HOME:  (http://www.ntnu.no/~krill)

Seks debattinnlegg om geologi-fagets plassering i NTNUs kommende organisasjonsstruktur.

28.februar, 5.april, 9.april, 18.april av Allan Krill
27.april av instituttleder Terje Malvik
1.mai av Allan Krill

Her kan du lese mer debatt om NTNUs arbeid med fakultetsstruktur


(trykt også i Universitetsavisa 5.2001, side 17)
Emne: Geo-fakultetet svekker studiene
Fra: allan.krill@geo.ntnu.no (Allan Krill)
Newsgruppe: ntnu.fritt-forum
Organisasjon: NTNU
Dato: 28 Feb 2001 09:44:17

Tore Prestvik påpeker  (Universitetsavisa 2.2001, side 17) at geologi-utdanningen er blitt betydelig svekket i løpet av de siste 20 årene, med mindre geologi, kjemi og fysikk i 1.avdeling. Jeg tror ikke at dette er pga. krav fra sentralt hold, men pga. krav fra eget fakultet. Jeg mener at geologi-utdanningen bør skilles fra petroleumsteknologi, og plasseres ved Fakultet for kjemi og biologi.

Fakultet for geofag og petroleumsteknologi har to institutter – Geologi/bergteknikk og Petroleumsteknologi/geofysikk – og flere studieretninger. Instituttene og studieretningene er langt mer sprikende enn fakultetet vil innrømme. De ulike studieretningene har ganske forskjellige behov, men holdes samlet i de to første studieårene pga. fakultetets behov for et felles grunnlag. Studentene må utsette valg av studieretning og ta flere emner fra begge institutter, selv om de ikke har tid til slike ikke-hensiktsmessige emner. Det hevdes at det er viktig for de tekniske studiene å være geobasert, men dette er viktigere for faglærerne og fakultetet enn for studiene selv. Det er andre studenter ved NTNU (for eksempel ved kjemi, zoologi, botanikk, geografi, arkeologi) som vil ha like stor utbytte av et geologi emne som petroleumsteknologer og gjenvinningsteknologer.

Fra i fjor ble hensyn til studiene enda lavere prioritert hos fakultetet. Pga. lavt opptak til fakultetet, måtte videregående studenter oppfordres til å søke. Data er populært hos potensielle søkere, og kjemi upopulært, så fakultetet fant på å fjerne kjemi i første årskurs og legge inn data. Datafagene er første del av en ny ”PetroData-streng”, som er vektlagt i rekrutteringsbrosjyren. Kjemi-innhold i studieplanen ble redusert og utsatt til andre årskurs. Slike fakultetspolitiske hensyn bestemmer Siv.ing. studiet i 1.avdeling i alt for høy grad (kanskje også ved andre fakulteter?)

Det foreligger to forslag til ny fakultetsstruktur, og begge innebærer at Fakultetet for geofag og petroleumsteknologi opphører som enhet. Jeg tror at en slik forandring vil føre til forbedringer for alle studenter ved fakultetet, og for de vitenskapelige ansatte, for den saks skyld. Men nesten samtlige er sterk imot slike forandringer. ”Vi vet hva vi har, men ikke hva vi får”.

Når det lille Geo-fakultetet opphører, hva bør så skje med fagfeltene? Geologi er et allsidig NATURFAG ved nesten alle universiteter i verden. Det var det ikke ved UNIT, men jeg synes det bør være det ved NTNU. Vi kan ikke fortsette å begrense geologi-tilbudet i Trondheim til Siv.ing studentene. Ca. halvparten av de ansatte ved dagens Fakultet for geofag og petroleumsteknologi hører naturlig med til et fremtidig Geologisk institutt, som bør plasseres i samme fakultet som Kjemi, Biologi, Zoologi, Botanikk, og Naturhistorie.

Petroleumsteknologi (men ikke Geofysikk – som er faktisk geologisk) er noe helt annet enn Geologi. Fagfeltene innen Petroleumsteknologi ligner fagfelt i andre fakulteter (f.eks. ved Maskin, Elektro, Fysikk) og vil kunne forsterkes med plassering der. De ansatte kunne selv foreslå mulige plasseringer, men ingen vil nevne andre løsninger så lenge det er håp om status quo.

Bergteknikk, Gruvedrift, Miljø- og gjenvinningsteknikk har mer til felles med Bygg-fakultetet (ved Geoteknikk, Anleggsteknikk, Vassbygging) enn med et fremtidig Geologisk institutt. Disse miljøene vil kunne forsterkes hos Bygg. De kunne også gå inn i et Geologisk institutt, men utvidelse mot ikke-teknisk geologi vil hindres av deres faglig tyngde og deres innstilling at forskning skal være inntektsgivende.

Det fremtidige Geologisk institutt bør utvide sine satsingsområder innenfor ikke-teknisk geologi, og ta Cand.scient utdanning, museumsvirksomhet, osv. like alvorlig som Siv.ing utdanning. De fleste ansatte og studenter er opptatt av at NTH-tradisjonene ikke brytes, og ikke trues av nye fakultetsstrukturer og arbeidsoppgaver. Men nå bør geologi tjene et helt universitet.


(trykt også i Universitetsavisa 6.2001, side 18)
Emne: Med omorganisering kan NTNU utdanne både ingeniører og geologer
Fra: allan.krill@geo.ntnu.no (Allan Krill)
Newsgruppe: ntnu.fritt-forum
Organisasjon: NTNU
Dato: 05 Apr 2001 09:52:34

(Fagfeltet geologi er feilplassert i NTNUs organisasjonsstruktur)

Geologi er et vidt-spennende naturfag, som omfatter alt uorganisk natur, og som med historisk geologi (jordens utvikling gjennom tid og fossil-lære) gir tidsperspektiv også til organisk natur.  Det er et populært museums- og formidlingsfag, som kan brukes til å øke interesse for fysikk og kjemi hos naturinteresserte barn.  Geologi har mange kontaktflater med fagfelt utover det naturvitenskapelige: kunst, medisin, geografi, arkeologi, historie m.m.  NTNU – med sine visjoner om samarbeid mellom teknologi, naturvitenskap og humanoria – har behov for et Geologisk institutt som streker seg lenger enn bare teknisk geologi.  Men siden opprettelsen av NTH, og fortsatt med NTNU, er geologi i Trondheim begrenset til anvendt geologi (http://www.geo.ntnu.no/igb).

Cand.scient. i geologi?
Tidlig i 1996, etter at NTNU ble opprettet, var det klart til NTNUs geologi professorer at nå kunne de også gi et utdanningstilbud til det tidligere AVH.  Seks professorer sendte et brev samtidig til Rektor og Fakultetet med ønske om opprettelse av et cand.scient. studium i geologi. Professorene ble straks kalt inn på teppet av Dekanus – brevet hadde ikke gått tjenestevei, og forslaget hadde ikke blitt drøftet (stanset) på institutts- eller fakultetsnivå!   Her var holdningen at i Trondheim utdannes bergingeniører, ikke geologer.  De tre andre norske universitetsbyer har geologi utdanning, og et slikt tilbud i Trondheim kunne svekke NTNUs bergtekniske profil.  Geologi-interesserte trøndere kunne ta en geologi utdanning i Oslo, Bergen eller Tromsø, eller aller helst, en ingeniør utdanning i Trondheim.

Men geologi-professorene ville ikke trekke brevet sitt tilbake, så Fakultetet fant det best å gå videre med deres ønske.  Fakultetet ga først de andre norske universitetene anledning til å uttale seg om behov for opprettelse av enda en geologi utdanning.  Da ingen motstand ble registrert, måtte det bli til.  Vi fikk da lov å tilby cand.scient og dr.scient. utdanning, men instituttet ville ikke utvide sine oppgaver. Ingen nye geologi emner skulle tilbys, unntatt historisk geologi, og bare der kunne en ny stilling opprettes, en Prof. II stilling i historisk geologi.  Nå har NTNU en cand.scient. utdanning som ingen faglærere eller studenter vil interessere seg for: den består av siv.ing. geologi emner, og et emne i historisk geologi gitt av en ekstern faglærer.  Det blir ingen driftsmidler disponibel for cand.scient. hovedoppgaver, og eventuelle studenter vil antagelig få anbefalt en hovedoppgave i nært samarbeid med industrien.  Studiet (http://www.geo.ntnu.no/candsci.htm) burde kanskje hete "Cand.scient. grad i siv.ing. geologi."  Fakultetet og instituttet har sin tekniske profil i trygg behold.

Hvordan anvendt geologi prioriteres
Det er hovedsakelig gjennom en urimelig og usolidarisk instituttøkonomi at anvendt geologi prioriteres.  Noen geologer har undervisning, formidling og naturvitenskapelige publisering som sine viktigste oppgaver.  Det urimelige er at disse ikke kan tjene inn driftsmidler uten at de også tar eksterne oppdrag som betales.  Noen ingeniører har konsulent oppdrag, gjerne knyttet til diplomoppgaver, som sine viktigste oppgaver.  Det urimelige er at disse kan få betaling nesten uavkortet fra industrikontaktene.  Når gavmilde industrikontakter betaler for tjenester fra instituttet, bør det betraktes som en del av instituttets vanlige finansiering, som undervisningsmidlene.  Universitetene i Bergen og Oslo har høyere andel ekstern finansiering av sin FoU virksomhet enn NTNU (se "Bergen størst", Universitetsavisa nr. 2-2001, side 7, (http://www.ntnu.no/universitetsavisa/0201/ua_2.pdf).  Er dette fordi industrigaver til Bergen og Oslo gis i form av støtte til universitetet og ikke som betaling til bestemte personer og faggrupper?  Hovedfagsstudenter i geologi i Bergen får driftsmidler fra instituttet uten at oppgaven eller veilederen står for finansiering, noe som er ikke akseptert hos oss.

Ut over disponering av driftsmidler, er det andre måter instituttet prioriterer anvendt geologi på.  I 1998 ble det et vedtak (35/98) at fossiler ikke er et satsingsområde for instituttet, og at dersom jeg på eget initiativ sitter ved Inst. for Naturhistorie og jobber på en fossil utstilling for Vitenskapsmuseet, vil instituttet kreve betaling fra museet for mitt arbeidstid.  Dette var til tross for at jeg har undervisningsforpliktelser for instituttet som tilsvarer 50% prosent av normal arbeidstid.  Trilobitten som pryder instituttets hjemmeside er nok bare til pynt.

Geologi til rekrutteringsbruk
Instituttet har bruk for geologi, ikke minst for ordet.  Med en rekrutteringsbrosjyre som heter geologistudie? (http://www.geo.ntnu.no/igb/forklar/geostudieweb.pdf) skal nye studenter forhåpentligvis lokkes til fakultetet og instituttet.  Cand.scient. studiet nevnes ikke med ett eneste ord.  I brosjyren kalles våre bergingeniør for "geologer".  Når de kommer, får nye studenter et allsidig geologi emne som jeg er faglærer for.  Men de finner snart ut at de ikke kan ta en geologi utdanning ved NTNU.  Våre professorer i ingeniørgeologi sier det klart: vi utdanner bergingeniører, ikke geologer, og det er bare i Norge vi kan beskrive vår utdanning som "ingeniørgeologi".  I utlandet kaller vi oss "geological engineers" og ikke "engineering geologists".

Det som ingeniørgeologene ikke nevner er at de tilbyr studenter fra Bygg-fakultet (Anleggsteknikk, se: http://www.bygg.ntnu.no/batek/anleggsdrift/index.htm) de samme ingeniørgeologiske diplomoppgavene.  Mitt inntrykk er at de fleste i tunnell- og fjellsprengningsindustrien mener at bergingeniørene fra Bygg har fått en bedre utdannelse enn bergingeniørene fra Geo-fakultet.  På den andre siden, blir det faktisk geologer av noen av Geo-fakultetets studenter. For eksempel, er det mange dyktige NTH- og NTNU geologer ved Norges geologiske undersøkelse (http://www.ngu.no).  Før de blir geologer, må våre siv.ing'er som regel forsterke sin geologisk utdanning, gjerne med en doktorgrad, men det gjør noen av dem som kom til NTNU med tanken på en geologi karriere.  Med omorganisering kan Bygg-fakultet ta seg av bergingeniør-utdanning, mens Kjemi-fakultet kan ta seg av geologi-utdanning.  Geologer har mye felles med kjemikere og biologer, og tunnel/gruveingeniører mye felles med byggere.  Rekruttering og utdanning vil være mer effektiv, og Geologisk institutt vil både ha sine "egne" studenter, og utføre undervisningstjenester for de som ønsker det.

Institutt for geologi og bergteknikk bør deles
Institutt for geologi og bergteknikk har fungert dårlig som et institutt. Fagfeltene og laboratoriene har for lite felles, og instituttet er delt mellom to bygninger – Geologi-bygget og Berg-bygget.  På de 13 år at jeg har vært ansatt, har det ikke vært forsøkt å ha en kollokvieserie for instituttet, knapt et foredrag.  På mange av de årene har det vært to adskilte julebord: ett ved Geologi-bygget og et annet ved Berg/SINTEF, med mulighet for de ansatte å velge enten det ene eller det andre, ikke begge to.

Men bergingeniørene er glad i geologi og vil gjerne samle instituttet. Først flyttet de to geologer og det geokjemiske laboratoriet fra Geologi-bygget (http://www.ntnu.no/etasjeplan/vis_etgplan.php3?bygg=geologi/) til Berg-bygget (http://www.ntnu.no/etasjeplan/vis_etgplan.php3?bygg=opprgruv/). Nå har instituttets administrative ledergruppe et nytt forslag som ble presentert i allmøte 14.mars.  For å samle instituttet fysisk, skal Geologi-bygget tømmes og alt flyttes over gata til Berg-bygget.  Som betaling til NTNUs teknisk avdeling for oppussing og innredning av Berg-bygget, vil det tømme Geologi-bygget gis til NTNU som en disponibel bygning.  Men fordi det er for lite plass i Berg-bygget, kan ikke det ryddige og omfattende geologisk biblioteket bli med.  Biblioteket må da flyttes bort, delvis til det tekniske hovedbiblioteket på Gløshaugen, og delvis til Dora.  Geologi-byggets flotte museumsutstilling (http://www.ntnu.no/~krill/utstilling.htm), med sine 650 prøver i 23 glassmontre, inklusiv sølvkrystaller, gull, meteoritter, nordsjøolje, dinosaurus-egg og -bein skal også flyttes til Berg-bygget (men uten de 150 bergartene montert i prydsteinsveggen).  Jeg har vist denne samling til over 1000 ivrige skolebarn de siste tre årene, og vet hvilke "realfaglig" inspirasjon mineraler, bergarter og geologi kan gi til elever (http://ntnu.no/~krill/Geologipresentasjon_for_skoleklasser.htm).  Jeg mener at hvis samlingen flyttes, bør den heller gå til Vitenskapsmuseet, tilgjengelig for flere.

NTNUs omorganisering kan hjelpe geologi bli mer synlig og tilgjengelig. Geologi kan få sitt eget institutt i egen bygning som jobber med både cand.scient. og siv.ing. utdanning.  Geologene vil bidra med konsulenttjenester, ikke bare til industrien, men også til skolene, museet og det øvrige NTNU.  I motsatt fall, blir Geologi enda mer usynlig som et fagfelt.  Les litt om dette spennende naturfag på mine nettsider (http://bergarter.com), og bli med i diskusjonen om fagets plassering i fremtidens NTNU.


Rivning og bygging hører sammen
Fra: allan.krill@geo.ntnu.no (Allan Krill)
Newsgruppe: ntnu.fritt-forum
Organisasjon: NTNU
Dato: 09 Apr 2001 08:11:00

Mine debattinnlegg om mitt institutt og fakultet betraktes av mange kollegaer som destruktive, og de er jo det, nødvendigvis.  Men negativt er jeg ikke. Noe rivning hører med til sundt vekst, og NTNU er inne i en viktig byggeperiode -- viktig bl.a. for å møte økende universitetskonkurranse. Vi er stolt av tradisjonsrike "bygninger" i NTNUs organisasjonsstruktur, men vi bør ikke behandle dem som stavkirker.  Det er nødvendig å utpeke "bygninger" som vi mener ikke lenger er hensiktsmessige.  Hvis de står i veien for "nye bygg", må de kunne rives.  Bare hvis de fjernes, vil vi finne plass, penger, inspirasjon og mot til å bygge nytt.  Det er naturlig at folk som har "bodd" mange år i en "bygning" ikke vil ønske debatt om dens evt. rivning.

I mange år har jeg ment at UNIT og NTNU trenger et Geologisk institutt: for at flere forbindelser knyttes mellom natur og realfag, for at flere ikke-teknologer forstår kommende miljø- og ressurs utfordringer, og for at Vitenskapsmuseets publikum og midt Norges skolelærerne kan ha mer kontakt med faget.  Etter min mening, står et sprikende teknisk fakultet, med geofag som bindeledd, midt i veien.


Emne: Geologisk kunnskap – en allsidig ingrediens fra universitetet
Fra: allan.krill@geo.ntnu.no (Allan Krill)
Newsgruppe: ntnu.fritt-forum
Organisasjon: NTNU
Dato: 18. Apr 2001 08:31:28

De fleste ansatte ved Institutt for geologi og bergteknikk (også geologer) betrakter mine forslag om et eget geologisk institutt som urealistisk og skadelig.  Jeg er skuffet men ikke overrasket – dette har vi diskutert før.  Men NTNU vet ikke hva den går glipp av når et ordentlig geologi tilbud mangler for ikke-teknologer.  Derfor må jeg forklare meg grundig, og på ulike måter.  Her kan en allegori være til hjelp.

En kiosk selger mat og fersk pizza – ferdige produkter som kan spises uten videre behandling.  Produktene inneholder en god del hvetemel, sukker eller fett, men kiosken selger ikke disse som råvarer.  De ansatte ville gå sterkt imot et forslag om å selge mel, sukker og fett!  "Det er ikke vår oppgave, ikke vår profil!  Det blir ikke nok etterspørsel, ikke nok fortjeneste, ikke plass på lagerrom, ikke plass på kioskhyllene…!"   Slik lyder motstand mot mine forslag om geologi-emner i tillegg til profesjonsstudier.

En matbutikk selger også noen ferdige produkter, men i tillegg selges ingredienser, som mel, sukker og fett.  Disse varene må føres, selv om en matbutikk har en stor kioskavdeling som står for hovedomsetningen i butikken.  Hvis noen av disse varene mangler, vil det virke rart.  Noen kunder vil bli skuffet, men kanskje kjøpe seg en ferdig pizza.  Ved konkurrerende matbutikker vil de "smile i skjegget".  Noen kunder vil dra til en annen butikk for å handle.  Noen vil hente litt mel, sukker eller fett fra velvillige folk i kjøkkenet til kiosken.

I denne allegorien, er det UNIT som var en matbutikk og NTH en stor kioskavdeling som preget matbutikken.  Fagene biologi, økonomi, historie, geografi og arkeologi er typiske universitetsråvarer.  Det er også geologi.  Da jeg kom på besøk til Trondheim og Norges geologiske undersøkelse (www.NGU.no) i 1980 sammen med mange andre utenlandske geologer på ekskursjon, var vi overrasket over at UNIT ikke hadde en cand.real utdanning i geologi.  Et college kanskje mangler geologi, men ikke et university!  Forklaringen vi fikk den gangen var at UNIT var egentlig to høgskoler og ikke et ordentlig universitet.  Og det var en brukbar geologi utdanning som mange av bergingeniørene fikk.

UNIT/NTNU har blitt mer et universitet de siste 20 årene.   Nå kan NTNU fremstå som en seriøs "matbutikk" med bl.a. et geologisk institutt som vil ønske flere kunder velkommen, ikke bare for sin siv.ing. utdanning, men også for frie emner, cand.mag. og cand.scient. utdanning.  Det er ikke bare renommeet til NTNU som vil lide uten geologi.  Geologisk kunnskap blir stadig viktigere, også for ikke-teknologer, i forbindelse med global overbefolkning, knappe og ikke-fornybare geologiske ressurser, miljø forandring og forurensning.  Et typisk eksempel der geologisk kunnskap brukes, er med drivhusproblematikken.  På plastposer til Puffet Havre, som produseres i Trondheim, står følgende trykt opplysning:

Miljøpose
Posen er fremstilt av polyethylen som er uten skadelige emner.  Ved forbrenning dannes vann og kulldioksyd som begge inngår direkte i naturens kretsløp.

Denne opplysningen er bygget på manglende geologisk kunnskap: at det ikke er bare en men heller to hoved kretsløp for karbon i naturen.  Karbon i polyethylen hentes fra den ene kretsløpet, og går direkte som kulldioksyd til det andre kretsløp, med økende drivhuseffekt som resultat.

Litt mer geologisk forklaring er kanskje på sin plass.  Da Jorden ble dannet var det enormt mye CO2 i atmosfæren og en meget sterk drivhuseffekt.  Bare alger og bakterier kunne leve her.  Med hjelp av disse organismer ble karbon gradvis fjernet fra atmosfæren og avsatt i karbonat bergarter.  Senere kom også planter og dyr, og fossile olje og kull, dannet fra disse, fjernet ytterlige karbon fra atmosfæren til bergarter.  Dette er det ene kretsløp: karbon fra atmosfære til bergarter, olje og kull, og så tilbake igjen når bergartene oppheves og forvitres – et kretsløp med tidsramme på vel 100 millioner år.  Det andre kretsløp for karbon går mye fortere – med en tidsramme på under 100 år.  Her går karbon fra atmosfæren til planter og dyr, og tilbake til atmosfæren igjen når disse dør og råtner.  Dagens drivhusproblemer kommer av at vi tar karbon fra fossile hydrokarboner, som var lenge fjernet fra det korttid kretsløp, og bruker det til bl.a. polyetylen.  Når dette forbrennes er det tilførsel av ekstra karbon til atmosfæren.

Geologi gjelder langt mer enn folk flest aner.  Geologiske kunnskaper bør danne grunnlag for mye forskning og forvaltning, og må læres bort, ikke bare til teknologer men til lærerstudenter og andre.  Universitetene gjør geologiske kunnskaper bedre tilgjengelige for studenter, skoler og for publikum.  Derfor trenger NTNU et Geologisk institutt som også tar disse oppgaver alvorlig.



(trykt også i Universitetsavisa 7.2001, side 12)
Emne: KRILL og krøll om ingeniører og geologer

Fra: Terje.Malvik@geo.ntnu.no (Terje Malvik)
Newsgruppe: ntnu.fritt-forum
Organisasjon: NTNU
Dato: 27.Apr 2001 12:57:59

Professor Allan Krill har i to innlegg i Universitetsavisa, og gjennom
innlegg på internett, presentert forslag til omorganisering av geofagene
ved NTNU. Han hevder at fagfeltet geologi er feilplassert i vår
organisasjonsstruktur. Krill beskriver samtidig interne forhold ved
Institutt for geologi og bergteknikk. Jeg vil la de interne forhold ligge
da disse neppe har offentlig interesse. Jeg vil imidlertid understreke at
Krill står alene om langt de fleste av de synspunkter om geologiens
plassering og rolle ved NTNU som han i lengre tid har hevdet. Det er jeg
ikke alene om å mene, og dette innlegget er utformet i samarbeid med mine
kolleger i instituttets ledergruppe, Einar Broch (ingeniørgeologi), Sverre
Ola Johnsen (petroleumsgeologi) og Tore Prestvik (generell geologi). Det
er videre et faktum at de fleste av Krills kolleger ved instituttet føler
seg provosert over hans uttalelser vedrørende interne forhold.

I det etterfølgende vil jeg som instituttleder kommentere Krills forslag
om å fragmentere Institutt for geologi og bergteknikk ved å danne et eget
geologisk institutt ved NTNU.

I Norge finner vi rene geologiske institutt ved universitetene i Oslo,
Bergen og i Tromsø. Går vi noen år tilbake, hadde vi også et eget
Geologisk institutt ved NTH. I 1989 ble dette slått sammen med Institutt
for gruvedrift og Oppredningslaboratoriet til dagens Institutt for geologi
og bergteknikk. Å splitte opp dette instituttet for å etablere et
institutt ved NTNU, som er likt de geologiske instituttene ved de øvrige
universitetene her i landet, kan ut fra en ressursfordelingstanke på
nasjonal basis ikke være riktig. Det er derfor helt i samsvar med
nasjonale målsettinger om å fordele fagområdene mellom universitetene, når
vi har bestrebet oss på å gi den geofaglige utdanningen ved NTNU en
teknologisk og tverrfaglig profil, som klart skiller seg ut fra profilen
ved de andre universitetene. Jeg vil redegjøre litt for den strategien vi
har valgt og hvilke tilbakemeldinger vi har fått fra industri og
forskningsråd.

Ved Institutt for geologi og bergteknikk (IGB) utdannes kandidater til å
skape verdier av geologiske ressurser, enten i form av mineralforedling
(faste mineraler, olje/gass), utnyttelse av bergrunnen til
bygningstekniske formål, eller gjennom en relevant miljøprofilert
utdannelse bidra til bærekraftig forvaltning av våre geologiske ressurser.
Verdikjeden olje/gass videreføres i Institutt for petroleumsteknologi, og
til sammen gir de to instituttene et geofaglig fakultet med en robust og
bestandig tverrfaglighet. Fakultet så vel som de to instituttene har en
egen identitet som er av stor betydning for studenter, ansatte og
bransjene som det utdannes til. Vi har høstet stor anerkjennelse fra
industri og næringsliv for profilen av våre kandidater som er spesielt
etterspurt nettopp på grunn av sin geobaserte teknologiutdannelse.

Etter en instituttsammenslåingsprosess er forholdet mellom ingeniører og
geologer gjennom positive og fruktbare interne prosesser utviklet til å
bli meget godt. Vi utfyller hverandre på en utmerket måte. Dessverre er
forholdet mellom én geolog og ingeniørene fremdeles dårlig, men det er
ikke fordi faget geologi er feilplassert.

En ad hoc internasjonal evalueringskomité av geofagene i Norge nedsatt av
NFR konkluderte i 1998 blant annet for IGB: «with their joint expertise,
the department is in an excellent position to develop a highly visible
research and technology development programme, directed to the basic
understanding and the long term use of earth resources in the widest
sense.» Et interessant tallmateriale fra denne evalueringen viste forøvrig
at vi ved IGB utdannet like mange geo-kandidater som UiO og UiB til sammen.

Konklusjonene i den internasjonale evalueringen ble fulgt opp i en
oppfølgende nasjonal arbeidsgruppe som fikk i oppgave å formulere en plan
for norsk geofaglig forskning og utvikling i U&H-sektoren. I en
ressursfordeling mellom universitetene ble det slått fast at FoU på
mineralråstoffer (geologi, utvinning, produksjon, foredling) legges til
IGB i Trondheim. Vi fikk nok en gang anerkjennelse av vår tverrfaglige
struktur, og det Nasjonale fagplanutvalget foreslo høsten 1999 at et
strategisk universitetsprogram i mineralråstoffer/mineralproduksjon burde
bli lagt til instituttet. I samsvar med vår nedfelte strategi om
tverrfaglighet utarbeidet vi en søknad til NFR. Søknaden ble innvilget og
instituttet har fått bevilget 11,8 Mkr fra NFR til et Strategisk
Universitetsprogram (SUP) i industrimineraler. Programmet har en varighet
på fem år med oppstart i løpet av 2001 og representerer et unikt
tverrfaglig samarbeid fra basal geologi, via foredling og
prosessmineralogi til materialteknologi.

IGB tilbyr nå også cand.scient.-utdanning i geologi. Profilen for denne er
bevisst valgt slik at den ikke er en parallell til geologiutdanningen ved
de andre universitetene. Tvert i mot representerer den et alternativ med
basis i vår grunnleggende tverrfaglige profil, hvilket var et
hovedargument og en forutsetning for å etablere et cand.scient.-tilbud.
Dette er et tilbud så vel til egne realfagstudenter, som til
geofag-studenter fra de andre universitetene, som ønsker å ta hovedfag ved
NTNU.

Jeg mener bestemt at Institutt for geologi og bergteknikk har lykkes i sin
strategi. Vi har oppnådd så vel internasjonal som nasjonal anerkjennelse
for den etablerte tverrfagligheten mellom basale geofag og de anvendte
teknologifagene. Dette er etter min oppfatning helt i samsvar med
hovedintensjonene for Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, og
det har gitt vårt institutt en klar profil som skiller oss fra
geo-instituttene ved de andre universitetene i Norge. Samtidig har denne
strategien sikret at IGB har en tydelig og berettiget plass som
geo-institusjon i det norske universitetslandskapet.

Terje Malvik,
Instituttleder, Geologi og bergteknikk


Emne: Litt mer Krill fra krøll, eller omvendt
Fra: allan.krill@geo.ntnu.no (Allan Krill)
Newsgruppe: ntnu.fritt-forum
Organisasjon: NTNU
Dato: 01. May 2001 21:50:43

Takk til instituttlederen Terje Malvik for sitt innlegg i
Universitetsavisa 7-2001.  Først må jeg beklage der jeg gikk over streken
med beskrivelse av interne forhold.  Det var for provoserende.  Det førte
også til at Universitetsavisa ga mitt innlegg tittelen: "Forholdet mellom
ingeniører og geologer" som ikke egentlig passer.  Som Malvik skriver, har
geologer og ingeniører på Gløshaugen samarbeidet i alle år.  Det vil de
fortsette med, selv om fakultetet og instituttet deles opp.  Jeg vil også
samarbeide med ingeniører, men godtar ikke at de begrenser mitt samarbeid
med andre.  Tittelen "Forhold mellom Krill og ingeniører/geologer" hadde
kanskje passet bedre.

Instituttlederen vil ikke ha et geologisk institutt som er en kopi av
andre.  Vi blir ikke kopi, men bedre på mange måter.  Vi vil bidra til
NTNUs utdanning av hele landets bergingeniører, selv om vi ikke selv tar
ansvar for disse studiene.  Vi vil ta ansvar for lokal geologisk utdanning
og forskning, som andre universiteter gjør.  Vi bør bli et sterk geologisk
institutt, vi ligger jo midt i landet med det mektige Norges geologiske
undersøkelse som nabo.  De geologiske instituttene ved Oslo, Bergen og
Tromsø blander seg ikke bort i forskningsoppgaver eller områder som ligger
i NTNUs del av Norge.  Derfor vil geologi fortsette som mangelvare i
Trondheim om ikke vi står for det.  Det er skadelig å nekte våre
muligheter og ansvar som et fjerde universitet.

NTNUs ledelse bør etablere et Geologisk institutt nå, selv om vår
generasjon med NTNU geologer ikke går inn for det.  I hvert fall den neste
generasjonen vil finne det naturlig.  10-20-30 år er ikke lenge i livet
til et universitet.  Som innvandre tvunget til et nytt språk, vet jeg at
jeg vil aldri beherske norsk.  Men neste generasjon, mine 5 barn, er helt
tospråklig.  Ved NTNU vil vi kanskje snakke gebrokne tverrfaglighet den
første generasjonen, men etter noen år blir NTNU ordentlig flerspråklig og
et universitet som inspirerer alle.  Som amerikaner i Norge innser jeg
også at flertallet ofte holder fast på uheldige løsninger fra tidligere
tider.  Flertallet i USA vil fortsatt henrette fanger og ha fri tilgang
til skytevåpen, noe som passet da landet ble dannet, men passer ikke i
dag.

Verken jeg eller fakultetet ønsker å gi seg.  Jeg tror at denne debatten
kan oppsummeres slik:  "Både det egenrådige Allan Krill og det
tverrfaglige geofakultet er seg selv nok."


Se også innlegg i Universitetsavisa 9.2001 side 15:
"Bør enkelte debattinnlegg avvises?"  av Einar Broch   (på side 15)


(http://www.ntnu.no/~krill)