Hjem til http://folk.ntnu.no/krill

Geologi-presentasjon for 5. klasser i Trondheim.

Allan Krill, professor i geologi, NTNU
2006

Avtaler om presentasjoner

Denne geologi-presentasjonen er et gratis tilbud til skoler.  I 2006 foregår den på NTNU ved Gløshaugen i Trondheim, med en "felttur" til Duedalen og Kristianstensfestning.  Presentasjonen tar ca. 4 timer (inkl. matpause med bestemmelse av medbrakte steinprøver).

Presentasjonen passer best for 5. trinn, spesielt i forhold til Læreplanen for den 10-årige grunnskolen (L-97).  Som læreplanen forutsetter, blir klassen kjent med noe lokale mineraler, bergarter og utdødde dyr, og disse settes i sammenheng med den naturen som elevene kjenner for øvrig.

Presentasjonen varierer noe fra gang til gang, og beskrivelsen her gir et inntrykk av innholdet og stilen.  Mye av det jeg forteller til barna innledes i form av spontane spørsmål til dem og påfølgende samtale, og dette er ikke mulig å skrive ut.  Her skriver jeg noen flere detaljer enn jeg rekker å fortelle, men det er overraskende hvor mye av dette stoffet jeg får sagt i løpet av 4 timer.  Disse sider er ikke ment som lesestoff for barn eller lærere som får denne presentasjonen.  Jeg skriver disse sidene som en slags forelesningsnotater, og for andre som kanskje vil prøve med noe tilsvarende.  Beskrivelser som kanskje passer til bruk av skolebarn har jeg skrevet på websiden Bergarter.com.

Barn i 5.klasse er perfekt for slike forelesninger/presentasjoner.  De har ikke "pokerfjes," som litt eldre ungdom har.  Man kan lese i deres ansikter og deres svar på spørsmål om de følger med eller ikke.  Da kan man fininnstille sin presentasjon, slik at barna følger godt med og trives bra.  5.trinn er barn i den "Gyldne alderen" -- de forstår det meste, og er ivrige å lære nye ting og ennå ikke prøver å skjule det.

Dersom du er 5.trinnslærer, og har mulighet for en geologi-dag, send gjerne en email (krill@ntnu.no)  eller ring 918 97 197 for å avtale en tid  Jeg gir disse presentsjonene bare i april og mai.  Andre måneder har jeg for mye undervisning og forskning. (tidligere og kommende avtaler om presentasjoner finner du her). 

En annen turdag, gjerne en solfylt dag noen dager/uker etter denne presentasjonen, anbefales det en geologisk/biologisk klassetur til Korsvika (se Korsvika.)

Oppmøte Høgskoleringen 6 ("Geologi"), (klikk her for kart der denne bygningen er skrevet som "Geologi")


Samtale utenfor geologi-bygningen    (eller innenfor hvis det regner ute)
Velkommen til Universitetet!  Noen som har vært her før?  Men alle vet hva et universitet er? Det er bl.a. en skole, men ikke for barn og ungdom. Det er en skole for voksne, fra 19 år og oppover.  Og de heter ikke elever. De heter "studenter", og deres lærere heter "professorer".  Jeg er en professor i geologi.  Jeg heter Allan, en utenlandsk navn, og jeg snakker litt "utenlandsk".  Nå har jeg snakket norsk i over 20 år, men får det ikke til å snakke helt pent. Er jeg så dum eller??  Nei, egentlig ikke.  Voskne har vanskelig for å lære nye språk, selv om de prøver. Dere i 5.klasse kan lære språk mye lettere. Hvis en av dere dro til USA kunne den snakke pen amerikansk etter bare ett år.  Barn kan også lære om stein og mange andre ting lettere og fortere enn voksne eller mine studenter, selv om de er gode studenter og veldig ivrig til å lære om stein.  Derfor liker jeg å invitere 5.klasser på en geologi-dag.  Jeg synes at geologi er så viktig og spennende at jeg vil gjerne lære den bort, til dere som som greier å lære så mye på bare én dag.

Vi starter med en "bergart".  Geologer snakker ikke om "steiner" men om "bergarter" (slik som fiskearter, og fuglearter.)  Her er skifer en liten skiferblokk.  Skiferblokk sprenges ut fra et steinbrudd.  Vanlige skiferblokker er ikke små som denne, men mye større, omtrent på størresle med en bil.  De kan deles i skiferplater med en tynn stålmeisel og hammer (demonstrasjon.)  Det er som å åpne en bok, på hvilken som helst side.  Skifer har lagdeling og kan deles.  Dere er vante med bøker, og geologer er vante med skifer.  Denne skiferblokk er fra Oppdal, og vi kaller den ofte for Oppdalsskifer.

Geologer er interessert i hva bergarter heter og hvordan de kan brukes (skifer brukes til tak, fortau, trapp, gulv) og hvordan bergarter dannes.  Denne lyse skiferen er dannet av grå sand som lå på elvebanker for lenge siden, å senere ble presset helt flat.  Hva i naturen kan gi så mye trykk at sand blir presset til skifer?  (vann? is?)  Ingen vil gjette.  En "kontinentalkollisjon."  Norge er en del av Europa, et kontinent som kjører rundt på jordkloden, og kolliderer av og til.  Alle kontinenter kjører rundt, i ca 5 cm i året, samme hastighet som fingerneglene vokser.  Hvis du kjører en bil i mange hundre år kommer du sikkert til å være uheldig og kollidere en eller annen gang.  Og kontinentene har kjørt rundt i mange millioner år.  Siste kollisjon i Norge var med Grønnland for ca.400 millioner år siden. 

Kollisjoner skaper enormt mye trykk.  Har du sett bilder av en togkollisjon?  Vognene går i alle retninger og noen kan stå rett opp.  Det er ikke plass nok på sporet eller på bakken.  Slik er det med kontinenter når de kolliderer: noen bergarter går opp i luften.  Høye fjell dannes på den måten.  Hva er verdens høyeste fjell?  (Mt. Everest) Og fjellkjeden?  (Himalaya)  De dannes av en kollisjon som foregår nå mellom India og Kina.  India var en øy som kolliderer med Kina.  Etter Europas kollisjon med Grønland hadde Norge de høyeste fjell i verden.  Ikke i Trøndelag men i Møre, nær Ålesund.  Men nå er de høye fjellene slitt ned (som en gammel bygning vil smuldre opp og slites ned med tiden). De øvere fjellrestene blir vasket vekk av regn og ut i bekker og elver og ut til havet, og nå ser vi skifer som var sand og ble presset til skifer under fjellet.  Ved Ålesund finnes det mikroskopiske diamanter som ble dannet under de høye fjellene der. 

Det farligste sted i en togkollisjon er foran i toget, og kyst-Norge var foran, mens Oslo og Sverige var bak i "toget".  Derfor er det mye skifer i kyst-Norge i dag.  Men bak i toget, som f.eks. Oslo, finnes ikke den slags skifer. Oslo har sandstein og leirstein med mange fossiler som overlevde kollisjonen (som ikke fikk så mye press.)

Oppdalskifer er veldig sterk og god, og du finner den mange steder.  Dere kan antagelig finne den i fortauene, og i trappene på skolen når dere kommer tilbake.

Alle nå får en liten hvit bergart med minst en krystall oppi.  Denne hvite bergarten (med tusenvis av krystaller) utgjør en hel fjellside i Trondheims Bymarka og jeg har hentet en blokk der og knust den til dere.  Hvis noen av dere vil hente slike blokker selv, send meg en epost og jeg sender detaljer/opplysninger om hvor dere skal gå for å hente en.  Du kan få ut kyrstallen hvis du slår forsiktig prøven med en hammer.  Men vent til du kommer hjem og viser den hvite bergarten med krystaller til mamma eller pappa, som senere kan kjøre deg til Bymarka for å hente mer.

Nå må vi tenke over hva mineralkrystaller er.  Mineralkrystaller vokser/danner seg i harde bergarter.  Mineralvekst foregår ikke i dagen der vi kan se det, men i dypet under fjellet, flere kilometer nede, der temperaturen er riktig.  Mineralerkrystaller dannes ved at atomer samler seg.  Det er ikke lett å forstå hvorfor de gjør det, akkurat som det ikke er lett å forstå at snøkrystaller kan dannes i et sky opp i himmelen.  Mineraler er krystaller, og snø er krystaller, og ulike krystaller har forskjellige form og farge.  Hva slags form har snøkrystaller?  De er stjerner med seks spirer, alltid seks.  Hva består snøkrystaller av?  Alt i verden består av grunnstoffer, og det er ca.100 ulike grunnstoffer.  Vann, består av bare to grunstoffer: Hydrogen og Oksygen.  De passer sammen sånn som Legoklosser gjør, bare på bestemte vinkler. 

Disse krystallene heter granat (ikke spreng-granat, men mineral-granat) og de har flere grunnstoffer:  jern, aluminium, magnesium, oksygen og silisium.  Disse passer sammen slik at det alltid blir 12 sider.  Disse er små granater, og derfor ikke mye verdt, men hvis man skulle finne en granat så stort som et eple, er det verdt flere tusen kroner.  En slik granat vil også ha 12 sider. Store granater er blitt funnet i Nordland, men ikke i Trøndelag.
Men i stedet for å kjøpe og selge mineraler, det er artig å bytte.  For eksempel man kan hente hente hundrevis av små granater i Bymarka, og da kan du senere bytte noen granater med noen fra Oslo som har kanskje har funnet mange små fossiler.

Vi går til inngangen, og ser på gulvet som består av skifer .  Denne er en mørk skifer, dannet ikke av sand men av leire.  Og den er helt spesielt, fordi den har krytaller i seg:  bitte-små granatkrystaller og lange tynne amfibolekrystaller som ser ut som brente fyrstikker.  Skiferen kommer fra Otta i Gudbrandsdalen og eksporteres over hele verden.  Denne type skifer koster mye mer enn Oppdalskifer, så du finner den ikke i barneskoler, men kanskje i banker, flyplasser og kjøpesentere.  Som geolog synes jeg det er artig å kjenne mange bergater og kunne "hilse" på dem når jeg treffer dem på nye plasser. Jeg får en god følelse, som du gjør når du hilser en kamerat som som du tilfeldigvis treffer i byen.  Dere kan lære navn til mange bergarter, akkurat som dere kan lære navn på mange skolekamerater.  På 17.mai måtte jeg gå på do, og gikk innom Burger King.  Der ble jeg overrasket over å treffe Ottaskifer i gulvet.  Det var artig.  Ellers hilste jeg stort sett på folk på 17.mai.

(Her er noen flere detaljer som ikke passer i denne presentasjonen.  Alle geologer er interessert i mineraler og bergarter og de forholdene som forklarer deres vekst og dannelse.  Vi analyserer bergartenes innhold på samme måten som næringsspesialister analyserer matens innhold.  f.eks. på cornflakes-pakka står det at cornflakes inneholder mais, sukker, salt og malt, og at cornflakes har en kjemisk sammensetning med 83% kullhydrater, 7% protein, 1% fett og 3% fiber.  Ottaskifer var laget av leire og vann (ikke mais, selvfølgelig!) som ble presset, oppvarmet og herdet til stein (for 400 millioner år siden, men heldigvis uten datostempling)  Skiferen inneholder mineralene: amfibol, granat, glimmer, og kvarts, og en kjemisk sammensetning med 61%SiO2, 17%Al2O3, 6%FeO, 5%MgO, 4%K2O, og 3%H2O.  Disse er kanskje fremmede begrep, men blir fort kjent for geologer.)

Vi går opp en etasje til prydsteinsveggen med 150 polerte naturstein.  De er blitt saget og polerte for å se vakre ut.  Men om vi skulle finne en av dem i fjellet ville vi nok kalle den bare "gråstein".  Ut i den norske naturen, er bergarter alltid dekket til med steinlav og jord og mose, som gjør at vi ikke kan de deres riktige farger; de blir først oene når vi kikker inne i dem.  Derfor går geologer med hamre, og åpner bergarter ved å slå av biter.  Senere knuser vi eller sager dem opp for å se inni dem.  Bergarter som finnes på stranden er pene, fordi tumling har polert dem, og det er ingen steinlav som kan vokse oppå dem.  Her i veggen ser vi bergarter fra hele Norge.  Der er ottaskifer

Trondhjemitt er navn geologer bruker på hvite granitter, uansett hvor de finnes i verden.  De fleste granittene er rosa-farget, men trondhjemitt er hvit, med svarte flekker av biotitt (svart glimmer).  Som student i California lærte jeg at "trondhjemite is white granite" og jeg så noen prøver av amerikansk trondhjemite, men jeg visste ikke at det var en by som het Trondhjem eller Trondheim.  Trondhjemitt -- som finnes i fjellet over hele verden -- har fått navnet sitt fra Trondhjems-området.  Det var her at hvite granitter ble først beskrevet for hundre år siden.

En annen kjent bergart er larvikitt - mørkeblå, grå eller svarte med mineraler som glinser som en CD-plate.  Denne bergarten finnes bare rundt Larvik, men selges til folk over hele verden, og du kan finne den som del av en eller annen bygning i nesten hver by i hele verden.  Ofte er det banker som har råd til å kjøpe denne norske steinen, som en del av ytterveggen eller skranken inn i banken. 

Så har vi marmor, fra Fauske i Nordland.  Marmor er ofte hvit, og består bare av kalsium (Ca), karbon (C) og oksygen (O).  Men dersom det er litt ekstra grunnstoffer i marmor, får den andre fine fargenyanser, som grønn (krom), rosa (mangan), rødbrunn (jern), grå eller blå (grafitt-karbon).  I Fauske finnes alle farger. Marmor er dannet av kalkstein med fossiler, (som ble omdannet i en kollisjon). Disse fossilførende kalksteiner finne i Oslo, "bak i toget."

Malm er bergarter med mye metal i seg og man kan smelte malmbergartene for at metallene kan dryppe ut og samles opp.

I veggen ser vi norske "gråstein."  Her er et geologisk kart som viser bergartene: de forskjellige fargene på kartet representerer de forskjellige bergarter.  Geologer er opptatt av å kartlegge landet, og finne ut alt mulig om bergarter:  hvor de er, hvordan de dannes, hva de kan brukes til, hvordan de kan selges.  Nå har NGU lagt ut kart over hele landet på internett, og du kan zoome inn på det området du er interesserte i. Klikk her.

Vi går til en stor bergartslaboratorie med en kjefteknuser, der vi knuser en stor blokk trondhjemitt og alle får oppleve denne gamle bråkete steinknuseren på nært hold.  Vi må holde oss på ørene!  Hele prøven blir til små biter som deles ut.  Når jeg reiser til utlandet og besøker geologer tar jeg med slike små trondhjemitt-prøver og gir dem som gaver til geologer jeg treffer.  De har trondhjemitt-prøver i sine samlinger fra før, men de synes det er litt artig å ha litt trondhjemitt fra Trondhjem.

Når dere nå har egne biter av trondhjemitt, er det godt å vite mer om den, som f.eks. hvor gammel den er.  Da jeg flyttet til Norge hadde jeg spesialkompetanse i datering av bergarter, dvs. i å finne ut hvor gammel bergarter er.  Da må jeg fortelle dere hvordan en bergart kan dateres.  Vet dere hvordan et tre dateres?  Ved å telle år-ringer.  (Man kan også datere trær uten å sage dem ned, ved å bore ut en liten treplug og telle år-ringene.)

Man kan også datere denne lille trondhjemitten, ved å knuse den og bruke spesielutstyr for å telle grunnstoffene som den har laget mens den har levet.  Visst, denne trondhjemittbergarten "lever" nå, og lager nye grunnstoffer nå.  Granitter er radioaktiv, derfor synes jeg de er litt "levende."  Radioaktive bergarter gir fra seg radioaktiv stråling, litt varme, og noen grunnstoffer.  Denne prosessen er nesten som livsprosessene til en kanin vi hadde som kjeledyr hjemme:  den laget små kuler i buret sitt, nesten hele tiden.  Du kunne ha telt kullene og fått inntrykk over hvor gammel kaninen er (hvis ikke buret ble rengjort fra tid til annen.)   Radioaktive bergarter lager nye grunstoffer hele tiden, fra den gangen de ble "født."

Vet dere hvordan denne granitten ble født?  Det skjedde da lava størknet eller frøs solid inne i jorden (hvis lava kommer ut er det en vulkan, hvis det ikke kommer ut blir det til granitt.)  Denne trondhjemitten størknet for 482 millioner år siden.  Den lever nå men vil ikke leve evig.  Hvordan dør en granitt, forresten?  Du ser at den består av mineralkorn:  hvite korn (feltspat) glass-grå korn (kvarts) og svarte korn (biotitt-glimmer.)  Etterhvert vil denne bergarten smuldre opp og kornene vil løsne og bli til sand, og da (synes jeg) at granitten er død.  Denne trondhjemitten er fra Støren og er 432 m.å, mens trondhjemitten på Geitfjellet i Trondheims Bymarka er 482 millioner år.  Hvor mye eldre er den (482 minus 432).  Geologer liker å finne ut alt om bergarter.  Den som er eldre har blitt mere presset i kollisjoner og er blitt til gneis eller granitt-skifer.
Nå at dere kan så mye om trondhjemitt, får dere en hjemmeoppgave av meg:  gå hjem og fortell noen om den, hva den heter, hvor gammel den er, og hvordan geologer finner ut hvor gammel granitter er.  Jeg er ganske sikkert at de hjemme kan ingenting om dette fra før (hvis ikke mamma eller pappa er geolog, da...)

Vi knuser og deler ut flere bergarter, en knallgrønn kvartsitt fra et steinbrudd i Kautokeino. Jeg kjørte en hel billast med denne steinen tilbake til Trondheim i fjor sommer, fordi jeg synes den var så pen... 

En hvit krystalline marmor fra Møre, der den finknuses og brukes som glans på glansepapir.

Matpause. Vi spiser matpakkene ute eller i en forelesningssal.  Mens vi spiser, identifiserer jeg elevenes medbrakte steinprøver.  (Jeg indentifiserer også deres pålegg, hvis de er i tvil.)

Vi ser på 2 korte film i en forelesningssal.  Filmene er ca 10-15 minutter hver, men inklusiv "forelesningen" varer det ca. en time.  En av filmene er om kvikkleireras i Rissa; den andre om vulkansk lava på Island og Hawaii.

Første film er om "kvikkleire".   Har noen hørt om "kvikksand"?  Du kan ikke stå på den, og det er også slik med kvikkleire.  Det er mange hus og universitetsbygninger i Trondheim som står på leire som kan bli "kvikk", og derfor er det viktig å forstå hvordan dette skjer.

Leire er et merkelig stoff.  Har dere laget ting av blåleire i skolen?  Det er den samme leiren som man kan grave opp med en gravemaskin her i Trondheim.  Når leiren er tørt er den nesten like hard som stein.  Når den er våt er det veldig klissete.  Hvis vi ser på leire med en meget kraftig mikroskop, like etter at den er blitt gravet opp (før du har jobbet med den) ser vi at den består ikke av runde korn som sandkorn, men av flate korn, nesten som spillekort.  Og de mikroskopiske spillekortene er satt sammen nesten som et korthus.  Har dere laget et korthus noen gang?  Du kan sette kortene forsiktig sammen og bygge opp et hus, men hvis du dytter det, så raser alt sammen.  Slik kan det gå med naturlige leire. 

Leirkornene kommer fra fjellet.  Når det regner, vaskes leirkorn fra fjellet og ut i bekkene, elvene, og ut til fjorden der leirkornene legger seg på fjordbunnen.  Leire ble avsatt under fjordvann, sammen med saltvann, og når den nå ligger ut i naturen er det salt fra fjordvann som holder disse kortene sammen i et åpent korthusstruktur.  Etter flere tusen år med fersk regnvann på bakken, er saltet vasket bort, og da er ikke kortene holdt sammen lenger.  Hvis man sprenger dynamitt eller graver med gravmaskin, kan det hende at korthusstrukturen kollapserer eller klapper sammen.  Da kommer vannet ut (vann som lå mellom leirkornene) og leire blir helt flyttene eller kvikk, nesten som suppe.  Da blir det kvikkleireras, og hele gård og jord og veier kan bli ødelagt. 

Vi ser de mest spennende 9 minuttene av en videofilm av et kvikkleireras.  Filmen viser hus som seiler nedover (i en fart på 30 km/t) på flyttende marin-leire.   Vi ser formen på rasgropen, og snakker om at slik leire er det mye av i Trondheim.  For geologer er det viktig å finne ut hvor det er leire på bakken, hvor det har gått ras tidligere og hvor det kan komme ras i fremtiden.  Vi må undersøke hvorfor leire blir helt flyttende, og hvordan vi kan ungå slike problemer.

Løsmasser – marin leire i Trondheim.  Når det graves med gravemaskin i Trondheim, kan dere lete etter skjell-fossiler i leiren.  Da kjelleren til en bygningen her på universitet ble gravet i 1997, fant jeg disse muslingene (jeg viser prøver av leire og hvite skjell).  Mange steder i Trondheim kan man finne slike skjell når det graves i leire (for tiden er det store leirhauger ved Moholt, Sverresborg, det nye Kystad-boligfelt og Omkjøringsveien, klikk her for flere opplysninger.)   Fossilene er ca. 10 000 år gammel, fra en tid da Trondheimsfjord lå ca. 175 meter høyere enn i dag (langt opp på Tyholttårnet, om tårnet hadde vært her da).  Mens Trondheimsområdet lå under vann, ble det avsatt leire med skjell på fjordbunnen, og i dag er dette leirejord det beste jordbruksjord som finnes.  10.000  er ikke så veldig lenge siden i geologiske tidsberegninger.  Vikingene levde for 1000 år siden, Jesus levde for 2000 år siden og havet lå her for 10.000 år siden.  Det var også antagelig folk boende her til den tid, og Bymarka sto som et øy med Trondheimsfjorden helt rundt.

Egentlig sto ikke havet høyere, men landet lå 175 meter lavere.  Under den siste istiden for 12.000 år siden var det over 1.000 meter med is oppe på Trondheim.  Isen var tung, og presset landet nede.  Da isen smeltet tilbake, lå landet fortsatt nede, og ble oversvømt av havet.  Landet har hevet seg de siste 10.000 år og er nesten tilbake til sin opprinnelige høyden.  Bottenhavet ligger mellom Sverige og Finland fordi landet ligger fortsatt under havnivået, og vil etter hvert komme opp i luften igjen.  Det samme gjelder Hudson Bay i Canada, og landet under Grønlandsisen ligger også flere hundre meter under havnivået i dag.

Andre videofilm er av et vulkanutbrudd på Island og Hawaii   Vi har ingen levende vulkaner i Norge i dag. Hvor er det aktive vulkaner? (Mange vet om disse.) Men det var mange vulkaner i Norge tidligere. Under leire ligger fast fjell, som opprinnelig var lava fra vulkaner.  For å lære om lava er det best å se noen filmer fra aktive vulkaner.  Nå skal vi se ca. 15 minutter med filmopptak av glødende lavastrømmer fra Island og Hawaii.  Geologer er som detektiver – vi tolker spor i bergartene som forteller om hva som har hendt.  Etter at geologer ser en slik film og leser om lava, kan de finne spor i Trondheims bergarter som beviser at her et også vulkaner med lava som strømte ut under vannet og størknet.

Mineralutstilling. Vi kikker på mineraler, men det er så mange mineraler og barn at det blir nokså kaotisk.

Fossiler.  (dinosaurer og blekkspruter)  Geologer er ikke bare interessert i mineraler og bergarter, men også i fossiler.  Vet dere hva et fossil er?  Vanligvis når ting dør blir de spist opp eller råtner.  Men av og til blir ting dekket over med jord og begravd, og der kan de bli liggende i lang, lang tid.  Ved å grave opp og se på hva vi finner nede i jorden, kan vi lære om hvordan jorden var før i tiden.  Her har jeg et fossil som jeg selv pluttet opp i Frankrike for ca 10 år siden.  Jeg lurer på om noe kan gjette hva det er.  (Jeg låner ut dinosaur eggeskallbiter til hver elev.)  Hva er disse for noe?  Hvis du ser på en bit av en kylling-eggeskall med forstørrelsesglas, ser det nesten slikt ut.  Dette er en bit fra et kjempestort egg, enda større enn et strutsegg.  Dette er fra en dinosaur.  Den ser ikke gammel ut, men er ca 70 millioner år gammel.  Disse ble begravd i løs sand, og sanden ble herdet til bergarter, og derfor ble disse godt bevart gjennom alle år. 

Nå smuldrer opp sandsteinen i Frankrike, og disse kan plukkes opp på bakken før de vaskes vekk av regnvann.  Jeg bruke to uker til å plukke opp dinosaurfossiler i Frankrike for noen år siden.  Først måtte jeg snakke med geologer for å finne de beste stedene.  Jeg fant også en stor del av ett egg, og noen rottne beinrester.  På glassmontøret i hjørnet av salen har vi en dinosaurmodellutstilling, og inn i montøret er det en del dinosaurusegg og noen bein fragmenter som jeg fant.  Det er geologer som vet hvor slike ting kan finnes, og de holder gjerne slike opplysningerskjult fra folk flest.

Ingen har funnet dinosaurfossiler i Norge.  Det er fordi at bergartene i Norge enten er for unge eller for gamle.  Dinosaurene levde bare i et viss tidsrom i jordens historie (bl.a. jurassisk tid, som i filmen Jurassic Park), og det finnes ikke land-bergarter av denne alderen i fastlands-Norge i dag.  Det er bare ett sted i hele Norge at man kunne kanskje finne dinosaurfossiler, og det er under en del av Trondheimsfjorden (der det heter Beitstadsfjorden).  Der ligger bergarter av akkurat riktig type og alder, og der er det funnet massevis av plantefossiler.  Her er noen av disse plantefossiler, og det er fullt mulig at fossiler av dinosaurer ligger under Trondheimsfjord også, fordi de levde samtidig og kanskje spiste slike blad.  Men de ligger under vann og er ikke lett å finne!
Vet noen hvordan dinosaurene døde ut?  En meteoritt traff Mexico for 65 millioner år siden, og slengte opp så mye støv at det skygget for solen og det ble for kaldt i noen år.  Støvlaget kan finnes fortsatt i dag på havbunnen.  Men aligatorer overlevde, og mange andre reptiler.  Også pattedyr overlevde fint, fordi de hadde pels. 

Jeg deler også ut små blekkspruttfossiler til alle (ammonitter) og forteller om dem.  De er 170 millioner år, og jeg fant dem andre steder i Frankrike.  Mens dinosaurer levde på land, levde det mange blekkspruter med blekksprutthus (som sneglehus) i havene.  Blekksprutt med blekksprutthus døde også ut samtidig som dinosaurene, bortsett fra en sort som overlevde.  Den lever fortsatt (heter nautilus) i det Indiske havet, og jeg viser deres skall (blekkspruthus.).  De små blekksprutene som nå er fossiler døde og falt på havbunnen, der de ble overdekket med leire.  Jern-holdige vann trengte inn og fylte opp blekksprutthusene med jern, og resten av skallet forsvant.  Nå er det bare jern, som en avstøpning av blekksprutthuset.  De måtte jeg koke i smeltet voks, for å fylle de bittesmå hullene i jernet og forterke dem.  Ellers ville de smuldre opp.  Derfor kjenne de litt "fett" når du tar på dem.  Jeg måtte lære fra franske geologer hvor jeg kunne finne slike blekkspruttfossiler og hvordan jeg skulle ta vare på dem.

Alle eggeskallbiter og blekkspruter samles inn, slik at jeg kan vise dem til andre. Jeg har delt ut disse 100 fossiler til mange tusen barn, og fått nesten alle tilbake.  Vil du kjøpe dinosaureggeskallbiter eller ammonittfossiler, kan du gjøre det på internett.  Gå til websiden Ebay.com og søke med ord "dinosaur egg shell" eller "ammonite fossil".  Prisene er overkommelig.

Feltekskursjon. Geologistudenter går tur i naturen for å se ting som de har lest og lært om.  Det gjør vi også nå:  én kilometers gangtur, først over universitet (der vi ser litt på naturstein i fortau og bygninger) og så til Duedalen.

Vi står på kanten av Duedalen. Dette er en dal som ble dannet på én dag i året 1625, pga. kvikkleireras.  Akkurat som i filmen vi har sett.  Leiren gikk ned og strømte tvers over elva.  Den klistret seg på Domkirken.  Husene og skolen som vi ser like ved Duedalen står på leire som har korthus-struktur og kan bli kvikk.  Kanskje blir det kvikk neste år, kanskje ikke før om tusen år.  Men det er farlig og derfor blir leire her kontrollert av geologer.  Vi kikker på et hull som ble boret gjennom asfalt ute i veien. Der ble det prøvetatt leire i april 2006 mens jeg sto her med en skoleklasse.  Leiren som de tok opp gjennom gjennom hullet så ut som en suppe.
På avstand ser vi den gamle "strandlinjen" eller marin grense, en terrasse eller hylle 175 meter over havet, ved Havstein.  Her lå Trondheimsfjorden for 10.000 år siden.  Vi snakker om landhevning siden istiden:  havet var ikke høyere før i tiden, men landet hadde blitt presset ned av isbreene (innlandsisen.)

Så fortsetter vi til fjellet ved Kristianstensfesting.  Her ser vi de to hovedbergarter i Trondheim:  grønnstein som opprinnelig var vulkansk putelava, slik vi så i filmen, og en hvit, finkornet trondhjemitt.  Vi samler grønnskifer og grønnstein (som var opprinnelig svart lava som så ble omdannet under kollisjonen.)  Så går vi til en stor hvit kvartsåre, der jeg bruker geologihammeren slik at vi alle kan få samle kvarts og glimmer.

Her avslutter vi geologipresentasjonen, og barna kan springe rundt festningsområdet hvis det er litt tid til overs.