Garita reservoiret
I 1993 samarbeidet Institutt for Vassbygging, SINTEF og Instituto Costarricense de Electricidad (ICE) om en studie av reservoiret. ICE eier og driver reservoiret og det tilhørende kraftverket. Under studien gjorde en målinger av vannhastigheter og sedimentkonsentrasjoner i reservoiret, og sammenligne dette med resultater fra en 3D numerisk modell.
Innstrømningskanalen, sett mot strømmen
Under målingene ble det holdt en jevn vannføring inn til reservoiret på 17 kubikkmeter/sekund. Dette ble kontrollert ved flygelmålinger. Det ble også tatt sedimentkonsentrasjonsprøver i innløpskanalen.
Innstrømningskanalen, med luker der vannet slippes ut i reservoiret
Målingene ble utført om sommeren 1993. To studenter fra IVB deltok: Lars Abrahamsen og Aslak Løvoll.
Bilder fra feltmålingene
Lars Abrahamsen brukte dataene i sin hovedoppgave, og han gjorde også mange av beregningene i studien, inkludert å lage gridet vist under.
Beregningsgrid sett ovenfra
En brukte åtte celler i dybden. En varierte ruheten på bunnen og brukte første-ordens og andre ordens diskretiseringssjema for de konvektive leddene. Dette gav omtrent samme hastighetsfelt.
Hastighetsvektorer i fargeplott som viser dybden
Skalaen viser rødt for høye verdier, og blått for lave verdier.
Hastighetsvektorer i fargeplott som viser horisontal hastighet
Resultatene fra beregningene stemte meget bra overens med målingene. Spesiellt oppmuntrende var det at hastighetsfeltet ble beregnet rimelig bra uavhengig av kalibreringsparametre. Dette var en god indikasjon på at den tredimensjonale numeriske modellen kunne brukes på nye reservoirer uten kalibrering.
Resultatene fra sedimentkonsentrasjonsberegningene var ikke like gode, da innstrømningen av sedimenter varierte betydelig fra dag til dag og også over døgnet. Det var derfor vanskelig å få punktmålinger konsistente med resultatene fra den numeriske modellen, som kun regnet stasjonært. Gjennomsnittsverdiene for oppfagningsevnen på den dagen det var minst variasjon stemte imidlertid bra.
I 1997/1998 ble det arbeidet videre med dette prosjektet, noe som resulterte i en publikasjon i "International Journal of Sediment Reserach".
Siden 1993 er det kommet mye nytt og moderne måleutstyr på markedet. Også de numeriske modellene er blitt bedre, og regnekraften på datamaskinene har økt betydelig. Der derfor mulig å gjøre et nytt diplomarbeide på dette reservoiret med den nye teknologien.
|
|
|
|
