Studieguide for Geologi Innføring 2007   Gir oversikt over avviklede forelesninger og øvinger
Her er informasjon om faget generelt.          (Komplett studieguide for 2006 ligger her)
Kartprosjektet utføres og godkjennes som en obligatorisk øving i Geologi innføring TGB4100. For de som ikke har levert, må kartprosjektet utføres som selvstendig arbeid i løpet av september. Her kan du lese beskrivelse til kartprosjektet. Andre deler av prosjektopplegget for teknostart (hukommelsesteknikker, osv.) er ikke obligatorisk.
Ekskursjon 1 går til helgen. Husk å ta med hammer hvis du har! Snekkerhammer ok, Geologhammer/murerhammer kan kjøpes ved Clas Ohlson (Solsiden eller City Syd) for kr 100. (og regntøy, matpakke, drikke.) Lørdag kl 915-17, eller søndag kl 915-17 eller mandag kl 1015-18. Alle må melde seg på for å sikre sitteplass på turbussen. Hvis det er problemer eller endringer, send epost til krill@ntnu.no, eller SMS til 91897197. Påmeldingsliste for ekskursjoner.
Forelesning 1  29.08.07 Chapter 1.
Les avsnittene 1.4, 1.5, 1.6, og sider 23-30. Disse sidene av pensum finner du gratis som E-book på nettet. Klikk her
Foucault pendel, Fig 1.4 (Realfgbygget har en slikpendel) viser at jorden roterer.
Fig.1.4 hvordan de gamle grekerne kunne beregne jordens størrelse. Du bør kunne forklare den geometriske og matematiske metoden som ble brukt.
Planet (Jorden) / Stjernesystem (Solsystemmet) / Galakse (Melkeveien) / Universe (Universet)
(Forresten: Miss Mona Grudt er utvetydig bevis for at vi er "Midt i Universet")
Du bør forstå rødforskyvning som bevis for det ekspanderende universet og Big Bang (Fig. 1.6, 1.7, 1.8, 1.9) Det er galaksene som beveger seg vekk, og lyset fra dem er ikke egentlig rødt, bølgelengdene og spektra-linjene er forskjøvet mot rødt..
Bør kunne planetenes rekkefølge (bruk kanskje denne huskeregel: My Very Educated Mother Just Showed Us Nine Planets / My Very Erotic Mother Just Showed Us Nothing)
Bør kunne noe om planetenes størrelse og avstand (Fig. 1.13, 1.15), solsystemmets og månens dannelse.  Merk at Jorden ble inndelt (differensiert) med mest jern i midten, før Månen ble dannet av Jordens ytre lag. Derfor er Månen noe lettere enn Jorden.
Titius-Bode Lov gir omtrentlige avstander til planetene, men denne loven nevnes ikke i lærebøker, fordi astronomer tror det må være meningsløse tilfeldigheter. Men historisk sett, flere ting i vitenskapsverden har lenge blitt betraktet som meningsløse tilfeldigheter, før de etter hvert ble annerkjent som riktige (f.eks. kontinentenes bevegelse og platetektonikk.) Titius-Bode loven forutsa asteroidebeltet, uranus og neptun som ikke var kjent i Bodes tid. Derfor vil jeg at dere gjøre dere kjent med Bodes Lov, og ha en mening om den, selv om læreboken unngår den. Hvis du ikke fikk med deg Bodes Lov i min forelesning, les introduksjonen og Table 1 her.
Forelesning 2  30.08.07 Chapter 5.
Fig.2.10 side 38 gir oversikt over hele kloden, men det meste av jernen er gjemt bort i kjernen.
Fig. 2.15 side 43 gir oversikt over de 8 viktige grunnstoffene i Jordens skorpe. De er O, Si, Al, Fe, Ca, Na, K, Mg. (Jeg husker disse med mnemonikk som jeg fant på internet: "Only strong athletes in college study past midnight." Only_oksygen, Strong-silicium, Athletes-aluminium, In-Iron, College-calsium, Study-sodium, Past-potassium, Midnight-Magnesium.) Merk at det to mest vanlige grunnstoffer er O og Si. Pga. deres størrelse, danner de fobindelser med Si i midten og 4 O utenfor (silica-tetraedra, se Fig. 5.23 b og c,side 123.) Merk at C er ikke med i de 8 hoved grunnstoffene i skorpen.
Mineral definisjon: Solid, Kjemisk formel, Ikke-organisk, Naturlig, Gitter (=lattice), Homogen. Huskeregel SKINGH
Box 5.1. Element=grunnstoff, Bond=binding, Solution=oppløsning/løsning, Precipitate=bunnfall/utfelling.
5.6  Vanlig avansert analysemetode er X-ray (røntgen) stråling og måling av diffraksjon.
5.7b  Merk at ionisk størrelse er viktig for om atomer danner gitter (natrium og klor passer tett sammen.)
Mineraler kan dannes fra 1. størkning, 2. utfelling fra en løsning, 3. solid diffusjon.
5.7 Diamant og grafitt er begge Karbon, men merk forskjell i binding og egenskaper. Polymorfs av carbon.
Mineral egenskaper. Farge. Strek (pulver farge).
Lørdagsekskursjon er overbooket med 10 personner! De første 10 studenter som sender meg epost med ønske om å bytte fra lørdag til mandag, kan gjøre dette uten at det "teller" som den ene mandag man kan velge. Påmeldingsliste for ekskursjoner.
Forelesning 3   05.09.07   Chapter 5   Mineral egenskaper og identifikasjon
glans (luster). Hardhet (lær mineralnavn i skala Table 5.1, untatt 8 og 9). Egenvekt (specific gravity) vanlige mineraler har egenvekt ca.3, dvs. de er 3 ganger så tung som vann.  Dvs en liter melk veier ca. 1 kilo, en liter mineraler veier ca. 3 kilo.
Kløv (=cleavage) se Fig.5.21.
Silikater (SiO4) er mest vanlig av alle mineraler. Alltid med SiO4 tetraedra (5.23) som evt. bindes med andre SiO4 i kjeder, dobbelkjeder, sjikt, nettverk (5.24). Kationer også bindes til SiO4 i de fleste silikater. Mørke silikater har som regel Fe og Mg som kationer, og heter for "ferromagnesian silikater." Lyse silikater har ikke Fe eller Mg og heter noe så fint som "ikke-ferromagnesian silikater."
Lær avbildete mineraler og egenskaper utenat: Fig. 5.13, 5.15, 5.16, 5.17, 5.18, 5.19, 5.20, 5.22.
Seksjon 5.6 om gems (edelstein) kan sløyfes.
Appendix B er nyttig for identifisering av mineraler. Se tabellene der. Men best er antagelig disse websidene:
Klikk her for gode mineralbilder og tips om deres egenskaper.  
Liste over de mineralene som dere bør kjenne til
Hukokmmelseshjelp for mineraler: Fremmed navn kan huskes ved å forbinde dem med noe kjent eller tullete.
kalkspat (kalsitt) CaCO3 husk: dette er en karbonat, og kalk-rik
steinsalt (halitt) NaCl husk:"halt-for mye salt!"
svovelkis (pyritt, "narregull") FeS2 husk: svovelkiste/narregull, pirat som ble lurt av narregull
magnetitt Fe3O4 magnetisk
hematitt (jernglans, "blod-jernstein") Fe2O3 gir blod-red strek, som rust
feltspater: kalifeltspat K-feltspat
plagioklas-feltspat, Na- og Ca-feltspat. husk: en plage å holde styre på Na og Ca
muskovitt-glimmer (hvit glimmer: husk Moskva som hvit by)
biotitt-glimmer (svart glimmer: husk at et Svenskt "bio/kino" er svart)
kloritt-glimmer. (ikke ekte "glimmer", heller ikke inneholder grunnstoffet klor) (grønn glimmer: husk klor er grønn)
amfibol. mineralgruppe med utallige mineraler og grunnstoffer. husk: amfiteater (som med utallige folk)
pyroksen. høy temperatur mineral husk: ild/pyro-mann
granat. husk: liten 12-sidig håndgranat
olivin. oliven-grønn farget
Semesterprøve 1 blir førstkommende mandag, Endret til Auditorium R1 Realfagbygget kl 1215-1300.
Pensum blir Chapter 1 og 5 (det som ble diskutert i forelesninger 1,2,3) Ekskursjon 1. Her er sider med mineralbilder som du bør kunne, i tillegg til mineralbildene i boken. Dersom du ikke møter på prøve 1 eller hvis du vil ta den om igjen, har du mulighet om ettermiddag 3.desember (etter prøve 4b). Men i så fall, vil den tellende karakteren ikke bli bedre enn den du får på prøve 4b. Hvis du får en C på prøve 4b og en B på gjentak av prøve 1, vil den tellende karakter for prøve 1 bare bli C.
Her er oppgaveark for Prøve 1 Spørsmålene i de to oppgavesett var like, men mineraler kom før planeter i det gule oppgavesett.
Jeg er ferdig med rettingen. Alle spørsmål teller to poeng, untatt det om glimmer og det om tre ikke-silikat mineraler, som teller tre poeng. Det var da 28 mulige poeng. 0 feil gir 100%, 1 feil 96%, 2-93%, 4-86%, 5-82%, 6-79%, 7-75%, 8-71%, 9-68%, 10-64%, 11-61%, 12-57%, 13-54%, 14-50%, 15-46%, 17-39%, 21-25% Disse prosentene kan justeres under sensurering, da en ekstern sensor kobles inn for å vurdere bl.a. vanskelighetsgrad av prøven.
Forelesning 4.  06.09.07  Interlude A:  Bergartsgrupper, Film om lava på Hawaii
Bergarter er sammenhengende, naturlig, og består av mineraler (og kanskje glass). Sedimentære ba. holdes sammen av sement, magmatiske og metamorfe ba. holdes sammen av sammenvekst av mineraler. De klassifiseres på basis av korn størrelse, sammensetning (mineral sammensetning og kjemisk sammensetning), tekstur, og lagning (som heter "bedding" på engelsk). Geologer lærer masse om ba. av å studere dem i tynn-slipp.
Forelesning 5.  12.09.07  Gjennomgang Prøve 1, Chapter 2, 3 Diskusjon ifm. Fig.2.5b, Fig.2.6a, Fig.2.6b, Fig.2.10, Snitt gjennom Earth, side 44, Fig.2.14, Fig.2.16.
Diskusjon ifm. Fig.3.2, Fig. 3.3, 3,4, 3.5, 3.6, Sider 56, 57, og Fig.3.12, Fig. 3.13.
Forelesning 6.  13.09.07  Chapter 6 Magma og magmatiske bergarter Norske og engelske ord er nokså like: lava, magma, akse-strøm, debris-strøm
Sider 140-146. I instrusiv-miljø finner vi plutonske eller dypbergarter. I ekstrusiv-miljø er vulkanske- eller dagbergarter. Smelting forårsakes av enten dekompresjonssmelting, flusssmelting (tilførsel av H2O), eller Varmetransport (kontaktsmelting). Figurene her er alle nyttige. Fig.6.3 og 6.4b er fasediagramer. Merk de to linjer, solidus og liquidus. Feltet i mellom inneholder både solid fase og liquid fase. Magma er silikater, og deles inn etter SiO2 innhold: Ca.40% SiO2 er ultramafisk (het tidligere "ultrabasisk"), 50% er mafisk (het tidligere "basisk"), 60% intermediære, 70% silisisk eller felsisk (hettidligere "sure") De har smeltetemperaturer på ca. 1400, 1200, 1000, 800 grader. SiO4 tetraedraer fungerer som fortykningsmiddel, så mamga med mye SiO4 er tykkflyttende (viskøs) og ultramafisk magma er tynnflyttende. Men det finnes aldri ultramafisk magma i dag, fordi temperatur på 1400 er for høy for jordkloden å oppnå i skorpen. Mafisk magma er mest vanlig, som sett i filmen om Hawaii. Under partiell smelting er det lyse mineraler som smelter først og danner mer silisisk magma. Med høyere smeltprosent blir magma mindre silisisk. Ved fraksjonskrystallisering blir mere mineraler de første som dannes, og restmagma blir mer silisisk. I assimilering og kontaminering, lysere deler smelter inn i magma som blir mer silisisk av den grunn. Se de gode figurene som forklarer dette (6.3, 6.4, 6.5) Bowens reaksjonsserie (side 145) forteller rekkefølgen på mineraler som størkner fra mafisk magma. Den er nøkkelen til magmatiske bergarter og må pugges og forstås.
Ekskursjon 2 kommer til helgen. Det er veldig jevn fordeling av studenter: 43lørdag, 35søndag, 39mandag. Påmeldingsliste for ekskursjoner. Alle må ha med seg 4 fargeblyanter (ikke tusjpenner) viskelær for fargene, og et stivt underlag til A4 kart. Vi er tilbake kl 17 lørdag og søndag og 18 mandag (ikke tilbake tidlig, men heller ikke seint.)
Forelesning 7.  19.09.07  Chapter 6 Magma og magmatiske bergarter Man skal pugge Fig 6.18 nå, slik at disse navn kan brukes videre i faget. Vent ikke til prøven til å pugge navn. Må vite at silisisk bergarter heter Rhyiolitt-Granitt (husk Rio-Grand elv er "lys"?), at intermediære bergarter heter Andesitt-Dioritt (husk Andes-fjellene og Deo er "mellom"?), at mafiske bergarter heter Basalt-Gabbro (husk Bass-stemme og Bro er "mørke"?) Figurene viser hvilke mineraler og hvilke prosenter i vanlig i magmatiske ba. Denne tegning er omtrent samme som Bowens Reaksjonsserie, bare tegnet opp-ned og speilvendt. Du må faktisk pugge og forstå disse diagramene. Andre ord som må kunne brukes: gang (=dike), lagergang (=sill), xenolitt eller inneslutning (=xenolitt or inclusion), laccolitt (=laccolith).
Ekskursjon 3. En buss har ca 50 seter. Mandag er nå overfylt og blir ubehagelig: 49 lørdag, 16 søndag, 52 mandag. De som ikke er påmeldt bør ta søndag, og flere som har mandag bør også bytte til søndag. Hvis det ikke blir flere på søndag, bør vi avlyse søndag og tar det heller på tirsdag fra kl 1015-18. Påmeldingsliste for ekskursjoner.
Semesterprøve 2 endres dato! Den ble planlagt for mandag 8.oktober kl 1215-1300. Men det er kjemiprøve samme dag for mange studenter. Derfor flytter vi geologiprøven til onsdag 10.oktober kl 1115-12 i Auditorium F1.
Forelesning 8.  20.09.07  Chapter 6 og Chapter 9 Magma og magmatiske bergarter Tak-strossing (stoping, på engelsk) er vanlig måte for magma å stige i skorpen. skaper xenolitter.
Det er tre prosesser for magma dannelse og magma forandring: delsmelting (heter egentlig "partiellsmelting"), delstørkning (heter egentlig "fraksjonskrystallisering") og innsmelting av blokk som faller inn i magma (heter egentlig "assimilering".) Alle tre prosesser fører til at resulterende magma blir lysere (mer SiO2-rik, mer Fe-Mg fattig) enn utgangspunk. Alle bør vite dette og forstår de tre prosessene og hvorfor magma blir bare mer silisik og ikke kan bli mer mafisk.
Fig. 6.3, 6.4 Lavere trykk eller tilstedeværelse av H2O bidrar til smelting. Side 140 topp: hot-spot vulkansisme skyldes lavere trykk (mantel stiger og partiellsmelter). Midt-havsrygg og riftvulkansime skyldes det samme. Subduksjonsvulkansime skyldes H20 fra leirskifer/grønnstein som har absorbert havvann under havbunnsmetamorfose.
s. 158. 4 diagrammer øverst på siden. Magma dannes vanligvis pga. en av disse 4 tilfeller. Hot Spot, midt-havs rygg eller kontinental rift (alle tre tilfeller er det ultramafisk mantel som stiger opp og delvis smelter pga. dekompresjon.) Subduksjon (der H2O går ned i form av vannholdige mineraler og bergarter, og så bidrar til smelting.)
s. 159. Noen norske ord: extrusive/intrusive blir ekstrusiv (vulkansk) / intrusiv (plutonsk).
Country rock = sidebergart, dikes=ganger, sills=lagerganger, ring dikes = ringganger.
Flere ord å lære. pimpstein (pumice) blærerom (vessicle), pegmatitt (pegmatite), tuff (tuff), vulkansk breksje (volcanic breccia), Søylesprekker (columnar jointing), spaltevulkan (fissure volcano), meagmakammer (magma chamber), kaldera (caldera). (s.244, Fig. 9.2. Tre typer vulkaner. Mafisk (basaltisk) skjoldvulkan, intermediær (andesittisk) stratovulkan, felsisk (rhyolittisk) lava dom. Mafisk magma har høy temp (c 1200 grader) og lav mengder med SiO4 tetraedraer, og er derfor tynn-flyttende (lav viskøsitet.) Felsisk magma har lav temperatur (ca.800 grader) og stor mengde SiO4 tetraedraer, og har derfor høy viskositet. Nesten som tannpasta. SiO4 fungerer som fortykningsmiddel i magma. Mafisk vulkaner er lav og stor (lang-flyttende strømmer) og skjelden ekplosiv (gassen slippes lett ut.) Intermediære magma gir høye og pene stratovulkaner med lag av pyroklastiske materialle og lava (disse lag heter strata, og gir navnet stratovulkan.) (gode bilder s.253, 254)
Fig. 9.9 Forskjell mellom sentralvulkan (a) og spaltevulkan (b). Spaltevulkaner oppstår pga. strekning av skorpen, og sprekk/spaltedannelse.
s. 251, Fig.9.10a,b,c og neste side) Gode bilder av kaldera-dannelse. Magmakammeret tømmes, og fjellet ramler inn. Flere kalderaer er kartlagt i det berømte Oslofeltet.
Forelesning 9.  26.09.07  Chapter 8:  Metamorfose og metamorfe beragarter.
"Metamorfose" er krystallisering i solid fase, over ca. 200 grader temperatur. "Diagenese" heter det når temp er under ca 200 grader. "Protolitt" er det vi kaller den opprinnelige bergarten.
Det er 2 måter å kjenne igjen at en bergart er metamorf: 1. metamorf foliasjon (S1) 2. metamorfe mineraler, som ikke forekommer i magmatiske bergarter.
Fire viktige årsaker til metamorfose: 1. Varme/temperatur. Mineraler blir kjemisk ustabil. F.eks. Ca-plagioklas stabil i høyere temperatur enn Na-plagioklas. Pyroksen stabil ved høy Temp, biotitt ved lav temp (husk Bowens.) Temperatur gradient er ca. 15-25 grader per km dybde. 2. Litostatisk trykk. f.eks. grafitt til diamant. Trykk gradient er ca 300bar per km dybde. 3. Dirigert trykk, deformasjon. Dirigert trykk kalles for "spenning". Spenning kan deles inn i kompresjon, tensjon, skjær. 4. Fluider/væsker som H2O, CO2. Heter "hydrotermale væsker". Det er fire kilder til slike væsker: a) Grunnvann/havvann, b) magmatisk vann, c) CO2 fra kalkspat, d) oppvarming og utpressing/uttørking av leire og glimmermineraler. (d) er viktigste synes jeg.
Metmorfe bergarter er vanskelige men spennende. Ikke egnet for nybegynnere, men for bergartskjønnere. Som kokt "metamorf" mat (pizza) er mer "vanskelig" enn rå mat (salat.) De aller fleste bergarter i fastlands-Norge er metamorfe.
Se bildene som forklarer So (bedding) og S1 (rock cleavage). Utvikling av bergarter ved økende metamorfose er som følger:
Mafiske bergarter (basalt, diabas, gabbro) blir ved økende metamorfose til -> grønnstein/grønnskifer -> amfibolitt -> mafisk granulitt (eller til eklogitt ved høy trykk). Legg merke til magmatiske og metamorfe mineraler, og endringene. Gabbro har olivin, pyroksen og Ca-plag (husk Bowens) og ingen H2O. Ved litt metamorfose, absorberes vann og det dannes nye metamorfe mineraler kloritt, epidot, grønn amfibole, som alle harH2O. Ved høyere temperatur, drives av H2O igjen, og bergarten blir til slutt granulitt som har pyroksen og Ca-plagioklas igjen.
Clay/leire -> shale/leirskifer -> slate/leirskifer -> phyllite/fyllitt -> schist/glimmerskifer -> paragneiss/glimmergneis -> migmatite/migmatitt. Legg merke til metamorfe mineraler, og endringene. Metamorfoseprosessene her preges av at leire er finkornet og H2O rik, og de metamorfe ba. som dannes er stadig mer grovkornet og med mindre H2O.
Kvarts sand -> kvartssandstein -> kvartsitt. Kvarts mineral som omkrystalliseres.
Kalkstein med fossiler blir til finkornet marmor, -> grov kornet marmor. Kalkspat mineral som omkrystalliseres.
Fig. 8.19 Bergarter presses ned i skorpen og metamorfoseres, også heves opp igjen til landoverflaten. Trykk påvirker bergartene øyblikkelig, mens det tar lang tid for bergarten å varmes opp eller å avkjøles. Derfor forkommer maksimal trykk noe millioner år før maksimal temperatur i de fleste bergarters metamorfose-historie. Metamorfe reaksjoner foregår best når ba. presses ned, fordi H2O er det mye av. Dette kalles prograd metamorfose. På vei oppover er det lite H2O til stede og reaksjoner er trege. Hvis det er noen reaksjoner, kalles det for retrograd metamorfose. Det vanlig at metamorfe mineraler og bergarter finnes ved overflaten fordi retrogradmetamorfose er sjelden.
Forelesning 10.  27.09.07  Chapter 8:  Metamorfose og metamorfe beragarter.
"Grad": Vi kan dele slik: "lav-grad", "mellom-grad", "høy-grad" som legger mest vekt på temperatur.
"Facies": "Zeolittfacies", grønnskiferfacies, amfibolittfacies, granulittfacies, eklogittfacies, hornfelsfacies, blåskiferfacies, som legger vekt både på trykk og temperatur.
"Sone": klorittsone, biotittsone, granatsone, staurolittsone, kyanittsone, sillimanittsone. Disse zonene bestemmes ut fra tilsvarende "indeksmineraler". Hvis et indeksmineral forekommer, er det bevis for at metamorfose har kommet opp i den metamorfosegrad. Granat beviser minimum granatsone. Granat kan fortsatt forekommer i høyere soner (staurolitt, kyanitt, sillimant), men ikke i lavere soner (klorittsonen, biotittsonen). Slike soner ble først funnet i 1915 i Trondheimsfeltet. Ekskursjon 1 var mest i klorittsone eller laver. Ekskursjon 3 er mest i granatsone og høyere.
Noen metamorfe mineraler (som bare forekommer pga. metamorfose) er kloritt, epidott, grønn amfibol, granat, staurolitt, kyanitt, sillimantitt.
Andre mineraler som vi har snakket om ifm magmatiske prosesser (plagioklas, kvarts, muskovitt, biotitt, svart-amfibole/hornblende, pyroksen.) kan også dannes fra metamorfose. Metamorfose og metamorfe beragarter: Man kan dele inn metamorfose i mange tilfeller, her er 8:
Regionalmetamorfose eller "dynamotermal" metamorfose. Vanlig metamorfose over store regioner som dannes av kontinentalkollisjoner og det meste av fastland Norge. Bergarter er foliert.
Kontaktmetamorfose (kalles "termal" metamorfose i boken.) Kontakt med magma. Opp til ca. 1000m bred sone rundt store plutoner (som Drammensgranitt, eller Oslo-Nordmarkas granitter). Vanligvis mangler foliasjon, og bergarten som er metamorfosert heter for hornels, og hornfels-facies.
Begravingsmetamorfose eller nedgravingsmetamorfose. Statisk metamorfose (mangler foliasjon) ved bergarter dyp nede i en sedimentær-sekvense. Typisk gradient er 20grader/km dybde. Ved mindre enn 200grader heter omkrystalliering for "diagenese", over ca 200grader er det "metamorfose". Som eksempel på dype sedimenter. (Jeg glemte å nevne begravingsmetamorfose i forelesningen!)
Mylonitisering eller dynamisk metamorfose. Mineralknusing og foliasjon som oppstår under forkastningsbevegelse. Kan være noen meter mektig, men i midt Norge, noen hundre meter mektig (f.eks. øyegneisdannelse).
Havbunnsmetamorfose som er en form for hydrotermalmetamorfose. Etter at havbunnsbasalter, diabaser og gabbroer er størknet, men før de er avkjølt, kan havvann siger inn og gjøre dem til grønnsteiner.
Sjokk-metamorfose ekstremt høy trykk som resultat av meteorittnedslag. I Gardnos (Hallingdal) er det en breksje-sone, sirkulært og 5km i diameter, dannet av slik metamorfose. Breksje er "brekket" bergarter.
Subduksjonsmetamorfose. Høy trykk og lav temperatur. Dannes i forbindelse med subduksjon. Kalde bergarter presses ned til stor dybde, og utsettes for høy trykk, før de har tid til å oppnå høy temeratur. Derfor høy trykk, lav temp forhold, og dannesle av en blå amfibol, som gir navn blåskiferfacies. Ikke kjent i Norge.
Mantelmetamorfose. Olivin og pyroksen i mantelen beveges i fast form (ikke magma) og den magmatiske bergarten peridotitt blir til en foliert metamorfe ba.
Pga. ekstra tid, ble det presentert litt om Norges geologi, som vil berike ekskursjonen. Følgende bilder ble gjennomgått. (Tegneserier over Norges Berggrunnsgeologi)   Tegneseriekart   9 Tegneseriesnitt   Tegneserier sett 1   Tegneserier sett 2   Tegneserier sett 3 På kartet og snittene er bergartene nummererte slik: 1-Prekambrisk grunnfjell, 1x-Prekambrisk grunnfjell skjøvet fra vest og over nr.2 og nr.3, 2-Sen-prekambrisk sandsteiner avsatt på grunnfjell, 3-Havskorpe og marinsedimentære bergarter av kambrisk-silur alder fra Iapteushavet, 4-Magmatiske bergarter fra ordovicisk øybue fra vestsiden av Iapetushavet, 5-Kontinentale konglomerater og sandsteiner (redbeds) av Devon alder, avsatt i nedsenkninger i det Kaledonske fjellkjede, 6-Magmatiske bergarter dannet under perm rifting av Oslofeltet.
Ekskursjon 3. Husk å ha med fargeblyanter igjen. Vi kartlegger gneiser. Ha med en permanent tusjpen for å merke referanseprøver som du samler. Det blir mange ulike mineraler og bergarter. Påmelding viser 48 lørdag, 31 søndag, 57 mandag. Kom heller på søndag hvis du har mulighet. Søndag blir mest behagelig og lærerikt, når det ikke er så mange folk. Påmeldingsliste for ekskursjoner.
Semesterprøve 2 onsdag 10.oktober kl 1115-12 i Auditorium F1. Ingen øving eller undervisning mandag 8.okotober eller onsdag 10.oktober før Prøven. Pensum på Prøven er det som ble presentert i Forelesninger 4-11 (se notatene denne siden.) Dette gjelder hovedsakelig Interlude A, litt fra Chapter 2 og Chapter 3, hele Chapter 6, litt fra Chapter 9, hele Chapter 8. (Ikke Chapter 11 enda, det kommer i Prøve 3.)
Her er oppgaveark for Prøve 2 Spørsmålene i de to oppgavesett var like, men i litt forskjellige rekkefølge.
Her er resultater for Prøve 1 og 2, sortert etter Prøve 2 Prosentresultatene og karakterene er ikke vurdert, og vil helt sikkert justeres etter vurdering ifm sensurarbeidet. De er bare med som info. (Prøve 1 var for lett og prøve 2 var for vanskelig.)
Forelesning 11.  03.10.07  Chapter 11
Fig. 8.29a (side 231) kan studeres sammen med Fig.11.2. Begge gir oversikt over deformerte og udeformerte bergarter. Fig. 8.29a: Precambriske skjolder består i stor grad av nedslitte, gamle fjellkjeder, og der, som i "young mountain belts" er bergartene deformerte. I Fig. 11.2 legg merke til følgende yngre fjellkjeder: Kaledonidene i Norge (og Øst Grønnland, men de Grønlandske kaledonidene er ikke merket på kartet), Appalachene, Uralene, Andesfjellene, Pyreneene, Alpene, Himalaya-fjellene. Her er bergartene deformerte, som fastlands Norge, og som 11.3b, 11.5c. "Platformene" i Fig 8.29a og Norsk kontinentalsokkel er lite defomert, mest som 11.5a,b, og 11.3a (ubåt i steden for bil).
Om deformasjonen er sprø (brittle) eller duktil (ductile), bestemmes av temperatur, trykk, deformasjonshastighet og sammensetning/bergartsegenskaper. Høy temp, trykk bidrar til duktil deformasjon, og duktil forhold finnes vanligvis under ca.10km dybden i skorpen.
Spenning (stress) deles ofte i 3 typer: trykk, kompresjon, tensjon, skjær. I Fig.11.10 er det litt misvisende å tegne formendring på kubene. Formendring er tøyning, ikke spenning (stress)
Sprekker heter "joints" på engelsk. Det er ofte mange parallelle sprekker og kalles da sprekkesett eller sprekkesystem. Årer (veins på engelsk) er sprekker med mineraler som fyll. Vanlige årer er kvarts eller kalkspat (mens mer spennende er gull-årer.)
Hvis det er bevegelse langs en sprekk er det ikke lenger kalt sprekk, men "forkastning" ("fault" på englesk.) Bevegelsesavstand heter forkastningssprang (englesk "displacement) Det er naturlig å kalle bergarter som henger over en forkastning eller sprekk for "heng" og de som ligger under for "ligg." (På englesk "hanging-wall block" og "foot-wall block.)
Forelesning 12.  04.10.07  Chapter 11
Normalforkastninger er ekstensjonsforkastninger og heng går ned i forhold til ligg. Lag blir kuttet ut ved normalforkastninger. De heter "normale" fordi de var "vanlige" i engelske kullgruver. De er ikke vanlige i fjellkjeder...
Reversforkastninger er kompresjonsforkastninger og heng går opp i forhold til ligg. Lag blir repetert (fordoblet) ved reversforkastninger. De heter "revers" fordi de var det motsatte av "normale" i de engelske kullgruvene. Normal og revers er uheldige begrep, men veldig innarbeidet og må kunne brukes. (For å holde styre på ordene Normal og Revers, kan du prøve dette: Se på bokstavene N og R. I bokstaven N er den første strekken ligg, diagonalstrekken er forkastningsplanen, og den siste strekken er heng. Det ser ut som heng har beveget seg ned, og nå sitter nederst. I bokstaven R er ligg og forkastningen på samme plassene, men nå har heng beveget seg opp, og danner halvsirkelen øverst på bokstaven R...)
Lav-vinkel reversforkastninger heter skyveforkastninger (Engelsk thrust faults) eller overskyvninger (overthrusts). Skyveforkastninger preger fjellkjeder og Norge, og fører til tykk kontinentalskorpe ved fordobling av lagene. Heng i en skyveforkastning heter ofte for "dekke" (Engelsk: nappe.)
Fig.11.14c Sidelengs forkastninger, venstre vendt/høyre vendt.
Fig.11.16, 17 Tegn/kjennetegn på forkastninger. Fordobling av lag, breksje (breccia), glidespeil (slickensides), mylonitt (mylonite.)
Fig.11.18 Vanligvis er det ikke bare én reversforkastning (kompresjonsforkastning), men flere. Ikke bare én normalforkastning (ekstensjonsforkastning) men flere. Da oppstår dekker (thrust slices),
Eller horst og graben, Fig.11.19
Fig.11.20 Antiklinal, synklinal, akeseplan, hengsel, åpen fold, tett fold. Stupende fold, ikke-stupende fold.
Fig.11.22, etter erosjon, er kartbildet mer viktig enn landskapsform. Symmetry viser folding. Eldste lag i midten er antiklinal, yngste i midten er synclinal.
Fig.11.26 Foliasjon utvilkes av glimmermineraler m.m. som dannes parallelt til akseplan eller til skjær.
Fig.11.27 Kompresjonsforkastninger (skyveforkastninger) gjør skorpen tykkere pga. fordobling. osv.
Fig.11.29 Tykk skorpe kjennetegner fjellkjeder. Vanlig skorpetykkelse er 40 km, i fjellkjeder kan være 80km (f.eks. 10km over havnivå, 70km under havnivå). Denne skorpen flyter som isfjell (se Fig.4.2), og kalles isostasi. Erosjon av fjell fører til isostatisk hevning av skorpen og dypere snitt i fjellkjeden.
Side 352 India kollisjon med Asia i dag.
Forelesning 13.  11.10.07  Gjennomgang av Prøve 2, Chapter 11
Øving 1, Geologisk kart og snitt, med foldete og forkastede bergarter. Mandag 15.okt kl 10.15-13. Øvingen tar ca 45 minutter, så kom når det passer, hvis du vil ha hjelp. Ellers kan øvingen gjøres utenom øvingstimen. Øvingen blir i H2 (kl 1015-11) og G21 (kl 11-13) Jeg har spesielbestilt H2 (1.etasje nordøst-hjørnet i Hovedbygget) fra kl 1015-11 fordi det har plass til 60 studenter. Fra kl 11 flytter vi til G21. Her er 2-siders øvingsark for Øving 1
Oppsamlingsekskursjon blir antagelig mandag 22.oktober, noen timer midt på dagen. Ingen opplsamlingsekskursjon mandag. Mer info senere.
Forelesning 14.  17.10.07  Jordskjelv, Chapter 10
Seismisitet er vibrasjoner. Jorskjelv skapes av bevegelse langs forkastningsplan. Episenter (husk "opp-i-senter") ligger direkte over fokus, eller hypo-senter, som er førstebevegelsespunktet. Det er friksjon som bygger opp spenningen, og utløsningen blir jordskjelv. Se Fig. 10.8, 10.9 og 10.10 som alle forklarer dette.
Vibrasjoner måles med seismografer, og utskrift heter seismogram (Fig. 10.13, 14, 15.) Jorden vibrerer mens seismograf-utskriveren holder seg ubeveget. Da blir det utskrift.
Første bevegelse som måles er P-bølge, så S-bølge. Disse har ulike vibrasjonsretninger og ulike hastigheter. Se- Fig 10.16 Man bestemmer avstanden til jordsjelvet ved å se på tidsforskjell mellom P og S bølger (som tilsvarer tiden mellom lyn og torden for å bestemme avstanden til lyn-nedslag.
Jordkjelvs-størrelse blir rapportert i media etter Richters-skala. De største jordskjelv registrerte er ca. 8-9. Skala er logaritmisk slik at det er 10 ganger så mye ristelse (amplitude) for hver tall oppover på skala. (Det er utløst 30 ganger mer energi for hver tall oppover på skala.) Se Fig. 10.18 (side 292) og forstå den grundig. Vær i stand til å bruke den for å beregne magnitude, hvis du er gitt et seismogram (som øverst på figuren.)
Forelesning 15.  18.10.07   Interlude C:  Seismikk og jordens indre.   Interlude D:  Fossiler
Fig. C.1. (Fig. 18.3 er tilsvarende men bedre). Vi kjenner til jordens indre struktur hovedsakelig pga. seismikk.
Fig. C.2 Seismiske ståler forplanter seg utover fra jordskjelv fokus. Fig. C.3 viser at bølgene går fortere gjennom tunge bergarter enn lette bergarter. Fortere gjennom solid enn fluide materialle. S-bølger dør ut i fluid (væske) (se også C.4) og derfor vet vi at jordens ytre kjerne er fluid.
Stråler bryttes når det treffer en grense, og bøyes inn mot den saktere medium. Dette er som en bil som kjører med et forhjul på asfalt og et forhjul i snø utenfor veikanten. Hjulet i snøen går saktere, og det raske hjulet på veibanen presser bilen fram og bilen dras av veien og ute i snøen (les evt. forklaring side 320 og sørg for at du forstår og husker dette). Jordskorpen og mantelen har uttallige små "grenser", med saktere hastigheter opppver, slik at bølgene dras eller refrakteres alltid oppover. Slik som tegnet i Fig. C.6, C.8, C.9 og C.10. Disse "grensene" er hovedsakelig resultat av høyere trykk (og derfor noen mineraler med høyere egenvekt) i bergartene nedover.
Fig.C7 Low-velcity zone (LVZ eller lav hastighetssone) er astenosfæren. Ca 1% smelte bidrar til at bølge-hastigheten er forholdsvis lav. Merk at typiske hastigheter i litosfære er 5-8 km/sek. Ca 1-minutt fra Oslo til Trondheim. (Jeg synes at Fig C7 og C14 er ukonsekvent og begge litt feil ved overgangen skorpe-mantel.) Fig. C.9 Skyggesone fra P-bølger er komplisert, fordi noen går gjennom kjernen. Fig. C-10a skyggesone fra S-bølger er enkle fordi de dør ut i ytre kjernen. Avsnittene C.7-C.9 i denne "interlude" er ikke viktige for oss.

Interlude D. Avsnitt D.2 Hva slags ba. inneholder fossiler: Sedimentære, ikke meta. eller magmatiske. spesielt siltstein, leirskifer, kalkstein, avsatt i stillestående vann. Sterk strøm ødelegger fossiler. Også lite permeabilitet/pørositet, og lite tilgang til oksygen er fordelaktig, da blir ikke fossilene nedbrudt eller oppløst.
Forskjellige typer: Fortrinnsvis bein, tenner, skjell, som er harde kropsdeler. Prosessene er gjennom mineralisering, som i forsteinet/forkislet tre, der SiO2 erstatter tremateriale. Også avstøpninger (molds/casts). Karbon-kompresjoner (graptolitter, planter). Sporfossiler (gravespor, fotspor).
Makrofossiler er de som er stor nok til å finne i felt, og mikrofossiler er de som sees gjennom mikroskope. Mikrofossiler er viktigere enn makrofossiler i oljebransjen.
Fossilifisering krever spesielle forhold, som mangel på metamorforse eller diagenese, og mangel på oksygen.
Noen makrofossiler som alle bør være kjent med: Trilobitter, gastropoder (snegler), bivalver (muslinger med to speilvendt skjell, høyre og venstre), brachiopoder (armfotinger) med to ulike skjell, over og under), Bryozoer (mosedyr), krinoider (sjøliljer, som er dyr, og ikke planter, selv om det kalles liljer), graptolitter, koraller.


Øving 2, Geologisk kart og snitt, og seismogram-lesing Mandag 22.okt. Øvingslokale G21 kan brukes for de som vil jobbe sammen. Øvingen 2 tar mindre enn 45 minutter. Her er 2-siders øvingsark for Øving 2
Ingen Oppsamlingsekskursjon mandag 22.oktober.
Forelesning 16.  24.10.07   Interlude D:  Fossiler, :  Chapter 12 Geologiske prinsipper og geologisk tid
Ved tolkning av et snitt eller geologisk kart (som Fig. 12.5) bruker vi prinsipper på s.380.
Uniformitarianism eller aktualitetsprinsipp "nåtiden er nøkkel til fortiden"
Superposition: overposisjon. Ynger lag ligger over eldre.
Original horisontalitet: avsetninger er omtrent horisontalt, men tiltes eller foldes senere.
Original kontinuitet: bergarter ligger i lag, som senere kan fradeles ved erosjon.
Gjennomskjærende forhold: bergarter som er kuttet må være eldre enn det som kutter.
Innesluttninger: ting som ligger inn i noe er eldre enn det de ligger i. Xenolitter, rullestein, fossiler.
Bakte kontakter: magma baker sidebergarter, og dette viser at sidebergarter er eldre enn magmatiske ba.
Avsetning kan ta en pause (en "hiatus") og dersom det foregår erosjon vil dette føre til en "inkonformitet". Det er 3 typer inkonformiteter som Fig. 12.9
1. Vinkeldiskordanse er en inkonformitet der bergartene under er blitt tiltet/foldet og ligger på skrå, før erosjon og avsetning av horisontale ba. over. Dermed blir det en vinkel, som på norsk kalles en diskordanse.
2. Nonkonformitet eller "ikke-konformitet" er en inkonformitet der sed-ba. ligger på magmatiske eller metamorfe ba.
3.Diskonformitet er en inkonformitet der det har vært hiatus men så fortsettelse uten noen vinkeldiskordanse, og disse er vanskelig å oppdage. Fig. 12.10 viser at det er mange sjulte hiatus.
Fossiler brukes til aldersbestemmelse. Stor fordel med flere fossiler i samme lag. Fig. 12.7 Fossilarter finnes bare over et visst tidsrom, dvs. fossil-range. Når et dyr er utdødd, kommer den ikke igjen. Derfor kan den brukes for tidsbestemmelse. Ulike fossiler først duker opp til ulike tider, som er den fossil rekke eller rekkefølge. Flere ulike fossiler finnes i samme lag, og det er fossil assemblage, eller gruppe. En fossil gir bevis for et tidsrom (fossilens range) men hvis flere fossiler finnes i samme lag, er det mye bedre bestemmelse av tid, fordi da er det overlapp som gjelder.
Det er god trening å tolke dette kunstige snitt, og beskrive kortfattet hva som har skjedd. Husk å nevne "oppheving og erosjon" eller "tilting, oppheving og erosjon" i forbindelse med inkonformiteter.
Forelesning 17.  25.10.07   Chapter 12, 13 Isotopisk datering og geologisk tidsskala, litt om begivenheter på kloden
Vi har snakket om relativ alder, men nå må vi forstå "numerisk alder" (S.391) som er like viktig i geologi, og som vanligvis kalles (uheldigvis) "absolutt alder".
Numerisk datering bruker radioaktive isotoper, og kalles isotopisk datering eller radiometrisk datering (s.391). Fig. 12.18 er glimrende. Opphavsisotoper (parent isotopes) går over til datterisotoper, og dette er uavhengig av temperatur, trykk, vann, osv. Bare avhengig av tid: etter en "halveringstid" er halvparten av de eksisterende opphavs-atomer gått over til datter-atomer. Viktige isotoper er K og U (Tabell 12.1) som går til Ar gass og bly. Det er mye K i skorpebergarter, og derfor mye radioaktivitet. Jeg fortalte om massespektrometer (Fig. 12.19). Dateringer så nøyaktig som +/- 1 million år (Ma) er nå mulig på bergarter så gammel som 2000 Ma.
Blocking-temperatur (s.398) er et viktig begrep i datering. Ved høy temp er systemmet "Åpent" og datter atomene kan flykte. Fig.12.18 viser at datering fungerer bare dersom systemmet (mineral eller bergart) er "lukket." Dersom datterprodukter kommer bort, eller nye opphavsatomer kommer inn, vil dateringen være feil. Min "busspassasjerer-som-blir-til-hunder" modell hjelper for å forstå dette.
Magmatiske og metamorfe mineraler/bergarter kan ofte dateres, fordi de blir lukket ved dannels eller avkjøling. Sedimentære korn kan ikke dateres, fordi hvis de er lukket, er datering fra den opprinnenlig bergart, ikke fra sedimentasjonen.   Fig.12.23 er nyttig.   Fig.12.15  Disse navn (ikke epokenavn) må vi pugge.    "KOS med DjEVelen: spis KARBONader under PERMisjonen" eller enn annen mnemonikk kan hjelpe. Fig.12.26 er unyttig, men en bedre modell for dette er en 10-binds leksikon. Hvert bind har 456 sider, hver side har 100 linjer tekst og hver linje har 100 bokstaver. Hver side er da 1 Ma, hver linje er 10000år og hver bokstav 100år.
Chapter 13. Vi hopper over det meste av dette. Fig. 13.7 viser stromatolitter, noe vi så på Tautra kalkstein på ekskursjon 2 ("hodekål").
Fig.13.30 er overdrevet. Meteoritten var bare ca 15km i diameter. Nedslagskrateren er 150km i diameter Fig. på sider 430-431 er nyttige. Bør kunne vite og huske at viktige inndelinger i geologi (og i livets utvikling er): prekambrium, fanerozoikum, mesozoikum, kenozoikum. Fanerozoikum deles inn i kambrium, orovicium, silru, devon, karbon, perm og mesozoikum i trias, jura, kritt. Kenozoikum deles inn i tertiær (før istidene) og kvartær. Kvartær deles videre i pleistocen (istidene), og holocen (siden siste istid). På norsk skriver man tids-navnene med liten forbukstav: devon, ikke Devon.
Øving 3, Tegning av vanlige fossiler Mandag 29.okt i rom G21 vil jeg sette ut fossiler fra kl 1015-13, men bare de som allerde har gjort øvingen vil få adgang til rommet. Øvingen er å tegne 16 fossiler fra internettbilder. Se øvingsark for Øving 3   Det ble mange brukbare og noen forbløffende gode tegninger innlevert.  Her er 5 gode sider
Forelesning 18 31.okt 2007 Chapter 3, 4 Paleomagnetisme og platetektonikk
S.67 Verdens magnetfelt har reversert mange hundre ganger (se også Fig.3.30c). Det er ikke regelmessig tid mellom reverseringer. På havbunn dannes striper av lava langs midthavsryggen, og de er vekselvis normal magnetisk (som gir positiv-anomali) og reversmagnetisk (som gir negativ-anomali). Begrepet anomali er definert slik: Anomali=Observert-forventet. se Fig.3.29 som er mye bedre enn 3.24). Mønsteret med tykke og tynne anomalier på havbunn er unik som en slags fingeravtrkk, og alderen på havbunn kan bestemmes av mønsteret.
Fig.3.18 viser 3 deler av havbunn: kontinentalmarginer, dyphavssletter (som er mer slett enn som vist i figuren) og Midt-havsryggen (som kanskje kan forkortes MOR for Mid Ocean Ridge Det er vanlig å forkorte Mid-Ocean Ridge Basalt til MORB, men MOR er ikke en kjent forkortelse). Den er "mor" til havbunn. Lavabergarter fra MOR er ujevn, mens havbunn på dyphavssletta er ikke ujevn, fordi lavaene er dekket og glattet over av sedimenter.  Her er NGUs kart over deler av havbunnen utenfor Norge.   MOR heter Mohnsryggen, og midt på er riftdalen som heter Mohnsrevna. Plasseringen av anomaliene (men ikke de brede anomaliene selv) er indikerte med tynne brune streker, og nummerert. Bare noen anomaliene antydet:  anomali 5 (10 millioner år), 6 (20 m.å.), 7 (26 m.å), 13 (36 m.å.), 19 (44 m.å.), 20 (46 m.a.), 21 (49 m.å.), 22, 23, 24A, 24B (57 m.å.). Fra dette ser vi at havet åpnet litt mer enn 57 millioner år siden. Man kan beregne spredningshastigheten og plassering av Grønnland-Norge helt frem til nåtiden.
Kart over jordskjelv (Fig. 3.22, 4.5) viser plategrenser.  Plater består av litosfære, dvs. skorpen og den øvre stive delen av mantelen (Fig.4.4).  Disse platene beveger seg i forhold til hverandre, over astenosfære, som er myk varm mantel (ikke smelte, men myk bare).
Fig.4.3 og 4.6 viser platene og de tre typer plategrenser (divergerende, konvergerende, transform). Noen trekk av dette verdenskart, dvs. de store platene med deres navn og grensetyper, skal pugges og kunne tegnes fra hukommelse.  Gjør det slikt:  Atlanterhavet er preget av den Midt-Atlantiske Ryggen, og ingen plategrenser ved kystene rundt Atlanterhavet (dette kalles "passive kontinentale marginer".)  Stillehavet har subduksjonsrenser på alle kystene (dette kalles "aktive kontinentale marginer").  Vulkanene som dannes over subduksjonssone gjør en ild ring rundt Stillehavet, og denne heter "ring of fire" (se Fig.6.19).  De Afrikanske og Antarktiske platene ligger omtrent i ro, omringet av hav med midt-havs rygger.
Bevegelsen til plater er sakte:  ca.5cm/året, men variere mye, fra ca 1cm/år i Atlanterhavet til nesten 10cm/år i Stillehavet.  (se Fig. 4.30).
Vi har tidligere sett på kontinentalrifting og havskorpedannelse (Fig 4.7) i forbindlse med Iapetus hav.  Også har vi sett havskorpe bergarter på flere ekskrursjoner.  Se Fig.4.8.  Sone med partiellsmelting forekommer pga stigning av mantel, og lavere trykk medfører smelting.  Det er bare partiell, ikke fullstendig (bildet er litt misvisende.)  Magmakammer som forekommer i skorpen danner ny havskorpe, ved at gabbro dannes langs veggene, og ganger/putelava dannes over.
Forelesning 19 1.nov 2007 Chapter 4 Platetektonikk
Transformforkastninger ser ut som store forkastninger på havbunnet (Fig.4.17a,d,e og 4.9) men egentlig er det bare forkastningsbevegelse mellom midthavsryggen (Fig.4.16d).  Resten av forkastningssone heter "fracture zones" eller bruddsoner (Fig.4.17d,e, 3.19) men der er det bare spor av den tidligere transform forkastning.
Hot-spot magma kommer fra dypt i mantelen og holder seg fast mens platen bevegers seg over, og det blir ofte en rekke med tidligere vulkaner. Kjente hot-spot er Hawaii, Yellowstone, Island (også MOR) og Jan Mayen (egentlig en slags lekasje langs en transformforkastning se NGUs kart
Platetektonikk drives hovedsakelig av konveksjonsceller, dvs. at varme bergarter er lettere og stiger og kalde bergarter er tyngere og synker (samme årsaken som vann som fosskoker i en kasserole.)  Konveksjonsceller er tenkt som sirkel (celle) formet systemer med stigning og senkning.  De er nok ikke fullt så enkelt som Fig.4.28.  Cellene drives hovedsakelig av den kalde tunge havlitosfære, som synker ved subduksjon.  Dette drar med seg hele platen (Slab pull, se Fig.4.29b).  Derfor stiger astenosfære i midten, og det smelter noe og blir midthavsrygg.  Ryggen står høyt (pga. at mantelen der er varm og utvidet) og høyden hjelper til å presse bort platene på begge sider, heter ridge-push (se Fig.4.29a).
Dagens klassisk eksempel på kontinental rifting er Rødehavet og den Øst Afrikanske riften (Fig. 4.25, 11.2),  klassisk kontinentalkollisjon er Himalyafjell (se side 353 og Fig. 4.3, 11.2),  klassisk subduksjon vest for Søramerika og den magmatiske buen som ligger over subduksjonssonen er Andesfjellene (Fig.11.2), og derfra kommer navnet "andesitt".  San Andreas forkastningen i California (Fig.4.19) er en transformforkastning, uvanlig fordi at den forekommer på land og ikke i havet der de fleste transformer forekommer.
Det er bra å studere disse platetektoniske bildene, og øve med å tegne dem fra hukommelse.  På prøver er det mulig at du blir bedt om å tegne et slikt diagram.
Prøve 3 kommer mandag 5.nov kl 1215-13 i auditorium S6. Pensum for denne prøven blir som følger: Chapter 11, 10, Interlude C, D, Chapter 12, Chapter 13 (kun utvalgte figurer), 3 (kun 3.4-3.7), 4. Her er Prøve 3 fra 2006.   Etter at vi nå har opplevd to prøver, har noen studenter kanskje ideer om hvordan mine prøver kan forbedres? Jeg er alltid interessert i forslag som kan føre til forbedringer. Her er oppgavearkene for Prøve 3: Hvit ark. Gul ark. Spørsmålene i de to oppgavesett var like, men i litt forskjellige rekkefølge. Her er foreløpige (!) resultater fra Prøve 3.
Forelesning 20.  07.nov.2007   Gjennomgang Prøve 3, Chapter 7 Forvitring og sedimentære bergarter
Weathering=forvitring. Boulder=blokk, cobble=stein, pebble=grus, sand=sand, silt=silt, leire=clay, mud=slam. Her brukes "slam-størrelse" i stedenfor "leirstørrelse." Dette er en forbedring i forhold til mange bøker, som bruke leire som kornstørrelsesbegrep så vel som mineralgruppe. Bruker man "slam" for fin kornstørrelse, blir det ikke forvirring mellom leire mineraler og "leire-størrelse".   Talus=steinur.  Frost-wedging=frostsprengning.    Mekansik forvitring åpner nye overflater (Fig.7.8) til angrep av kjemisk forvitring.   Frost-sprengning og tre-røtter utfører mekanisk forvitring.   Kjemisk forvitring foregår som angrep på enkelte mineraler (Fig. 7.9).   Oppløsning (f.eks. av halitt og kalkspatt) der mineral blir til ioner.   Hydrolysis (f.eks. feltspat og silikater) der mineral forandres ved å miste noen ioner (ikke Al) og absorbere vann. Husk kaffetrakter modell, der kaffepulver er tørt uforvitret feltspatmineraler, og grut er fuktig nye leiremineraler (mangler viktige ioner som Si, mens Al ligger igjen) og kaffe er grunnvann som nå inneholder ioner.   Oksidering der reduserte metalliske atomer bindes med oksygen (f.eks. pyritt/svovelkis Fe2+ --> hematitt Fe3+).
Jordsmon /soil. O-laget (organisk lag) er øverst, mørk pga. organisk materialle. A-sjikt (lys farget) er sone med utvasking, der mørke mineralene er fortrinsvis forvitret. B-sjikt (rust rød) er sone med utfelling, der bl.a. jernoksider utfelles.
Lite jordsmon i Norge, pga. for kort tid siden siste isbre-rensking.

Forelesning 21   08.nov.2007 Chapter 7   Jordsmonn og sedimentære bergarter
Den mest vanlig jordsmonn type i Norge heter Podsol. O laget heter råhumuslag, AE (utvaskingssone) heter bleikjordssjikt og er lys i farge pga. Fe-Mg mineraler som er forvitret. B-laget heter utfellingssjikt og C heter opprinnelig minerljord. Hvis B-sjikt er svart, heter det Humuspodsol. Hvis B-sjikt er rust-farget, heter det Jernpodsol. Dyrkningsjord i Norge er mest pleistocen/holocen avsetninger (morene/havleire.)
Klastiske eller detritiske sedimentære bergarter (klast betyr fragment, detritus betyr noe som ligger løs) dannes av forvitring, transport, avsetning, litifisering. Erosjon er en kombinasjon av forvitring og transport. Litifisering inkluderer kompaktering (komprimering, spesielt med leire mineraler, fordi sand blir ikke særlig kompaktert) og sementering (vanlig sementer er CaCO3, SiO2).
Konglomerat med kantete klaster heter breksje og skyldes kort transportavstand.
Sandsteinstyper. Kvartssandstein: bare kvartskorn. Hvis det også har kvartssement, heter det kvartsitt. Dannes ofte ved erosjon av kvarts-rike bergarter (f.eks. granitt, gneis) der kjemist forvitring er så omfattende at bare kvarts består, og andre mineraler blir forvitret. Arkose:  feltspat og kvartskorn dominerer.  her er kjemist forvitring ikke så sterk, fordi feltspat består. Arkose er "ren" eller "moden" fordi mineralene som ikke er motstandsdyktig er borte. Kvartssandstein er enda mer moden. Gråvakke: "umoden" "uren" sandstein med litiske klaster og slam. 
Fig.7.18 om sortering, avrunding, modenhet.
Spesielle sedimentære bergarter.  Kjemiske sed. ba. Kalkstein (CaCO3), Chert (SiO2),
Evaporitter er fordampningsbergarter.  ved inndamping av havvann (som er bare ca.96.5% H2O) blir det bunnfall/utfelling av følgende mineraler:  kalkspat, gips (CaSo), halitt (NaCl), andre salter (KCl, MgCl).  Evaporitter kan dannes ved partiell inndampning (som i Middelhavet i dag) eller ved fulstendig inndampning, (som i Middelhavet for 6 millioner år siden).
Øving 4, Geologisk kart, Norge og havområder Mandag 12.nov i aud F1 fra kl 1015-12. og kl 1215-14 i G21. Her er oversiktsbilde av kartet som vi bruker Se øvingsark for Øving 4   Her er noen detaljer av kartet 2 eksemplar av kartet vil ligge i øvingsal G21 de neste 2 ukene, for de som ikke kommer til øving under vanlig øvingstid.
Forelesning 22   14.nov.2007 Chapter 7   Sedimentære bergarter og strukturer
Travertin er CaCO3 dannet som dryppstein i grotter eller ved varme kilder. Inorganisk eller kjemisk kalkstein.
Omdanning ved lav temperatur (<250 grader) heter diagenese.  (Over 250 grader heter det metamorfose).  Diagnese foregår under litifisering, men stor skala diagenese kan forandre kalkspat-kaltstein til dolostein.  Dolomitt er et karbonatmineral som kalkspat, men i dolomitt er noe av Ca erstattet med Mg. Bergarten heter også dolomitt til vanlig, men et bedre begrep er dolostein. De fleste kalksteiner er organiske, de blir dannet av fossiler, gjerne mikrofossiler. Chert kan også være organisk, dannet av mikrofossiler. Kritt er en slags organisk kalkstein, flint er en slags svart chert (organisk og kjemisk) som dannes i kritt.
Sedimentær lagning (bedding, S0), lag (bed). En kartleggbar stratigrafisk enhet heter en "Formasjon." Hvert lag i Fig 7.27 er egentlig en formasjon: Kaibab formasjon, Toroweap formasjon, Coconino Fm. osv. Men Supai gruppe består av flere formasjoner, som ikke er tegnet her. Da er det en slik inndeling som er standard: Supergruppe består av flere grupper, Gruppe består av flere formasjoner, Formasjon kan bestå av flere ledd, Ledd (Member) er den minste inndeling.
Rifler = strømrifler = riflemerker (ripples, or ripple marks) kalles ofte "bølgeslagsmerker", men dette er uheldig begrep; de er dannet av strøm og ikke bølger. I plan ser de ut som fig. 7.28a, og i snitt fig 7.29. Sedimentære strukturer dannet av riflemerker heter kryssjiktning. Skrålag i kryssjiktning faller i retning av strømmen. Erosjon av skrålag på toppen av hvert "master bed" og parallelle lagning på bunnen av hvert skrålag viser hvilken vei er opp. Skrålag er også litt konkav oppover. Dette er nyttig fordi i Norge er mange sandsteinslag opp-ned. Krysjiktning er typisk for sandavsetninger og er en meget vanlig sedimentære struktur.
"Gradert lagning" er typisk for turbiditter, dannet av turbiditt-strøm. Fig. 7.30 og Ekskursjon 1 forklarer dette godt.
Tørkesprekker (mud cracks) dannes av slilt og leire som tørker ut og sprekker. Oppoverbøyd flakk viser hvilken vei er opp. Åpne sprekker ofte fylles med sand eller silt og blir bevart. Viser at området ligger under luft og ikke er dypmarine.
Skrapemerker eller scour marks dannes under bunnen av turbidittstrømmer.
Sedimentære miljøer: Glasiale miljø (usortert sediment), fjellbekkmiljø (stortsett store blokk og stein, litt sand, skjelden silt eller leire), alluvialvifte miljø (grov sediment øverst i vifte, fin nederst og lengst vekk fra utløp av dalen), sanddyne miljø (store kryssjiktning, velavrundete og godt sortert sand), "lakustrine" miljø (innsjø) (varver viser sommer og vintersesong, der sommer er lys og vinter er mørke lag), "fluvial" miljø (elve)(arkose er vanlig, mange detaljer her som diskuteres senere kanskje), delta miljø (med toppsett grus-sand, skrålag sand-silt, bunnsett silt-leire)
Forelesning 23   15.nov.2007 Chapter 7   Sedimentære miljøer havstrand (sand), karbonatt-platform (flat område med mye skjell), karbonat-rev (oppbygning av korall og skjell), dypmarint miljø (enten turbiditt eller pelagisk leire).
Sedimentære bassenger, flere typer: Rift-bassenger, kontinentalrift litosfære blir tynnere pga strekning i mantelen og normalforkastninger i skorpen. Tynn litosfære blir lavt område, dvs basseng som fylles med sedimenter. Passiv-margin bassenger (kontinentalmarginer langs Atlanterhavet er passiv, dvs ingen plategrenser), også tynn litosfære, eksempel norsk kontinentalsokkel. Sediment kommer fra kontinentet. Forland-bassenger, dannes foran fjellkjede, der litosfære ble presset ned av vekten av fjellkjede, og like utenfor (foran) dannes basseng.
Transgresjon er når hav oversvømmer land, og det avsettes marine sedimenter over kontinentale sedimenter.
Regresjon er omvendt. Transgresjon kan dannes av havstigning, eller land senkning. Regresjon omvendt. Red-beds are røde hematitt-førende kontinentale sandsteiner. De er røde pga av oksidering.

Interlude E, hydrologisk syklus. Geologi kan deles inn i Endogen geologi, som er interne prosesser drevet av radioaktivitet energi (som lager jordens intern varme) og Eksogen geologi, som er eksternal prosesser drevet av solenergi (som lager jordens ytre varme.) I tillegg er det gravitasjonsenergi, som bidrar til både interne og eksterne prosesser.
Table E.1 viktig - Årsaker for oppheving og subsidens. Interne prosesser hever landskapet, eksterne slitter ned. Avsnitt E.5 og Figure på side 500-501 er viktige, men forklaringer er svekket/ødelagt av manglende tall og feil tall! Begrepene reservoir, oppholdstid (residens-tid), budsjett bør forståes. %-tallene på Tabell E.2 er riktige og interessante. Oppholdstid for vann i havet er ca. 3000-4000 år (det stemmer med boken) men da er det helt galt at 30% av havene fordampes hvert år. Det er heller at 0,03%! fordamper, ikke 30%! Budsjett-tallene på figuren side 500-501 ble skrevet under forelesning, men jeg har ikke riktig tall for hånden nå. Tallene skal ikke pugges, men man må forstå at en figure med budsjett og uten tall erbarnestoff og ikke vitenskap. Budsjett MÅ ha tall. Tallene er aldrig helt riktige, men målet er å drøfte tallene og få dem så riktig som mulig.

Chapter 16 "Det som går opp må komme ned", enten "sakte men sikkert" eller "fort og gælig". Fig. 16.2 Jordsig (creep) er sakte men sikkert. Fig.16.4 og 16.22 heter "rotasjonsskred" og er fort og gælig. Fig 16.14 angle of repose heter friksjonsvinkel, ca 35-45 grader avhengig av kornstørrelse og om stein er kantet. Se også Fig 16.13 som er elementær mekanikk om friksjonsvinkel.


Forelesning 24   19.nov.2007 Rissa ras film og Chapter 22
Film om Rissa ras, 1978. Kvikk-leire dannes fordi leire er avsatt i havet med "korthus struktur". Salt i havvann og i leire gir åpenstruktur. Når salt vaskes ut av grunnvann etter flere tusen år, kan leire kollapsere, og vann presses ut og alt blir kvikk. Dette er helt feil presentert i Fig 16.16! Boken har det omvendt: det begynner med åpen struktur og mye vann, og da det kollapserer, presses vannet ut, og alt renner nedover.

Chapter 22. Isbreer. Innlandsis og dal-isbreer Fig 22.2. Is er et mineral og isbreis er en bergart med ca 20% luft (Fig.22.3, 22.7) Fig 22.10: is renner som honning, utover og nedover. Kan ikke bli tykkere enn ca 4000 meter, fordi det bare renner fortere hvis det kommer mer snø. Se Fig 22.5- tykkelse i Grønnland og Antarktis. Skandinavia var også slik, med tykkest is i Bottenviken. Midre deler av Grønnlang og Antarktis er presset under havnivå av tung is. Bottenviken mellom Sverige og Finland er fortsatt presset ned, og det er også Hudson-Bay i Canada. Fig 22.11 viser hvordan is beveger seg, opp til ca 50meter per år. Fig 22.12 og 22.13 viser at isbreer deles inn i sone med akkumulering (påbygging) og sone med ablasjon (tap). Kommer mer sø, vil isbreen fremrykke, blir det mindre snø vil den trekke tilbake (smelte tilbake). Fig 22.21 viser plukking på lesiden, og er en fenomen man ser over hele Norge. Fig 22.25 isbreer er som transportbånd, og kan ta alle størrelser uten sortering.
Till er avsatt av isbre. Tillitt er bergart som er litifisert till. Opphopping av till heter morene. Det der ulike morenetyper: sidemorene (lateralmorene), endemorene (ved tåen), bunnmorene (avsatt under is).
Fig 22.32 Is er tung og presser ned hele litosfære. Is veier ca 1g/kubiccm, og mantel veier ca 3g/cc. Derfor vil 3000m is press ned litosfære ca 1000m.


Forelesning 25   21.nov.2007 Chapter 22 Istider
Glasiale avsetninger (22.5) er till, flyttblokker (erratics), glasimarine avsetninger, glasifluviale avsetninger (glacial outwash), varver, og løss (vindblåst langt vekk.)
Under istiden, Norge gikk ned og Nederland gikk opp. I dag går Norge opp og Nederland ned. (Se Fig.22.32, 22.33 for samme forhold i Nord America.) Fig 22.34 viser havnivå under maksimal glasisjon: havnivå er ca.100 meter lavere. Hvis all is skulle smelte, vil havene stige med ca.60 meter.
Fig.22.39 merk hvordan is flytter vekk fra sentra. Fig 22.43 massevis av glasialer og interglasialer. Merk tidsskala. Det er et mønster her, og det ble forklart av Milankovic, Fig.22.45. Dette forklarer jordens korttid glasial-interglasial syklus.
Milankovic syklusene forklarer glasialer-interglasialer (Fig 22.45.) Planet-syklus som gir kalde sommere på de store landmassene ca 65 grader nord (Russland, Canada, osv) vil gi istider, etter hans modeller. Men det var først 50 år senere at hans resultater ble bekreftet, med oksygen-isotop forskning på istidene. Det er to viktig isotoper av okygen, O18 og O16. Fig 22.43 viser at glasialer (istider) har høy forhold av O18/O16. Dette er fordi O16 er lettere enn O18 og fordamper lettere, og kommer opp i skyene og ned som snø og isbreis. Under glasialer, havet blir rikere i O18, og mikrofossiler blir rikere i O18. Da kan mikrofossiler i havbunnsedimenter analyseres for deres O18/O16 forhold, og mengde med isbreis bestemmes (dett er noe forenklet, fordi andre faktorer spiller inn.)
Fig 22.44 viser de store istider gjennom geologisk tid: Snøball Earth (het tidligere "Varangisk") i Sen Prekambrisk tid, istid i Sahara ved overgangen ordovician-silur, perm-istid som Alfred Wegener var opptatt av, og pleistocen istid. Disse forklares i stor grad av platetektonikk og kontinentenes plassering på kloden og ikke Milankovic-perioder.
Forelesning 26   22.nov.2007 Chapter 20, 21, 18 Vind, ørken, Hav
Dagens luft er ca 78% nitrogen og 21% oksygen. Fig 20.2 side 627: Jordens opprinnelig atmosfære hadde mye CO2 og lite O2, men O2 økte etterhvert til ca 21% gjennom fotosyntese, og nedgraving av fossil carbon. (Ikke så godt, og ikke konsekvent forklart i teksten og bildet her...) Fig 20.10 grunn for at arktiske områder er kalde er fordi solenstrålingen fordeles over større arealer. Fig 20.11 er interessant men Polar Cell er tegnet feil i Fig 20.11c. Chapter 21 Se heller Fig 21.4 som er riktig. Luft ved ekvator varmes og stiger, og luft erstatter det fra nord og sør. Varm luft som stiger blir kald, og mister sin fuktighet (kald luft kan ikke holde vann): da blir det mye nedbør og jungel ved ekvator. Kald tørr luft kommer ned igjen ved 30grader nord og 30grader sør, og ettersom den varmes igjen, kan den ta opp all fuktiget uten å avgi nedbør. Derfor er det ørken ved Sahara og Australia. Ved polen synker kald luft og skaper sin egen lille Polar Cell (som er tegnet riktig her, ikke i Fig. 20.11c.) Det er også en celle i midten, og alle disse tre cellene styrer vindene. Fig 21.5 forteller om regnskygge, og hvorfor det er mer nedbør i Bergen enn i Oslo. Fig 21.11, 21.12 kalles for ørkenbrolegging. Fig 21.23 er helt misvissende: det er ikke stein inne i en typisk sanddyne! Fig 21.26 viser sanddyne dannelse. Disse migerer med tid, og det er ingen stor stein de er bygget på. Aral Hav, Fig 21.29. Dette er synlig bevis for verdens overforbruk av fersk vann. Usynlig bevis ligger i form av grunnvann, som overforbrukes verden over. Brønnene blir dypere, og i fremtiden blir det ferskvannkriser. Mer om grunnvann i neste semester.
Chapter 18 Fig 18.3. Bokens mest nyttig tegning etter min mening. Men i feil kapitel, fordi dette ikke gjelder havene noe særlig. Fig 18.5 Hudsonelvs utløp ved New York City, over kontinentalsokkel, og ned en submarin kanjon. Sokkelen var delvis over havnivået i siste glasial. Utrasing ve submarinkanjon danner turbiditter, som dekker større arealer enn som vist. (New York City søppel tømmes ikke lenger her.) Fig.18.6 midthavsryggen står 2500 meter over dyphavssletta, og er vulkansk og fjellaktig, mens sletta er sedimentær og flatt. Fig 18.7 havvann er 96,5% vann og 3,5% ioner. Fig 18.10 vind ved ekvator blåser fra øst til vest og havstrømmer gjør også det pga vinden. Men pga kontinentale hindringer, blir havstrømmene styrt vekk, og det varme golfstrømmen går ca 5km i timen, omtrent samme hastighet som Jesus gikk på vannet. Fig 18.13 viser dypvannstrømmer som kjøres ikke av vind men av kaldt vann som synker ved arktiske områder. Disse strømmene går mye saktere, og havvann tar noen tusen år å blande seg ordentlig.
Forelesning 27   26.nov.2007 Chapter 18 Hav
Fig 18.15 viser plassering av solen, månen, når det er flo og fjære, stringflo og springfjære, og nippflo og nippfjære. Lære dette slik at du kan tegne det for vennene ved neste fest. Forstå forhold mellom månens faser (helmåne, nymåne, halvmåne) og flo/fjære. Springflo/springfjære er når det er maksimal tidevannsforskjell, og det er når månen, jorden, og solen er i linje.
Fig 18.19 Dønninger har sirkulær vannbevegelsesmønster og nær vannet opplever friksjon på strandbunn, blir det bryttere. Fig 18.20 bølgende treffer stranden på en vinkel, og da blir det bevegelse av sandkorn lands stranda i sik-sak mønster. Det er kontinuerlig transport av sand lands en strand. Dette kan delvis hindres ved bygging av molo (Fig 18.41a) man slik blir nydelige strand ødelagt. Fig 18.21 "rip" strømmer bør tas alvorlig; her er det lett å drukne.
Longshore current driver sand langs stranda i sik-sak mønster. Se Fig 18.20, 18.25, 18.41.
Atoller dannes ved vulkanske øyer som sakte synker ned. Synker pga en av tre muligheter: 1 tung ny lavabergarter presser litosfæren ned, 2 når vulkanen blir død og kald, avkjøler astenosfæren/litosfæren, som krymper, 3 astenosfæren/litosfæren avkjøler og krymper ettersom den blir eldre og lenger vekk fra MOR.
Noen spørsmål som besvares som epost: 1) Er foliasjon og foldning det samme? Nei, foliasjon er ny metamorf mineralorientering i metamorfe bergarter. Dannes hovedsakelig av orientert glimmer. Foldning er krumming eller bretting av lagdeling, og kan dannes i ufolierte bergarter. Men det er vanlig at foliasjon dannes samtidig som foldning. 2) I og med at det i dag ikke er mulig å oppnå 1400 grader i skorpen, og dermed har vi ikke ultramafisk magma, har det noen gang vært slike forhold? Med andre ord, finnes det egentlig ultramafiske bergarter? Og når er de fra i såfall? Prekambrium? Vi har komatiiter av gammel prekambrisk alder f.eks. i Karasjok. De er ca 2500 Ma, og må ha vært ultramafisk lava (altså ultramafisk magma). Komatiiter yngre enn ca. 1800 Ma finnes ikke i verden, fordi både mantelen og skorpen er for kald. Men mantel kan partiellsmelte til å lage mafisk magma. Dette kan stige opp i skorpen og så frakskjonskrystallisere. Det kan danne olivin og pyroksen (som synker i magma) og plagioklas (som stiger og flyter i magma) og dermed kan vi få ultramafiske bergarter dannet i skorpen selv om det ikke var ultramafisk magma.
Ingen forelesning onsdag og torsdag 28/29 nov.
Godkjente øvinger (også de som ble innlevert seint, og godkjent veldig seint) ligger nå til henting i G21 "Geologi"
Eksamen 3.des. (og 4.des) Rom S3
Mandag Kl 800-850 gjentak av Prøve 1, 2, 3 for de som vil eller må. To regler:   Regel A. Hvis din gjentak blir rettet, vil den telle selv om den kanskje er dårligere enn første forsøk. Her kan du finne dine resultater fra Prøve 1, 2, 3 og vurdere om du gjorde spesielt dårlig (i forhold til vanskelighetsgraden av prøven.) Prøve 1 og 2, sortert etter Prøve 2 Prøve 1, 2, 3 sortert etter Prøve 3   Regel B. Prøve 1, 2, 3 i gjentak kan ikke få bedre karakter enn det du får på Prøve 4. (Denne regelen er viktig for rettferdighet, i tilfelle gjentaksoppgavene er urimelige lette.)  
Mandag Kl 900-945 Prøve 4 (deler av pensum forelest siden Prøve 3.) Dette avsluttes kl 945, og samtidig kan du trekke tilbake gjentak av Prøve 1, 2, 3 hvis du vil.
Mandag Kl 1015-1145 Prøve 5 (hele pensum)  
Mandag Kl 1200- ut over ettermiddagen. Muntlig eksamen. Hvis du heller vil ha muntlig eksamen tirdsag, blir det fra kl 900 og ut over formiddagen. Send epost til meg krill@ntnu.no Tidsplan for muntlig eksamen Skal ingen bytte til tirsdag?? I fjor var det ca 20 studenter som tok muntlig på tirsdag, og jeg forventer at flere vil ønske å bytte. Send meg epost.
Hvis du er syk og ikke kan møte på eksamen, skaff legeattest, send meg epost, og du kan ta prøven senere (helst tirsdag uken etter.)
Her kan du lese semesterprøver fra 2006:   Prøve 4.   Prøve 5.
Muntlig eksamen, Prøve 6 som teller 5% av karakteren. Det tok mer en tre minutter per student. Etterhvert kuttet vi ut bruken av det geologisk kart, men det fortsatt tok i gjennomsnitt fire-fem minutter. Sensoren ga vurdering 1-10 for hvert spørsmål (vanligvis 5-6 spørsmål) og gjennomsnitt ble gitt som vurdering 1-100. Jeg ga helhetsvurdering 1-100 for hver kandidat, uten å vite sensorens tall. Så tok vi gjennomsnitt, og her kan dere lese resultatene: Resultater Prøver 1,2,3,6   Du finner din egen resultat hvis du vet hva du fikk i Prøver 3, 2 og 1.  
Prøveresultater Resultater Prøver 1, 2, 3, 4, 6   Resultater Prøver 1, 1k, 2, 2k, 3, 4, 6   Resultater Prøver 1, 1k, 2, 2k, 3, 3k, 4, 6   Resultater Prøver 1, 1k, 2, 2k, 3, 3k, 4, 5a, 6
Nå er jeg ferdig med rettingen. Her er resultatene: Grove resultater fra de enkleste tall. (Ikke justert for vanskelighetsgrad og uten at gjentaksprøver er registrert)
Nå overtar sensoren og vurderer alt sammen. Han ser på prøveoppgaver og besvarelser og vurderer vanskelighetsgrad og generell poenggivning. Han justerer prosent-tallene på prøvene, slik at de er mest sammenlignbar. Da må gjentaksprøver tas med i regnskapet, og han anbefaler hvor karaktergrensene skulleplasseres i forhold til de justerte tallene. Da må vi ha sensormøte og bli enige om karakterene. Sensorfristen er ca.10 januar, men jeg håper at vi blir ferdig mye tidligere, kanskje før jul.
Vi er ferdig med karakterberegninger (dvs "sensuren har falt"?). Her er de endelige poengene og jeg sender hver enkelt sine sluttall og karakter per epost i løpet av torsdag/fredag. Hvis du vil ha det enda fortere, eller hvis det ikke kommer frem til deg, kan du sende meg en epost som jeg svarer på. Grensen mellom karakterene ble satt av sensoren, bassert på hans vurderinger av vanskelighetsgrad av prøvene i sammenligning med tidligere år. Som alltid, er det mange studenter som er like under en karaktergrense og blir skuffet at de ikke er like over grensen! Det synes jeg er trist men uungåelig, og vi er ikke villige til diskutere evt. endinger. Mer info om resultatene kommer på første fakultetstime, onsdag 9.januar, kl 1215 i KJL2. Vi sees!