Kart/Matteprosjekt fristen 13.sept.
(Det er ikke nødvendkig å jobbe i gruppe. De som ikke ble ferdig under Teknostart, kan levere uten
å være med i en gruppe.)
Forelesning 1 30.08.06 Chapter 1.
Les avsnittene 1.4, 1.5, 1.6, og sider 23-30.
Disse sidene av pensum
finner du gratis som E-book på nettet. Klikk her
Fig.1.4 hvordan de gamle grekerne kunne beregne jordens størrelse.
Du bør kunne forklare den geometrisk og matematisk metode som ble brukt.
Planet (Jorden)
/ Stjernesystem (Solsystemmet)
/
Galakse (Melkeveien)
/ Universe (Universet)
(Forresten: Miss Mona Grudt er utvetydig bevis for at vi er "Midt i Universet")
Du bør forstå rødforskyvning som bevis for det ekspanderende universet og Big Bang
(Fig. 1.6, 1.7, 1.8, 1.9) Det er galaksene som beveger seg vekk, og lyset fra dem er ikke
egentlig rødt, bølgelengdene og spektra-linjene er forskjøvet mot rødt..
Bør kunne planetenes rekkefølge
(bruk kanskje denne huskeregel: My Very Educated Mother Just Showed Us Nine Planets / My Very
Erotic Mother Just Showed Us Nothing)
Bør kunne noe om planetenes størrelse og avstand (Fig. 1.13, 1.15), solsystemmets og
månens dannelse. Merk at Jorden ble inndelt (differensiert) med mest jern i midten,
før Månen ble dannet av Jordens ytre lag. Derfor er Månen noe lettere enn Jorden.
Titius-Bode Lov gir omtrentlige avstander til planetene,
men denne loven nevnes ikke i lærebøker, fordi astronomer tror det må være meningsløse
tilfeldigheter. Men historisk sett, flere ting i vitenskapsverden har lenge blitt betraktet
som meningsløse tilfeldigheter, før de etter hvert ble annerkjent som riktige
(f.eks. kontinentenes bevegelse og platetektonikk.) Titius-Bode loven forutsa asteroidebeltet,
uranus og neptun som ikke var kjent i Bodes tid. Derfor vil jeg at dere gjøre dere
kjent med Bodes Lov, og ha en mening om den, selv om læreboken unngår den.
Hvis du ikke fikk med deg Bodes Lov i min forelesning,
les introduksjonen og Table 1 her.
Forelesning 2 31.08.05 Appendix A Grunnleggende kjemi .
Fig.a.3 Periodisk system, viser grunnstoffene.
Forstå betydning av atomisk nummer og atomisk vekt/masse, og hvordan tabellen
bygges opp med antall protoner og elektroner (Fig. a.4, a.5).
Kationer har + ladning (huskeregel: + i ordet ka+ion) og anioner har - ladning.
Fig. a.4, a.5: se og fosrtå sammenheng med tabell a.3
Fig.a7. De fleste grunnstoffer har forskjellige isotoper. Det betyr at det forekommer atomer
av grunnstoffet med forskjellige antall neutroner, som har null ladning.
Neutroner har atomisk masse 1, slik som protoner. Atomisk vekt av hver grunnstoff (skrevet på periodisk tabell)
gir inntrykk av gjennomsnitt vekt og hvilken isotoper er vanlige. At Hyrdrogen har gjennomsnitt vekt 1.007
betyr at isotopene med en eller to neutroner er svært skjelden, og gjennomsnitt vekt er ca. 1.
Kalium har vekt 39, fordi radioaktiv isotope Kalium-40 er nokså vanlig, og øker gjennomsnitts vekten.
Fig.a.8: Ikke bare fylling av ytre elektron-skall, men også atomens størrelse er
avgjørende for hvilken atomer bindes in mineraler. Flere elektroner vanligvis
tilsier større atomer, fordi det er den elektron-sky som gir størrelsen. Kationer er
vanligvis mindre, fordi de har mistet elektroner. Anioner er vanligvis større fordi de
har ekstra elektroner. Du bør kunne forklare relative størrelser i Fig. a.8 i forhold til
antall elektroner og protoner i Fig. a.3.
ionebinding (Fig. a.9 NaCl).
/ kovalent binding (Fig. a.10 diamant C).
/ metallisk binding (Fig. a.11 gull, sølv).
Med hjelp av periodisktabell Fig.a.3 bør du kunne regne ut hvilke grunnstoffer blir kationer og anioner og
deres ladning, og hvilke er større eller mindre enn sine naboer (see Fig. a.8).
I kjemi (men ikke i geologi) er det praktisk å kunne rekkefølgen av grunnstoffene i første rad: Lithium, Beryllium, Boron,
Carbon, Nitrogen, Oxygen, Fluor, Neon. Min huskeregel for dette er: "Little Beggar Boys
Carry Nasty Opium Flower Nectar."
(heroin lages av "opium-flower nectar")
Fig. 2.15 side 43 gir oversikt over de 8 viktige grunnstoffene i Jordens skorpe. De er O, Si, Al, Fe, Ca, Na, K, Mg.
(Jeg husker disse med mnemonikk som jeg fant på internet: "Only strong athletes in
college study past midnight." Only_oksygen, Strong-silicium, Athletes-aluminium, In-Iron, College-calsium, Study-sodium,
Past-potassium, Midnight-Magnesium. Merk at det to mest vanlige grunnstoffer er O og Si. Pga. deres størrelse, danner de fobindelser
med Si i midten og 4 O utenfor (silica-tetraedra, se Fig. 5.23 b og c,side 123.)
Merk at C er ikke med i de 8 hoved grunnstoffene i skorpen.
Ekskursjon 1 : fredag-23 personer, lørdag-46 personer,
søndag-50 personer. Se
deltagelsesliste og påmeldingsliste for ekskursjoner.
(Mange har meldt seg på ekskursjon 2, men mange navn ble ikke registrert. Den som tok med seg hele listen ved forelesning onsdag bes komme
tilbake med den torsdag.)
Forelesning 3 06.09.06 Chapter 5
Diskusjon om feltekskursjon 1. Var du ikke med, les i hvert fall følgende sider:
Fjellets livsløp - tur fra Trondheim
Mineral definisjon: Solid, Kjemisk formel, Ikke-organisk, Naturlig, Gitter (=lattice), Homogen.
Box 5.1. Element=grunnstoff, Bond=binding, Solution=oppløsning/løsning,
Precipitate=bunnfall/utfelling.
5.6 Enklest analysemetode er X-ray (røntgen) stråling og måling av diffraksjon.
5.7b Merk at ionisk størrelse er viktig for om atomer danner gitter (natrium og klor passer tett sammen.)
Mineraler kan dannes fra 1. størkning, 2. utfelling fra en løsning, 3. solid diffusjon.
5.7 Diamant og grafitt er begge Karbon, men merk forskjell i binding og egenskaper. Polymorfs av carbon.
Mineral egenskaper.
Farge. Strek (pulver farge).
Forelesning 4 07.09.06 Chapter 5, og Appendix-sider B-2 og B-3
Mineral egenskaper og identifikasjon
lans (luster). Hardhet
(lær mineralnavn i skala Table 5.1, untatt 8 og 9).
Egenvekt (specific gravity)
vanlige mineraler har egenvekt ca.3, dvs. de
er 3 ganger så tung som vann.
Dvs en liter melk veier ca. 1 kilo,
en liter mineraler veier ca. 3 kilo.
Kløv (=cleavage) se Fig.5.21.
Silikater (SiO4)
er mest vanlig av alle mineraler. Alltid med SiO4 tetraedra (5.23) som evt.
bindes med
andre SiO4 i kjeder, dobbelkjeder, sjikt, nettverk (5.24).
Kationer
også bindes til SiO4 i de fleste silikater.
Lær avbildete mineraler og egenskaper utenat: Fig. 5.13, 5.15, 5.16, 5.17, 5.18, 5.19, 5.20, 5.22.
Seksjon 5.6 om gems (edelstein) kan sløyfes.
Appendix B er nyttig for identifisering av mineraler. Se tabellene der. Men best er antagelig disse websidene: Klikk
her for gode mineralbilder og tips om deres egenskaper.
Liste over de mineralene som dere bør kunne identifisere
Hukokmmelseshjelp for mineraler: Fremmed navn kan huskes ved å forbinde dem med noe kjent eller tullete.
kalkspat (kalsitt) CaCO3 husk: dette er en karbonat, og kalk-rik
steinsalt (halitt) NaCl husk:"halt-for mye salt!"
svovelkis (pyritt, "narregull") FeS2 husk: svovelkiste/narregull, pirat som ble lurt av narregull
magnetitt Fe3O4 magnetisk
hematitt (jernglans, "blod-jernstein") Fe2O3 gir blod-red strek, som rust
feltspater: kalifeltspat K-feltspat
plagioklas-feltspat, Na- og Ca-feltspat. husk: en plage å holde styre på Na og Ca
muskovitt-glimmer (hvit glimmer: husk Moskva som hvit by)
biotitt-glimmer (svart glimmer: husk at et Svenskt "bio/kino" er svart)
kloritt-glimmer. (ikke ekte "glimmer", heller ikke inneholder grunnstoffet klor) (grønn glimmer: husk klor er grønn)
amfibol. mineralgruppe med utallige mineraler og grunnstoffer. husk: amfiteater (som med utallige folk)
pyroksen. høy temperatur mineral husk: ild/pyro-mann
granat. husk: liten 12-sidig håndgranat
olivin. oliven-grønn farget
Ekskursjon i Bymarka. For dere som ikke har tatt denne ekskursjon, og vil gå
den med en gruppe, vil student assistent Øyvind Solberg bli med. Rutebuss nr.10 går
fra Sentrum (Drønningensgata D5) lørdag 9.sept kl 13.20 og fra Ila ca kl 13.23.
Dere må betale egen bussbillett. Det er mest praktisk å sykle til Ila og ta
buss derfra, fordi man går fra Skistua til Ila under turen. Vil du gå turen på egen hånd, må du først
hente kartet av meg.
Forelesning 5. Interlude A, Chapter 6: Bergartsgrupper, Magmatiske bergarter.
Bergarter er sammenhengende, naturlig, og består av mineraler (og kanskje glass). Sedimentære ba. holdes
sammen av sement, magmatiske og metamorfe ba. holdes sammen av sammenvekst av mineraler.
De klassifiseres på basis av korn størrelse, sammensetning (mineral sammensetning og kjemisk sammensetning),
tekstur, og lagning (som heter "bedding" på engelsk).
Geologer lærer masse om ba. av å studere dem i tynn-slipp.
magmatiske ba. deles inn i enten intrusive (plutonske) eller ekstrusive (vulkanske).
Jordens geotermal
gradient er ca 20 grader per km dybde (i skorpen) og er vanligvis ikke nok til at ba. smelter. Magma dannes
når varme ba. smelter, og smelt kan oppstå pga. a) trykk reduksjon ved stigning
oppover, b) tilførsel av H2O eller CO2, 3) temperatur økning pga innførsel av andre magmakilder.
Vi deler inn
magmatiske ba. med referense til deres SiO2 innhold. Laveste SiO2 er ca 45% og
kalles ultra-Ma Fi sk (Ma for Magnesium, Fi for Fe eller jern.) De har mye Ma og Fe og lite Si. Da er de også
mørke og tunge, og har høye smeltetemperatur. Med SiO2 ca.55% er ba. mafisk, med SiO2 65% er ba. intermediære,
og ved SiO2 75% er det Felsisk eller Silicisk. (Fel-si-sk fordi det er mye feldspat og silicium.)
Magma dannes av partiell smelting, og forandrer seg gjennom prosessene assimilering, kontaminering,
fraksjonskrystallisering. Disse prosessene fører som regel til magma som er mer silicium rik en opprinnelsen.
Bowens reaksjonsserie viser hvilke mineraler dannes under fraksjonskrystallisering. Dere må forstå og huske
Bowens reaksjonsserie og Fig. 6.18 veldig godt for å mestre magmatiske ba. Jeg forelest det, men gidder ikke
å skrive alt her. Husk vanilje-is med sjokoladebiter: de lyse delene vil smelte først og det som er igjen er bare
sjokolade.
Prøve 1 kommer fredag 15.sept. kl 12.15-13 i F1 (F1 er Fysikkbygning). Pensum for denne prøven er det som
ble forelest i Forelesninger 1,2,3,4 samt ekskursjon 1. Dvs. Kap. 1,5 og
Appendix om kjemi og mineraler. Etter prøven blir to timers forelesning, fra
kl 13-15. Dette er fordi torsdags forelesning utgår, pga. Myra. Lykke til med
en utfordrende uke!
(Merk at eksamensdatoer i Geologi innføring er endret til 4. og 5. desember.)
Forelesning 6. Chapter 6: Lavafilm og magmatiske bergarter.
Ble nesten ferdig med Chapter 6. Mafiske magma har lav viskøsitet og renner nesten som vann,
pga lite Si og får SiO4 tetraedraer. Film viste mafisk lava. Felsisk magma har høy viskositet og er som
tannkrem. Dikes heter ganger på norsk, sills heter lagerganger.
plutoner er store magma kropper som har størknet, og batolitter er enormt store plutoner. Ganger dannes
nor jordskorpen strekkes og sprekker, og gangene fyller de åpne sprekker. Magmakammere beveges oppover
gjennom en prosess som heter tak-strossing (stoping på englesk.) Plutoner størkner sakte og vokser
synlige mineraler, mens ganger ankjøler fortere og mineralene er så små at de er usynlige. Lava danner ofte
glass (obsidian) pga øyblikkelig avkjøling. Forstå og pugg Fig.6-18. Den er Bowens Reaksjon serier, men opp ned
og speilvendt.
Ekskursjon 2. lørdag, søndag, mandag (16.-18.sept.)
Se
deltagelsesliste og påmeldingsliste.
Vi møter kl 815 utenfor Geologi-bygningen. Det blir ubehagelig mange på søndag (ca 73 studenter)
Bussen blir stappfult, med noen som må stå for
den timelange reisen, og noen som må sitte i min trange minibuss. Da må jeg kjøre og blir ikke med i
storbussen. Jeg håper at noen flere bestemmer seg for å ta ekskursjonen mandag. Mandag blir det storbuss med god plass til flere.
Jeg glemte å si at alle bør ha med seg minst 4 fargeblyanter, og et mappe/skriveunderlag. Det blir en dag med kartlegging.
Prøve 1 Foreløpige resultater (endelige resulater blir først bestemt under sensurmøte i desember/januar):
0 trekk=100% 1=95,7%
2=91,4 3=87,2 4=82,9 5=78,6 6=74,3 7=70,0 8=65,8
9=61,5 10=57,2 11=52,9 12=48,6 13=44,4 14=40,1 16=31,5 18=23%.
Veiledende karaktergrenser er: A=90%, B=80, C=60, D=50, E=40.
Foreløpige karakterer Prøve 1: A-16, B-23, C-44, D-17, E og F=8. (gjennomsnitt 6,66 trekk)
Datoene for Prøve 2 og 3 er nå flyttet frem til onsdager, se kalendar.
Forelesning 7. Chapter 6, 9: Magma og vulkaner
Det er tre prosesser for magma dannelse og magma
forandring: delsmelting (heter egentlig "partiell smelting"),
delstørkning (heter egentlig "fraksjonskrystallisering") og innsmelting av blokk som faller
inn i magma (heter egentlig
"assimilering".) Alle tre prosesser fører til at resulterende magma blir lysere
(mer SiO2-rik, mer Fe-Mg fattig) enn utgangspunk. Alle bør vite dette og forstår de tre
prosessene og hvorfor magma blir bare mer silisik og ikke kan bli mer mafisk.
Fig. 6.3, 6.4 Lavere trykk eller tilstedeværelse av H2O
bidrar til smelting.
Side 140 topp: hot-spot
vulkansisme skyldes lavere trykk (mantel stiger og partiell smelter).
Midt-havsrygg og riftvulkansime
skyldes det samme. Subduksjonsvulkansime skyldes H20
fra leirskifer/grønnstein som
har absorbert havvann under havbunnsmetamorfose.
s. 158. 4 diagrammer øverst på siden. Magma dannes vanligvis pga. en av disse
4 tilfeller. Hot Spot, midt-havs rygg eller kontinental rift (alle tre tilfeller er det
ultramafisk mantel som stiger opp og delvis smelter pga. trykk reduksjon.) Subduksjon
(der H2O går ned i form av vannholdige mineraler og bergarter, og så bidrar til smelting.)
s. 159. Noen norske ord:
extrusive/intrusive blir ekstrusiv (vulkansk) / intrusiv (plutonsk).
Country rock = sidebergart, dikes=ganger, sills=lagerganger, ring dikes = ringganger.
høyre margin, fjern ordene "Hotter - Cooler" fordi de er meningsløs. Det skal bare
stå "fast-cooling" og "slow-cooling."
Nydelig tenging av putelava på side 162. Ved utløp av Selbusjøen er det putelava som
er like pen som i disse bildene. Nidelva er tørlagt, og der kan man gå på gamle
ordovicisk havbunn.
s.244, Fig. 9.2. Tre typer vulkaner. Mafisk (basaltisk) skjoldvulkan,
intermediær (andesittisk) stratovulkan, felsisk (rhyolittisk) lava dom.
Mafisk magma har høy temp (c 1200 grader) og lav mengder med SiO4 tetraedraer, og er derfor
tynn-flyttende (lav viskøsitet.) Felsisk magma har lav temperatur (ca.800 grader) og stor mengde
SiO4 tetraedraer, og har derfor høy viskositet. Nesten som tannpasta. SiO4 fungerer som
fortykningsmiddel i magma. Mafisk vulkaner er lav og stor (lang-flyttende strømmer) og
skjelden ekplosiv (gassen slippes lett ut.) Intermediære magma gir høye og pene stratovulkaner
med lag av pyroklastiske materialle og lava (disse lag heter strata, og gir navnet stratovulkan.)
(gode bilder s.253, 254)
Fig. 9.9 Forskjell mellom sentralvulkan (a) og spaltevulkan (b). Spaltevulkaner
oppstår pga. strekning av skorpen, og sprekk/spaltedannelse.
s. 251, Fig.9.10a,b,c og neste side) Gode bilder av kaldera-dannelse. Magmakammeret tømmes,
og fjellet ramler inn. Flere kalderaer er kartlagt i det berømte Oslofeltet
Forelesning 8. Chapter 8: Metamorfose og metamorfe beragarter.
"Metamorfose" er krystallisering i solid fase, over ca. 200 grader temperatur.
"Diagenese" heter det når temp er under ca 200 grader. "Protolitt" er det
vi kaller den opprinnelige bergarten.
Det er 2 måter å kjenne igjen at en bergart er metamorf: 1. metamorf foliasjon (S1) 2. metamorfe mineraler, som ikke
forekommer i magmatiske bergarter.
Fire viktige årsaker til metamorfose: 1. Varme/temperatur. Mineraler blir kjemisk ustabil.
F.eks. Ca-plagioklas stabil i høyere temperatur enn Na-plagioklas. Pyroksen stabil
ved høy Temp, biotitt ved lav temp (husk Bowens.)
Temperatur gradient er ca. 15-25 grader per km dybde. 2. Litostatisk trykk. f.eks. grafitt til diamant.
Trykk gradient er ca 300bar per km dybde.
3. Dirigert trykk, deformasjon. Diregert trykk kalles for "spenning". Spenning kan deles inn i
kompresjon, tensjon, skjær. 4. Fluider/væsker som H2O, CO2. Heter "hydrotermale væsker".
Det er fire mulige kilder til slike væsker. Grunnvann/havvann, magmatisk vann, CO2 fra kalkspat,
oppvarming og uttørking av leire og glimmermineraler.
Metmorfe bergarter er vanskelige men spennende. Ikke egnet for nybegynnere, men for bergartskjønnere.
Som kokt "metamorf" mat (pizza) er mer "vanskelig" enn rå mat (salat.) De aller fleste
bergarter i fastlands-Norge er metamorfe. Utvikling av bergarter ved økende metamorfose er som følger:
Clay/leire -> shale/leirskifer -> slate/leirskifer -> phyllite/fyllitt ->
schist/glimmerskifer -> paragneiss/glimmergneis -> migmatite/migmatitt.
Se forøvrig bildene som forklarer So (bedding) og Si (rock cleavage).
Mafiske bergarter (basalt, diabas, gabbro) blir ved økende metamorfose til
-> grønnstein/grønnskifer -> amfibolitt -> mafisk granulitt (eller til eklogitt ved høy trykk).
Kalkstein blir til finkornet marmor, -> grov kornet marmor. Kalkspat mineral som
omkrystalliseres.
Kvarts sand -> kvartssandstein -> kvartsitt.
Mineraler forteller mest om metamorf grad. Da er det flere mineraler av betydning og flere
systemmer for indeling av metamorf grad. Det er tre uavhengige systemer og alle er i hyppig bruk.
Fig. 8.19 Bergarter presses ned i skorpen og metamorfoseres, også heves opp igjen til
landoverflaten. Trykk påvirker bergartene øyblikkelig, mens
det tar lang tid for bergarten å varmes opp eller å avkjøles. Derfor forkommer maksimal trykk noe
millioner år før maksimal temperatur i de fleste bergarters metamorfose-historie.
Forelesning 9. Chapter 8: Metamorfose og metamorfe beragarter.
"Grad": Vi kan dele slik:
"lav-grad", "mellom-grad", "høy-grad" som legger mest vekt på temperatur.
"Facies": "Zeolittfacies", grønnskiferfacies, amfibolittfacies, granulittfacies,
eklogittfacies, hornfelsfacies, blåskiferfacies, som legger vekt både på trykk og temperatur.
"Sone": klorittsone, biotittsone, granatsone, staurolittsone,
kyanittsone, sillimanittsone. Disse zonene bestemmes ut fra tilsvarende "indeksmineraler".
Hvis et indeksmineral forekommer, er det bevis for at metamorfose har kommet opp i
den metamorfosegrad. Granat beviser minimum granatsone. Granat kan fortsatt forekommer
i høyere soner (staurolitt, kyanitt, sillimant),
men ikke i lavere soner (klorittsonen, biotittsonen).
Slike soner ble først funnet i 1915 i Trondheimsfeltet. Ekskursjon 1 var
mest i klorittsone eller laver. Ekskursjon 3 er mest i granatsone og høyere.
Noen metamorfe mineraler (som bare forekommer pga. metamorfose) er kloritt,
epidott, grønn amfibol, granat, staurolitt, kyanitt, sillimantitt.
Andre mineraler som vi har snakket om ifm magmatiske prosesser
(plagioklas, kvarts, muskovitt,
biotitt, svart-amfibole/hornblende, pyroksen.) kan også dannes fra metamorfose.
Metamorfose og metamorfe beragarter:
Man kan dele inn metamorfose i mange tilfeller, her er 8:
Kontaktmetamorfose (kalles "termal" metamorfose i boken.) Kontakt med magma. Opp til ca. 1000m bred sone
rundt store plutoner (som Drammensgranitt, eller Oslo-Nordmarkas granitter). Vanligvis mangler
foliasjon, og bergarten som er metamorfosert heter for hornels, og hornfels-facies.
Begravingsmetamorfose eller nedgravingsmetamorfose. Statisk metamorfose (mangler
foliasjon) ved bergarter dyp nede i en sedimentær-sekvense.
Typisk gradient er 20grader/km dybde. Ved mindre enn 200grader heter omkrystalliering for
"diagenese", over ca 200grader er det "metamorfose". Som eksempel på dype sedimenter.
Mylonitisering eller dynamisk metamorfose. Mineralknusing og foliasjon som oppstår under
forkastningsbevegelse. Kan være noen meter mektig, men i midt Norge, noen hundre meter mektig (f.eks. øyegneisdannelse).
Forelesning 10. Chapter 8 og 11: Metamorfose og
Deformasjon.
Havbunnsmetamorfose som er en form for hydrotermalmetamorfose. Etter at havbunnsbasalter, diabaser
og gabbroer er størknet, men før de er avkjølt, kan havvann siger inn og gjøre dem til grønnsteiner.
Sjokk-metamorfose ekstremt høy trykk som resultat av meteorittnedslag. I Gardnos (Hallingdal) er det
en breksje-sone, sirkulært og 5km i diameter, dannet av slik metamorfose. Breksje er "brekket" bergarter.
Subduksjonsmetamorfose. Høy trykk og lav temperatur. Dannes i forbindelse med subduksjon. Kalde
bergarter presses ned til stor dybde, og utsettes for høy trykk, før de har tid til å oppnå høy temeratur. Derfor høy trykk,
lav temp forhold, og dannesle av en blå amfibol, som gir navn blåskiferfacies. Ikke kjent i Norge.
Regionalmetamorfose eller "dynamotermal" metamorfose. Vanlig metamorfose over store regioner
som dannes av kontinentalkollisjoner og det meste av fastland Norge.
Mantelmetamorfose. Olivin og pyroksen i mantelen er beveges i fast form (ikke magma) og den magmatiske
bergarten peridotitt blir til en foliert metamorfe ba.
Figur om havskopre, kontientalskorpe, mantel, osv. på side 562 er kjempegod, og bør studeres nøye nå.
Den er feilplassert i kapittel 18.
Chapter 11 om Deformasjon.
Fig. 8.29a (side 231) kan studeres sammen med Fig.11.2.
Begge gir oversikt over deformerte og udeformerte bergarter.
Fig. 8.29a: Precambriske skjolder består i stor grad av nedslitte, gamle fjellkjeder, og
der, som i "young mountain belts" er bergartene deformerte. I Fig. 11.2 legg
merke til følgende yngre fjellkjeder: Kaledonidene i Norge (og Øst Grønnland,
men de Grønlandske kaledonidene er ikke merket på kartet), Appalachene, Uralene,
Andesfjellene, Pyreneene, Alpene, Himalaya-fjellene.
Her er bergartene deformerte, som fastlands Norge, og som 11.3b, 11.5c.
"Platformene" i Fig 8.29a og Norsk kontinentalsokkel er lite defomert, mest som 11.5a,b, og
11.3a (ubåt i steden for bil).
Om deformasjonen er sprø (brittle) eller duktil (ductile),
bestemmes av temperatur, trykk, deformasjonshastighet og sammensetning/bergartsegenskaper.
Høy temp, trykk bidrar til duktil deformasjon, og duktil forhold finnes vanligvis under
ca.10km dybden i skorpen.
Spenning (stress) deles ofte i 3 typer: trykk, kompresjon, tensjon, skjær.
I Fig.11.10 er det litt misvisende å tegne formendring på kubene. Formendring er tøyning,
ikke spenning (stress)
Sprekker heter "joints" på engelsk. Det er ofte mange parallelle sprekker og kalles da
sprekkesett eller sprekkesystem. Årer (veins på engelsk) er sprekker med
mineraler som fyll. Vanlige årer er kvarts eller kalkspat
(mens mer spennende er gull-årer.)
Hvis det er bevegelse langs en sprekk er det ikke lenger kalt sprekk, men "forkastning"
("fault" på englesk.) Bevegelsesavstand heter forkastningssprang (englesk "displacement)
Det er naturlig å kalle bergarter som henger over en forkastning eller sprekk for "heng" og
de som ligger under for "ligg." (På englesk "hanging-wall block" og "foot-wall block.)
Felterfaring er obligatorisk i dette faget. Du må være med på minst 2 av de 4 ekskursjoner
(4-5 teller som bare en) for å
få denne delen av faget godkjent. Er du ikke med på minst 2, kan du ikke uten videre gå opp til eksamen. Noe annet
felterfaring må godkjennes. Se deltagelsesliste
og påmeldingsliste.
På ekskursjon 3 er det bra fordeling av studenter: Lørdag ca 47, søndag 32, mandag ca 41. Ha med mat og fargeblyanter.
På ekskursjon 4-5 (Røros) er det nå påmeldt 65 på fredag-lørdag (6-7 okt),
36 på søndag-mandag (8-9 okt), og 20 på tirsdag (10.okt kl 0700-1930).
Det er 44 sengeplasser på hytta og 59 sitteplasser på bussen.
Antagelig blir det noe frafall fredag-lørdag,og det blir bussplass
(men ikke ordentlig sengeplass) til alle påmeldte. Send SMS eller email hvis du vil endre din påmelding.
Ny starttider for Røros ekskursjoner:
Fredag kl 10.15, Søndag kl 10.15, Tirsdag kl 7.15.
Håper at alle får beskjed!
Forelesning 11. Chapter 11: Deformasjon.
Normalforkastninger er ekstensjonsforkastninger og heng går ned i forhold til ligg.
Lag blir kuttet ut ved normalforkastninger. De heter "normale" fordi de var "vanlige" i
engelske kullgruver. De er ikke vanlige i fjellkjeder...
Reversforkastninger er kompresjonsforkastninger og heng går opp i forhold til ligg.
Lag blir repetert (fordoblet) ved reversforkastninger. De heter "revers" fordi de var
det motsatte av "normale" i de engelske kullgruvene.
Normal og revers er uheldige begrep, men veldig innarbeidet og må kunne brukes.
(For å holde styre på ordene Normal og Revers, kan du prøve dette:
Se på bokstavene N og R. I bokstaven N er den første strekken ligg,
diagonalstrekken er forkastningsplanen, og den siste strekken er
heng. Det ser ut som heng har beveget seg ned, og nå sitter nederst. I bokstaven R
er ligg og forkastningen på samme plassene, men nå har heng beveget seg opp, og danner
halvsirkelen øverst på bokstaven R...)
Lav-vinkel reversforkastninger heter skyveforkastninger (Engelsk thrust faults)
eller overskyvninger (overthrusts). Skyveforkastninger preger fjellkjeder og
Norge, og fører til tykk kontinentalskorpe ved fordobling av lagene.
Heng i en skyveforkastning heter ofte for "dekke" (Engelsk: nappe.)
Fig.11.14c Sidelengs forkastninger,
venstre vendt/høyre vendt.
Fig.11.16, 17 Tegn/kjennetegn på forkastninger. Fordobling av lag, breksje (breccia),
glidespeil (slickensides), mylonitt (mylonite.)
Fig.11.18 Vanligvis er det ikke bare én reversforkastning (kompresjonsforkastning), men flere.
Ikke bare én normalforkastning (ekstensjonsforkastning) men flere. Da oppstår dekker (thrust slices),
Eller horst og graben, Fig.11.19
Fig.11.20 Antiklinal, synklinal, akeseplan, hengsel, åpen fold, tett fold.
Stupende fold, ikke-stupende fold.
Fig.11.22, etter erosjon, er kartbildet mer
viktig enn landskapsform. Symmetry viser folding. Eldste lag i
midten er antiklinal, yngste i midten er synclinal.
Fig.11.26 Foliasjon utvilkes av glimmermineraler m.m.
som dannes parallelt til akseplan eller til skjær.
Fig.11.27 Kompresjonsforkastninger (skyveforkastninger) gjør skorpen tykkere pga. fordobling. osv.
Fig.11.29 Tykk skorpe kjennetegner fjellkjeder. Vanlig skorpetykkelse
er 40 km, i fjellkjeder kan være 80km
(f.eks. 10km over havnivå, 70km under havnivå). Denne skorpen
flyter som isfjell (se Fig.4.2), og kalles isostasi.
Erosjon av fjell fører til isostatisk hevning av skorpen og dypere snitt i fjellkjeden.
Side 352 India kollisjon med Asia i dag.
Ekskursjon 4-5. til Røros Se deltagelsesliste
og påmeldingsliste.
Avgang fredag 1015, tilbake lørdag ca. kl 17. Avgang søndag kl 1015,
tilbake mandag ca. kl 17. Avgang tirsdag kl 0715, tilbake tirsdag ca. kl 19.
Vi tar to geologisk fjellturer: i Røragen
devon-feltet, og i Feragen ultramafitt-feltet.
Overnatting, med felles middag på Solskinnshytta.
Studentene selv må lage og betale for middag, og for maten forøvrig.
Vi handler på Røros første dag (fredag eller søndag) ca. kl 12. Alle bør ha med seg varme fjellklær og sko, sovepose,
liggeunderlag (hvis du har). Vi ankommer Solskinnshytta først om kvelden.
Tirsdag blir de samme to turene, begge på en lang dag. Ha med mat fra Trondheim.
Prøve 2 onsdag kl 1115-1200. (Gjentak Prøve 1 blir kl.1215-1300) i EL5.
Pensum for Prøve 2 blir: Chapter 6, 9, 8, 11. De emnene som ble dekket i forelesningene 5,6,7,8,9,10,11 (ikke 12) og
Eksursjon 3. Hvem som har lyst kan ta Prøve 1 om igjen, men hvis det leveres til retting blir den tellende, selv om det
kanskje er dårligere karakter en ved første forsøk. Ved gjentak av Prøve 1, kan resultatet ikke bli bedre enn
resultat av Prøve 2.
Her er Prøve 2 fra 2005.
Men prøve 2 i 2006 vil ikke ha så mange spørsmål totalt,
og vil ha stoff også fra kapittel 11.
Forelesning 12. Tegneserier over Norges Berggrunnsgeologi
Tegneseriekart
9 Tegneseriesnitt
Tegneserier sett 1
Tegneserier sett 2
Tegneserier sett 3
Interlude D: Fossiler
D.2 Hva slags ba. inneholder fossiler: Sedimentære, ikke meta. eller magmatiske.
spesielt siltstein, leirskifer, kalkstein, avsatt i stillestående vann. Sterk strøm
ødelegger fossiler. Også lite permeabilitet/pørositet, og lite tilgang til oksygen er
fordelaktig, da blir ikke fossilene nedbrudt eller oppløst.
Forskjellige typer: Fortrinnsvis bein, tenner, skjell, som er harde kropsdeler.
Prosessene er gjennom mineralisering, som i forsteinet/forkislet tre, der SiO2 erstatter tremateriale.
Også avstøpninger (molds/casts). Karbon-kompresjoner (graptolitter, planter).
Sporfossiler (gravespor, fotspor).
Makrofossiler er de som er stor nok til å finne i felt, og mikrofossiler er de
som sees gjennom mikroskope. Mikrofossiler er viktigere enn makrofossiler i oljebransjen.
Fossilifisering krever spesielle forhold, som mangel på metamorforse eller
diagenese, og mangel på oksygen.
Noen makrofossiler som alle bør være kjent med: Trilobitter,
gastropoder (snegler), bivalver (muslinger med to speilvendt skjell, høyre og venstre),
brachiopoder (armfotinger) med to ulike skjell, over og under), Bryozoer (mosedyr),
krinoider (sjøliljer, som er dyr, og ikke planter, selv om det kalles liljer),
graptolitter, koraller.
(Etter timen knuste vi noen graptolitter fra Slemmestad. Mest Tetragraptus og Phyllograptus, ordovicisk alder.)
Røros ekskursjon tirsdag er avlyst! Det blir ikke nok studenter til å forsvare bussutgiftene.
Det blir satt opp en ny tur søndag 15.oktober kl 7.15-19 for de som vil og kan.
For de andre blir det andre anledninger å få fullført de påkrevd 5-ekskursjonsdager. Jeg skrev tidligere at det er bare
obligatorisk med 2 av de 5 dagene, men dette var galt og må nå rettes. Skal skriv mer forklaring snart, men det som er viktig nå:
ingen skal møte til ekskursjon tirsdag kl. 0715!
Forelesning 13. Chapter 10: Jordskjelv.
Seismisitet er vibrasjoner. Jorskjelv skapes av bevegelse langs forkastningsplan.
Episenter (husk "opp-i-senter") ligger direkte over fokus, eller hypo-senter, som er førstebevegelsespunktet.
Det er friksjon som bygger opp spenningen, og utløsningen blir jordskjelv. Se Fig. 10.8, 10.9 og 10.10
som alle forklarer dette.
Vibrasjoner måles med seismografer, og utskrift heter seismogram (Fig. 10.13, 14, 15.) Jorden vibrerer mens
seismograf-utskriveren holder seg ubeveget. Da blir det utskrift.
Første bevegelse som måles er P-bølge, så S-bølge. Disse har ulike vibrasjonsretninger og ulike
hastigheter. Se- Fig 10.16 Man bestemmer avstanden til jordsjelvet ved å se på tidsforskjell mellom
P og S bølger (som tilsvarer tiden mellom lyn og torden for å bestemme avstanden til lyn-nedslag.
Forelesning 14. Interlude C:
Seismikk og jordens indre.
Fig. C.1. (Fig. 18.3 er tilsvarende men bedre). Vi kjenner til jordens indre struktur hovedsakelig pga. seismikk.
Fig. C.2 Seismiske ståler forplanter seg utover fra jordskjelv fokus. Fig. C.3 viser at bølgene går fortere
gjennom tunge bergarter enn lette bergarter. Fortere gjennom solid enn fluide materialle. S-bølger dør ut
i fluid (væske) (se også C.4) og derfor vet vi at jordens ytre kjerne er fluid.
Stråler bryttes når det treffer en grense, og bøyes inn mot den saktere medium. Dette er som en bil som kjører
med et forhjul på asfalt og et forhjul i snø utenfor veikanten. Hjulet i snøen går saktere, og det raske hjulet
på veibanen presser bilen fram og bilen dras av veien og ute i snøen (les evt. forklaring side 320 og sørg for at du forstår og husker dette).
Jordskorpen og mantelen har uttallige små "grenser", med
saktere hastigheter opppver, slik at bølgene dras eller refrakteres alltid oppover.
Slik som tegnet i Fig. C.6, C.8, C.9 og C.10. Disse "grensene" er hovedsakelig resultat
av høyere trykk (og derfor egenvekt) i bergartene nedover.
Fig.C7 Low-velcity zone (LVZ eller lav hastighetssone) er astenosfæren. Ca 1% smelte bidrar til at
bølge-hastigheten er forholdsvis lav. Merk at typiske hastigheter i litosfære er 5-8 km/sek.
Ca 1-minutt fra Oslo til Trondheim. (Jeg synes at Fig C7 og C14 er ukonsekvent og begge litt feil ved overgangen skorpe-mantel.)
Fig. C.9 Skyggesone fra P-bølger er komplisert, fordi noen går gjennom kjernen. Fig. C-10a skyggesone fra S-bølger
er enkle fordi de dør ut i ytre kjernen. Avsnittene C.7-C.9 i denne "interlude" er ikke viktige for oss.
(Dette var forelesning 14 av 28 forelesninger.)
Forelesning 15. Chapter 12 Geologisk tid.
(Litt mer fra kap.10) Jordkjelvs-størrelse blir rapportert i media etter Richters-skala.
De største jordskjelv registrerte er ca. 8,3.
Skala er logaritmisk slik at det er 10 ganger så mye ristelse (amplitude) for hver tall oppover på skala.
Se Fig. 10.18 (side 292) og forstå den grundig. Vær i stand til å bruke den for å beregne magnitude,
hvis du er gitt et seismogram (som øverst på figuren.)
Ved tolkning av et snitt eller geologisk kart (som Fig. 12.5) bruker vi prinsipper på s.380.
Uniformitarianism "aktualitetsprinsipp" nåtiden er nøkkel til fortiden
Superposition: overleiring. Ynger lag ligger ovr eldre.
Original horisontalitet: avsetninger er omtrent horisontalt, men tiltes eller foldes senere.
Original kontinuitet: bergarter ligger i lag, som senere kan deles ved erosjon.
Gjennomskjærende forhold: bergarter som er kuttet må være eldre enn det som kutter.
Innesluttninger: ting som ligger inn i noe er eldre enn det de ligger i. Xenolitter, rullestein, fossiler.
Bakte kontakter: magma baker sidebergarter, og dette viser at sidebergarter er eldre enn
magmatiske ba.
Avsetning kan ta en pause (en "hiatus") og dersom det foregår erosjon vil dette føre til
en "inkonformitet". Det er 3 typer inkonformiteter som Fig. 12.9
1. Vinkeldiskordanse er en inkonformitet
der bergartene under er blitt tiltet/foldet og ligger på skrå, før erosjon og avsetning
av horisontale ba. over. Dermed blir det en vinkel, som på norsk kalles en diskordanse.
2. Nonkonformitet eller "ikke-konformitet" er en inkonformitet der sed-ba. ligger
på magmatiske eller metamorfe ba.
3.Diskonformitet er en inkonformitet der det har vært hiatus men så fortsettelse
uten noen vinkeldiskordanse, og disse er vanskelig å oppdage. Fig. 12.10 viser at det er
mange sjulte hiatus.
Fossiler brukes til aldersbestemmelse. Stor fordel med flere fossiler i samme lag.
Fig. 12.7 Fossilarter finnes bare over et visst tidsrom, dvs. fossil-range. Når et dyr
er utdødd, kommer den ikke igjen. Derfor kan den brukes for tidsbestemmelse.
Ulike fossiler først duker opp til ulike tider, som er den fossil rekke eller rekkefølge.
Flere ulike fossiler finnes i samme lag, og det er fossil assemblage, eller gruppe.
En fossil gir bevis for et tidsrom (fossilens range) men hvis flere fossiler finnes
i samme lag, er det mye bedre bestemmelse av tid, fordi da er det overlapp som gjelder.
Fig. 12.15 viser prinsippet med korrelasjon og oppbygging av den
geologiske tidskalaen. Vi må pugge navn (ikke nummer) i 12.15b. De er
skrevet på norsk på A4 ark som ble levert i timen.
Forelesning 16. Chapter 12-13 Geologisk tid.
Vi har snakket om relativ alder, men nå må vi forstå "numerisk alder" (S.391) som
er like viktig i geologi, og som vanligvis kalles (uheldigvis) "absolutt alder".
Numerisk datering bruker radioaktive isotoper, og kalles isotopisk datering eller
radiometrisk datering (s.391). Fig. 12.18 er glimrende. Opphavsisotoper (parent isotopes)
går over til datterisotoper, og dette er uavhengig av temperatur, trykk, vann, osv. Bare
avhengig av tid: etter en "halveringstid" er halvparten av de eksisterende opphavs-atomer
gått over til datter-atomer. Viktige isotoper er K og U (Tabell 12.1) som går
til Ar gass og bly. Det er mye K i skorpebergarter, og derfor mye radioaktivitet.
Jeg fortalte om massespektrometer (Fig. 12.19). Dateringer så nøyaktig som +/- 1 million
år (Ma) er nå mulig på bergarter så gammel som 2000 Ma.
Blocking-temperatur (s.398) er et viktig begrep i datering. Ved høy temp er systemmet "Åpent"
og datter atomene kan flykte. Fig.12.18 viser at datering fungerer bare dersom
systemmet (mineral eller bergart) er "lukket." Dersom datterprodukter kommer bort, eller nye
opphavsatomer kommer inn, vil dateringen være feil. Min "busspassasjerer-som-blir-til-hunder"
modell hjelper for å forstå dette.
Magmatiske og metamorfe mineraler/bergarter kan ofte dateres, fordi de blir lukket ved
dannels eller avkjøling. Sedimentære korn kan ikke dateres, fordi hvis de er lukket, er
datering fra den opprinnenlig bergart, ikke fra sedimentasjonen.
Fig.12.23 er nyttig.
Fig.12.15 Disse navn (ikke epokenavn) må vi pugge.
"KOS med DjEVelen: spis KARBONader under PERMisjonen" eller enn annen mnemonikk
kan hjelpe.
Flere tips til hukommelsestriks her.
Fig.12.26 er unyttig, men en bedre modell for dette er en 10-binds leksikon.
Hvert bind har 456 sider, hver side har 100 linjer tekst og hver linje har 100 bokstaver.
Hver side er da 1 Ma, hver linje er 10000år og hver bokstav 100år.
Chapter 13. Vi hopper over det meste av dette. Fig. 13.7 viser stromatolitter, noe vi
så på Tautra kalkstein på ekskursjon 2 ("hodekål").
Fig.13.30 er overdrevet. Meteoritten var bare ca 15km i diameter. Nedslagskrateren er 150km i diameter
Fig. på sider 430-431 er nyttige. Bør kunne vite og huske at viktige inndelinger i geologi (og i livets utvikling er):
prekambrium, fanerozoikum, mesozoikum, kenozoikum. Fanerozoikum deles inn i kambrium, orovicium, silru, devon,
karbon, perm og mesozoikum i trias, jura, kritt.
Kenozoikum deles inn i tertiær (før istidene) og kvartær. Kvartær deles videre i pleistocen (istidene),
og holocen (siden siste istid). På norsk skriver man tids-navnene med liten forbukstav: devon, ikke Devon.
Øving 1 Tolkning av geologisk snitt. er fredag 20.10 kl. 1215-14 i F1. Innlevering helst
umiddelbart etter øvingen, og siste innleveringsfrist er torsdag 26.11. Her er øvingsarket:
Øving 1
Prøve 2 foreløpige resultater (Endelige resulater blir først bestemt
under sensurmøte i desember/januar):
22 poeng mulig, men spørsmålene var vanskelige, så det ble trukket 3,8% per feil.
Dette bestemt jeg ut fra en helhetsvurdering av prøven. Jeg vurderer det slik at 5/6 feil bør gi B/C,
og 15/16 feil bør være bestått/strykk. Jeg vet ikke om sensøren (og dere) blir enig med denne vurdering.
0 trekk=100% 1=96,2%
2=92,4% 3=88,6% 4=84,8%
5=81% 6=77,2% 7=73,4% 8=69,6%
9=65,8% 10=62% 11=58,2%
12=54,4% 13=50,6% 14=46,8%
15=43,0% 16=39,2% 17=35,4%
18=31,6% 19=27,8% 20=24,0%.
Gjennomsnitt 67,8% (prøve 1 var 71,5%)
Veiledende karaktergrenser er: A=90%, B=80, C=60, D=50, E=40.
Foreløpig karaktererstatistikk for
Prøve 2 (karakterantall for Prøve 1 i parantese):
A-5(16), B-34(23), C-51(44), D-21(17),
E og F=18(8).
Forelesning 17. Chapter 2, 3, 4 Alfred Wegener og
bevis for kontinetalbevegelse
Se igjen på Chapt.2. Fig.2.9. Contintental shelf heter kontinentalsokkel.
Trenches heter trau. Fig.2.10 Hele jorden, mest jern og oksygen. Men jern er mest i kjernen,
og resten er mest oksygen og silicium (Fig 2.15). Vi skal nå ha oversikt over
havskorpe og kontinentalskorpe (se Fig 18.3 side 562) og da forstår vi at havskorpe
har høyere egenvekt enn kont.skorpe (Fig.2.14.) Side 44 høyre er bra oppsummering av
jordens indre. Bevegelsene i den plastiske (men ikke flyttende) mantelen
forårsaker plate-tektonikk. Bevegelse i den flyttende ytre kjerne forårsaker jordens magnetfelt.
Fig 2.16 merk at grense mellom astenosfære og litosfærisk mantel bestemmes av temperatur (samme
bergarter begge steder.) Hvis det er litt varmere, går grensen oppover pga stiv litosfære blir da
myk astenosfære.
Meteorologen Alfred Wegener samlet god bevis for at kontinentene hang
sammen i permtiden, og så delte seg. Han forklart og illustert i dette grundig i 1915, 1922, 1929
og bokene ble oversatt og lest. Men geologer lot seg ikke overbevise før til ca.1960.
Problemet var at ingen kunne akseptere at kontinenter kunne bevege seg, derfor nektet alle at det
hadde skjedd. Litt av Wegeners bevis er tegnet i Fig.3.3,
3.4, 3.5, 3.6. (Hans tegninger var mye bedre, detaljerte og vitenskapelige.)
Geologer først ble overbevist om "continental drift" etter
at de forsto mer om havbunnen, spesielt dens paleomagnetisme (permanentmagnetism)
som holdes fast etter havbunnbasalt avkjøles til under ca500 grader.
Fig.3.8, 3.10, 3.11, 3.12, er alle nyttige og nødvendige
for å forstå beviset for havbunnspredning (dannelse av nytt havbunn).
Paleomagnetisme viser hvor magnetiske polen var, eller hvis polen har holdt
seg på samme plass (i nærhete av rotasjonspolen/geografiskpolen), det viser hvor
bergarten var da den ble dannet.
(Hopp over s.60, 61 om polvandring. Vi trenger ikke å forstå dette.)
S.67 Verdens magnetfelt har reversert mange hundre ganger (se også Fig.3.30c).
På havbunn dannes striper av lava langs midthavsryggen, og de er vekselvis normal
magnetisk (som gir positiv-anomali) og reversmagnetisk (som gir negativanomali)
se Fig.3.29 som er mye bedre enn 3.24).
Fig.3.18 viser 3 deler av havbunn: kontinentalmarginer, dyphavssletter (som er mer slett
enn som vist i figuren) og Midt-havsryggen (som forkortes MOR for Mid Ocean Ridge).
Den er "mor" til havbunn. Lava fra MOR er ugjevn, mens havbunn på dyphavssletta er ikke
ugjevn, fordi lavaene er dekket og glattet over av sedimenter.
Forelesning 18. Chapter 4 Platetektonikk
Kart over jordskjelv (Fig. 3.22, 4.5) viser plategrenser. Plater består av
litosfære, dvs. skorpen og den øvre stive
delen av mantelen (Fig.4.4). Disse platene beveger seg i
forhold til hverandre, over astenosfære, som er myk varm mantel (ikke smelte, men myk bare).
Fig.4.3 og 4.6 viser platene og de tre typer plategrenser (divergerende, konvergerende, transform).
Noen trekk av dette verdenskart, dvs. de store platene med deres navn og grensetyper, skal pugges og kunne tegnes fra
hukommelse. Gjør det
slikt: Atlanterhavet er preget av den Midt-Atlantiske Ryggen, og ingen plategrenser ved kystene rundt
Atlanterhavet (dette kalles "passive kontinentale marginer".) Stillehavet har subduksjonsrenser på alle
kystene (dette kalles "aktive kontinentale marginer"). Vulkanene som dannes over subduksjonssone gjør en
ild ring rundt Stillehavet, og denne heter "ring of fire" (se Fig.6.19). De Afrikanske og Antarktiske
platene ligger omtrent i ro, omringet av hav med midt-havs rygger.
Bevegelsen til plater er sakte: ca.5cm/året (se Fig. 4.30).
Vi har tidligere sett på kontinentalrifting og havskorpedannelse (Fig 4.7)
i forbindlse med Iapetus hav. Også har vi sett havskorpe bergarter på flere ekskrursjoner.
Se Fig.4.8. Sone med partiellsmelting forekommer pga stigning av mantel, og lavere trykk
medfører smelting. Det er bare partiell, ikke fullstendig (bildet er litt misvisende.) Magmakammer
som forekommer i skorpen danner havskorpen.
Transformforkastninger ser ut som store forkastninger på havbunnet (Fig.4.17a,d,e og 4.9) men egentlig
er det bare forkastningsbevegelse mellom midthavsryggen (Fig.4.16d). Resten av forkastningssone heter
"fracture zones" eller bruddsoner (Fig.4.17d,e, 3.19) men der er det bare spor av den tidligere transform
forkastning.
Platetektonikk drives hovedsakelig av konveksjonsceller, dvs. at varme bergarter er
lettere og stiger og kalde
bergarter er tyngere og synker (samme årsaken som vann som fosskoker i en
kasserole.) Konveksjonsceller er tenkt som sirkel (celle) formet systemer med stigning og senkning.
De er nok ikke fult så enkelt som Fig.4.28. Cellene drives hovedsakelig av den kalde tunge havlitosfære,
som synker ved subduksjon. Dette drar med seg hele platen
(Slab pull, se Fig.4.29b). Derfor stiger
astenosfære i midten, og det smelter noe og blir midthavsrygg.
Ryggen står høyt (pga. at det er varm og utvidet) og høyden
hjelper til å presse bort platene på begge sider
(se Fig.4.29a).
Dagens klassisk eksempel på kontinental rifting er den Øst Afrikanske riften (Fig. 4.25,
11.2),
klassisk kontinentalkollisjon er Himalyafjell (se side 353 og Fig. 4.3, 11.2),
klassisk subduksjon vest
for Søramerika og
den magmatiske buen som ligger over subduksjonssonen er
Andesfjellene (Fig.11.2), og derfra kommer
navnet "andesitt". San Andreas
forkastningen i California (Fig.4.19) er en transformforkastning,
uvanlig fordi at den forekommer på land
og ikke i havet der de fleste transformer forekommer.
Det er bra å studere disse platetektoniske bildene,
og øve med å tegne dem fra hukommelse.
På prøver er det mulig at du blir bedt om å tegne et slikt diagram.
Øving 2 Strøk/fall, bruk av kompass. fredag kl 1215-14 Ha med eget kompass, hvis du har.
Vi har ikke nok til utlån. Her er øvingsarket:
Øving 2
Ekskursjon 4-5 Fosen
Ekskursjon til FOSEN mandag 30.oktober kl.715-1840
(fergen går 745 fra Flakk) (Husk å vinterstille klokken, fra 815 til 715. Da blir det lett å stå opp,
og du unngår å møte i mørket en time for tidlig!) Det snør nå søndag kveld. Hvis det kommer mye snø i
løpet av natten, drar vi på ekskursjon alikevel. Snø blir ingen særlig hindring.
Ha med mat og drikke, regntøy/vinterklær.
Forelesning 19. Chapter 7 Forvitring og sedimentære bergarter
Weathering=forvitring. Boulder=blokk, cobble=stein, pebble=grus, sand=sand, silt=silt, leire=clay, mud=slam.
Her brukes "slam-størrelse" i stedenfor "leirstørrelse." Dette er en forbedring i forhold til mange bøker,
som bruke leire som kornstørrelsesbegrep så vel som mineralgruppe. Bruker man "slam" for fin kornstørrelse,
blir det ikke forvirring mellom leire mineraler og "leire-størrelse".
Talus=steinur. Frost-wedging=frostsprengning.
Mekansik forvitring åpner nye overflater (Fig.7.8) til angrep av kjemisk forvitring.
Frost-sprengning og tre-røtter utfører mekanisk forvitring.
Kjemisk forvitring foregår som angrep på enkelte mineraler (Fig. 7.9).
Oppløsning (f.eks. av halitt og kalkspatt) der mineral blir til ioner.
Hydrolysis (f.eks. feltspat og silikater) der mineral forandres ved å miste noen ioner (ikke Al) og absorbere
vann. Husk kaffe-trakter modell, der kaffe pulver er uforvitret mineraler, og grut er nye mineraler
(fuktig, mangler viktige ioner) og kaffe er grunnvann som nå inneholder ioner.
Oksidering der reduserte metalliske atomer bindes med
oksygen (f.eks. pyritt/svovelkis Fe2+ --> hematitt Fe3+).
Jordsmon /soil. O-laget (organisk lag) er øverst, mørk pga. organisk materialle.
A-sjikt (lys farget) er sone med utvasking, der mørke mineralene er fortrinsvis forvitret. B-sjikt (rust rød)
er sone med utfelling, der bl.a. jernoksider utfelles.
Lite jordsmon i Norge, pga. for kort tid siden siste isbre-rensking.
Forelesning 20. Chapter 7 Jordsmonn og sedimentære bergarter
Den mest vanlig jordsmonn type i Norge heter Podsol. O laget heter råhumuslag, AE (utvaskingssone) heter bleikjordssjikt og er lys i farge pga. Fe-Mg mineraler som er forvitret. B-laget heter utfellingssjikt og C heter opprinnelig minerljord.
Hvis B-sjikt er svart, heter det Humuspodsol. Hvis B-sjikt er rust-farget, heter det Jernpodsol.
Dyrkningsjord i Norge er mest pleistocen/holocen avsetninger (morene/havleire.)
Klastiske eller detritiske sedimentære bergarter (klast betyr fragment, detritus betyr noe
som ligger løs) dannes av forvitring, transport, avsetning, litifisering. Erosjon er en kombinasjon av
forvitring og transport. Litifisering inkluderer
kompaktering (komprimering, spesielt med leire mineraler, fordi sand blir ikke særlig kompaktert)
og sementering (vanlig sementer er CaCO3, SiO2).
Konglomerat med kantete klaster heter breksje og skyldes kort transportavstand.
Sandsteinstyper. Kvartssandstein: bare kvartskorn. Hvis det også har kvartssement, heter det
kvartsitt. Dannes ofte ved erosjon av kvarts-rike bergarter (f.eks. granitt, gneis)
der kjemist forvitring er så omfattende at bare kvarts består, og andre mineraler blir forvitret.
Arkose: feltspat og kvartskorn dominerer. her er kjemist forvitring ikke så sterk, fordi feltspat består.
Arkose er "ren" eller "moden" fordi mineralene som ikke er motstandsdyktig er borte. Kvartssandstein er
enda mer moden.
Gråvakke: "umoden" "uren" sandstein med litiske klaster og slam.
Fig.7.18 om sortering, avrunding, modenhet.
Spesielle sedimentære bergarter. Kjemiske sed. ba. Kalkstein (CaCO3), Chert (SiO2),
Evaporitter er fordampningsbergarter. ved inndamping av havvann (som er bare ca.96.5% H2O)
blir det bunnfall/utfelling av følgende mineraler: kalkspat, gips (CaSo), halitt (NaCl),
andre salter (KCl, MgCl). Evaporitter kan dannes ved partiell inndampning (som i Middelhavet i dag) eller
ved fulstendig inndampning, (som i Middelhavet for 6 millioner år siden).
Travertin er CaCO3 dannet som dryppstein i grotter eller ved varme kilder. Inorganisk eller kjemisk kalkstein.
Omdanning ved lav temperatur (<250 grader) heter diagenese. (Over 250 grader heter
det metamorfose).
Diagnese foregår under litifisering, men stor skala diagenese kan forandre kalkspat-kaltstein
til dolomitt-kalkstein (heter også dolostein). Dolomitt er kalkspat der noe av Ca er
erstattet av Mg.
De fleste kalksteiner er organiske, de blir dannet av fossiler, gjerne mikrofossiler. Chert kan også være organisk, dannet av
mikrofossiler. Kritt er en slags organisk kalkstein, flint er en slags svart chert (organisk og kjemisk) som dannes i kritt.
Øving 3 (av 5) Geologisk kart, Norge og Havbunn. fredag kl 1215-14 Her er øvingsarket:
Øving 3 To eksempler av kartet ligger til bruk i Øvingsal B25, og
vil ligge der til desember. (B25 er i samme etasje som Bergstuderendes Forenings Kontor. Se skilt som henger fra taket.)
Forelesning 21 (av 28). Chapter 7 Sedimentære strukturer og miljøer
Sedimentær lagning (bedding, S0), lag (bed). En kartleggbar stratigrafisk enhet heter en "Formasjon." Hvert lag i Fig 7.27 er egentlig en formasjon: Kaibab formasjon, Toroweap formasjon, Coconino Fm. osv. Men Supai gruppe
består av flere formasjoner, som ikke er tegnet her. Da er det en slik inndeling som er standard: Supergruppe, Gruppe,
Formasjon, Member. (En Gruppe består av flere formasjoner, en Formasjon kan bestå av flere Member.)
Rifler = strømrifler = riflemerker (ripples, or ripple marks) kalles ofte "bølgeslagsmerker", men dette er uheldig begrep; de er dannet av strøm og ikke bølger. I plan ser de ut som fig. 7.28a, og i snitt fig 7.29. Sedimentære strukturer
dannet av riflemerker heter kryssjiktning. Skrålag i kryssjiktning faller i retning av strømmen.
Erosjon av skrålag på toppen av hvert "master bed" og parallelle lagning på bunnen av hvert skrålag viser hvilken
vei er opp. Dette er nyttig fordi i Norge er mange sandsteinslag opp-ned. Krysjiktning
er typisk for sandavsetninger og er en meget vanlig sedimentære struktur.
"Gradert lagning" er typisk for turbiditter, dannet av turbiditt-strøm. Fig. 7.30 og Ekskursjon 1 forklarer dette godt.
Tørkesprekker (mud cracks) dannes av slilt og leire som tørker ut og sprekker. Oppoverbøyd flakk viser hvilken vei er opp. Åpne sprekker ofte fylles med sand eller silt og blir bevart. Viser at området ligger under luft og ikke er dypmarine.
Skrapemerker eller scour marks dannes under bunnen av turbidittstrømmer.
Sedimentære miljøer. Glasiale miljø, fjellbekkmiljø, alluvialvifte miljø, sanddyne miljø, "lakustrine" miljø (innsjø),
"fluvial" miljø (elve), delta miljø (med toppsett grus-sand, skrålag sand-silt, bunnsett leire), havstrand (sand), karbonatt-platform (flat område med mye skjell), karbonat-rev (oppbygning av korall og skjell), dypmarint miljø (enten
turbiditt eller pelagisk leire). Bør se bildene og tekst og ha et inntrykk om avsetninger i de ulike miljøene.
Prøve 3 kommer fredag 10.nov kl.1215-13 rom F1.
Den vil gjelde Øving 1 og Chapters 2, 3, 4, 10, Interlude C, Interlude D, Chapters 12, 13.
Geologisk tidsskala på norsk finner du her:
Tidsskala
(Prekambrium = Proterozoikum, Arkean og Hadian er ikke med.)
Skala og fossiler
Anledning å ta gjentak av Prøve 1 og Prøve 2, kl 13.15-14.
Anledning for gjentak av Prøve 3 blir på eksamensdag, 5.desember kl.815
Ekskursjon til Korsvika (Lade) Trondheim
For de som fortsatt trenger en ekskursjon, anbefales det en selvbetjenningsopplegg. Du finner
kart og instruks her. Flere skal prøve å utføre dette fredag etter
Prøve 3. Det tar ca 3 timer, og det blir nå mørkt ca. kl.16. Du må kartlegge og ta noen enkle notater, og
forklare dem til meg etterpå.
Her er kopi av Prøve 3, fra 10.nov 2006
Resultater fra prøve 3: 25 poeng totalt, 4% per poeng. Veiledende skala er A=100-90, B=89-80, C=79-60, D=59-50, E=49-40, F=39-0. Gjennomsnitt var 77% og det ble 25A, 37B, 53C, 5D, 5E, 1F.
Øving 4 (av 5) Kvartærgeologisk kart, Trondheim. fredag kl 1215-14
Øving 4 får du her inklusiv kartet som vi skal jobbe med. De som kommer på øvingen fredag kan bruke et trykt kart, men det er ikke nok karteksempler til alle...
Forelesning 22. Chapter 7 og Interlude E Sedimentære bassenger, flere typer: Rift-bassenger, dannes fordi litosfære
blir tynnere pga strekning i mangelen og normalforkastninger i skorpen. Passiv-margin bassenger, også tynn
litosfære, eksempel norsk kontinentalsokkel. Forland basseng, foran fjellkjede, blir litosfære presset ned av vekten
av fjellkjede, og langs kanten dannes basseng.
Transgresjon er når hav oversvømmer land, og det avsettes marine sedimenter over kontinentale sedimenter.
Regresjon er omvendt. Transgresjon kan dannes av havstigning, eller land senkning. Regresjon omvendt.
Interlude E, hydrologisk syklus. Geologi kan deles inn i Endogen geologi, som er interne prosesser drevet av
radioaktivitet energi (som lager jordens intern varme) og Eksogen geologi, som er eksternal prosesser drevet av
solenergi (som lager jordens ytre varme.) I tillegg er det gravitasjonsenergi, som bidrar til både interne og eksterne prosesser.
Table E.1 viktig - Årsaker for oppheving og subsidens. Interne prosesser hever landskapet, eksterne slitter ned.
Avsnitt E.5 og Figure på side 500-501 er kjempeviktige, men forklaringe er svekket/ødelagt av manglende tall og feil tall! Begrepene reservoir, oppholdstid (residens-tid), budsjett bør forståes. %-tallene på Tabell E.2 er riktige og interessante. Oppholdstid for
vann i havet er ca. 3000-4000 år (det stemmer med boken) men da er det helt galt at 30% av havene fordampes hvert år. Det er heller at 0,03%! fordamper, ikke 30%! Budsjett-tallene på figuren side 500-501 ble skrevet under forelesning, men jeg har ikke riktig tall for hånden nå. Tallene skal ikke pugges, men man må forstå at uten tall/kvantifisering er figuren barnestoff og ikke vitenskap. Budsjett må ha tall. Tallene er aldrig helt riktig, men målet er å drøfte tallene og få dem så riktig som mulig.
Forelesning 23. Chapter 16 og filmen om Rissa Ras. Litt om isbreer Chapter 22
"Det som går opp må komme ned", enten "sakte men sikkert" eller "fort og gælig". Fig. 16.2 Jordsig (creep) er sakte
men sikkert. Fig.16.4 og 16.22 heter "rotasjonsskred" og er fort og gælig. Fig 16.14 angle of repose heter frisksjonsvinkel, ca 35-45 grader avhengig av kornstørrelse og om stein er kantet. Se også Fig 16.13 som er elementær mekanikk om friksjonsvinkel.
Film om Rissa ras, 1978. Kvikk-leire dannes fordi leire er avsatt i havet med "kort-hus struktur". Salt i havvann og i leire gir åpenstruktur. Når salt vaskes ut av grunnvann etter flere tusen år, kan leire kollapsere, og vann presses ut og alt blir kvikk. Dette er helt feil presentert i Fig 16.16! Boken har det omvendt: det begynner med åpen struktur og mye vann, og da det kollapserer, presses vannet ut, og alt renner nedover.
Chapter 22. Isbreer. Innlandsis og dal-isbreer Fig 22.2. Is er et mineral og isbreis er en bergart med ca 20% luft (Fig.22.3, 22.7)
Forelesning 24. Isbreer og tider
Fig 22.10: is renner som honning, utover og nedover. Kan ikke bli tykkere enn ca 4000 meter, fordi det bare renner fortere hvis det kommer mer snø. Se Fig 22.5- tykkelse i Grønnland og Antarktis. Skandinavia var også slik, med tykkest is i Bottenviken. Midre deler av Grønnlang og Antarktis er presset under havnivå av tung is. Bottenviken mellom Sverige og Finland er fortsatt presset ned, og det er også Hudson-Bay i Canada. Fig 22.11 viser hvordan is beveger seg, opp til ca 50meter per år. Fig 22.12 og 22.13 viser at isbreer deles inn i sone med akkumulering (påbygging) og sone med ablasjon (tap). Kommer mer sø, vil isbreen fremrykke, blir det mindre snø vil den trekke tilbake (smelte tilbake). Fig 22.21 viser plukking på lesiden, og er en fenomen man ser over hele Norge. Fig 22.25 isbreer er som transportbånd, og kan ta alle størrelser uten sortering.
Till er avsatt av isbre. Tillitt er bergart som er litifisert till. Opphopping av till heter morene. Det der ulike morenetyper: sidemorene (lateralmorene), endemorene (ved tåen), bunnmorene (avsatt under is).
Fig 22.32 Is er tung og presser ned hele litosfære. Is veier ca 1g/kubiccm, og mantel veier ca 3g/cc. Derfor vil 3000m is press ned litosfære ca 1000m. Under istiden, Norge gikk ned og Nederland gikk opp. I dag går Norge opp og Nederland ned. (Se Fig.22.33 for samme forhold i Nord America.) Fig 22.34 viser havnivå under maksimal glasisjon: havnivå er ca.100 meter lavere. Hvis all is skulle smelte, vil havene stige med ca.60 meter.
Fig.22.39 merk hvordan is flytter vekk fra sentra. Fig 22.43 massevis av glasialer og interglasialer. Merk tidsskala. Det er et mønster her, og det ble forklart av Milankovic, Fig.22.45. Dette forklarer jordens korttid glasial-interglasial syklus.
Forelesning 25. Istider, vind, ørken Milankovic syklusene forklarer glasialer-interglasialer (Fig 22.45.) Planet-syklus som gir kalde sommere på de store landmassene ca 65 grader nord (Russland, Canada, osv) vil gi istider, etter hans modeller. Men det var først 50 år sender at hans resultater ble bekreftet, med oksygen-isotop forskning på istidene. Det er to viktig isotoper av okygen, O18 og O16. Fig 22.43 viser at glasialer (istider) har høy forhold av O18/O16. Dette er fordi O16 er lettere enn O18 og fordamper lettere, og kommer opp i skyene og ned som snø og isbreis. Under glasialer, havet blir rikere i O18, og mikrofossiler blir rikere i O18. Da kan mikrofossiler i havbunnsedimenter analyseres for deres O18/O16 forhold, og mengde med isbreis bestemmes (dett er noe forenklet, fordi andre faktorer spiller inn.)
Dagens luft er ca 78% nitrogen og 21% oksygen. Fig 20.2 side 627: Jordens opprinnelig atmosfære hadde mye CO2 og lite O2, men O2 økte etterhvert til ca 21% gjennom fotosyntese, og nedgraving av fossil carbon. (Ikke så godt, og ikke konsekvent forklart i teksten og bildet her...) Fig 20.10 grunn for at arktiske områder er kalde er fordi solenstrålingen fordeles over større arealer. Fig 20.11 er interessant men Polar Cell er tegnet feil i Fig 20.11c. Glem det. Se heller Fig 21.4 som er riktig. Luft ved ekvator varmes og stiger, og luft erstatter det fra nord og sør. Varm luft som stiger blir kald, og mister sin fuktighet (kald luft kan ikke holde vann): da blir det mye nedbør og jungel ved ekvator. Kald tørr luft kommer ned igjen ved 30grader nord og 30grader sør, og ettersom den varmes igjen, kan den ta opp all fuktiget uten å avgi nedbør. Derfor er det ørken ved Sahara og Australia. Ved polen synker kald luft og skaper sin egen lille Polar Cell (som er tegnet riktig her, ikke i Fig. 20.11c.) Det er også en celle i midten, og alle disse tre cellene styrer vindene. Fig 21.5 forteller om regnskygge, og hvorfor det er mer nedbør i Bergen enn i Oslo. Fig 21.11, 21.12 kalles for ørkenbrolegging. Fig 21.23 er helt misvissende: det er ikke stein inne i en typisk sanddyne! Fig 21.26 viser sanddyne dannelse. Disse migerer med tid, og det er ingen stor stein de er bygget på.
Forelesning 26. Hav Chapter 18 (Først se krymping av Aral Hav, Fig 21.29.) Dette er synlig bevis for verdens overforbruk av fersk vann. Usynlig bevis ligger i form av grunnvann, som overforbrukes verden over. Brønnene blir dypere, og i fremtiden blir det ferskvannkriser. Mer om grunnvann i neste semester.
Fig 18.3. Bokens mest nyttig tegning etter min mening. Men i feil kapitel, fordi dette ikke gjelder havene noe særlig.
Fig 18.5 Hudsonelvs utløp ved New York City, over kontinentalsokkel, og ned en submarin kanjon. Sokkelen var delvis over havnivået i siste glasial. Utrasing ve submarinkanjon danner turbiditter, som dekker større arealer enn som vist. (New York City søppel tømmes ikke lenger her.) Fig.18.6 midthavsryggen står 2500 meter over dyphavssletta, og er vulkansk og fjellaktig, mens sletta er sedimentær og flatt. Fig 18.7 havvann er 96,5% vann og 3,5% ioner. Fig 18.10 vind ved ekvator blåser fra øst til vest og havstrømmer gjør også det pga vinden. Men pga kontinentale hindringer, blir havstrømmene styrt vekk, og det varme golfstrømmen går ca 5km i timen, omtrent samme hastighet som Jesus gikk på vannet. Fig 18.13 viser dypvannstrømmer som kjøres ikke av vind men av kaldt vann som synker ved arktiske områder. Disse strømmene går mye saktere, og havvann tar noen tusen år å blande seg ordentlig.
Fig 18.15 viser plassering av solen, månen, når det er flo og fjære, stringflo og springfjære, og nippflo og nippfjære. Lære dette slik at du kan tenge det for vennene ved neste fest. Forstå forhold mellom månens faser (helmåne, halvmåne) og flo/fjære.
Fig 18.19 Dønninger har sirkulær vannbevegelsesmønster og nær vannet opplever friksjon på strandbunn, blir det bryttere. Fig 18.20 bølgende treffer stranden på en vinkel, og da blir det bevegelse av sandkorn lands stranda i sik-sak mønster. Det er kontinuerlig transport av sand lands en strand. Dette kan delvis hindres ved bygging av molo (Fig 18.41a) man slik blir nydelige strand ødelagt. Fig 18.21 "rip" strømmer bør tas alvorlig; her er det lett å drukne.
Øving 5 får du her. Hvis ikke kommer på øvingstimen, må
du bruke et kart som ligger i Øvingsal B25, og
vil ligge der til desember. (B25 er i samme etasje som Bergstuderendes Forenings Kontor. Se skilt som henger fra taket.)
Forelesning 27. Litt mer om havet (koral-atoll), om tidevann, om istider i prekambrium, ordovicium/silur, perm.)
Artige og lærerike animasjoner finner du her, fra Kåre Kullerud, Univ. Tromsø. Spesielt hans animasjoner om Magmatiske og Metarmofe bergarter er nyttig for oss, fordi disse emnene er mest vanskelig og minst inspirerende, og animasjoner hjelper.
Ingen forelesning 28
Ingen øving denne uken. Hvis du vil hente gamle øvinger, prøver, ligger de i gangen utenfor mitt kontor.
Avsluttende eksam:
Mandag 4.des. Skriftlig Prøve 4 (gjelder gjenværende del av pensum) teller 20% kl.900-945.
Skriftlig Prøve 5 (hele pensum) teller 28% kl.1015-1145. Auditorium F1 (Gjentak av prøve 1,2,3 kl 800-850. Ønske om gjentak meldes til Krill på forhånd, slik at jeg har nok oppgaveark. De som ikke tok Prøve 3 kan ta den uten å melde på forhånd.)
Her er prosentresultater fra tidligere prøver. Sortert etter Prøve 3 resultater Du kan finne dine resultater, og vurdere om du vil ta en prøve på ny kl 8 mandag.
Muntlig Prøve 6 (gjelder hele pensum) teller 2% Ca.3 minutter per student, 15 studenter per time.
Her er timelisten. (Tidspunktene kan flyttes noen minutter tidligerer, dersom noen ikke møter eller endrer til tirsdag.) Her skal vi være litt fleksibel.
Muntlig eksamen foregår i auditorium S5 i Sentralbygget. Dette er et stort auditorium, og eksamen vil foregå ved et lite bord helt nederst, foran i auditoriumet. Andre studenter kan vente sin tur i gangen og i selve auditorium. I følge universitetsreglementet, er muntlige eksamen åpen. På den måten sparer vi tid. (Hvis hver student måtte kom inn i et lukket rom, vil det
kastes bort tid med presentasjoner, høfligheter, og forvirringer.)
Muntlig eksamen er ett eller to sprøsmål som trekkes fra
Prøve 1.
Prøve 2.
Prøve 3.
Prøve 4,5 2005.
Dere kan gjerne bytte tidspunkt med andre, men hvis dere ikke melder til meg om bytting, vil jeg forvente at den som står oppsatt kommer til den oppsatte tiden. Hvis noen vil endre til tirsdag formiddag, vil det settes opp ekstra tidspunkter tirsdag, fra ca. kl.1042.
Her er
Prøve 4 og
Prøve 5 2006.
Jeg tror ikke vi blir ferdig med rettingen til etter nyttår.
Her er resultatene fra Prøve 4 og Prøve 6, sortert etter resultatene fra Prøve 3.
Ved Prøve 4 ble det A-8, B-31, C-63, D-15, E-9, F-4.
Godt Nytt År! Her er alle resultater sortert etter Prøve 3 (men ikke karakterer). Karakterene er bestemt men Eksamensprotokoll er ikke underskrevet enda. Jeg sender din karakter og resultatene som epost fredag ettermiddag.