Skandale! Et brev fra NTNU på nynorsk hadde hele 29 rettskrivningsfeil. Nå
vurderes det tiltak for å forbedre nynorskkunnskaper. Mer undervisningstid
kunne avsettes til nynorsk, både for skolebarn og for universitetsansatte.
Men tid er det lite av. Kanskje ved å bruke enda mindre tid på
undervisning av norsk litteratur, kunne elevene øve seg mer med
nynorskrettskrivning.

Andre tiltak kan vurderes. Utenlandske filmer og  fjernsynsprogram kunne
tekstes med fete bokstaver på begge språk samtidig, for eksempel med
bokmålstekst nederst på skjermen og nynorsktekst øverst.
Dette vil fungere som en liten påminnelse om at Norge ikke har bare ett
verdensspråk å ta vare på. Universitetsansatte blir minnet om dette når de
skriver eksamensoppgaver og brev både på bokmål og på nynorsk.

Når det gjelder fremmedspråkundervisning (altså utenom norsk sidemål), lurer
jeg på når skolene vil begynne å undervise rettskrivning i svensk og dansk,
våre nærmeste nabospråk.  Og hva med engelsk, språket som nå truer norsk og
er stadig mer populært?  For å gi engelskundervisning litt av den samme ulempen
norskundervisningen har, kunne skolene undervise rettskrivning både på
britisk og på amerikansk.  En setning som «We criticise colourless
travellers» er jo britisk, og «We criticize colorless travelers» er
amerikansk.  Dette vil også ta mer tid å undervise, men skolene kunne
droppe tysk- og franskundervisning totalt for å dekke disse to engelske
språk.

Språkpolitikk er ikke lett.  Undervisningstiden er begrenset, og da gjelder
det å prioritere riktig.

Allan Krill, Professor ved Institutt for geologi og bergteknikk