Jeg gikk lei av det gamle designet på bloggen, så nå har jeg byttet. Er det ikke fint?
Hvis noen opplever at informasjon mangler, eller at det er lenker o.l. som ikke lenger fungerer, gi gjerne beskjed! Se nederst på siden for en lenke til å sende meg e-post, eller kommentér her
Nytt utseende på bloggen!
Siden er nede en stund
Jeg driver og mekker litt på siden her, så alt fungerer ikke helt som det skal! Den burde fungere om ikke så altfor lenge
Test: Toro Havrebrød
Jeg fikk litt reklame på mailen min her om dagen, og ble veldig spent på de nye produktene! Jeg synes det er utrolig flott at det blir flere og flere gode, norske produkter å finne i hyllene. Så fort jeg fant det i lokalbutikken kjøpte jeg to pakker, og her er resultatet mitt!
Hva jeg gjorde
I hovedsak fulgte jeg oppskriften på pakken til punkt å prikke, med ett unntak: Jeg hadde væsken i bollen før melet. Av erfaring fungerer det best, ellers må jeg grave opp klumper av mel fra bunnen av bollen, siden kroken ikke går helt nedi. Jeg lagde også to poser på en gang, siden jeg tar utgangspunkt i at alt smaker godt. Ellers, her er fremgangsmåten slik den står på pakken:
- Sett stekeovnen på 219 grader (dette gjorde jeg senere. Ovnen vår blir fort varm)
- Tøm posens innhold i en bolle
- Løs opp 1/2 pk gjær i 5dl vann* (37 grader) eller tilsett 1/2 pk tørrgjær i melblandingen
- Hell væsken over melbladingen før mikseren settes i gang og bland i 3-4 minutter
- Spray en 1,5 l form med formfett og hell deigen i. Prikkes og pensles med olje, melk eller smør
- Sett brødet til heving på et lunt sted i 25-30 minutter
- Stekes på nederste rille i 30-35 minutter
*Erstatt ev. deler av væsken med melk hvis melk tåles. Melk inneholder verdifulle næringsstoffer og gir bedre stekeskorpe.
Av hensyn til de blant oss som ikke kan drikke melk lagde jeg oppskriften min bare på vann. Jeg tilsatte ingen po-fiber, og ikke husk, og brukte fersk gjær.
Fremgangsmåten lyder “hell deigen i”, men blandingen var altfor tykk til dette, som de aller fleste brød-blandinger jeg noengang har bakt. Alle leddene av oppskriften var lette å forstå, selv om jeg foreslår å bytte om på trinn 4, og ha væsken i bollen først. Brødene stekte fint og fort, og var ferdige når de skulle. De avkjølte seg over natten (jeg liker å være helt sikker på at de er kalde før jeg fryser dem), og var fremdeles ferske og fine morgenen etter. Brødene er faste og litt kompakte (som jeg liker dem), smuler ikke og føles ikke tørre. Det er enkelt å skjære, men ser ut til at jeg kunne ha latt dem heve litt lenger før jeg stekte dem. Kanskje ar jeg litt overivrig, bare! Her er sluttscoren for testen min:
- Innhold: 10/10. Naturlig glutenfritt, og med havre; det liker vi! Brødet inneholder både linfrø og sesamfrø, samt roefiber og potetfiber. Stort smilefjes!
- Ekstraingredienser:10/10. De fleste har vann og gjær liggende når man tenker å bake brød: ingen spesialinnkjøp nødvendig.
- Fremgangsmåte: 9/10. Fremgangsmåten var lett å følge, men hadde noen punkter som kanskje burde vært sett over. Hevetiden burde kanskje være høyere.
- Prepareringstid: 10/10. Alle ledd av bakingen, inkludert heving og steking, tok svært liten tid til brød å være.
- Resultat: 9/10. Brødene er fine, faste, og klarer seg godt over natta. Føles ferske selv etter en dag eller to.
- Smak: 9/10. God, fyldig smak, som det gjerne blir av havre. En del oppskrifter på havrebrød har en tendens til å smake mye gjær, men her er det ikke antydning til slikt. Brødet smakte likevel litt lite under pålegg som smaker mye, f. eks. røkt pålegg, men litt tilsatt salt vil nok ordne med det.
- Metthetsfølelse: 6/10. Helt greit. Var litt skuffet ettersom jeg vanligvis blir veldig mett av havreprodukter, men det var likevel tydelig at det var et grovt brød jeg spiste.
Sluttscore: 63/70. Godt brød som er enkelt og raskt å lage. Perfekt hvis du vil bake på ferie hos familie, uten å stresse med det. Stor pluss at det er naturlig glutenfritt!
NB! Bilder kommer!
Sinna Marit
Man har dårlige dager i blant. En av de dagene er i dag. For en gangs skyld glemte jeg frokost- og lunsjpakka mi på vei ut døren hjemmefra, men når jeg fant det ut på bussen tenkte jeg at det var greit; jeg har jo brød i fryseboksen på jobb. Når jeg kommer på jobb er det tomt. Ikke fordi noen andre har spist opp maten min, men fordi jeg glemte å legge i nytt. Fint.
Jeg går til kantinen: de har av og til middager og lunsjer jeg kan spise. I dag er det fredag, så da har de risengrynsgrøt. Det kan jeg ikke spise. De skal ha brødmat: de har et brød som har ligget i frysen i en halv evighet. Det er laget med hvetestivelse, så det kan jeg ikke spise. De hører også til å ha glutenfri pasta eller risnudler liggende. Det har de ikke. En hjelpsom kvinne forteller meg at hun ble opplært til at all glutenfri mat skal prepareres med eget utstyr, og separat fra alt med hvete i. Jeg blir imponert helt til hun fortsetter med å fortelle at det har de ikke. Så selv om brødet hadde vært spiselig, ville jeg ikke kunnet regne med at det var rent. Skinka(!) i samme kantine inneholder forøvrig gluten. Hva i all verden gjør mel i skinke?!
Jeg går til kiosken: de har ofte diverse av Fjordland, og noen av dem kan jeg spise. De er tom for alt som er glutenfritt, utenom… risengrynsgrøt. Jeg snakker med jenta i kassen, som ser dumt på meg der jeg står og spør etter Fjordland. Som om jeg er et dårlig menneske. Jeg forklarer henne raskt at de fører jo for h*lvete ikke noe annet jeg kan spise, så det er ikke min feil. Eller vent! De har rundstykker i frysen! De smaker skikkelig ille, og har hvetestivelse: jeg vet det, fordi jeg har prøvd dem. Det er ikke et tilbud.
Jeg irriterer meg over mennesker generelt, og det er en uvane jeg har. Men at folk ikke kan holde løftene sine, DET blir jeg sinna av. Dårlige, frosne rundstykker, bakt på hvetestivelse og som smaker vondt, er ikke et glutenfritt tilbud i en kantine. Forstår dere det? La meg si noen ord om fordommer og antakelser:
1: Feiltakelse: De som ikke kan spise gluten har “glutenallergi”.
NEI. DET FINNES IKKE NOE SOM HETER DET, selv om det står på den norske wikipedia. Gå på den engelske wikipedia, så finner dere bedre informasjon. Det heter er “cøliaki”, “hveteallergi”, og “glutenintoleranse”. De er forskjellige sykdommer/lidelser, med forskjellige sykdomsforløp, og forskjellige reaksoner, selv om det finnes likheter. Cøliaki er auto-immun. Hveteallergi er en allergi. Glutenintoleranse er en intoleranse – og ja(!) det er forskjell på disse tingene, selv om hvete eller deler av hvete er utløseren i alle tre tilfeller! Hvis dere vil lage et generelt skilt som dekker alle tre kan dere skrive noe sånt som “Glutenfri eller hvetefri diett?” som overskrift. Det er universelt. Det gjør meg glad å se sånne skilt. Dårlige skilt får meg til å tvile på kunnskapene deres, og da tviler jeg på om den glutenfrie maten jeg får servert virkelig er trygg. Dere vil ikke at jeg skal tvile, for da kommer jeg og maser. Jeg nekter å bli sjuk fordi dere behandler maten min slik dere -tror- dere skal. Dere skal vite, eller ikke servere oss noe i det hele tatt.
2: Fordom: De som går på gluten- og hvetefri diett må ta til takke med de tilbudene som finnes.
Nei. Hvorfor det? Hadde du blitt glad av å komme i kantinen en dag, og så sitter alle og spiser gode ting til frokost, mens tilbudet ditt er en tørr og lusen skive som ikke smaker godt, med litt pålegg? Eller hvis de andre spiser kjøttkaker til middag i kantina, mens ditt tilbud er risensgrynsgrøt? De fleste kantiner jeg er innom har tilbud til veganere. De aller fleste veganere velger det selv(!). JEG har ikke valgt å ha en auto-immun sykdom som jeg må tilpasse livet mitt til. Slutt med å tilpasse til de kule ungene, og begynn med ordentlige tilbud til oss som trenger det (dvs. ikke slutt med veganermat, fordi det trengs det også; men slutt med å la det ta prioritet foran mat som det finnes et medisinsk behov for). Det skal ikke være sånn at bare fordi rutinen min glapp en dag, så skal jeg måtte spise shitty mat eller gå sulten hele dagen.
3: Feiltakelse: Gluten- og hvetefri mat smaker dårligere og er litt mindre bra enn vanlig mat. Det er normalt.
Nei. Gluten- og hvetefri mat kan smake like godt som vanlig mat. Hvis jeg hadde servert deg maten jeg lager hjemme og ikke fortalt deg at den var glutenfri, hadde du ikke lagt merke til noe. Det er ikke akseptabelt at min mat skal være mindre god enn din, bare fordi jeg har en sykdom. Brødene jeg baker er like gode som vanlige brød, men likevel møter jeg mange cøliakere som blir helt overrasket over at maten min smaker godt. Ta dere sammen, cøliakere! Ikke ta til takke med dårlig mat, fordi det trenger dere ikke! Det er bare ‘normalt’ at denne maten dere spiser ikke er god fordi de som produserer dem ikke fokuserer nok. Ta ansvar!
4: Fordom: Cøliakere har ikke lov til å være kresne.
Hvis jeg som cøliaker er sulten og reagerer på at det ikke er noe annet enn frukt, salat og yoghurt tilgjengelig for meg, er det mange som sier “herregud, spis en yoghurt, da”. Jeg liker ikke yoghurt, og jeg blir litt dårlig av det. Da får jeg beskjed om at jeg burde lære meg å like yoghurt, og slutte å syte. Jeg vet ikke helt, jeg, men hvis alle de friske menneskene i verden får lov til å være kresne, så må da jeg få lov til å ikke like yoghurt. Det er ikke mitt ansvar å presse i meg noe jeg ikke klarer smaken av, fordi -dere- mener at -jeg- er barnslig! Jeg skulle likt å se dere eksludere omtrent 95% av maten på hele arbeidsplassen deres og ikke være gretten i ny og ne. Sultne folk er ikke glade folk. Ikke døm meg; matforrådet mitt er lite nok fra før av. Jeg har lært meg å spise mange nye ting, sannsynligvis mange flere nye ting enn det mange av de som dømmer meg vil lære seg å spise i løpet av et helt liv. Mat er spennende, men jeg liker ikke yoghurt. Og det har jeg lov til.
3: Feiltakelse: Hvetestivelse er greit
Jeg forstår at dere tenker sånn. Majoriteten av cøliakere kan spise hvetestivelse. Men mat med hvetestivelse eksluderer de med hveteallergi, samt de av oss cøliakere som reagerer på slikt. Er det riktig at “bare fordi det går” så er det greit? Hvis jeg ikke tåler melk, er det greit å drikke et glass i ny og ne, fordi “litt skader ikke”? Litt skader, selv om du ikke kjenner det. De aller fleste på de Amerikanske kontinentene som lever glutenfritt lever -naturlig glutenfritt-, fordi forskning viser at inntakelse av hvetestivelse over tid kan gjøre skade (selv om man ikke føler at man reagerer på det). Naturlig glutenfritt levevis blant cøliakere i Europa sprer seg. Utvalget i produkter som er naturlig glutenfrie øker stadig, så fort som fra måned til måned. Sverige har skjønt det nå, og Semper tilpasser stadig flere produkter. Det er ikke greit med litt gift fordi man ikke merker det på helsa. Det er å leke med ilden. Ved å ha den holdningen gjør man det mulig for at alle de som produserer glutenfri mat kan adoptere den samme holdningen, og produsere mat med hvetestivelse. Kanskje det er billigere for dem, jeg vet ikke, men resultatet er at majoriteten av bakerier og større bedrifter som selger glutenfri mat til kantiner osv. selger brødmat med hvetestivelse. Så da er det ‘glutenfrie tilbudet’ ødelagt, helt av seg selv. Hva er vitsen med et tilbud som bare er halvgjort? Er du som kantineleder fornøyd med det? Eller du som er kokk?
Hvis dere ikke kan gi oss et ordentlig tilbud, så kom på det rene med det og dropp hele greia. Da slipper vi å bli skuffa, og da slipper vi å gå sultne fordi vi trodde dere hadde mat til oss, fordi vi tar med mat selv. Da slipper vi å bli sinte, og måtte tvinges til å spise ting som ikke er bra for oss, eller som vi ikke liker, bare for å fungere og komme oss gjennom dagen. Da slipper dere å lyve mer, fordi det å ha frosne skiver av et brød som smaker ille i fryseren er ikke et tilbud for en cøliaker. Det er en siste, siste løsning den dagen man har glemt sin egen lunsj. Så ikke si at dere har et tilbud til oss. Et ordentlig tilbud har mer utvalg enn det.
PRØVESMAK brødet dere selger! Hadde du spist det?
Alle de store restaurantene har skjønt det. Nå er det kantinenes tur.
Test: Cornells Alternativ; Mel og frømix
Jeg kjøpte nylig en av hver type av disse mixene som er tilgjengelige på Allergimat.no, og tester den “røde” blandingen. Her er hva Cornell skriver selv om produktet sitt;
Cornells Alterntiv Mel-og Frøblandinger er glutenfri fra naturens side. Det er økologiske næringsrike korn og frø. Denne sammensetningen gir ett lavkarbo måltid. Det er fordi at karbohydratene i disse korntypene som ikke inneholder gluten er langsomme for blodsukkeret . Det vil si at ett lite rundstykke eller ett halvt gir en god metthetsfølese til ett måltid og da blir det også lite karbohydrater til ett måltid. Disse runstykkene og knekkebrødene er smakfulle og næringsrike.
Det lover jo bra; å bli mett på et lite måltid er tidvis vanskelig med glutenfritt brød, synes jeg. Jeg fulgte stegene på pakken til punkt og prikke, og her er resultatet:
Hva jeg gjorde

Før de gikk i ovnen
Jeg blandet sammen 6,5 dl fingervarmt vann, 2ts salt og 0,5 dl olje, som det står på pakken, i en bolle, og blandet inn melet. Så skulle det stå og svelle i 5 minutter; jeg fant frem bakepapir og -plate imens, og startet etterpå å forme “deigen” til rundstykker. Jeg overraskes ikke lenger over hvordan fremgangsmåter omtaler noe som “deig” når det egentlig er mer en slags masse mellom deig og tjukk røre. Jeg brukte skje for å lage 12 store rundstykker (pakken sa at de skulle være ca. 2cm høye), og ettersom mixen er helt uten hevemidler prøvde jeg å lage dem litt fine og høye på midten, slik at de blir rundstykker i stedet for tjukke kaker. Ettersom massen var litt tung var det littegrann vanskelig å forme dem, men det gikk fint så fort jeg lærte meg hvordan den oppførte seg. Rundstykkene skulle så stå 45-60 minutter på 180-200 grader i varmluftsovn. Slik så det ut når jeg tok dem ut av ovnen etter 50 minutter:

Dårlig bilde, men de var mørke!
De er litt vel mørke. I ettertid fant jeg ut at på nettsiden deres står det at de skal stå i 45 minutter, og ikke 45-60 minutter. Når jeg satte meg ned for å smake en av dem senere fant jeg ut at de var helt rå i tillegg, nesten slik at jeg kunne tatt en kniv og smurt rundt på dem. De var ikke bare rå i midten, men helt ut til skorpen, som var brent. De var overhodet ikke for tykke, fordi de var bare litt over 1,5cm høye (jeg målte), og egentlig lignet de mer en slags tykke kjeks enn runstykker. Likevel var smaken god når jeg knasket litt på det lille som var gjennomstekt, så jeg er villig til å gi mixen en sjanse til, og prøve igjen en annen gang.
Med andre ord, her er scoren:
- Innhold: 9/10. Masse frø og godt knask, og ingen hvetestivelse eller andre vanlige allergener!
- Ekstraingredienser: 8/10. De fleste har olje, vann og salt liggende: ingen innkjøp nødvendig.
- Fremgangsmåte: 8/10. Fremgangsmåten var lett å følge.
- Prepareringstid: 9/10. Selve behandlingen av innholdet tok utrolig lite tid. Stekingen tok 50 minutter.
- Resultat: 1/10. Dårlig når forklaringen på pakken ble fulgt til punkt og prikke. De ble svidd, og rå.
- Smak: 4/10. God smak og konsistens, litt grov og med mye frø, men den led av at rundstykkene ikke var ferdigstekte, så dommen er ikke helt avgjort.
- Metthetsfølelse:: 2/10. Dårlig. Etter et rundstykke tok det meg en halvtime før jeg var sulten igjen, på tross av hva Cornell lover selv.
Sluttscore: 41/70. Skuffende resultat av en mix som lover mye, men vi skal prøve igjen en annen gang!
Harryhandel!
Da var det tid for at også jeg tok turen over svenskegrensa og sjekket utvalget. Jeg har ikke bil, men heldigvis kjører det buss fra Trondheim hver dag over til en stor coopbutikk på Storlien. Turen tok halvannen time, og når jeg kom frem hadde jeg en overraskelse i vente!
Vi (en venninne og meg) dro stort sett bare for å sjekke hva som fantes av varer, og kanskje shoppe med oss litt snop hjem. Jeg hadde fått høre at jeg måtte sende inn et bestillingsskjema en uke i forveien for å være sikker på å få de varene jeg ville ha, så jeg forventet ikke at butikken hadde noe særlig utvalg. Jeg hadde også vært der en gang før og hadde ikke sett noe til det, men håpet på at de hadde litt frø osv som jeg bruker i baking. Forventningene var ikke høye — men gjett om jeg tok feil! Her var større utvalg enn hos Ultra! Her var varer som jeg ikke hadde sett før. Prisene var også veldig gode, så jeg handlet uten et snev av dårlig samvittighet. Jeg kjøpte for omtrent 700 NOK, men verdien av dette i Norge er fort nesten dobbel. Ikke bare det, men de hadde også f.eks. bokhvetemel og “flingor” av alle mulige slag; hirseflak, soyaflak, bokhveteflak og alt mulig. Jeg dro hjem med nok mat for over en måned, og med litt ekstra penger igjen på budsjettet som kan gå på sparekontoen.
Anbefaler alle som bor relativt nært svenskegrensa om å ta en tur! Svenske coop har en mengde glutenfrie varer i sitt sortiment, og hvis du er usikker på om de har det du vil kjøpe i den butikken du skal til, kan du besøke coop.se og fylle ut et skjema som du sender dem, her. Prisene står ikke oppført i skjemaet, men etter det jeg så der jeg var, var bare et fåtall av prisene like norske priser, resten var under i SEK. For ikke å snakke om kursen. For eksempel var prisen på en stor pakke FiberHusk omtrent halvparten av det du betaler i en norsk butikk.
Snakkes i Sverige, folkens!
Bokhvetebrød med knuste linfrø (Nat. glutenfritt)
Oppskriften er hentet og direkte sitert fra “Glutenfri mat godt og sunt” av Else Lill Münter Rolfsen & Ruth Solheim Aag, side 95.
Ingredienser
- 10 dl vann
- 2 ss kaldpresset rapsolje
- 2 ss fiberhusk
- 1 ss sukker
- 1 s salt
- 1 pk tørrgjær
- 1 pk Toro lys melblanding
- 4 dl bokhvetemel
- 4 dl Semper fin mix
- 5 ss bokhvetegryn
- 5 ss lettknuste linfrø
- 5 ss sesamfrø
Slik gjør du:
Bland fingervarmt vann, olje, Fiberhusk, sukker og salt, og la det svelle i ca. 5 minutter i eltemaskinen.
Ha i alt det tørre og tørrgjæren. Elt deigen godt i ca. 5 minutter.
La den heve i ca. 45 minutter eller til den når bollekanten. Elt deigen kort sammen igjen, ha den i godt smurte brødformer og la dem etterheve.
Pensles med vann, melk eller vispet egg.
Stekes ved 180 grader i ca. 60 minutter på nederste rille.
Egne kommentarer
Jeg bruker gjerne fersk gjær i stedet for tørrgjær i alt, delvis fordi jeg alltid glemmer å kjøpe tørrgjær. Denne oppskriften egner seg godt til å bruke fersk gjær også, men ikke bland den ut i all væsken. Hell av litt av vannet etter at du har målt det opp, og la de andre ingrediensene svelle i resten. Bland ut gjæren i den lille delen vann, og bland den sammen med resten etterpå; hvis ikke kan gjæren lett klumpe seg med Fiberhusken, og mengden vann er for stor til at det er lett å løse det ordentlig opp!
Jeg har brukt grovere melblandinger enn Semper fin til denne oppskriften med hell. Jeg synes også at brødet smaker litt grovere om jeg bruker grovt bokhvetemel. Det kan være litt vanskelig å få tak i noe annet enn fin-malt bokhvetemel, men de har tidligere hatt det på Allergimat.no. Jeg pleier også å slenge i litt Pofiber, fordi det aldri kan skade, etter min mening.
Brødet blir mellomgrovt og veldig høyt om du bruker 1,5-litersformer (Jeg liker godt høye brød; mer pålegg på skiva
). Det smaker veldig godt, og egner seg til både frysning og som ferskvare. Nybakt holder brødet seg i et par dager helt ferskt, og etter det fungerer det (som alle andre brød) godt i mikro’n eller toastmaskina. Også godt under karbonader eller til speilegg!
Glutenfri mat godt og sunt – Anmeldelse
"Glutenfri mat godt og sunt" av Else Lill Münter Rolfsen & Ruth Solheim Aag
Jeg kjøpte en oppskriftsbok her om dagen; “Glutenfri mat godt og sunt. Gjærbakst og kaker” av Else Lill Münter Rolfsen og Ruth Solheim Aag, gjennom AllergiMat.no. Boka er utgitt i samarbeid med Norsk Cøliakiforening, og har en del medisinsk informasjon om gluten og cøliaki i de innledende kapitlene, skrevet av blant andre Norsk Cøliakiforenings Fagråd. En del generell informasjon om vanlige produkter å være OBS på, forskjellige glutenfrie meltyper og melmixer, samt tips om lesning av innholdsfortegnelser på ferdigprodukter. Her finner du også informasjon om ernæring, for eksempel hvilke frukter og grønnsaker som inneholder hvilke næringsstoffer. Kort sagt; her er alt du trenger, uavhengig om du er nybegynner eller erfaren når det kommer til glutenfri kost og bakst. Blant annet finner du et skjema som viser hvor mange gram en desiliter blir, alt fra hvilken meltype eller melmix du bruker – veldig hendig!
Oppskriftene er godt kategorisert, og brød-kategorien inneholder oppskrifter på både naturlig glutenfrie, og “vanlig” glutenfrie brød. Jeg har selv gått over til naturlig glutenfri kost, og det er deilig å kunne slippe å måtte sjekke ingrediensene i oppskriften før jeg lager det. Omtrent alle oppskriftene bruker melmixer helt eller delvis i oppskriftene sine, noe jeg er både positiv og negativ til. Jeg liker å kunne variere når det kommer til grad av grovhet i for eksempel brød, og det er derfor mest hendig å vite nøyaktig hvor mange deler av hvilke typer mel det brukes, i stedet for en mix. På samme tid er det veldig greit å kunne kjøpe inn antall pakker melmix, og vite at man har nok, men ikke for mye. Da slipper man å oppbevare bokser av mel! For en som bor på hybel, som meg, er dette utrolig praktisk.
Oppskriftene er enkle å følge, selv om utformingen varierer noe. Dette er likevel forståelig. Boken inneholder mer enn tre hundre oppskrifter, så det skulle bare mangle! Selv om det er mange oppskrifter, er det lett å finne veien. Kapitlene er oversiktlige, og i tillegg finnes to forskjellige indeks bakerst i boken; et alfabetisk oppskriftsregister, samt et kronoloisk oppskriftsregister, der naturlig glutenfrie oppskrifter er markert i grønt. Slik slipper man å bla rundt i en evighet før man finner det man vil ha!
Et spesielt bra kapittel er kapittelet dedikert til brød i brødbakemaskin. Jeg bruker ikke dette selv, ettersom jeg ikke har plass til en slik maskin, men flere jeg kjenner har prøvd oppskriftene etter at jeg har mast på dem, og de er imponerte over hvor godt de fungerer. De fleste med brødbakemaskin har nok hatt variabel suksess med vanlige oppskrifter i brødbakemaskin, men denne boken har altså hele ni oppskrifter bare til dette, til både liten og stor brødbakemaskin.
Majoriteten av oppskriftene jeg har testet har jeg hatt stor glede av. Jeg liker å variere selv, og disse oppskriftene fungerer godt som de er, og også med litt eksperimentering når det kommer til meltyper og frø/korn. Boka var billig med tanke på all informasjonen og alle oppskriftene i den, og jeg vil anbefale den på det sterkeste! Nesten(!) alle kategoriene har både oppskrifter med og uten hvetestivelse, og all informasjon du trenger til å få et bra resultet kan finnes i de innledende informasjons-kapitlene. Alt i alt, en suveren bok for nybegynnere og erfarne!
Terningkast: 6
Oppdatering
Hei alle sammen! Nå er det påske, og da har en stakkars student tid til å sette seg ned med bloggen igjen. Det har gått i ett sett siden før jul, men nå er det snart eksamenstid, og merkelig nok ser jeg fram til det! Eksamensperioden vil nok bli noe mindre hektisk enn det har vært så langt, men sånn går det når man nekter å gi slipp på hobbyene sine, og er altfor glad til å si ja til ting.
Her i gården går det så som så; jeg er sjuk igjen, men jeg tok prøver i Januar for å sjekke hvordan det sto til med reaksjoner mot gluten, og der var alt strålende, så det er kjempebra! Ellers har jeg prøvd ut mange nye oppskrifter til dere, men har ikke fått postet dem her enda. Dette fikser jeg nok i kveld, eller i løpet av ferien. Følg med! Et par brødoppskrifter, og kanskje en kake?
Sjokoladekjeks (9-12 store, eller opptil 20 små)
Ingredienser
- 150g margarin
- 1,5dl sukker
- 3,5dl lys melblanding (f.eks. Semper eller Toro sin)
- 1 teskje bakepulver
- ca 1 teskje vaniljesukker
- 1 plate kokesjokolade
- 2 egg
Slik gjør du:
Bland sukker og smør i en bolle, og tilsett egg og vaniljesukker. Hakk sjokoladen: hakk den gjerne grovere enn du tror den skal være – opptil 1,5×1,5 centimeter. I en annen bolle, bland bakepulver og mel, og ha sjokoladen i. Bland innholdet sammen og fordel med skje på bakebrett. Trykk dem gjerne litt ned på brettet slik at de ligner en kjeks og ikke en pyramide. Pass på å ha greit med plass mellom kjeksene!
Stek kjeksene midt i ovnen i ti minutter, på 175°C.
Tips: Hakk sjokoladen grovt, bitene kan gjerne være 1×1cm store. Dersom du liker litt mindre biter fordelt i kjeksene kan du ha i hakkede hasselnøtter og/eller mandler også. Dersom du liker litt mer kompakte kjeks kan du redusere mengden bakepulver noe.
Oppdatert 30. mars: Det sies at disse er gode med karamell og peanøtter også! Ja, og med havregryn! Eksperimentér dere ihjel, folkens!