Geologisk tur for familier og smågrupper i Trondheim
Skistua - Fjellseter - Kobberdammen

Allan Krill 1999

Vi kan lære mye om den biologiske naturen ved å gå turer i skog og mark, fordi vi ser utviklingen i det biologiske liv gjennom sesongene.  Men den geologiske naturen er noe annet.  Her er «sesongene» noe lenger en ett år — tusener og millioner år lenger — og vi kan gå tur etter tur hele livet gjennom uten å skjønne noe særlig om hvordan dette landskapet og disse kjedelige gråsteinene har egentlig blitt til.

Geologi bør helst læres i skolen, med opplevelsesrike ekskursjoner som er lagt opp i forbindelse med det som undervises i klasserommet.  Men det er ikke mange som har fått denne muligheten i Trondheim, fordi skolene mangler lærere med geologisk bakgrunn.  NTH, og nå NTNU, har hatt et solid undervisningstilbud i geologi i 85 år, men det har alltid vært forbeholdt ingeniørutdanningen.  Ingen fikk ta hovedfag i geologi for å bli skolelærer.  Det er følgelig lite geologiundervisning for barn og ungdom i skolene, og lite kjennskap til geologi hos folk flest.  Som turgåere kan vi lett gjenkjenne og fortelle om lokale dyrearter, sopparter og plantearter . . . men bergarter?

Denne turen er lagt opp som en geologisk ekskursjon, av typen man får som student.  Hensikten er å gjøre oss bedre kjent med de to mest vanlige bergartene i Bymarka og Trondheim.  Vi blir også bedre kjent med geologiske kart, over Norge og over Bymarka, og får litt erfaring med å observere og kartlegge selv.  I tillegg ser vi bevis for at Norge ble overkjørt av et innlandsisbre, som tok med seg store løse stein.  Denne lite innføring i Bymarkas geologi vil øke vår innsikt i natur og gi oss mer utbytte og glede i søndagsturer som vi senere tar andre steder i Trøndelag.

Turbeskrivelsen stiller ingen krav til forkunnskaper i geologi.  Den er skrevet med tanke på at skolelærer kan lede en tur.  Faguttrykkene er skrevet i kursive, med håpe om at de kan læres underveis.  Turen er best egnet smågrupper med skolebarn (fra ca. 5. klasse og oppover) og for familier.  Grupper på mer enn 10 barn kan være vanskelig å holde samlet på en sti i skogen, og for dem anbefales en tilsvarende geologisk ekskursjon til Korsvika - Kjerringberget på Lade, der geologi er nokså lik det i Bymarka..

Hele turen, som tar fra 3-5 timer, går fra Skistua rundt Blomstertjerna, forbi Studenterhytta til Fjellseterkapell, rundt Kobberdammen og tilbake enten til Fjellseterkapell eller Skistua, en avstand på ca. 5 km.  Det er mest praktisk for skolegrupper å reise med rutebuss til og fra Bymarka.  TT’s rutebuss nr.10 drar fra Dronningens gata kl.10.35 alle hverdager og ankommer Skistua kl.11.  Returavganger er fra Skistua kl.14.35  og fra Fjellseter bussholdeplass kl.14.36.  For å ha bedre tid til matpause og andre aktiviteter, kan det geologiske opplegget deles over to førskjellige dager.  Del A går fra Skistua bussholdeplass rundt Blomstertjerna og ned Akebakken til Fjellseterkapell og Fjellseter bussholdeplass.  Del B går fra Fjellseter bussholdeplass ned til Kobberdammen, rundt dammen og tilbake til Fjellseter bussholdeplass.  Delt i to, er det rimelig tid til å spise lunsj ved Skistua eller Fjellseter ved turens start.  Det er flere bussavganger på søndager, og da er det nok tid mellom bussene å ta både del A og B samlet.  Også med privat bil er det best å ta hele turen samlet, med start og avslutning ved Skistua.

I forbindelse med turen og geologiundervisning generelt, anbefales at lederen har et eksemplar av Berggrunnsgeologisk kart over Norge, M 1:1 million, og Kvartærgeologisk kart over Sør-Trøndelag fylke, M 1:250 000.  Begge kart kjøpes av NGU (tel 73904011), og koster til sammen ca. kr. 200.  Man trenger ikke å være geolog å ha nytte av disse.  Det anbefales også at lederen har med seg: Ut i Naturen: 600 norske vekster og dyr i farger.  Den lille boken koster kr. 68 på bokhandelen, og har bilder av det meste man kommer bort i, inklusiv noe mineraler og bergarter.  Lederen for gruppen bør ha denne turbeskrivelsen og et vanlig kompass.  Alle bør alle ha med seg en rød og en grønn fargeblyant, viskelær, et fotokopiert kart, og en liten notisbok til tegninger og notater.  Gummistøvler er ikke nødvendig.

Jeg jobber med utvidelser og endringer i denne guiden.  Ta kontakt før turen for å få den siste utgaven.  Jeg vil også gjerne ha tilbakemeldinger om hvordan det gikk med deres tur, med forslag til endringer i guiden.

Skriv ut kartet: Skistua-Kobberdammen.
Skriv ut kartet: Kobberdammen.

Allan Krill
Professor i geologi, NTNU
allan.krill@geo.ntnu.no,     tel.: 73594803.
http://www.ntnu.no/~krill


Vi forlater bussen ved endeholdeplass (Skistua).  Barna får beskjed om å gå til det picnicbordet som står mellom veien og Blomstertjerna (foto1 og 2).

1. Ved picnicplassen ved Blomstertjerna.
Vanligvis på en naturtur er vi opptatt av skog, dyr, vann osv.  I dag er vi også interessert i fjell — i fast fjell.  Det er alltid fast fjell under oss, under jord og gress vi går på, og under tjernen og under skog.  Vi ser det faste fjellet bare der fjellet er blotlagt, som her mellom picnicbordet og vatnet (foto 3).  Dette kalles for en blotning.  Hva består dette fastfjell av?  Det må være en bergart, som består av mineraler.  Alle bergarter består av mineraler, slik som alle brød består av mel og andre ting som rosiner, frø, og nøtter.  Hvor mange typer brød kjenner vi, og hvilken ingredienser har de?  Er det alltid mulig å se alle disse ingrediensene i brødet?  Er det lyse og mørke, grov og fine brød-typer, som alle kan smake fantastiske når de er nystekt?  Slik er det med bergarter!  Det er mange typer.  Her ser vi et geologisk kart over Norge (åpne kartet på bordet) der de ulike bergartene er tegnet med ulike farger - se alle de ulike bergartene, over 200.  I dag skal vi se på de to typene som Bymarka består av, og skal tegne dem på et lite kart.

Denne er en lys bergart, litt rødfarget, pga. rust, som kommer fra jern i bergarten.  Vi kan ta en rød blyant og sette en liten fargeflekk på kartet mellom veien og Blomstertjernet for å vise at vi har sett fast fjell av denne bergarten akkurat her.  Gråkallen består også stort sett av denne lyse bergarten.  (Der ser vi Gråkallen 120 meter høyere enn oss).  Tvers over veien mot Gråkallen er en større blotning (foto 4) hvor vi kan se denne bergarten bedre.  Vi går ditt og samler oss igjen der.

2.  Fjell ved siden av veien opp til Gråkallen
Det er hovedsakelig to bergarter i Bymarka og denne lyse typen er en av dem, og heter trondhjemitt eller trondhjemitt-gneis.   Denne gneisen er grov kornet slik at vi kan se noen av de mineralene den består av.  Her kan vi finne to mineraler, kvarts og muskovitt.  Kvarts er grå og glassaktig.  Den forekommer i årer, men også som korn i gneisen.  Muskovitt-glimmer (lysglimmer) er glinsende og finnes på mange flater i blotningen.  (Denne gneisen har ca. 30% kvarts, 5% muskovitt, og 60% lys feltspat, som er litt vanskelig å se.  Det er ikke lett å se hvetemel i brødet heller…)
Kan vi finne hvor vi er på kartet?  Vi setter en rød prikk på kartet på sørvest siden av tjerna for å vise at vi har sett blotninger av trondhjemitt-gneis her.  Nå går vi ned til Blomstertjerna igjen og følger stien til venstre rundt tjerna.  Det er bare noen få blotninger langs stien.  Se om de er trondhjemitt-gneis.   På motsatt side av tjerna, er det en bakke der det går en ny sti til venstre.  Vi går ditt og samler oss igjen der de to stiene møttes.

(Vi kan gå rett forbi disse lokalitetene, fordi de er ikke så godt egnet for en enkel og klar pedagogisk budskap)
3. Der stiene møttes, østsiden av Blomstertjerna.
Her er det en annen trondhjemitt.  Den er fin kornet og kalles trondhjemitt-felsitt.  Vi kan tegne en orange prikk på kartet på østsiden av Blomstertjerna for å vise at vi har funnet den her.
Litt lenger frem langs stien er det mørke blotninger, som er grønnstein.  Grensen mellom trondhjemitt-gneis og grønnstein går like under Blomstertjerna.  Det skal vi snakke om siden.  Nå går vi mot Skistua, og samles ved grusveien som går nedover til venstre for Skistua.

4. Ved Skistua, på veien ned til Studenterhytta og Fjellseterkapell.
Nå er vi i grønnstein, selv om vi ikke ser det like under beina.  Trondhjemitt-gneis er langt bak oss ved tjerna.  Vi går sammen til den første ordentlig stor blotning av grønnstein (ca. 100m), for å se nærmere på den.

5. Veien ned til Studenterhytta og Fjellseterkapell.
Vi setter en liten grønn prikk på kartet for å vise at vi har funnet grønnstein her.
Bergartsfargen kommer fra 3 ulike grønne mineraler: epidott er lys grønn, kloritt er mørk grønn og bladaktig, og aktinolitt-amfibol er mørk grønn og stenglig.  Man kan finne alle tre mineraler i disse blotningene.  I tillegg kan man finne biotitt-glimmer som er sort og bladaktig, og plagioklas-feltspat som er hvite flekker.

Når grønnstein er skifrig eller skiferaktig, og sprekker opp i tynne flak, kaller vi den grønnskifer.  Siden nesten alle grønnsteinene i Bymarka er mer eller mindre skifrig, kan vi velge om vi kaller dem grønnstein eller grønnskifer.
Bymarkas grønnsteiner ligger i dag på kontinentet, men de ble ikke dannet her.  De var lavabergarter, fra undersjøiske vulkanismen i et hav som heter Iapetus.  Det havet er borte, men grønnsteinene er igjen.  Vi vet at de ble dannet under vann fordi vi gjenkjenner putestrukturer — avrundete former som er typisk for undersjøiske vulkanismen.  Her ser vi noen puter, men de er nokså flat-presset og skifrig.

6.  Langs gamle akebakkerien like sør for Studenterhytta.
Midt i veien er det to glatte blotninger av grønnstein.  Vi ser at de er polerte.  Det var isbreene for ca. 12 000 år siden som polerte dem, med fin sand som skurepulver og enda finere sand (silt) og leire som poleringsmiddel.  Sand, silt og leire sitter fast i bunnen av isbreer som beveger seg i sneglefart over landskapet.  I tillegg til støv ligger også småstein i bunnen av isbreen, og disse fører til ristninger, eller isskuringsstriper.  Her går disse i retning 302, 316, nesten parallelle med veien (prøv å måle med kompass) og viser at isen beveget seg i denne retningen.  Både veien og isen hadde samme retningen her fordi de ble bestemt av fjellet: de måtte gå langs Litl Gråkallen og Gråkallen for å komme seg rundt.  Isen gikk ellers i retning 340 grader over Bymarka, men her stod fjellet delvis i veien!
Dette var en tid da helle Norden var dekket med is, opp til 3.000 meter tykk.  Isen var tykkest omtrent ved Røros, og flyttet mot havet i alle retninger bort derfra.  Til oss fra Røros er retningen ca. 340 grader.
I de polerte blotningene ser man interessante former, inklusiv blærerom.  Lava hadde gassbobler som frøs til blærerom  Disse ble etter hvert fylt igjen av lys grønn epidot.

7. Flyttblokk nord for stien under kraftlinjen
Like under kraftlinjen på venstre siden er en stor rund stein.  At den er rund viser at den har rullet en lang avstand: kanter blir slått og slipt av under rullingen.  Det er isbreene som har dratt den med seg, og vi kaller den en flytteblokk.  Den har kommet mange mil, for å bli liggende her da isbreene endelig smeltet for 10.000 år siden.  Tegn en liten stjerne på kartet på dette stedet for å vise denne flyttblokk.  Se etter flere store avrundete flytteblokker på turen og tegn dem også på kartet.  De har reist langt og har interessante historier å fortelle!

8.  Flytteblokk sør for stien ved lysstolpe
Tegn en liten stjerne på kartet også for denne flytteblokken.  Om bergarter kunne snakke, ville denne flyttblokken «talla svenska», fordi den har kommet helt fra Sverige!  Den er en utlending med annen hudfarge.  Det er en helt speseilt granitt med mineraler i tre tydelige farger: blå kvarts, grønn plagioklas-feltspat og rosa kalifeltspat.  Denne flytteblokken kommer enten fra Vigelen, eller en av de andre høye fjell ved Sylene og svenskegrensen.  Den kan ikke ha kommet fra noen nærmere sted, fordi slike graniter finnes ikke nærmere oss.  Det er mange flytteblokk i Bymarka.  De fleste har ikke kommet så langt, men det er mange som har kommet helt fra det spesielle fastfjell ved Vigelen og Sylene.

9.  Utsikt mot Sylene fra over Parkeringsplassen ved Fjellseterkapell
Her ser vi høye fjell mot svenskegrensen.  De er i retning 280 grader (prøv å sikte med kompass).  Hvordan kan flytteblokker reise så langt?  De høyeste fell ved Svenskegrensen er ca 1700 meter over havet.  Vi er 400 m.o.h. og ligger 200 km unna.  Prøv å tegne dette i riktig målestokk (1 millimeter = 1000 meter).  Det er nesten utrolig at isen kan flytte så langt og bære med seg så store stein!  Det er mange "utrolige" fenomener i geologi som vi er nødt til å tro på.

10.  Fytteblokk
Øst for stein ligger fem store avrundete flytteblokker.  Noen av dem er ubestemmelig, men flere er kvarts-feltspat sandstein og konglomerat, som også kommer fra traktene rundt Vigelen.

11.  Stien ned mot Koppardammen.
Her er en hvit trondhjemitt-felsitt midt i stien.  Den har en strøkretning 050° grader som peker rett mot Blomstertjerna.  Dette er fortsettelsen av den samme bergarten som vi så der ved stopp 3.

12. Demningen ved Koppardammen.
Her midt i stien er det igjen en is-skurret grønnsteinSkuringstripene har retning 344°, 326°, 329°.  Det er typisk at det er flere retninger i samme polerte blotning, fordi isbevegelsen er nokså uregelmessig, som vann som renner i en elv.  Disse retningene er litt mer nordlige enn de andre, fordi isen her ble styrt litt til nord for Litl Gråkallen og Gråkallen.

13.  Kartlegging av trondhjemitt-gneis og grønnstein ved Koppardammen
Alle kan prøve å finne grensen mellom disse to bergartene.  Den går langs østsiden av vannet, og langs stien, fra demningen i sør og helt til nordenden av Koppardammen.  Vi ser at grønnstein er skifrig (grønnskifer) og ligger over trondhjemitt-gneis som også er skifrig her ved grensen.

Mer beskrivelse kommer senere.

Tilbake til Fjellseterveien og til bussen.


Faguttrykk i denne guiden
· amfibolitt et svart eller mørke grønt mineral som forekommer i grønnstein (ved lok.22) og lokalt
   som nåleformede krystaller i finkornet trondhjemitt (lok.25).  Ca2(Mg,Fe)5Si8O22(OH)2
· bergart bergarter er laget av mineraler, enten mange forskjellige sorter mineraler, eller kun en sort
· berggrunn det faste fjellet, som ligger under jord, vann, og/eller løsmasser
· biotitt det vanlig mørk glimmermineral.  Helt svart eller gyllen brun, forekommer i grønnskifer og i
    trondhjemitt.  Den gyllen brun varianten kalles ofte for «kråkesølv»  K(MgFe)3AlSi3O10(OH)2
· blotninger synlig parti med fastfjell eller grunnfjell
· blærerom hullrom i en lava der en gassboble har størknet. Ofte fylt med epidot,
     kvarts eller kalkspat.
· epidot et oliven-grønt mineral som er vanlig i omdannede bergarter. Ca2(Al,Fe)Al2Si3O12(OH)
· feltspat lys mineral med formel KAlSi3O8 (kalifeltspat), NaAlSi3O8—CaAl2Si2O8
    (plagioklasfeltspater).  Feltspater er ofte hvite, men svak omdanning kan gjør feltspater
    grønn eller rosa.
· forvitring kjemisk nedbryting av mineraler pga. hard klima.  f.eks. svovelkis rustner,
     kalkspåt løses opp
· flyttblokk en fremmed steinblokk som er blitt transportert av en isbre
· gang  en tynn størkningsbergart der smelte har presset åpen en sprekk.  Omtrent synonymt med åre.
· gitter plassering av atomene i et mineral i et fast rigid mønster.  Dette gir hvert mineral
   krystallflater og/eller kløv-flater med bestemte vinkler.
· glimmer et mineral som er bladaktig, pga. at atomene er bundet sammen i flate plan
· gneis en grovkornet bergart der kvarts, feltspat og glimmermineralene ligger parallelt i et plan
· granitt en størkningsbergart med ca. 30% kvarts og 60% feltspater
· grønn glimmer det grønne glimmeraktige mineralet heter kloritt
· grønnskifer en grønnstein med skifrighet
· grønnstein en omdannet størkningsbergart som består mest av de grønne mineralene epidot,
     amfibol, og kloritt.  Kan også inneholde biotitt, kvarts, og kalkspat.  Kan dannes av lavabergarter
     eller dypbergarter som gabbro.
· gråstein  betyr ustein, men i naturfag finnes det hverken udyr, ufisk, ugress, eller gråstein
· isbre  snø og is som har blitt så mektig at det beveger seg sakte av sin egen vekt og ustabilitet
· isskuringsstriper skuringer rispet i polert fjell av småstein som satt fast i bunnen av en isbre
· jordskorpen det ytre lag av bergarter på jorden, 7 km tykk under havet, 40 km tykk på
     kontinentene, 80 km tykk under høye fjellkjeder
· kalkspat et vanlig hvitt, mykt mineral som løses lett opp i naturen, og felles lett ut som nye krystaller,
    særlig i åpne sprekker. CaCO3
· kartlegge tegne forskjellige bergarter på et kart og tolker deres forhold til hverandre.
     En viktig oppgave for Norges geologiske undersøkelse, en nasjonalinstitusjon som tilfeldigvis
     ligger på Lade.
· kloritt det vanlige grønne glimmeraktige mineralet.  Har "klor-farge" (grønn)
     men ingen klor. (Mg,Fe)5(Al,Fe)2Si3O10(OH)8
· kløv  mineralkløv: svakhet i en mineralstruktur (gitter) slik at mineralet sprekker langs en
     bestemt plan
  bergartskløv: et parallelt sprekkesystem i en bergart, avhengig av spenningsforhold i
    jordskorpen
· kompass geologer foretrekker et kompass med 360° graders sirkel.  Øst er 090°, sør er 180°,
     vest er 270° og nord er 000° eller 360°
· krystall et fast stoff, som sukker eller et mineral, der de utvendige flatene gjenspeiler
     den innvendige oppbygning av atomer (gitter)
· kvarts et vanlig hardt mineral som kan være fargeløs, hvitt, eller ha andre farger pga. små mengder
    med fremmede grunnstoffer i mineralgitteret.  Løses lett opp i naturen, og felles lett ut som nye
    krystaller, særlig i åpne sprekker. SiO2
· kvartær  geologisk tidsperiode som gjelder de siste istidene, de siste ca. 1,6 millioner år.
· lava  bergartssmelte som har nådd Jordens overflate ved en vulkan
· lys glimmer et hvitt eller sølvaktig glimmermineral, vanligvis muskovitt
· mineral et naturlig uorganisk stoff med en fast atomisk struktur (gitter)
· muskovitt den mest vanlige form for lys glimmer.  KAl3Si3O10(OH)2
· mørk glimmer vanlig mørk glimmer heter biotitt
· omdannet endret i forhold til dens opprinnelige form, et annet faguttrykket for dette er metamorfosert
· putestruktur kuleform, med desimeter-meter skala puter, typisk for lava som størkner under vann (putelava)
· sidebergarter bergart som var til stede før en smeltemasse kom inn og størknet i den
· skifrighet bergartsstruktur der glimmermineraler ligger helt parallelt og gjør at bergarten kan deles i
    denne retningen
· sprekk regelmessig brudd i en bergart
· steinbrudd der blokk av stein ble tatt ut
· størkningsbergart en bergart som ble dannet fra en smelte
· svovelkis et gullfarget jernsulfidmineral som er mye hardere enn gull.  Har kubisk krystallform
    og danner ofte små kubiske terninger som nesten alltid er rusten.  Et klassisk malmmineral.
· trondhjemitt en spesiell type granitt med ca. 30% kvarts og ca 60% plagioklasfeltspat.
    Trondhjemitt er ikke et folkebegrep, med et fagbegrep som brukes av geologer over hele verden.
    Trondhjemittene i  Trondheim er alle omdannet med gneis-struktur, og kan også betegnes gneis.
· åre  en sprekk fylt med en bergart.  Kan være synonymt med gang, men årer er ofte mindre
    enn ganger, mer uregelmessige enn ganger, og er fylt med sekundære mineraler istedenfor
    størkningsbergarter.