ikke blir for mye nysnø.

I dag spiser jeg sesongens første mandarin :-)En gave fra Kjersti som har vært på lynbesøk fra i går. Vi rakk å gå en lang tur gjennom Trondheim, og opplevde et flott snøvær i prosessen! Dessverre er snøen borte igjen i dag. :-(

Hvordan kan folk rundt meg skjønne at jeg tror på en Gud som elsker oss alle, og som vil gi alle en billett til himmelen bare vi tror på ham? Ikke noen krav til at vi må være så og så flinke, ikke noen kriterier. Gud vil ha med alle, og fordi vi ikke kunne ha klart å oppfylle slike krav, som egentlig finnes for å ha kontakt med Gud, sendte han Jesus for å ta skylda. Dermed kan vi bare si takk og glede oss over hva Jesus har gjort.

Når det er sagt er det jo ikke nødvendig å si "takk, greit, sees når jeg dør" heller. Gud vil at vi skal leve livet vårt med ham, og at vi skal gjøre det vi kan for at andre skal få det de trenger, og spesielt for at andre skal høre om Jesus.

Det er der bibeltimen kom inn. I Romerne 10.13-14 står det:
13 Hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst.
14 Men hvordan kan de påkalle en de ikke tror på? Hvordan kan de tro på en de ikke har hørt om? Og hvordan kan de høre uten at noen forkynner?
Altså må noen fortelle. Men det betyr ikke at alle trenger å reise til Mali eller Nepal. Som Lars Olav sa i bibeltimen: Hvis alle kristne i Norge hadde reist ut, da hadde Norge blitt avkristna. Kjipern. Likevel, vi kan alle gjøre noe. Vi kan smile til noen som trenger det, holde på viktige verdier, hjelpe til der det trengs. Og kanskje folk en gang merker at "de kristne" ikke nødvendigvis er så skumle som man tror. Kanskje folk opplever den samme varmen jeg føler når jeg kommer til Berg Prestegård. Den varmen som kommer fra Guds kjærlighet til oss alle.

I dag var planen å skifte til vinterdekk på sykkelen og å vaske hybelen. Jeg fikk faktisk skiftet dekk, og det gikk ganske fort, men jeg presterte å punktere den ene slangen i prosessen. Mer arbeid som jeg ikke har tid til med det første, og dermed blir jeg fotgjenger en periode. Liker ikke det. Når det gjelder hybelvask ble jeg plutselig veldig slapp mens jeg holdt på, så jeg har fortsatt gulvene igjen.

Resten av dagen har jeg stort sett innbilt meg at jeg har lest italiensk. Man har en mye bedre følelse etter å ha vært produktiv... Heldigvis er ikke det viktigste i verden å gjøre mest mulig!