Til:  Studenter i Strukturgeologi Vår 2008
Fra:  Allan.Krill@geo.ntnu.no       mobil:  918 97 197
        Stephen.Lippard@geo.ntnu.no
        Heiko.Liebel@geo.ntnu.no

Opplysning om
Feltkurs i Geologisk Kartlegging  Alta 2008

Om opplegget:
· Alle flyr Trondheim-Tromsø om kvelden torsdag 5.juni. Der overnatter vi på Tromsø Camping noen km fra sentrum. Det blir bytur om kvelden og natten for de som forstatt har energi etter en lang eksamensdag/reisedag.
· Fredag ca kl 930 tar vi turbuss til Alta (tilsammen ca. 6 timer i turbuss), med noen få stopp underveis. Kan sove i bussen. Allan og Heiko kjører egen minibuss fra Trondheim-Tromsø-Alta. Vi planlegger besøk i Alta Museum om ettermiddagen, før vi ankommer "Alta Strand Camping og Leiligheter." Der skal vi ha fler-sengs leiligheter med dusj og kjøkken.
· Dere velger selv en feltpartner, og hver gruppe på to studenter kartlegger og tolker området i målestokk 1: 5 000.  Området er mindre enn 4 kv.km. og ligger i Raipasfjellet, 20 minutters kjøring fra campingplassen. 
· Vi kartlegger i 7 dager (lørdag 7.juni-fredag 13.juni). Om kveldene blir det mye fri, men alle grupper må også jobbe litt med feltrapportene, inklusiv geologisk kart, profiler m.m..  Rapportene og feltnotatene leveres inn om kvelden 13.juni, slik at de ikke kommer i hendene til neste års studenter.Alle som gjor en rimelig jobb med kartlegging og rapportarbeid får full uttelling karaktermessig. Dersom det er noe som ikke gjør nok, får de tydelig og tidsmessige varsler, med mulighet til forbedring. (Det er ingen prestasjonsangst her. Gjør du god innsats, får du full uttelling. Har du adgang til info fra tidligere feltkurs, bør du ikke fristes til å se på det eller ha det med! Forsøk å bruke andres feltopplysing blir lett for lærere å gjennomskue, og det blir uheldig for deg både pedagogisk og karaktermessig.)
· Lørdag 14.juni drar vi på på geologisk ekskursjon med turbuss til Magerøya og Nordkapp
· Søndag 15.juni vasker vi leilighetene og drar med turbuss til Tromsø flyplass. Fly tilbake fra Tromsø søndag kveld.

Billetter og kostnader:
· Insituttet dekker overnatting i leiligheter ved Alta Strand Camping, Stenfossvn, 9500 Alta, telefon 78434022
· Insituttet betaler flybillettene 
· Under feltkurs må du dekke alle matutgiftene selv.  Ellers er det ingen egenandel.  Hver leilighet har kjøkken og kokeutstyr.

Dere bør ikke ha mer enn 20 kg i bagasje, fordi det kan bli kostbart. Det anbefales at enhver har følgende utstyr:
Kartmappe for å holde A4 kart og papir under kartlegging i regnvær.
A4 papir til rapportskrivning (feltdagbok som skal brukes får du fra lærerne under kurset)
Blyant for tegning på feltkartet (0.5mm er bra), penn til rapportskrivning
Fargeblyant sett, ca. 10 farger, blyantspisser, tusj-merkepenn til prøvemerking
Stereonett og tracing papir, lineal (15cm)
Geologhammer (hvis du vil ha. kjøpes billigst på Klaas Ohlson kr 100., Solsiden eller City Syd.)
Lupe (hvis du har)
(Fotoapparat, minikikker, høydemåler - hvis du har)
Fjellstøvler eller gummistøvler
Regndress: både bukse og jakke.
Svipptursekk,  Lommekniv
Plast vannflaske, termos, feltkopp.
Norgesplaster for små ulykker...
Tannbørste, tannpasta, såpe, øre-propper til uforstyrret nattsøvn, håndkle...
Laken/dynetrekk/putevar for Alta (leilighetene har dyner) sovepose er IKKE ønskelig!

(Vi handler mat på Rema storbutikk hver dag, eller så ofte som nødvendig.  Leilighetene har utstyrt kjøkken til selvstending matlagning.)

Hensikten med feltkurset
Alle som jobber med geologiske kart bør ha egen erfaring med geologisk kartlegging.  Dette er ikke for å bli kartleggende geologer, men heller for å forstå kart bedre.  Geologiske kart er tolkninger, ikke den rene sannheten.  Jo mer erfaring man har med egen kartlegging, jo bedre kan man bruke alle geologiske kart og forstå hvor de er pålitelige og på hvilke måter de kan være svake.  I tillegg er egen kartlegging den beste måten å øve seg med egne geologiske observasjoner, beskrivelser og tolkninger.  Dette er nyttige erfaring for de som senere jobber med alle slags observasjoner og tolkninger (f.eks. borkjerner, i laboratorier.)
Det er kjent i industrien og ved de andre universitetene at NTNUs bergstudenter har minimalt med felterfaring.  Ved andre universiteter har studentene mere og lengre kartleggingskurs, og gjerne feltrelaterte hovedoppgaver.  I USA er det vanlig med et 4-6 ukers feltkurs etter 3. årsklasse.  Derfor er NTNUs feltkurs i geologisk kartlegging ekstra viktig.  Det varer bare 8 dager, og vi må være effektiv og litt streng.  Vi drar helt til Raipasfjellet i Alta fordi geologien der er meget godt egnet for vårt kurs: mye spennende geologi av passe vanskelighetsgrad innenfor et lite, oversiktlig område (ca. 4 kv.km) som vi kan kartlegge på få dager.

Feltpartner, dagbok, feltkart
Alle velger en kartleggingspartner, slik av vi går parvis i feltet.  Med ca 46 studenter blir det ca.23 grupper som kartlegger samme feltområdet, og dette kan bare lykkes dersom alle grupper jobber helt uavhengig av hverandre.  Vi skal late som om vi alle har våre egne områder.  Dette betyr at vi må ha en viktig regel: det skal aldri forekomme at det er mer enn 2 studenter sammen i feltet, med untak av når en lærer er til stede.  Dette gjelder også ved lunsjpausen.  Hvis en lærer finner 3 eller flere studenter sammen noen gang i feltet, får de en poengstraff, uten varsel. Her må vi være streng.
Alle skriver egne notater og tegner egne kart i feltet, selv om dette medfører dobbeltarbeid når to går sammen.  Dette er for å få den viktige erfaring det er å skrive og tegne notater, og holde papirene sine tørt og leselig.   Ingen skal fungere som «sekretær» for kartleggingspartneren.  Alle får utlevert en grønn dagbok med deltagernummer på og et feltkart ved kursets start.  Dagboken og feltkartet brukes og leveres inn ved kursets slutt, før vi reiser hjem fra Finnmark.   De 3 lærerne skal se på deres dagbøker og feltkart hver gang de treffer dere i feltet og skal gi råd som kan hjelpe for videre kartlegging.  De skal også notere inntrykk om deres innsats og arbeid.  Er det noe som lærerne mener konsekvent gjør for lite innsats, vil dere bli varslet.
Vi kjøres fra Strand Camping til feltområdet i minibuss, i 3 puljer! Pulje 1 kjøres kl.745, hentes 1545. Pulje 2 kjøres 830, hentes 1630. Pulje 3 kjøres 915, hentes 1715. Vi kan ikke starte samtidig, fordi det ikke er plass i minibuss, det ikke er plass i leiglighetene (dusj, do osv.) og det ikke er plass "i feltet" for alle å starte og slutte samtidig. Det er praktisk med puljer.

Kartlegging og dagbokskrivning
God veiledning for kartlegging får man i kap. 2 i håndboken: The Mapping of Geological Structures, av K. McClay.
Ved hver blotning i feltet tegner man på feltkartet (et forsiktig fargeflekk for observert blotning).   Bruk fargeblyanter, ikke tusjfarger ved kartlegging.  Det er viktig å kunne viske bort evt. feil på kartet.  Kartlegging uten fargeblyant blir ikke godkjent.
For viktige lokaliteter skriver man notater i dagboken.  For hver notat som skrives, gis det et lokalitetsnummer, f.eks. 1.1,  1.2,  1.3…,  2.1,  2.2,  2.3… (der «2.3» betyr «dag 2, lokalitet 3».).  Det blir 7 feltdager, og vi regner med minst 10 lokalitetsnummer per dag.  Lokalitetsnummer tegnes også på kartet.  Det skrives strøk og fall (evt. fallretning og fall) måling i dagboken, både med tall og med et lite symbol ved siden av tallen («nord» i dagboken er toppen av boken).   Strøk og fall symbol tegnes på kartet.  Det er også godt å sette en fargeflekk eller gjør en liten skisse i dagboken ved viktige lokaliteter.

Feltrapport
Det er vanlig at de to kartleggingspartnere skriver felles rapport over området, men de kan heller skrive hver sin rapport om de fortrekker det.  Rapportene skrives ferdig onsdag kveld, og leveres inn sammen med feltkart og dagbøker før man reiser hjem fra Finnmark.  Bruk hele setninger i rapporten (untatt evt. tabeller), med enkel linjeavstand.
Bergartsbeskrivelsen kan skrives om dagen og om kvelden under uken.  Det er lettest å formulere beskrivelser mens man kartlegger, og ikke vente til man er ferdig.  I bergartsbekrivelsen forteller du om variasjoner og spesielle detaljer om de ulike bergartene.  Du beskriver ikke enkelte lokaliteter, men gir en generelle oversikt.
Også om kvelden kan man ajourføre et pent back-up kart med tegnforklaring.  Dette kart blir ikke med i felt, men er en sikkerhetskopi i tilfellet feltkartet blir våt og går i oppløsning.  Bruk sterke farger for bergartsobservasjoner, for å vise hva du har sett.  På det endelig kartet, skal det være tydelig forskjell mellom det du har sett (små prikker med sterke farger) og det du har tolket (svake farger over store deler av kartet).  Men lokalitetsnumrene er ikke med på det endelige rapport kartet.
Bergartsgrenser tegnes på kart.  Bruk ulike grensesymboler for inkonformiteter, skyvegrenser, steile forkastninger.
Tegn en eller to geologiske profiler, med samme målestokk og farger som kartet (1:5 000, dvs. 1cm=50m).  Overdriv ikke den vertikale målestokken.  Profil(ene) fargelegges med samme svake farger som på kartet, og en snittlinje tegnes på kartet for å vise hvor profilet går.
Plott alle S0 og S1 på stereonett, og beregn evt. storskala foldakser.

Når alt dette er ferdig, er dere klar til å skrive rapporten.
 

Rapportens innholdsfortegnelse (et forslag - rapporten kan legges opp annerledes)
· Tittel
· Rapportforfatternes navn og dato
· Sammendrag   Dette er hele rapport i meget kortfattet form.  Det skrives til slutt men plasseres foran i rapporten.
· Innledning/bakgrunn som hjelper leseren ved videre lesing.  Dette er slik som kursopplegg, hensikt, oversikt over feltområdets geografi/beliggenhet, tid brukt i felt, tid brukt ved rapport, sammarbeidspartnere, evt. hindringer slik som dårlig vær, dårlig form, fristende multer, skader.
· Bergartsbeskrivelse for hver fargene som er brukt på kartet/tegnforklaring.  Rekkefølgen er at de laveste bergarter beskrives først.  Ta med variasjoner, teksturer, sedimentære strukturer, grenseforhold til underliggende bergartsenhet, fossiler, osv.
· Stratigrafi/avsetningsmiljø og utvikling.  Her legges det vekt på grenser mellom ulike bergarter og deres betydning.
· Deformasjon, deformasjonshistorie, metamorfose.  Stereonett blir en del av dette.
· Noe som er av spesielle interesse (sedimentære strukturer, fossiler, facies, utvikling, strukturtolkning, osv.)  Skriv noe som gjør rapporten unik og imponerende, som viser kompetanse, talent, eller interesse…
· Rentegnet kart, tegnforklaring over farger og symboler på kartet, og snitt.  Kartet fargelegges med sterk farge for blotninger, svak farger for andre områder innenfor området som ble kartlagt.  Da kan alle se hva du har observert og hva du har tolket (bløffet).
· Referanseliste.  Hvis du har tatt i bruk opplysning som er publisert eller gjort av andre, skal dette nevnes i rapporten, og fullstendig referense skrives her.  Det er egentlig ikke nødvendig eller ønskelig at du tar i bruk opplysning om dette området.  Slik opplysning kan være like vill-ledende som veiledende.  Det er mange feil i det publiserte materiallet, og hvis du koker de samme feilene er det pinlig.  Det samme gjelder evt. hjelp fra andre under feltkurset.  Hvis du ikke har sett noe selv, bør du ikke ha det med i rapporten.  Tegn ikke av andres feltdata på ditt kart.  Hvis du får opplysning fra andre kilder som ku ikke kan kontrollere selv, gi en ordentlig referense til kilden, slik at du ikke kopierer andres feiltolkninger som dine egne.  Spesielt med geologisk kartlegging er "Keiserens nye klær" et relevant eventyr, og når nesten alt på et geologisk kart er bare delvis riktig, er det lett å gjenkjenne tilfeller av plagiat.
· Etterord:  Dette gjelder kommentar om opplegget, takk om noen fortjener det, forslag til forbedringer for neste år, osv.  Dette er noe du har lyst å fortelle, men ikke er nødvendig eller ønskelig å fortelle på forhånd (og derfor hører ikke med til innledning).