Japanåret er over...
Mitt år i Japan er nå over, og bloggen kommer nok ikke til å bli oppdatert noe videre. Jeg kommer likevel til å la den gå, siden det ser ut som at folk er flittig innom for å lese. Føl deg fri til å sende en mail hvis du lurer på noe. Adresse ligger under "Om bloggen"Skrevet Torsdag 30 August klokken 20:09
Kommenter denne posten!Vis kommentarer (0)
Om å studere i Japan
Jeg har snart studert i Japan i ett år som utvekslingsstudent under YSEP (Young Scientist Exchange Program), og her er noen erfaringer om hvordan det er å studere i Japan.
Jeg har studert på Tokyo Institute of Technology (link), et universitet som er vel ansett og utrolig vanskelig å komme inn på. Jeg kom under en avtale med NTNU, så jeg trengte ikke å ta opptaksprøver osv som de andre studentene må. Alle er enige om at universiteter i Japan er veldig vanskelige å komme inn på og koster mye penger. Imidlertid, når man først har kommet inn, er det ikke så ille. Litt annerledes enn NTNU, der er forholdsvis enkelt å komme inn, men fagene er vanskelige og krever mye tid. Et fag på TITech er kanskje halvparten eller en tredjedel av et norsk semesterfag (NTNU) og studentene tar mange av gangen. Jeg tok bare ett av disse normale fagene, var redd for å ikke få nok tid til å ha det gøy mens jeg var her.
Alle studentene går tre år med vanlige fag før de melder seg inn i en "lab", som jeg har vært medlem av dette året. Her skriver de bacheloroppgave for en professor. Laben består av bachelor, master og doktorstudenter, og det er ofte mange utlendinger som studerer til master eller PhD. Bacheloroppgave tar ett år, master tar 2 år, tilsammen 6 år for en mastergrad. Jeg har skrevet en bacheloroppgave på mitt år nå. Miljøet på laben er veldig arbeidsorientert, og alle jobber intenst med sine oppgaver. Man hjelper hverandre og bidrar til et sosialt miljø. Øverst i labhierarkiet er en eller flere professorer. I denne laben er det professor Hagiwara, som er veileder til rundt 30 personer. Han er veldig høyt respektert her, og han vet det også veldig godt selv. Han har en veldig tett kalender, og det er ikke så lett å få den veiledningen man trenger. Professoren forventer utrolig mye av studentene her, særlig de japanske eller doktorstudentene. Han kan gjerne gi dem oppgaver i ferien som han kunne tenke seg utført til laboratoriets beste. Samtlige av de graderte bachelorstudentene (unntatt meg) fikk en stor oppgave i vårferien (1,5mnd ca) som de måtte gjøre. Dette hierarkiet er veldig annerledes enn hva jeg er vant til hjemmefra, og nå på slutten har dette virket inn ganske mye på min motivasjon til å fullføre. Det er vanskelig å få tid til å spørre spørsmål, og få tilbakemelding på framgangen i forskningen. Professor svarer gjerne ikke direkte, og ber meg heller gjøre ditt og datt og komme tilbake senere. Jeg er ganske glad jeg er ferdig snart, men har lært utrolig mye under forskningen.
Av andre fag har jeg hatt japansk språkkurs og et fag som går på japansk kultur og forståelse. Dette har vært veldig bra og interessant. Japanskkurset gikk fort frem, men ikke fortere enn at jeg har lært ganske mye. Litt kjedelig å dra hjem allerede, siden jeg akkurat har begynt å skjønne endel av språket. Skulle gjerne hatt kurs et år til, da hadde jeg blitt flytende tror jeg. Det andre faget har vært av ekte "utvekslingsstudiekarakter", og ikke vært særlig seriøst. Lage en presentasjon og levere en rapport i hvert semester er ikke så mye. Poengene man får for dette året er ikke nok til et helt år på NTNU, siden kun halvparten av minimumskravet er av teknisk art. Det er selvfølgelig mulig å ta andre fag, og de fleste kan undervises på engelsk.
Jeg vil absolutt anbefale folk å komme til Japan for å studere, men man må være obs på en helt annen måte å studere på. Her er studentene til for professoren, ikke omvendt som i Norge. Jeg snakket med en fransk doktorstudent, som var lei halvveis i løpet, på grunn av det han kalte "the godfather".
Jeg tok "letteste" vei med tanke på ekstra fag, og har akkurat nok poeng til å bestå kravet til YSEP. Jeg har hatt masse tid til å reise rundt og gjøre ting jeg har lyst til. YSEP arrangerer også billige turer til blant annet Kyoto og Nikko.
Hybeln jeg har bodd på var nesten gratis, så pengemessig har det også vært veldig gunstig. Som student på hybel er det ikke dyrt i Japan i forhold til Norge, og det er også forholdsvis lett å få stipend enten av skolen eller en annen institusjon (jeg hadde JASSO-stipend i ryggen, omtrent 4000NOK i måneden).
Jeg er så glad for at jeg tok bryet og utfordringen med å dra til et land som er så forskjellig fra Norge. Språkproblemer er overkommelige, og folk er om ikke over måte, så i hvert fall imøtekommende. Jeg har opplevd utrolig mye på ett år, og har bygget opp erfaringer og til de grader utvidet horisonten. Jeg har fått nye venner fra utlandet og også i Tokyo. Japan er et veldig interessant og sammensatt land, jeg skal definitivt tilbake hit!
Skrevet Søndag 15 Juli klokken 07:19
Mount Fuji!
Endelig ble det fjelltur, begynner snart å bli et år siden sist. Mount Fuji, eller Fujisan (富士山), er det kanskje mange tenker på hvis de hører Japan (kanskje etter sushi og Toyota). Fjellet er 3776 meter høyt og har 300000 besøkende hvert år. Fjellet er "åpent" i 60 dager, så det gir gjennomsnitt på 5000 hver dag, med peak i helgene. Bilder finnes her.
Vi (Akiko og jeg) begynte på 2500 meter isj, på den såkalte 5th station. Man kan begynne lenger nede, men det tar bare lenger tid og man går i skogen. Tregrensa ligger omtrent her, dvs mye høyere enn i Norge. Allerede på 6.stasjon (omtrent 2600meter) begynte japanerne å puste oksygen, som de hadde med seg på flasker. Vi hadde ikke oksygen, og fikk aldri bruk for det heller. Folk som kjøper det føler sikkert et behov for å bruke det selv om de kanskje egentlig ikke trenger det.
Klærne folk har på seg er litt annerledes enn hjemme. Det går mye i lysegult, lyseblått, sølv, lysegrønn og andre sterke farger. Store solbriller og tropehatt er et must, og vandrestav hadde nesten alle. Bjellen må for all del ikke glemmes, kanskje ikke andre hører at en kommer. Utrolig rart at folk går rundt med bjelle på seg, akkurat som at japanerne jobber hardt for å bevare saueflokkstemplet som de har stort sett rundt i verden. Det var ikke som norsk 5-mila-sauebjelle, men en liten ting som klinger litt for hvert skritt.
Det var flere utlendinger, kanskje rundt 30%. Man kunne lett se på utstyret om de var utlendinger eller lokale. Utlendingene hadde stort sett ikke noe særlig utstyr, mens noen lokale så ut som de skulle bestige himalaya. Jeg klarte meg fint med Norrøna Lofoten og litt under, og det var kaldt på toppen, rundt -1 til -2 grader.
Grunnen til at så mange går her er at fjellet har litt hellighet over seg, og soloppgangen. Vi startet å gå klokka 20:30 og var oppe på fjellet rundt kl 04. Vi var heldige og fikk en fantastisk soloppgang. Sliten når vi kom hjem etter rundt 12 timer gåing, men det var en fin tur. Eneste minus er at man går i kø konstant. Og med kø menes det "human traffic jam". Måtte stoppe og følge de foran hele tiden, siden ruta er merket opp med gjerde. Det gikk ganske sakte, men det var likegreit siden høyden for min del ble et lite problem. Jeg hadde litt vondt i hodet mot toppen, men det var aldri noe stor sak.
Deilig å komme seg ut på tur igjen, og det var absolutt verdt det. Et must hvis du er i Japan på sommeren.
Skrevet Torsdag 12 Juli klokken 07:07
Hva skjer i Japan for tiden?
Her er en liten samling av det som er på nyhetene for tia i Japan.
Gjett hvilken nyhet som er tull! (Legg igjen kommentar)
1) Arbeidsledigheten er på det laveste på 9 år - 3.8%, ganske nøyaktig det samme som i Norge. Det er imidlertid litt forskjell på politikken når det gjelder antall ansatte. I Norge er det dyrt med ansatte; de skal ha masse penger og rettigheter osv, mens her er det mer vanlig å ansette masse folk. Ser ofte at 3 personer "vokter" en fotgjengerovergang med hver sin røde lysstokk og dirigerer trafikk og fotgjengere.
2) Myndighetene sliter med å kreve inn penger til barnehage. Det er mange som rett og slett ikke betaler for å ha barna i barnehagen, og da blir det underskudd. De regnet ut at 86 000 000 000 yen = rundt 400 millioner norske kroner mangler før de er i null. Mange familier har barn langt inne i ungdomsskolen og skylder masse penger for barnehage. Det koster rundt det samme som i Norge å ha barn i barnehage, så det er mye å spare når du vet at ingen krever det betalt. Det rare er at det har pågått de siste 5-8 år, og de har ikke tatt affære ennå. Kanskje de er for høflige til å sende inkasso....
3) Sjefen for Japans fotballag, Ichiro Yamada begikk før helga selvmord etter et tap i en treningskamp mot Sør-Korea. I det siste har han gjort en dårlig jobb og brydd seg mer med å gå på Izakaya og "nyte livet" enn å bruke tid på å trene laget sitt. En stor opprulling var på vei, så han tenkte vel kanskje at det var enklere å bare gjøre det slutt enn å miste ansiktet og stoltheten. Det er etterhvert blitt "vanlig" å ta selvmord etter man har gjort noe feil eller ulovlig. Landbruksministeren gjorde det nylig etter at han mottok penger under bordet. Litt drøyt å tre på seg trefrakken for et fotballtap, men det er mye jeg ikke skjønner om japanere ennå!
4) Som i Norge er det en "eldrebølge" her i Japan, og de unge kan ikke betale nok inn til pensjonsfondet. Hver ung arbeider skal fø på 4 pensjonister i mange år i form av pensjonssparing, og det er ikke mulig. Kassa går tom, og ingen vet hva de skal gjøre. Måten å betale dette på er omtrent samme som i Norge, en viss prosent av lønna. Tingen er at også arbeidsledige som ikke tjener penger også må betale, og hvis de ikke gjør det, så vil de få purring med ekstragebyr.
5) Japans kandidat, Riyo Mori, vant Miss Universe i Mexico. Hun sier hun vil lage en internasjonal danseskole. Ganske originalt...
Skrevet Tirsdag 29 Mai klokken 08:05
Lenge siden...
Jeg ser at nå er mai snart over, så jeg kan vel ikke la det gå helt til juni før neste innlegg kommer. Jeg har ikke vært plaget av skrivekløe i det siste, så her kommer litt småstoff... :-)
Bare 2 måneder igjen nå, billetten er bestilt. 8.august er dagen, og jeg tror det blir digg å komme en tur hjem. Eller, en tur er vel litt feil, tror jeg skal holde meg hjemme en stund og.
I det siste har jeg vært mer på skolen enn på ferie, så det har ikke skjedd så veldig mye spennende. Jeg var på storslått 17.maifeiring på ambassaden. 17.maitog, pølser, vafler, leker og masse digg mat. Møtte mange folk på min egen alder og i samme situasjon. Mange som "tar et år her", og flere som planlegger å bosette seg i Japan om noen år.
Kakebordet på 17.maifest, legg merke til flaggkaka
Været begynner å bli varmt, og jeg liker ikke helt tendensen. Nå er det som en middels sommer i Norge, men folk sier at dette er ingenting mot hva som kommer. Üüübervarmt og fuktig skal det bli, og jeg vet ikke hvordan det skal takles. Bare å ta med 4 t-skjorter hvor man drar, og holde armene langs siden på toget. Jeg kan tenke meg at en liten japse finner seg godt tilrette under min armhules odeur på kveldstoget hjem...
Sotsuron skal skrives, og det forskes så svetten spruter. Hmmm, litt overdrevet der. I hvert fall så tror jeg oppgaven blir klar til fristen, som er uti juli engang. Begynner å bli farlig lei av å trykke på samme simuleringen for n'te gang, men må jo nesten få til noe...
Det var en liten oppdatering...
Skrevet Tirsdag 29 Mai klokken 07:07