Geologi Innføring Opplysning (www.geologee.com)

GEOLOGI INNFØRING TGB4100 NTNU Høst 2009

DETTE ER TEKST-KOPI AV MELDINGENE SOM LEGGES UT PÅ ITS LEARNING.
FORDELEN MED DEM ER AT WEBADRESSEN geologee.com ER IKKE PASSORDBESKYTTET.
ULEMPEN ER AT FORMATTERING ER IKKE SÅ BRA.
For omfattende forelesningsnoteter her er gamle info fra kurset for 2 år siden. Karakterer (uten statistikk) Godt nyttår! Jeg er ferdig med rettingen (for en jobb!) Og sensor og jeg er ferdig med karaktersettingen (det var sensoren som bestemte hvor karaktergrensene skulle gå.) I morgen vil jeg sende karakterlisten til NTNUs eksamenskontor, og neste uke vil karakterene være tilgjengelig fra dem. Neste uke ved Fakultetstimen vil jeg levere tilbake deres besvarelser fra Prøve 3 og Prøve 4, og gi dere statistikk over alle resultater. Men det er sikkert mange studenter som vil gjerne ha karakteren sendt så tidlig som mulig. Da gjør vi det slik: Hvis du sender meg en epost med ditt navn skrevet som SUBJECT, vil jeg sende et epost svar til deg. I min epost til deg vil jeg ikke skrive noe hilsen eller kommentar, bare legg inn ditt navn og endelig karakter. Dette for å gjøre det enkelt og upersonlig for meg. Senere kan vi diskutere detaljene (og hva som gikk godt/galt.) Lykke til med alle eksamensresultater, også i de andre fagene. Allan by Krill, Allan George 05.01.2010 18:00 Muntlig Eksamen- På muntlig eksamen skal vi ha en trykt liste over 35 emner, og hver student skal få neste emne på listen. Jeg skal ikke offentliggjøre listen, men kan fortelle at den IKKE er en liste over vanskelige begrep. Du får mulighet til å komme inn på ting du kan, og forklare ting på din egen måte. Hvis du har vanskeligheter, får du hjelp. I tillegg blir det 1 eller 2 av de 8 bergartstyper å identifisere (antagelig ikke alle 8 samtidig, fordi det vil ta for mye tid.) by Krill, Allan George 08.12.2009 13:17 Tidslisten for muntlig (småjustert) Storli Mari Hagen 1200 Onsdag S1 Skei Kristin 5 Bech Joachim Solheim 10 Berntsen Fredrik Hofseth 15 Björklund Carl Erik Robert 20 Dunn Andrew Michael 25 Enga Jonas 30 Engebretsen Jørgen 35 Førde Marit Johanne 40 Hjelle Andreas Kallay 1300 Knudsen Andrea Fæste 5 Langeland Jørgen Mathias 10 Larsen Bjørn Eskil 15 Lausund Ingvild 20 Lunde Jannicke Løkling 25 Markset Trygve 30 Oustad Emil 35 Pedersen Cathrine Yvonne 40 Pevik Jonas Arthur 45 Skår Helene 1400 Skaar Jon Are Aagård 5 Solli Anniken Mjøen 10 Strømøy Emilie Kolstø 15 Thuestad Erik 20 Torp Sindre 25 Villanger Bjørnar G 30 Wiggen Klaus 35 Wold Eirik 40 Aarrestad Sigrun Melve 1500 Inger Kristin Aamot 5 Håkon Ødegård Alstad 10 Robin Dragstmo Andersen 15 Live Næss Andresen 20 Cerina Augdal 25 Marit G Bekkhus 30 Kristin Belsaas 35 Maria Helene Skram Berg 40 Andre Sæther Berger 1600 Angeli Kristina Bhatia 5 Kaspar Bordal 10 Arv Håkon Breistøl 15 Rikke Nornes Bryntesen 20 Eirik Torp Christensen 25 Kine Olafsen Dybos 30 Truls Hansen Dybvig 35 Thea Thingelstad Eeg 40 Frederik Eide 1700 Vegard Veiteberg Eide 5 Kjersti Eidissen 10 Agnethe Hoff Finnøy 15 Eivind Gerhardsen 20 Lene Kristin Gjerde 25 Erling B Grammeltvedt 30 René Meringdal Gule 35 Mehmet Gülcan 40 Helle Hadler-Jacobsen 1800 Carl-Erik Røsnæs Hagelien 5 Silje Hatlø Hagen 10 Helle Hagenlund 15 Jørn Espen Hansen 20 Ole Martin Haugaasen 25 Torgeir Haugstulen 30 Silje Marie Nørsett 35 Eivind Bøhn Heiebråten 900 Torsdag S1 Eirik Hjelle 5 Kristian Hoel 10 Aojie Hong 15 Agathe Alsaker Hopland 20 Casthory Jeevaharan 25 Tone Karin Johannessen 30 Aleksandra Lucja Jurus 35 Christina Emilie Kittilsen 40 Ann-Christine Klopbakken 1000 Andrea Fæste Knudsen 5 Christian Richard Krabbendam 10 Jørn Kristiansen 15 Morten Olsen Kvitnes 20 Henrik Langdalen 25 Margrete Øie Langåker 30 Christine Langås 35 Christer Andre Larsen 40 Jørgen Omre Larsen 1100 Marcus Fritzøe Lawton 5 Rune Sørflaten Leirkjær 10 Malik Ljungdahl 15 Joakim Lokna 20 Kjetil Lorentzen 25 Jannicke Løkling Lunde 30 Jeanette Lægreid 35 Stian Andre Løkken 40 Alexandra Makrigiannis 1200 Erik Martinelli 5 Ragnhild Sørlie Meaas 10 Caroline Mevik 15 Mari Mikalsen 20 Inga Marie Moe 25 Susanne Halvorsen Myhre 30 Anders Opsal Mæland 35 Elias Wiseth Ness 40 Joakim Rørstad Nordvik 1300 Anja Hammernes Pedersen 5 Lars Størseth Pedersen 10 Daniel Pettersen 15 Line Pettersen 20 Martin Dyhrberg Pettersen 25 Mats Rongved 30 Anne Husby Rosnes 35 Ingrid Victoria Røen 40 Magne Røyset 1400 Ida Jacobsen Saltvedt 5 Vidar Sandstad 10 Magnus Melting Sandvold 15 Christina Frengen Skarvøy 20 Ragnhild Batseba Skaugen 25 Ole Hartvik Skogstad 30 Heidrun Breiset Solem 35 John Werner Solgren 40 Inger Lise Sollie 1500 Leif Even Stange 5 Jørgen Stausland 10 Andreas Holm Strømhaug 15 Simen Haddal Sæther 20 Eivind Øvrum Sørvik 25 Rachel Jacquet Thorn 30 Ida Gudmundsen Thyholdt 35 Per-Arne Todal 40 Martin Tveit 1600 Magni Larsen Vestad 5 Hendrik Andre Westervold 10 Line Andreassen 1200 Lørdag S1 Eli Kristine Austrheim 5 Stine Gilje 10 Mats Håpnes 15 Helge Mo Naley 20 Bjørnar Nesland 25 Arnstein Ommedal 30 Lars Andreas Solås 35 Håkon Tangen 40 Lene Valle 45 Tam Duc Pham 50 Tatiana Borisova Abeleva 55 by Krill, Allan George 08.12.2009 13:15 Eksamensoppgaver 2005, 2006, 2007

Skriftlig del av eksamen blir i R1 onsdag 9. des. (Realfagbygget) Men muntlig eksamen kl 12 blir i S1, også torsdag og lørdag 12.des. (Sentralbygget) Skriftlig eksamen lørdag 12.des for de som har eksamenskrasj (eller er syk onsdag) blir også i S1, ikke R1.
Her er noen gamle eksamensoppgaver til eksamenslesing. Jeg vil ikke love at prøvene 2009 har nøyaktig samme stil. (Jeg tror det blir færre spørsmål og ønske om mer fyldig svar.)
http://folk.ntnu.no/krill/prove4_5_2005.pdf
http://folk.ntnu.no/krill/prove1_2006.pdf
http://folk.ntnu.no/krill/prove2_2006.pdf
http://folk.ntnu.no/krill/prove3_2006.pdf
http://folk.ntnu.no/krill/prove4_2006.pdf
http://folk.ntnu.no/krill/prove5_2006.pdf
http://folk.ntnu.no/krill/prove1_2007.pdf
http://folk.ntnu.no/krill/prove2_2007.pdf
http://folk.ntnu.no/krill/prove3_2007.pdf
http://folk.ntnu.no/krill/prove4_2007.pdf
http://folk.ntnu.no/krill/prove5_2007.pdf
by Krill, Allan George 02.12.2009 14:51

Ikke pensum 2009 Disse er ikke pensum i år: Chapter 14, 15, Interlude F, 19, 20, og 23. (Husk at det kan bli litt fra feltundervisning/øvinger på eksamen.) .............. Spørsmål og svar. > Hei.De notatene du > har lagt ut på it's learning. Er de som en mal for hva jeg skal > kunne på det kapitelet? Ta for eks. hvordan en isbre beveger seg. > Det har du ikke skrevet noe om, men boka sier no om det. Eller endel > om ørkenerosjon du ikke har skrevet om som det står endel om i > boka. Skal jeg ta hensyn å lese på det? Har gjort det hittil. Mvh Mine notater er litt tilfeldig og ukonsekvent. De skal være en hjelpemiddel, men ikke en begrensing av pensum. Hvis du holder deg til de tingene jeg noterer der, vil du sikkert bestå eksamen, men det kommer antagelig en god del ting som jeg ikke har dekket i disse notatene. Det samme gjelder forelesningene. Håper at det hjelper noe. Allan by Krill, Allan George 27.11.2009 00:35 Chapter 16 Ras Chapter 16 "Det som går opp må komme ned", enten "sakte men sikkert" eller "fort og gælig". Fig. 16.2 Jordsig (creep) er sakte men sikkert. Fig.16.4 og 16.22 heter "rotasjonsskred" og er fort og gælig. Fig 16.14 angle of repose heter friksjonsvinkel, ca 35-45 grader avhengig av kornstørrelse og om stein er kantet. Se også Fig 16.13 som er elementær mekanikk om friksjonsvinkel. Film om Rissa ras, 1978. Kvikk-leire dannes fordi leire er avsatt i havet med "korthus struktur". Salt i havvann og i leire gir åpenstruktur. Når salt vaskes ut av grunnvann etter flere tusen år, kan leire kollapsere, og vann presses ut og alt blir kvikk. Dette er helt feil presentert i Fig 16.16! Boken har det omvendt: det begynner med åpen struktur og mye vann, og da det kollapserer, presses vannet ut, og alt renner nedover. by Krill, Allan George 26.11.2009 11:50 Eksamendager/tider Her er et foreløpig tidskjema for muntlige eksamener: Onsdag 9. des, torsdag 10.des, lørdag 12.des. Det kan bli noe justeringer/endringer som foretas de neste ukene. Enkelte personer kan selv bytte med hverandre, og melde fra til meg. Hvis du ikke finner noen som vil bytte, og det er en alvorlig grunn til at tiden du ble fordelt ikke passer, ta kontakt med meg og jeg rokkerer litt på tidskjema. Bachelorstudenter blir ferdig først fordi de har neste eksamen den 10.des. Onsdag 9.des. Auditorium R1 (men ikke R1 på torsdag) kl 800 Gjentak Prøve 1 og 2 kl 900-945 Prøve 3 (restpensum) kl 1000-1130 Prøve 4 (hele pensum) kl 1200 - muntlig eksamen i rom S1. Torsdag 10.des (rom S1) kl 900-muntlig eksamen Lørdag 12. des. rom S1 (for de som har annet eksamen 9.des.) kl 800 Gjentak Prøve 1 og 2 kl 900-945 Prøve 3 (restpensum) kl 1000-1130 Prøve 4 (hele pensum) kl 1200 - muntlig eksamen. Muntlig eksamen tidsplan (skal justeres litt) Onsdag 9. desember kl 12-19 Rom S1 Sentralbygget Storli Mari Hagen kl 1200 Skei Kristin 5 Bech Joachim Solheim 10 Berntsen Fredrik Hofseth 15 Björklund Carl Erik Robert 20 Dunn Andrew Michael 25 Enga Jonas 30 Engebretsen Jørgen 35 Førde Marit Johanne 40 Hjelle Andreas Kallay 1300 Knudsen Andrea Fæste 5 Langeland Jørgen Mathias 10 Larsen Bjørn Eskil 15 Lausund Ingvild 20 Lunde Jannicke Løkling 25 Oustad Emil 30 Pedersen Cathrine Yvonne 35 Pevik Jonas Arthur 40 Skår Helene 1400 Skaar Jon Are Aagård 5 Solli Anniken Mjøen 10 Strømøy Emilie Kolstø 15 Thuestad Erik 20 Torp Sindre 25 Villanger Bjørnar G 30 Wiggen Klaus 35 Wold Eirik 40 Aarrestad Sigrun Melve 1500 Inger Kristin Aamot 5 xxx 10 Håkon Ødegård Alstad 15 Robin Dragstmo Andersen 20 Marit Anderson 25 Live Næss Andresen 30 Cerina Augdal 35 Marit G Bekkhus 40 Kristin Belsaas 1600 Maria Helene Skram Berg 5 Andre Sæther Berger 10 Angeli Kristina Bhatia 15 Kaspar Bordal 20 Arv Håkon Breistøl 25 Rikke Nornes Bryntesen 30 Eirik Torp Christensen 35 Kine Olafsen Dybos 40 Truls Hansen Dybvig 1700 Thea Thingelstad Eeg 5 Frederik Eide 10 Vegard Veiteberg Eide 15 Kjersti Eidissen 20 Agnethe Hoff Finnøy 25 Eivind Gerhardsen 30 Lene Kristin Gjerde 35 Erling B Grammeltvedt 40 René Meringdal Gule 1800 Mehmet Gülcan 5 Helle Hadler-Jacobsen 10 Carl-Erik Røsnæs Hagelien 15 Silje Hatlø Hagen 20 Helle Hagenlund 25 Jørn Espen Hansen 30 Ole Martin Haugaasen 35 Torgeir Haugstulen 40 Silje Nørsett 45 Eivind Bøhn Heiebråten 10.des kl 900, Rom S1 Sentralbygget Eirik Hjelle 5 Kristian Hoel 10 Aojie Hong 15 Agathe Alsaker Hopland 20 Casthory Jeevaharan 25 Tone Karin Johannessen 30 Aleksandra Lucja Jurus 35 Christina Emilie Kittilsen 40 Ann-Christine Klopbakken 1000 Andrea Fæste Knudsen 5 Christian Richard Krabbendam 10 Jørn Kristiansen 15 Morten Olsen Kvitnes 20 Henrik Langdalen 25 Margrete Øie Langåker 30 Christine Langås 35 Christer Andre Larsen 40 Jørgen Omre Larsen 1100 Marcus Fritzøe Lawton 5 Rune Sørflaten Leirkjær 10 Malik Ljungdahl 15 Joakim Lokna 20 Kjetil Lorentzen 25 Jannicke Løkling Lunde 30 Jeanette Lægreid 35 Stian Andre Løkken 40 Alexandra Makrigiannis 1200 Trygve Bendixen Markset 5 Erik Martinelli 10 Ragnhild Sørlie Meaas 15 Caroline Mevik 20 Mari Mikalsen 25 Inga Marie Moe 30 Susanne Halvorsen Myhre 35 Anders Opsal Mæland 40 Elias Wiseth Ness 1300 Joakim Rørstad Nordvik 5 xxx 10 xxx 15 Anja Hammernes Pedersen 20 Lars Størseth Pedersen 25 Daniel Pettersen 30 Line Pettersen 35 Martin Dyhrberg Pettersen 40 xxx 1400 Mats Rongved 5 Anne Husby Rosnes 10 Ingrid Victoria Røen 15 Magne Røyset 20 Ida Jacobsen Saltvedt 25 Vidar Sandstad 30 Magnus Melting Sandvold 35 Christina Frengen Skarvøy 40 Ragnhild Batseba Skaugen 1500 Ole Hartvik Skogstad 5 Heidrun Breiset Solem 10 John Werner Solgren 15 Inger Lise Sollie 20 Leif Even Stange 25 Jørgen Stausland 30 Andreas Holm Strømhaug 35 xxx 40 Simen Haddal Sæther 1600 Eivind Øvrum Sørvik 5 Rachel Jacquet Thorn 10 Ida Gudmundsen Thyholdt 15 Per-Arne Todal 20 Martin Tveit 25 Magni Larsen Vestad 30 Ragnhild Vinsnesbakk 35 Hendrik Andre Westervold 40 Lørdag 12.des. om S1 Sentralbygget Line Andreassen 1200 Eli Kristine Austrheim 5 Stine Gilje 10 Mats Håpnes 15 Helge Mo Naley 20 Bjørnar Nesland 25 Arnstein Ommedal 30 Lars Andreas Solås 35 Håkon Tangen 40 Lene Valle 45 Tam Duc Pham 50 Tatiana Borisova Abeleva 55 by Krill, Allan George 25.11.2009 22:10 Chapter 3 Alfred Wegener Sider 57-62, spesielt Fig 3.2, 3.3, 3.4, 3.5, 3.6. by Krill, Allan George 24.11.2009 13:30 Chapter 22 Isbreer og istider Chapter 22. Isbreer. Innlandsis og dal-isbreer Fig 22.2. Is er et mineral og isbreis kan betraktes som en "metamorf bergart" med ca 20% luft (Fig.22.3e, 22.8) Fig 22.10: is renner som honning, utover og nedover. Kan ikke bli tykkere enn ca 4000 meter, fordi det bare renner fortere hvis det kommer mer snø. Se Fig 22.5- tykkelse i Grønnland og Antarktis og 22.11 honning. Skandinavia var også slik, med tykkest is i Bottenviken. De midtre delene av Grønnlang og Antarktis er presset under havnivå av tung is. Bottenviken mellom Sverige og Finland er fortsatt presset ned, og det er også Hudson-Bay i Canada. Fig 22.12 viser hvordan is beveger seg, opp til ca 50meter per år. Fig 22.13 og 22.14 viser at isbreer deles inn i Sone med akkumulering (påbygging) og Sone med ablasjon (tap). Kommer mer sø, vil isbreen rykke frem, blir det mindre snø vil den trekke tilbake (smelte tilbake). Fig 22.22 viser plukking på lesiden, og er en fenomen man ser over hele Norge. Heter Rundsva. Fig 22.26 isbreer er som et transportbånd, og kan ta alle størrelser uten sortering. Till er avsatt av isbre. Tillitt er bergart som er litifisert till. Opphopping av till heter morene. Det der ulike morenetyper: sidemorene (lateralmorene), endemorene (ved tåen), bunnmorene (avsatt under is). Fig 22.33. Is er tung og presser ned hele litosfære. Is veier ca 1g/kubiccm, og mantel veier ca 3g/cc. Derfor vil 3000m is press ned litosfære ca 1000m etter likevektsprisnipper regler (isostasi). Glasiale avsetninger side 780 er viktig. Les dette. (også Fig 22.27) Till, flyttblokker (erratics), glasimarine avsetninger, glasifluviale avsetninger (glacial outwash), varver, og løss (vindblåst langt vekk.) Se Fig 22.33/34. Under istiden, Norge gikk ned og Nederland gikk opp. I dag går Norge opp og Nederland ned. Fig 22.35 viser havnivå under maksimal glasisjon: havnivå er ca.100 meter lavere. Hvis all is skulle smelte, vil havene stige med ca.60 meter. Fig.22.40b merk hvordan is flytter vekk fra sentra. Fig 22.44 ca. 30 glasialer og interglasialer på 2 million år. Merk tidsskala. Det er et mønster her, og det ble forklart av Milankovic i 1920, (Fig.22.46, som er viktig.) Milankovic syklusene forklarer glasialer-interglasialer. Planet-syklus som gir kalde sommere på de store landmassene ca 65 grader nord (Russland, Canada, osv) vil gi istider, etter hans modeller. Men det var først 50 år senere at hans resultater ble bekreftet, med oksygen-isotop forskning på istidene. Det er to viktig isotoper av okygen, O18 og O16. Fig 22.44 viser at glasialer (istider) har høy forhold av O18/O16. Dette er fordi O16 er lettere enn O18 og fordamper lettere, og kommer opp i skyene og ned som snø og isbreis. Under glasialer, havet blir rikere i O18, og mikrofossiler blir rikere i O18. Da kan mikrofossiler i havbunnsedimenter analyseres for deres O18/O16 forhold, og mengde med isbreis bestemmes (dett er noe forenklet, fordi andre faktorer spiller inn.) Fig 22.45 viser istidene gjennom geologisk tid: Sen Prekambrisk tid (tidligere kjent som "Varangian ice age" fordi først oppdaget i Varanger, nå kalles ofte for Snøball Earth, istid ved grensen ordovician-silur (isbreer der Sahara er nå), gjennom det meste av karbon-perm-istid (som Alfred Wegener var opptatt av), og pleistocen istid. Disse forklares av platetektonikk og kontinentenes plassering på kloden med hensyn to polene og havstrømmer (forklares ikke av Milankovic-sykluser.) Pleistocen begynte for ca 2-3 millionår siden, da Mellom Americas sperret havstrømmer ved Panama. by Krill, Allan George 24.11.2009 13:18 Chapter 21 Ørken Chapter 21 Se Fig 21.4 Luft ved ekvator varmes og stiger (skaper lavtrykk) og luft og vind kommer fra nord og sør for å erstatte den. Varm luft som stiger blir kald, og mister sin fuktighet (kald luft kan ikke holde vann): da blir det mye nedbør og jungel ved ekvator. Kald tørr luft kommer ned igjen ved 30grader nord og 30grader sør, og ettersom den varmes igjen, kan den ta opp all fuktiget uten å avgi nedbør. Derfor er det ørken ved Sahara og Australia. Ved polen synker kald luft og skaper sin egen lille Polar Cell (som er tegnet riktig her, ikke i Fig. 20.11c.) Det er også en celle i midten, og alle disse tre cellene styrer vindene. Fig 21.5 forteller om regnskygge, og hvorfor det er mer nedbør i Bergen enn i Oslo. Fig 21.11, 21.12 kalles for ørkenbrolegging. Fig 21.23 er helt misvissende: det er ikke stein inne i en typisk sanddyne! Fig 21.26 viser sanddyne dannelse. Disse migerer med tid (og det er ingen stor stein de er bygget på!) Aral Hav, Fig 21.29. Dette er synlig bevis for verdens overforbruk av fersk vann. Usynlig bevis ligger i form av grunnvann, som overforbrukes verden over. Brønnene blir dypere, og i fremtiden blir det ferskvannkriser og vannkrig i bl.a. midtøsten. Mer om grunnvann i Georessurser neste semester, da Chapter 19 gjennomgåes. by Krill, Allan George 22.11.2009 19:03 Chapter 18 havene Chapter 18 Fig 18.3. Bokens mest nyttig tegning etter min mening. Men i feil kapitel, fordi dette ikke gjelder havene noe særlig. Fig 18.5 Hudsonelvs utløp ved New York City, over kontinentalsokkel, og ned en submarin kanjon. Sokkelen var delvis over havnivået i siste glasial. Utrasing ve submarinkanjon danner turbiditter, som dekker større arealer enn som vist. (New York City søppel tidligere ble tømt her, men ikke lenger.) Fig.18.6 midthavsryggen står 2500 meter over dyphavssletta, og er vulkansk og fjellaktig, mens sletta er sedimentær og flatt. Fig 18.7 havvann er 96,5% vann og 3,5% ioner. Fig 18.10 vind ved ekvator blåser fra øst til vest og havstrømmer gjør også det pga vinden. Men pga kontinentale hindringer, blir havstrømmene styrt vekk, og det varme golfstrømmen går ca 5km i timen, omtrent samme hastighet som Jesus gikk på vannet. Fig 18.13 viser dypvannstrømmer som kjøres ikke av vind men av kaldt vann som synker ved arktiske områder. Disse strømmene går mye saktere, og havvann tar noen tusen år å blande seg ordentlig. Fig 18.15 viser plassering av solen, månen, når det er flo og fjære, stringflo og springfjære, og nippflo og nippfjære. Lær dette slik at du kan tegne det for vennene ved neste fest. Forstå forhold mellom månens faser (helmåne, nymåne, halvmåne) og flo/fjære. Springflo/springfjære er når det er maksimal tidevannsforskjell, og det er når månen, jorden, og solen er i linje. Fig 18.19 Dønninger har sirkulær vannbevegelsesmønster og nær vannet opplever friksjon på strandbunn, blir det bryttere. Fig 18.20 bølgende treffer stranden på en vinkel, og da blir det bevegelse av sandkorn lands stranda i sik-sak mønster. Det er kontinuerlig transport av sand lands en strand. Dette kan delvis hindres ved bygging av molo (Fig 18.41a) man slik blir nydelige strand ødelagt. Fig 18.21 "rip" strømmer (dragsug) bør tas alvorlig; her er det lett å drukne. Longshore current driver sand langs stranda i sik-sak mønster. Se Fig 18.20, 18.25, 18.41. Fig. 18.36 Atoller dannes ved vulkanske øyer som sakte synker ned. Synker pga en av tre muligheter: 1 tung lavabergarter er ekstra vekt på litosfæren og presser litosfæren ned, 2 vulkanen står på høy nivå pga astenosfære under er varm og ekspandert. Når vulkanen blir død og kald, avkjøler astenosfæren/litosfæren, som krymper, 3 astenosfæren/litosfæren avkjøler og krymper ettersom den blir eldre og lenger vekk fra MOR. Fig. 18.35 koralrev forekommer stor sett i varmt tropiske vann. Norge lå ved tropene i Kambro-Silur og derfor er koralrev av denne alderen registrert i norske bergarter. Fig. 18.37/39 Eustatisk (verrdensomspennende) havnivåendringer har ofte med isbreer å gjøre. 60meter mindre enn i dag i maksimal istid, 60meter mer enn i dag i minimalistid. by Krill, Allan George 22.11.2009 18:53 Chapter 17 elver Sidene 588-603 er de eneste i denne kapittel som jeg betrakter som viktig. Fig. 17.11d: Bunlast, suspendert last, oppløst last, saltasjon. Kompetanse, kapasitet. Fig. 17.13/14 lengdeprofil, Uregelmessigheter i konkavoppoverprofil fjernes, f.eks. ved erosjon ved foss og innfyling ved innsjøer. Fig. 17.21 alluvialvifte, forgrendete elv, pga. for mye sediment (elvekanaler kveles av sediment). Fig. 17.22 meanderende elv, pga lite sediment (elv koser seg med ingenting å gjore). Erosjone i ytterbank og avsetninge i innerbank (pyntbank/point bar.) Forgrenede elver er ofte arkose med kryssjktning mens meanderende elver med pyntbankavsetinger er mer diverse, med gradert lagning pga ulike strømstyrker i elvekanalen som migrerer over flodsletten. Delta Fig. 17.25 med storskalaforsenkning pga kompaksjon av sediment. New Orleans er nå under havnivå og dermed fortapt, pga. kompaksjon. by Krill, Allan George 22.11.2009 18:40 Steinprøve ved muntlig eksamen Nå har jeg et plan for hvordan bergartsdelen av muntlig eksamen skal avvikles. Jeg skal vise deg følgende liste med 8 bergartsnavn: Amfibolitt, Glimmerskifer, Fyllitt, Gabbro, Granitt, Gneis, Grønnskifer, Marmor. Jeg skal også vise et lite brett med 8 prøver, og du skal kunne identifisere dem fort, med hjelp av listen. Dette bør gå fort og smertefritt. Ingen lureri, bare 8 prøver og disse 8 navn. by Krill, Allan George 22.11.2009 18:00 Chapter 7 fortsettelse Travertin er CaCO3 dannet som dryppstein i grotter eller ved varme kilder. Inorganisk eller kjemisk kalkstein. Omdanning ved lav temperatur (<250 grader) heter diagenese. (Over 250 grader heter det metamorfose). Diagnese foregår under litifisering, men stor skala diagenese kan forandre kalkspat-kaltstein til dolostein. Dolomitt er et karbonatmineral som kalkspat, men i dolomitt er noe av Ca erstattet med Mg. Bergarten heter også dolomitt til vanlig, men et bedre begrep er dolostein. De fleste kalksteiner er organiske, de blir dannet av fossiler, gjerne mikrofossiler. Chert kan også være organisk, dannet av mikrofossiler. Kritt er en slags organisk kalkstein, flint er en slags svart chert (organisk og kjemisk) som dannes i kritt. Sedimentær lagning (bedding, S0), lag (bed). En kartleggbar stratigrafisk enhet heter en "Formasjon." Hvert lag i Fig 7.27 er egentlig en formasjon: Kaibab formasjon, Toroweap formasjon, Coconino Fm. osv. Men Supai gruppe består av flere formasjoner, som ikke er tegnet her. Da er det en slik inndeling som er standard: Supergruppe består av flere grupper, Gruppe består av flere formasjoner, Formasjon kan bestå av flere ledd, Ledd (Member) er den minste inndeling. Sedimentære strukturer. Rifler = strømrifler = riflemerker (ripples, or ripple marks) kalles ofte "bølgeslagsmerker", men dette er uheldig begrep; de er dannet av strøm og ikke bølger. I plan ser de ut som fig. 7.28a, og i snitt fig 7.29. Sedimentære strukturer dannet av riflemerker heter kryssjiktning. Skrålag i kryssjiktning faller i retning av strømmen. Erosjon av skrålag på toppen av hvert "master bed" og parallelle lagning på bunnen av hvert skrålag viser hvilken vei er opp. Skrålag er også litt konkav oppover. Dette er nyttig fordi i Norge er mange sandsteinslag opp-ned. Krysjiktning er typisk for sandavsetninger og er en meget vanlig sedimentære struktur. "Gradert lagning" er typisk for turbiditter, dannet av turbiditt-strøm. Fig. 7.30 og Ekskursjon 1 forklarer dette godt. Tørkesprekker (mud cracks) dannes av slilt og leire som tørker ut og sprekker. Oppoverbøyd flakk viser hvilken vei er opp. Åpne sprekker ofte fylles med sand eller silt og blir bevart. Viser at området ligger under luft og ikke er dypmarine. Skrapemerker eller scour marks dannes under bunnen av turbidittstrømmer. Sedimentære miljøer s. 215-220. Dette er veldig viktig og bør leses godt. Ha en mneing om hvordan/hvorfor de ulike miljøene er ulike og deres ulike avsetninger kan gjenkjennes i bergarter.: Glasiale miljø (ingen sorterning, ingen lagdeling), fjellbekkmiljø (stort sett store blokk og stein, litt sand), alluvialvifte miljø (avsatt på skrå, grov sediment øverst i vifte, fin nederst og lengst vekk fra utløp av dalen), sanddyne miljø (store kryssjiktning, velavrundete og godt sortert sand), "lakustrine" miljø (innsjø) (varver viser sommer og vintersesong, der sommer er lys og vinter er mørke lag), "fluvial" miljø (elve)(arkose er vanlig, mange detaljer her som diskuteres i chapter 17, f.eks. meanderiende og forgrenete elveavsetninger), delta miljø (med toppsett grus-sand, skrålag sand-silt, bunnsett silt-leire), havstrand (sand), karbonatt-platform (flat område med mye skjell), karbonat-rev (oppbygning av koral og skjell), dypmarint miljø (enten turbiditt eller pelagisk leire). Sedimentære bassenger, flere typer: Rift-bassenger, kontinentalrift litosfære blir tynnere pga strekning i mantelen og normalforkastninger i skorpen. Tynn litosfære blir lavt område, dvs basseng som fylles med sedimenter. Passiv-margin bassenger (kontinentalmarginer langs Atlanterhavet er passiv, dvs ingen plategrenser), også tynn litosfære, eksempel norsk kontinentalsokkel. Sediment kommer fra kontinentet. Forland-bassenger, dannes foran fjellkjede, der litosfære ble presset ned av vekten av fjellkjede, og like utenfor (foran) dannes basseng. Transgresjon er når hav oversvømmer land, og det avsettes marine sedimenter over kontinentale sedimenter. Regresjon er omvendt. Transgresjon kan dannes av havstigning, eller land senkning. Regresjon omvendt. Red-beds are røde hematitt-førende kontinentale sandsteiner. De er røde pga av oksidering. by Krill, Allan George 22.11.2009 17:38 Kommende forelesninger Vi har 6 forelesninger igjen. To av disse blir om Chapter 7 (den mer interessante halvdelen av denne kapittelen, om sedimentære strukturer og tolkning av sedimentære miljøer.) Etter det, hopper vi over Chapter 14, 15, og 19 fordi disse dekkes neste semester i emnet Georessurser. Etter Chapter 7 tar vi litt fra Chapter 16 (kvikkleireras), mye fra Chapter 17 (elver og deltaer), noe fra Chapter 18 (havet), Chapter 21 (ørkener), Chapter 22 (isbreer/istider.) Siste forelesning blir onsdag 25.nov. by Krill, Allan George 06.11.2009 14:30 Forelesningskommentar Chapter 7 Disse notatene er et hjelpemiddel, og ikke en begrensning av pensum. Weathering=forvitring. Boulder=blokk, cobble=stein, pebble=grus, sand=sand, silt=silt, leire=clay, mud=slam. Her brukes "slam-størrelse" i stedenfor "leirstørrelse." Dette er en forbedring i forhold til mange bøker, som bruke leire som kornstørrelsesbegrep så vel som mineralgruppe. Bruker man "slam" for fin kornstørrelse, blir det ikke forvirring mellom leire mineraler og "leire-størrelse". Talus=steinur. Frost-wedging=frostsprengning. Mekansik forvitring åpner nye overflater (Fig.7.8) til angrep av kjemisk forvitring. Frost-sprengning og tre-røtter utfører mekanisk forvitring. Oppløsning (f.eks. av halitt og kalkspatt) der mineral blir til ioner. Hydrolysis (f.eks. feltspat og silikater) der mineral forandres til leiremineraller. Mineralene mister noen ioner (ikke Al) og absorberer vann. Husk kaffetrakter modell, der kaffepulver er tørt uforvitret feltspatmineraler, og blir til grut, som er fuktig nyedannede leiremineraler (mangler viktige ioner som Si, mens Al ligger igjen) og kaffe er grunnvann som nå inneholder ioner. Oksidering der reduserte metalliske atomer bindes med oksygen (f.eks. pyritt/svovelkis Fe2+ --> hematitt Fe3+). Jordsmon /soil. O-laget (organisk lag) er øverst, mørk pga. organisk materialle. A-sjikt (lys farget) er sone med utvasking, der mørke mineralene er fortrinsvis forvitret. B-sjikt (rust rød) er sone med utfelling, der bl.a. jernoksider utfelles. Lite jordsmon i Norge, pga. for kort tid siden siste isbre-rensking. Den mest vanlig jordsmonn type i Norge heter Podsol. O laget heter råhumuslag, AE (utvaskingssone) heter bleikjordssjikt og er lys i farge pga. Fe-Mg mineraler som er forvitret. B-laget heter utfellingssjikt og C heter opprinnelig minerljord. Hvis B-sjikt er svart, heter det Humuspodsol. Hvis B-sjikt er rust-farget, heter det Jernpodsol. Dyrkningsjord i Norge er mest pleistocen/holocen avsetninger (morene/havleire.) Klastiske eller detritiske sedimentære bergarter (klast betyr fragment, detritus betyr noe som ligger løs) dannes av forvitring, transport, avsetning, litifisering. Erosjon er en kombinasjon av forvitring og transport. Litifisering inkluderer kompaktering (komprimering, spesielt med leire mineraler, fordi sand blir ikke særlig kompaktert) og sementering (vanlig sementer er CaCO3, SiO2). Konglomerat med kantete klaster heter breksje og skyldes kort transportavstand. Sandsteinstyper. Kvartssandstein: bare kvartskorn. Hvis det også har kvartssement, heter det kvartsitt. Dannes ofte ved erosjon av kvarts- bergarter (f.eks. granitt, gneis) der kjemist forvitring er så omfattende at bare kvarts består, og andre mineraler blir forvitret. Arkose: feltspat og kvartskorn dominerer. her er kjemist forvitring ikke så sterk, derfor feltspat består. Arkose er "ren" eller "moden" fordi mineralene som ikke er motstandsdyktig er borte. Kvartssandstein er enda mer moden. Gråvakke: "umoden" "uren" sandstein med litiske klaster og slam. Fig.7.18 om sortering, avrunding, modenhet. Spesielle sedimentære bergarter. Kjemiske sed. ba. Kalkstein (CaCO3), Chert (SiO2), Evaporitter er fordampningsbergarter. Ved inndamping av havvann (som er bare ca.96.5% H2O) blir det bunnfall/utfelling av følgende mineraler: kalkspat, gips (CaSo), halitt (NaCl), andre salter (KCl, MgCl). Evaporitter kan dannes ved partiell inndampning (som i Middelhavet i dag) eller ved fulstendig inndampning, (som i Middelhavet for 6 millioner år siden). by Krill, Allan George 06.11.2009 12:50 Øving 7. Kart over Trondheims løsmasser Det blir kartøving som kan gjøres onsdag kl 12-16 eller torsdag 12-16, eller til annet tid. Det er et fargetrykt kart som brukes, og vi har ikke nok eksemplarer. Kartet ligger som pdf fil på nettet. http://www.ngu.no/FileArchive/198/K16214.pdf Øvingstekst er her by Krill, Allan George 03.11.2009 12:45 Forelesningskommentar Chapter 12 Disse notatene er et hjelpemiddel, og ikke en begrensning av pensum. Chapter 12 Geologiske prinsipper og geologisk tid Ved tolkning av et snitt eller geologisk kart (som Fig. 12.5) bruker vi prinsipper på s.418. Uniformitarianism eller aktualitetsprinsipp "nåtiden er nøkkel til fortiden." Superposition: overposisjon. Ynger lag ligger over eldre. Original horisontalitet: avsetninger er omtrent horisontalt, men tiltes eller foldes senere. Original kontinuitet: bergarter ligger i lag, som senere kan fradeles ved erosjon. Gjennomskjærende forhold: bergarter som er kuttet må være eldre enn det som kutter. Innesluttninger: ting som ligger inn i noe er eldre enn det de ligger i. Xenolitter, rullestein, fossiler. Bakte kontakter: magma baker sidebergarter, og dette viser at sidebergarter er eldre enn magmatiske ba. Avsetning kan ta en pause (en "hiatus") og dersom det foregår erosjon vil dette føre til en "inkonformitet". Det er 3 typer inkonformiteter som Fig. 12.9 1. Vinkeldiskordanse er en inkonformitet der bergartene under er blitt tiltet/foldet og ligger på skrå, før erosjon og avsetning av horisontale ba. over. Dermed blir det en vinkel, som på norsk kalles en diskordanse. 2. Nonkonformitet eller "ikke-konformitet" er en inkonformitet der sed-ba. ligger på magmatiske eller metamorfe ba. 3.Diskonformitet er en inkonformitet der det har vært hiatus men så fortsettelse uten noen vinkeldiskordanse, og disse er vanskelig å oppdage. Fig. 12.10 viser at det er mange sjulte hiatus. Fossiler brukes til aldersbestemmelse. Stor fordel med flere fossiler i samme lag. Fig. 12.7 Fossilarter finnes bare over et visst tidsrom, dvs. fossil-range. Når et dyr er utdødd, kommer den ikke igjen. Derfor kan den brukes for tidsbestemmelse. Ulike fossiler først duker opp til ulike tider, som er den fossil rekke eller rekkefølge. Flere ulike fossiler finnes i samme lag, og det er fossil assemblage, eller gruppe. En fossil gir bevis for et tidsrom (fossilens range) men hvis flere fossiler finnes i samme lag, er det mye bedre bestemmelse av tid, fordi da er det overlapp som gjelder. Det er god trening å tolke dette kunstige snitt , og beskrive kortfattet hva som har skjedd. Husk å nevne "oppheving og erosjon" eller "tilting, oppheving og erosjon" i forbindelse med inkonformiteter. Vi har snakket om relativ alder, men nå må vi forstå "numerisk alder" (S.391) som er like viktig i geologi, og som vanligvis kalles (uheldigvis) "absolutt alder". Numerisk datering bruker radioaktive isotoper, og kalles isotopisk datering eller radiometrisk datering (s.391). Fig. 12.18 er glimrende. Opphavsisotoper (parent isotopes) går over til datterisotoper, og dette er uavhengig av temperatur, trykk, vann, osv. Bare avhengig av tid: etter en "halveringstid" er halvparten av de eksisterende opphavs-atomer gått over til datter-atomer. Viktige isotoper er K og U (Tabell 12.1) som går til Ar gass og bly. Det er mye K i skorpebergarter, og derfor mye radioaktivitet. Jeg fortalte om massespektrometer (Fig. 12.19). Dateringer så nøyaktig som +/- 1 million år (Ma) er nå mulig på bergarter så gammel som 2000 Ma. Blocking-temperatur eller closure temperatur (s.439) er et viktig prinsipp i datering. Ved høy temp er systemmet "åpent" og datteratomene kan flykte. Datering fungerer bare dersom systemmet (mineral eller bergart) er "lukket." Dersom datterprodukter kommer bort, eller nye opphavsatomer kommer inn, vil dateringen være feil. Min "busspassasjerer-som-blir-til-hunder" modell hjelper for å forstå dette. Magmatiske og metamorfe mineraler/bergarter kan ofte dateres, fordi de blir lukket ved dannelse eller avkjøling. Sedimentære korn kan ikke dateres, fordi hvis de er lukket, er datering fra den opprinnenlig bergart, ikke fra sedimentasjonen. Fig.12.15 Disse navn og rekkefølge må vi pugge. "KOS med DjEVelen: spis KARBONader under PERMisjonen" eller enn annen mnemonikk kan hjelpe. Fig.12.26 er unyttig, men en bedre modell for dette er en 10-binds leksikon. Hvert bind har 456 sider, hver side har 100 linjer tekst og hver linje har 100 bokstaver. Hver side er da 1 Ma, hver linje er 10000år og hver bokstav 100år. Chapter 13. Vi hopper over det meste av dette. Fig. 13.6, 13.7, 13.8 er viktig. Fig. 13.7 viser stromatolitter, noe vi så på Tautra kalkstein på ekskursjon 2 ("hodekål"). Fig. 13.13 viser BIF. Sammenheng er som følger: tidlig atmosfære hadde ingen fri O. Men dannelse av stromatolitter bindet CO2 i bergarter, og frigjørde O2. Da var det nok O i havene til at Fe kunne oksideres og felles ut som BIF (jhematitt og chert lag.) Dette var omkring overgang Archean/Proterozoikum, og fra da av var atmosfære ok for andre organismer enn de bakterier/alger som dannet stromatolitter. Fig 13.14 o9g avsnitt om snowball earth må leses. Fig.13.30 er voldsom overdrevet. Meteoritten var bare ca 15km i diameter. Nedslagskrateren er ca 150 km i diameter Fig. på sider 476-477 er nyttige, men ikke forventet pugget. På norsk skriver man tids-navnene med liten forbukstav: devon, ikke Devon. by Krill, Allan George 02.11.2009 18:00 Eksamensplaner 9.des. kl 0800-0850. Prøve 1 og Prøve 2 gjentak. Det blir fære spørsmål, slik at det blir mulig å ta begge prøver i løpet av 1 time. Resultat av gjentak vil ikke kunne bli bedre enn resultat av Prøve 3. kl 0900-0950. Prøve 3 (gjelder resterende pensum, teller 25%) kl 1010-1140. Prøve 4 (gjelder hele semesters pensum, teller 20%) . Her blir det 2 oppgaveark, med mer plass til tegninger og forklaringer. Det blir tid til tenkning og formulering av et modent svar, ikke nok med puggsvar (men pugg blir også nødvendig som basis for forståelsen.) Fra kl 12 og utover ettermiddagen og neste dagen, blir det 5-minutters muntlige eksamen i auditorium. Jeg vil ha en liste med ca hundre nummererte stikkord (Jeg tror jeg vil utgi hele listen på ItsLearning mot slutten av november.) Sensoren kommer med en liste av random numbers for utvalg av stikkord. Alle studenter får utdelt flere ulike stikkord/spørsmål i løpet av ca 4 minutter. Jeg stiller spørsmål og hjelper studenter prestere, mens sensoren tar notater. (Det er ingen krise om du ikke er kjent med akkurat stikkordet. Det blir hovedsakelig et stikkord for meg, som skal stille spørsmål og få deg til å snakke litt. Hvis mitt stikkord er "mylonitt" og du ikke kjenner dette ordet, ber jeg deg fortelle litt om forkastingsbergart eller bevegelsesmetamorfose.) Vårt mål blir at du forteller mest mulig. I sekundene etter eksamen, uten å sammsnakke, skriver både jeg og sensor en forslagskarakter (A, B, C, D, E, F) i penn etter studentens navn. Da ser vi på hverandres forslagskarakter, og skriver en rask justeringskommentar, før vi går videre til neste student. Resultatene senere gjøres om til prosenter. Muntlige eksamen er ikke private ved norske universiteter, men skal være offentlige, og andre studenter venter på sin tur i auditorium. Tidsplannen vil ligne denne fra 2007. Det er 9 studenter som har meldt om eksamenskonflikt, med en annen eksamen kl 9-13. De må ta geologieksamen den 9.des om ettermiddagen eller en annen dag. Jeg ber dem om å sende ny melding til meg, med full liste over alle eksamen de har i desember (fag, dag, tid). Da kan jeg diskutere med dem som ønsker en annen dag hvilken felles dag er best (kanskje lørdag 12. eller søndag 13.des) by Krill, Allan George 01.11.2009 20:10 Alle øvinger er obligatoriske Det er bare 1 obligatorisk øving igjen. Alle må godkjennes for å gå opp til geologieksamen. (Andre fag har andre regler.) Til onsdag har stud-assene en liste over registrerte godkjente øvinger. Dersom du ligger etter, kan du fortsatt levere inn øvinger og få dem godkjent. Dette gjøres med studentassistentene under øvingstimer. Mot slutten av november vil de studenter som ikke har alle øvingene godkjent få et brev fra NTNU om at de er utelukket fra eksamen. Men dette kan fortsatt endres. Hvis du får et slikt brev, kan du komme og overbevise meg at du fortsatt er med i faget, at du klarer stoffet som ble gjennomgått i øvingene, og at du antaglig vil bestå faget hvis du tar eksamen. Da ordner jeg at du får et nytt brev som gir adgang til eksamen. by Krill, Allan George 01.11.2009 17:55 Forelesningskommentar 28.10 Disse notatene er et hjelpemiddel, og ikke en begrensning av pensum. Interlude D: Seismikk og jordens indre. Fig. D.1. (Fig. 18.3 er tilsvarende men bedre). Vi kjenner til jordens indre struktur hovedsakelig pga. seismikk. Fig. D.2 Seismiske ståler forplanter seg utover fra jordskjelv fokus. Fig. D.3 viser at bølgene går fortere gjennom tunge bergarter enn lette bergarter. Fortere gjennom solid enn fluide materialle. S-bølger dør ut i fluid (væske) (se også D.4) og derfor vet vi at jordens ytre kjerne er fluid. Stråler bryttes når det treffer en grense, og bøyes inn mot den saktere medium. Dette er som en bil som kjører med et forhjul på asfalt og et forhjul i snø utenfor veikanten. Hjulet i snøen går saktere, og det raske hjulet på veibanen presser bilen fram og bilen dras av veien og ute i sand (les evt. forklaring side 352 og sørg for at du forstår og husker dette). Jordskorpen og mantelen har uttallige små "grenser", med saktere hastigheter opppver, slik at bølgene dras eller refrakteres alltid oppover. Slik som tegnet i Fig. D.6, D.8, D.10 og D.11a. Disse "grensene" er hovedsakelig resultat av høyere trykk (og derfor noen mineraler med høyere egenvekt) i bergartene nedover. Fig.D7 Low-velcity zone (LVZ eller lavhastighetssone) er astenosfæren. Ca 1% smelte bidrar til at bølge-hastigheten er forholdsvis lav. Merk at typiske hastigheter i litosfære er 5-8 km/sek. Ca 1-minutt fra Oslo til Trondheim. (Jeg synes at Fig D7 og D12 er ukonsekvent og begge litt feil ved overgangen skorpe-mantel.) Fig. D.10 Skyggesone fra P-bølger er komplisert, fordi noen går gjennom kjernen. Fig. D.11a skyggesone fra S-bølger er enkle fordi de dør ut i ytre kjernen. S 358-259 er ikke viktige for oss, men D.17 er nyttig. Interlude E. Fossiler Avsnitt E.2 Hva slags ba. inneholder fossiler: Sedimentære, ikke meta. eller magmatiske. spesielt siltstein, leirskifer, kalkstein, avsatt i stillestående vann. Sterk strøm ødelegger fossiler. Også lite permeabilitet/pørositet, og lite tilgang til oksygen er fordelaktig, da blir ikke fossilene nedbrudt eller oppløst. Forskjellige typer: Fortrinnsvis bein, tenner, skjell, som er harde kroppsdeler. Prosessene er gjennom mineralisering, som i forsteinet/forkislet tre, der SiO2 erstatter tremateriale. Også avstøpninger (molds/casts). Karbon-kompresjoner (graptolitter, planter). Sporfossiler (gravespor, fotspor). Makrofossiler er de som er stor nok til å finne i felt, og mikrofossiler er de som sees gjennom mikroskope. Mikrofossiler er viktigere enn makrofossiler i oljebransjen. Fossilifisering krever spesielle forhold, som mangel på metamorforse eller diagenese, og mangel på oxygen. Noen makrofossiler som alle bør være kjent med: Trilobitter, gastropoder (snegler), bivalver (muslinger med to speilvendt skjell, høyre og venstre), brachiopoder (armfotinger) med to ulike skjell, over og under), Bryozoer (mosedyr), krinoider (sjøliljer, som er dyr, og ikke planter, selv om det kalles liljer), graptolitter, koraller. by Krill, Allan George 29.10.2009 19:35 Forelesningskommentar 27.10 Disse notatene er et hjelpemiddel, og ikke en begrensning av pensum. Jordskjelv, Chapter 10 Seismisitet er vibrasjoner. Jorskjelv skapes av bevegelse langs forkastningsplan. Episenter (husk "opp-i-senter") ligger direkte over fokus, eller hypo-senter, som er førstebevegelsespunktet. Det er friksjon som bygger opp spenningen, og utløsningen blir jordskjelv. Se Fig. 10.1, 10.8, 10.9, 10.10, 10.11 som alle forklarer dette. Vibrasjoner måles med seismografer, og utskrift heter seismogram (Fig. 10.13, 14, 15.) Jorden vibrerer mens seismograf-utskriveren holder seg ubeveget. Da blir det utskrift. Første bevegelse som måles er P-bølge, så S-bølge. Disse har ulike vibrasjonsretninger og ulike hastigheter. Se- Fig 10.16, svært viktig. Man bestemmer avstanden til jordsjelvet ved å se på tidsforskjell mellom P og S bølger (som tilsvarer tiden mellom lyn og torden for å bestemme avstanden til lyn-nedslag. Jordkjelvs-størrelse blir rapportert i media etter Richters-skala. De største jordskjelv registrerte er ca. 8-9. Skala er logaritmisk slik at det er 10 ganger så mye ristelse (amplitude) for hver tall oppover på skala. (Det er utløst 30 ganger mer energi for hver tall oppover på skala.) Se Fig. 10.18 (side 321) og forstå den grundig. Vær i stand til å bruke den for å beregne magnitude, hvis du er gitt et seismogram (som øverst på figuren.) Plassering av jordskjelv og dybden (Fig 10.20, 10.21) gir grunnlag for platetektonikk. Fig 10.31 om kvikkleire er misforstått av amerikanske lærebøker. Leire har åpen korthusstruktur før jordskjelv, og under kollapse frigjøres vann som gjør at hele suppe flytter nedover (selv uten særlig bakke.) by Krill, Allan George 29.10.2009 19:10 Øving 6. Vanlige fossiler Brett et A4 ark i halv og halv igjen vertikalt, og i halv og halv igjen horisontalt. Åpne arket slik at du har et flatt ark delt inn i 16 ruter. Tegn et fossil i hver av rutene. Hver tegning skal omtrent fylle ruten og være så tydelig at man kan kjenne igjen fossilet uten noen skrevete ord. Her er en liste over de 16 fossilene som skal tegnes. Ammonitt (blekksprut, engelsk ammonite) Belemnitt (blekksprut, engelsk belemnite) Bikakekorall (kolonikorall, engelsk favosites) Brachiopode fossil (engelsk brachiopod) Conodont (mikrofossil, engelsk conodont) Crinoide (sjøliljedyr, engelsk crinoid) Foraminifer (mikrofossil, engelsk foraminifera) Gastropode fossil (snegle, engelsk fossil gastropod) Graptolitt (utdødd dyr, engelsk graptolite) Haitann fossil (engelsk shark tooth) Hornkorall (enkelkorall, rugose) Kjedekorall (kolonikorall, halysites) Ortoceras (blekksprut, engelsk orthoceras) Musling fossil (fossil bivalve) Sjøpinnsvin fossil (engelsk echinoid) Trilobitt (trilobite) Tegningene i boken skal ikke brukes som modell for dine tegninger. Du skal tegne fra fotografier, ikke fra andre tegninger. For å få interessante fotos av fossiler å tegne, bruk f.eks. Google image search. Bruk søkeord fossil for å få bilder av fossiler og ikke nålevende dyr. På baksiden av arket skriv ditt navn øverst, og i hvert rute skriv fasitord for fossilet på forsiden. by Krill, Allan George 27.10.2009 16:45 Karakterantydning for Prøver 1 og 2 Det gis ikke karakter for enkelte prøver. Prøveresultatene regnes om til prosent, og teller 25% hver. Veiledende karakterskala for NTNU er: A 100-90%, B 90-80%, C 80-60%, D 60-50%, E 50-40% Men dette må justeres i forhold til vanskelighetsgrad av de enkelte prøvene. I Geologi innføring er det sensoren som hovedsakelig vurderer dette og setter alle karakterer etter siste eksamen i desember. Men jeg har også innflyttelse, og her er det jeg synes er omtrent riktig nå. (Husk dette er bare min mening, og vil justeres. Dere kan gjerne komme med forslag til meg eller til studenter i referansegruppen.) Prøve 1: 29 mulig. 28A: 29-28-27-26/ 42B: 25-24-23/ 54C: 22-21-20-19-18-17/ 7D: 16-15-14/ 2E: 13 Prøve 2: 39 mulig. 20A: 37-36-35-34-33-32-31/ 16B: 30-29-28-27/ 52C: 26-25-24-23-22-21-20-19/ 22 D: 18-17-16-15/ 14E: 14-13-12-11/ 3F: 10-9-8 Ved Prøve 1 ble gjennomsnitt (22,5) en lav B eller høy C. Ved Prøve 2 ble gjennomsnitt (22,5) middels C. Se også http://www.ntnu.no/studier/eksamen/karakterskala by Krill, Allan George 26.10.2009 21:45 Prøve 2 resultater Det var 39 mulige poeng, og gjennomsnitt var 22 (samme som Prøve 1, der det var bare 29 mulige.) 131 besvarelser: 37-1stk, 36-1, 35-2, 34-1, 33-1, 32-10, 31-5, 30-8, 29-1, 28-2, 27-5, 26-5, 25-9, 24-10, 23-3, 22-7, 21-12, 20-2, 19-5, 18-5, 17-7, 16-4, 15-6, 14-7, 13-2, 12-5, 11-2, 10-1, 9-1, 8-1. Noen vil ønske å ta Prøve 2 om igjen i desember. Jeg leverer tilbake besvarelser ved mitt kontor (i 2.etasje over Bergmannen på Bergbygget) fredag mellom kl 10 og 1545. by Krill, Allan George 22.10.2009 20:35 Øving 4 og 5 Her er tekst til Øving 4 og 5 (Førsteside kalles her "Øving 2", og leveres ikke.) Andreside kaller vi Øving 5 og leveres til godkjenning. by Krill, Allan George 21.10.2009 11:55 Prøve 2 oppgavetekstTo oppgavesett, gul og hvitt. De hadde samme oppgaver, men i forskjellige rekkefølge. Navn: ____________________________________________________________________________ Semesterprøve 2. Geologi innføring. TGB4100 2009.10.21 kl 11.15-1200. Ingen skriftlige hjelpemidler tillatt. Hele besvarelsen må stå på denne siden (Baksiden leses ikke.) Hvis du ikke kan svare på spørsmålet, skriv definisjon av fagutrykk som du forstår. (3p) Forklar hvorfor mantelen smelter ved subduksjonssoner. / Explain why the mantle melts at subduction zones. (3p) Hva er forskjell mellom fyllitt og glimmerskifer, og hvilket mineral finnes ofte i glimmerskifer som ikke finnes i fyllitt? / What is the difference between phyllite and schist, and what mineral is often found in schist that is not found in phyllite? (3p) Hvordan kan mafisk magma bli mer silisisk som resultat av frakskjonskrystallisering? / How can mafic magma become more silicic as a result of fractional crystallization? (5p) Hva heter disse 5 bergarter? / What are these 5 rocks called?: 100% kvarts/quartz____________________? 100% kalkspat/calcite____________________? 30% plagioklas/plagioclase, 60% hornblende, 10% granat/garnet____________________? 30% kvarts/quartz, 30% plagioklas/plagioclase, 30% kalifeltspat/K-feldspar, 10% biotitt/biotite? ____________________? 40% muskovitt og biotitt/muscovite and biotite, 50% kvarts og feltspat/quartz and feldspar 10% granat/garnet________________? (2p) Er disse aktive eller passive kontinentale marginer?: Norges margin ved Atlanterhavet og Chiles margin ved Stillehavet / Are these active or passive continental margins? Norway's margin at the Atlantic Ocean and Chile's margin at the Pacific Ocean. (2p) Hvorfor er mineralene i mylonitt finkornet? / Why are the minerals in a mylonite fine grained? (2p) Hva er forskjell mellom en prekambrisk skjold og en kontinental plattform? / What is the difference between a Precambrian shield and a continental plattform? (2p) Hvorfor består ingen lavadomer av andesitt? / Why do lava domes never consist of andesite? (2p) Hva skjer mineralogisk når foliasjon dannes i en bergart? / What happens mineralogically when foliation forms in a rock? (3p) Det er vanlig å finne enten flere normalforkastninger eller flere reversforkastninger i et område, men ikke en kombinasjon av normal- og reversforkastninger i samme område. Kan du tenke på en grunn til dette? / One commonly finds several normal faults or several reverse faults in an area, but not a combination of both normal- and reverse faults in the same area. Can you think of a reason for this? (3p) Hva er de 2 mest vanlige mineraler i mantelen? Hvorfor kan ingen deler av mantelen betså av granittisk gneis? / What are the 2 most common minerals of the mantle? Why can there be no granitic gneiss in the mantle? (2p) Hva er forskjellene (i bevegelsesretning og materialegenskaper) mellom flyttefolder og fleksur folder? / What are the differences (in movement directions and material properties) between flow folds and flexural slip folds? (3p) Forklar hva menes med uttrykket "en orogens røtter eksponeres etter erosjon pga isostasy." / Explain what is meant by the expression "an orogen's roots are exhumed by erosion and isostasy." (4p) Tegn et skysse som viser skorpe, mantel, astenosfære, litosfære ved en subduksjonssone. Vis området med høy-trykk-lav-temperatur (høy P-lav T) metamorfose og området med lav P-høy T metamorfose. / Draw a sketch that shows crust, mantle, asthenosphere, lithosphere at a subduction zone. Indicate the area of high pressure - low temperature metamorphism (high P, low T) and the area of low pressure - high temperature metamorphism. (=39p mulig) by Krill, Allan George 21.10.2009 11:50 Øving 3 kart og snitt med foldete bergarter Her er tekst til Øving 3 (Øving 1 2007). Kan gjøres i øvingstimen i dag kl 12-14 (16) eller i morgen torsdag kl 12-14 (16) med veiledning fra stud.asser. Eller kan gjøres uten veiledning. by Krill, Allan George 14.10.2009 12:00

Øving 3 kart og snitt med foldete bergarter
Her er tekst til Øving 3 (Øving 1 2007). Kan gjøres i øvingstimen i dag kl 12-14 (16) eller i morgen torsdag kl 12-14 (16) med veiledning fra stud.asser. Eller kan gjøres uten veiledning.

Sør-Norges geologisk kart og utvikling Etter Ekskursjon 3 har vi sett viktige deler av midt-Norges geologi, og kan forstå den geologisk historie som kan fortelles om midt-Norge. Geologiske tidsperioder som er representert er 1 Prekambrium, 2 Sen-prekambrium, 3/4 Kambrosilur, 5 Devon, 6 Perm.
8 Tegneseriesnitt (A,B,C,D,E,F,G,H) og dagens geologisk snitt (I)
Dagens snitt I og geologisk kart over sør Norge 1 Prekambrisk kontinental gneis, 2 Sen Prekam kontinental arkose, 3 Kambrosilur Iapetushavbunn og sedimenter (Baltica-siden), 4 Kambrosilur Iapetushavbunn og sedimenter (Laurentia-siden), 5 Devonske kontinental sedimenter, 6 Permiske riftmagmatiske ba.
Tegneseriesnitt A, B, C
Tegneseriesnitt D, E, F
Tegneseriesnitt G, H og snitt I
by Krill, Allan George 13.10.2009 14:10

Semesterprøve 2, onsdag 21.okt. 1115-12
De som vil ta Semesterprøve 1 på nytt, gjør det kl 1015-1100 i rom EL5. Da tar de Prøve 2 i samme rom kl 1115-12..
Andre tar Prøve 2, kl 1115-1200 i rom H3 (3.etasje i Hovedbygningen).
De som har tidskonflikt bes ta kontakt for å avtale annet tid.
by Krill, Allan George 07.10.2009 15:25

Semesterprøve 2 utsettes til onsdag 21. eller torsdag 22.okt? Semesterprøven var opprinnelig planlagt til 13.okt. Men jeg utsatt det en uke fordi mange har Matteprøve den 10., og den 13. var for nært opp til siste pulje av Ekskursjon 3, som går den 11. (Man trenger en uke med "modning" etter Ekskursjon 3, til å ha mest utbytte av kapittel 6, 8 og 11). Nå har jeg fått flere klager på datoen 20.okt. Jeg anbefaler da at vi tar prøven torsdag den 22.okt, kl 1415-1500. De som vil ta Prøve 1 på nytt gjør det kl 1515-1600. Skaper det problemer for noen? (Jeg vet at enhver endring skaper noen problemer og er i utgangspunkt uheldig.) Vi avgjør saken (igjen) på tirsdags forelesning. Enda et forslag: Onsdag 21.okt kl 1415-15. Da kan man ta tidlig helg... Etter de siste diskusjoner tror jeg at onsdag 21.okt kl 1015-11 kan være best by Krill, Allan George 04.10.2009 17:10

Deler av pensum som vektlegges
Pensum til Semsterprøve 2 (20.okt) blir Chapter 6, 9, 3, 4 8, og 11 (de delene som ble forelest), samt Feltkurs 2, 3, og Øving 1, 2. (jøss!) Her skriver jeg hjelpetips for de ulike kapitlene i læreboken.
Chapter 6. Alle figurene er viktig, unntatt: 6.8, 6.13, 6.14, Geotour 6, 6.20, 6.21, 6.22. Fig.6.18 er mest viktig, og må forståes og pugges. Her tilføyes bergartsnavn diabas (mellom basalt og gabbro) og aplitt (mellom rhyolitt og granitt). Trykkfeil i del c, med SiO2 i stedet for CaO. Del c er minst viktig.
Chapter 9. Her er det mye gjentagelse av kap. 6, og mange case studies som ikke er nødvendig. Nyttige figurer er Fig 9.2, 9.3, 9.4, 9.8, 9.9, 9.10, 9.14
Chapter 3. Fig. 3.12, 3.14, 3.15, 3.18, 3.19.
Interlude A. A.5.
Chapter 4. Alle figurene her er viktige. Ikke Geotour. Øv deg med å tegne figurene på nytt.
Chapter 8. Så godt som hele kapittel. Ikke Geotour.
Chapter 11. første halvdel.
Hvis du har gått glipp av forelesninger, kan du kanskje hente mer forelesningsinnsikt fra andre studenter eller her: Notater fra gamle læreboken, 2007 (Fra 2006)
by Krill, Allan George 02.10.2009 10:35

Øving 2 Berggrunnsgeologisk kart Norge med havområder
Øving 2 har til hensikt å bli litt kjent med Atlanterhavets bunn, gjennom bruk av det publisert Berggrunnsgeologisk kart Norge med havområder. Øvingstekst kan leses her ("Øving 4, 2007") (Men dere skal ikke svare spørsmålene 13d, 16, og 18, og sidetall må rettes på oppgaveark: på spørsmål 15 er det side 101, på spørsmål 17 er det side 73 og 94.) Bruk en time å bli kjent med kartet, selv om du kan svare på spørsmålene fortere hvis du får mye hjelp. Mange eksemplarer av kartet er tilgjengelig i øvingstimene onsdag kl 12-16 og torsdag kl 12-16 (ingen fakultetstime denne uken.) Utennom øvingstimene blir 3 eksemplarer av kartet lagt igjen i rom G21 slik at noen kan utføre øvingen til andre tidspunkter. Ta ikke kart fra rommet, takk. Her er bilder av kartdeler, men de er vanskelig å bruke til øvingen
by Krill, Allan George 29.09.2009 15:15

Ny dato for Semesterprøve 2: 20 okt.
Av pedagogiske årsaker, synes jeg det er best at vi utsetter Prøve 2 en uke, til tirsdag 20. oktober (ikke 13.) Skaper det problemer for noen? Allan
by Krill, Allan George 27.09.2009 11:00

Ny eksamensdag: 9.desember
Eksamen blir nå 9.desember om formiddag. Om ettermiddag den 9. og hele 10.des blir det muntlige eksamener, med bare 5 minutter per student. Det er noen studenter som har et annet eksamen 9.des, Jeg har registrert 7 tilfeller. Hvis det er flere, vennligst gi beskjed. Vi skal finne et senere tidspunkt eller dato for dere.
by Krill, Allan George 23.09.2009 19:25

Har jeg bommet med forslag om eksamensdag?
Jeg valgte 8.des som eksamensdag av hensyn til dere. Jeg tenkte at det var godt å bli ferdig med geologieksamen tidlig, slik at de fleste kunne konsentrere seg om andre fag. Men kanskje jeg tok feil. Hvis det er enighet om å flytte dagen til 9., 10., 11., eller 12. er jeg ikke imot det. Jeg har nå hørt hos eksamenskontor, og auditorium R1 er fortsatt ledig. Skal vi endre dagen? Vi tar opp spørsmålet i dag i forelesningen,
by Krill, Allan George 23.09.2009 09:10

Øving 1 Berggrunnsgeologisk kart over nordlige Tautra
Øving 1 blir å rentegne kart, tegnforklaring og snitt for deres berggrunnsgeologisk kartlegging på Tautra. Jeg leverer deres feltkart og et nytt blankt kart (A4, ikke A3) og dere tegner veldig forsiktig, slik at alle har et profesjonelt kart som de er stolt av (og som jeg kan fotokopiere og vise til andre). Alt skal være på samme A4 ark: kart, tegnforklaring, 2 geologiske snitt, tittel, forfatternavn. Hvis du trenger nytt blank A4, kan jeg sende som epost.
Tegnforklaring skal ha 4 enheter, dvs 4 farger. Grønnstein nederst, fordi den er eldst (håper dere forstår hvorfor vi mener at den er eldst.)
Tegn alle blotninger forsiktig med sterke farger. Bestem hvor bergartsgrensene går og tegne dem med sort penn. Fargelegg da hele kartet (landområder, ikke fjord) med svake farger.
Tegn to topografiske/geologiske snitt (profiler): A-A' er kort og går nord-sør over øya der du har best geologisk kontroll. B-B' blir lang, fra "Kviningen" til "Åbåten" og er litt kjedelig geologisk. Snittene skal ha samme horsontalt og vertikalt målestokk som kartet. Snittene skal gå ca 25 meter over havet, og bare ca 100 meter under havet. De er ikke dype snitt, og blir derfor bare noen få centimetre bred. Her forklares grundig hvordan man lager et topgraphic profile (De siste tegningene). Dere trenger ikke å være så nøye. Her er litt info om hva et geologisk snitt er. Fargelegg snittene med samme 4 farger som kart/tegnforklaring.
Merk fossillokalitet med symbol, merk putlava med pilsymbol som viser "opp".
Veiledning gis i G1 onsdag 23.09 kl 12-14 (evt. til 16) og torsdag kl 13-14 (evt til 16). Kom til veileding bare hvis du vil, det er ikke obligatorisk oppmøte. Det blir trangt hvis alle kommer onsdag. Georeal kommer antagelig torsdag fordi de har annet øving på onsdag. Det er fordel å med lineal og fargeblyanter.
Gi kartet et tittel og forfatter f.eks. Berggrunnsgeologisk kart over Nordlige Tautra, av N.N.
Deres ferdig kart skal leveres innen tirsdags forelesning 29.09.
by Krill, Allan George 19.09.2009 11:10

"Referansegruppe" for Geologi innføring
Referansegrupper skal opprettes for alle fag. Gruppen kan da formidle forslag (og klager) fra studentene til faglæreren på effektive måter. Her er litt info om denne ordningen. Nå har vi tre studenter i Geologi innføring som danner en referansegruppe for faget.
Alexandra Makrygiannis alexam@....
Eirik Hjelle eirikhje@
Tone Karin Johannessen tonekaj@
Ta kontakt med dem for at de skal ha hensiktsmessige ting å jobbe med.
Allan

Påmelding feltkurs 3 (Metamorfe ba. nordvest): Okt 3, 4, 11
Pga matteprøve 10.okt. gir vi mulighet til å ta Feltkurs 3 en uke tidligere enn opprinnelig planlagt. Denne gangen reiser vi mot nordvest til Orkanger og Agdenes. Feltkurs 3 oppgaveark Send din påmelding som epost, med etternavn, fornavn, dato, dato, dato. krill@ntnu.no
Lørdag 3.okt kl 915-17
BUSSEN VIL BARE HA 47 PLASSER OG ER FULLBOOKET
------ Aamot Inger Kristin, lørdag3.okt, søndag4.okt, Aarrestad, Sigrun Melve, Lør3, Søn4, Søn11 Andersen, Robin, Lørdag 3. okt, Søndag 4. okt Augdal Cerina Lørdag 3.okt, søndag 4okt Austrheim, Eli Kristine, lørdag3, søndag4, søndag11 Bhatia, Angeli Overå, 3, 4, 11 Christensen, Eirik Torp, Lør 3.okt, søn 4.okt Dunn, Andrew, lÃ¸rdag 3, sÃ¸ndag 4, sÃ¸ndag 11 Dybos, Kine, LÃ¸rdag 3., SÃ¸ndag 4. Dybvig, Truls Hansen, 03 lørdag, 04 søndag Eeg, Thea, sÃ¸ndag 4. Eide, Vegard, Laurdag 3, søndag 4 Eikrem, Petter, 3.Okt, 11.Okt, 4.Okt. Førde, Marit, lørdag 3., søndag 4. Gerhardsen, Eivind. 3.okt.,4.okt. Rene Meringdal Gule, Lørdag 3. oktober, Søndag 4. oktober, søndag 11 oktober Hagenlund, Helle, Laurdag 3., søndag 4. Hansen, Jørn Espen, 3, 4, 11 Hjelle, Andreas Kallay, Lør 3, Søn 4 Hjelle, Eirik Lørdag 3. Søndag 11. Søndag 4 Hong, Aojie, Lørdag03, Søndag11 Johannessen, Tone Karin, Lørdag 3.okt, søndag 4. okt. Kittilsen, Christina Emilie, lør 3okt., søn 4.okt, søn 11.okt. Ljungdahl malik lørdag 3 ; søndag 4 ; mandag 5 Lunde, Jannicke, lørdag 3., søndag 4. Makrygiannis, Alexandra, lÃ¸rdag 3, sÃ¸ndag 4 Margrete, Langåker, 3, 4, 11 Martinelli Erik lør3 søn4 Moe, Inga Marie, LÃ¸rdag 3., SÃ¸ndag 4. Lawton, Marcus, Lørdag 3.okt, Søndag 4.okt Lorentzen, Kjetil, LÃ¸rdag 3, SÃ¸ndag 4, SÃ¸ndag 11 Løkken, Stian Andre, Lørdag 3. Mevik, Caroline, lÃ¸rdag3, sÃ¸ndag4, sÃ¸ndag11 Nørsett, Silje, lør3, søn4, søn11 Osheim, Bertil, lørdag 3, søndag 11, søndag 5 Pedersen, Cathrine, Lørdag 3 oktober, Søndag 4 oktober Pham, Tam,lørdag3.okt Skei, Kristin, ~~mandag 5.,~~ lørdag 3., søndag 4.) Rene Meringdal Gule, Lørdag 3. oktober, Søndag 4. oktober, søndag 11 oktober Solem, Heidrun Breiset, lørdag 3.okt Sollie, Inger Lise, lørdag 3, søndag 4, søndag 11 Stange, Leif, lÃ¸rdag 3., sÃ¸ndag 4. villanger, bjørnar, lørdag 3, søndag4 Vestad, Magni, lørdag 3., søndag 4 Westervold, Hendrik, LÃ¸rdag 3.okt, sÃ¸ndag 4okt Wiggen, Klaus, Lørdag, Søndag Wold, Eirik, lør 3, søn 4
Søndag 4.okt kl 915-17 Alstad, Håkon, søndag 4, søndag 11 Andresen, Live, søndag 4 okt, lørdag 3 okt Belsaas, Kristin, søndag 4.okt., søndag 11. okt. Berg, Maria H. S. ; sÃ¸ndag 4. Bekkhus, Marit søndag 4. (står oppført på søndag 11., men da kan jeg ikke) Berger, André, søndag 4. okt, lørdag 3. okt, mandag 5. okt Berntsen, Fredrik, Søndag 4. , Søndag11. Bordal Kaspar sÃ¸ndag 4.okt, lÃ¸rdag 3.okt , sÃ¸ndag 11okt Eide, Frederik, Søndag 4, Lørdag 3. Eide, Vegard, ~~Laurdag 3~~, søndag 4 Eidissen, Kjersti, bytte fra Søndag 11.10 til søndag 04.10 Enga, Jonas, Søndag 4,Søndag 11 Engebretsen, Jørgen, Søndag 4. Søndag 11 Finnøy, Agnethe Hoff, søndag 4, lørdag 3, søndag 11. Gjerde, Lene Kristin, sondag4, sondag11 Gulcan, Mehmet SÃ¸ndag 4.okt Grammeltvedt, Erling. Søndag 4, Søndag 13 Hadler-Jacobsen, Helle, søndag 4., lørdag 3. Haugstulen, Torgeir, Søndag 4. Haugaasen, Ole Martin, Søndag 4, Lørdag 3, Søndag 11 Heiebråten, Eivind Bøhn, søndag 4.okt, lørdag 3.okt, søndag 11.okt Johannessen, Kjetil. SÃ¸ndag 4, sÃ¸ndag 11. Krabbendam, Christian, Søndag 4 Oktober Klopbakken, Ann-Christine, søndag 4, lørdag 3, søndag 11 larsen, bjørn eskil, søndag 4. okt, lørdag 3. okt Larsen, Christer. SÃ¸ndag 4.okt , LÃ¸rdag 3.okt , SÃ¸ndag 11 okt. Larsen JÃ¸rgen Omre, SÃ¸ndag4, SÃ¸ndag11 Langås, Christine, søndag4, lørdag3 Lægreid, Jeanette, søndag 4, lørdag 3 Lars Pedersen - søndag 04, søndag 11. Joakim Lokna, søndag 4. søndag 11. mikalsen, mari, søndag4, søndag11 Mæland, Anders, søn 4/10, søn 10/10 Mats Rognved, søndag 4. søndag 11 Naley, Helge Møller søndag 3, søndag 11 Saltvedt, Ida Jacobsen, sÃ¸ndag 4 okt, lÃ¸rdag 3 Skår Helene søndag 4 oktober, lørdag 3. oktober Solgren John Werner søndag 4okt søndag 11okt. Strømhaug andreas Holm søndag 4 Eivind Sørvik, søndag 4. søndag 11. Thorn, Rachel, søndag 4., lørdag 3., søndag 1 Thyholdt, Ida, sÃ¸ndag 4.okt Thuestad erik søndag 4 oktober Tveit, Martin, SÃ¸ndag 4. SÃ¸ndag 11
Søndag 11.okt kl 915-17 Anderson, Marit, laurdag søndag 11.okt, 3.okt, søndag 4.okt, Andreassen, Line, Søndag 11, Søndag 4, Lørdag 3 Bech, Joachim Solheim. Søn 11 bryntesen, rikke nornes, søndag 11 Eide, Kristian 11. Hoel, Kristian, søn. 11 Okt, Lør 3, Søn 4. Hopland, Agathe Alsaker, ~~laurdag 3.~~ ,søndag 11. ,søndag 4. Håpnes, Mats, Søn 11.Okt, Søn 4.Okt. Jeevaharan, Casthory, SÃ¸ndag 11 Jurus, Aleksandra sÃ¸ndag 11 Kaisen, Joachim. ~~Mandag 5. okt,~~ SÃ¸ndag 11. okt, LÃ¸rdag 3. okt. Knudsen, Andrea, søndag 11, lørdag 3, søndag 4 Kvitnes, Morten Olsen. Søndag 11 Langdalen, Henrik, søn 11, søn 4 Leirkjær, Rune, søn11, søn4 meaas ragnhild, søndag 11.okt Ness, Elias Wiseth, Søndag 11.okt, søndag 4.okt, lørdag 3.okt. Nordvik, Joakim, Søndag 11., søndag 4. Ommedal, Arnstein, Søndag 11.okt Oustad, Emil, søndag 11, mandag 5 Pedersen, Anja Hammernes, søndag 11 Pettersen, Martin Dyhrberg, søndag 11, mandag 3 Røen, Ingrid Victoria søndag 11, ~~Lørdag 3 oktober~~ SkarvÃ¸y, Christina, SÃ¸ndag 11/10 Skaugen, Ragnhild ~~mandag 5 okt!!!,~~ søndag 11 okt Skaar, Jon Are, Søndag 11, Søndag 4, Lørdag 3. Solli, Anniken Mjøen. Søndag 11., Søndag 4. Solås,Lars, 11. oktober, ((4. oktober)). Stausland, Jørgen, Søndag 11.okt, søndag 4.okt lørdag 3.okt Storli, Mari Hagen, søndag 11 oktober Strømøy, Emilie Kolstø. Søndag 11, Søndag 4, Lørdag 3. Taraldsen, Turi, søndag 11 Torp, Sindre, søn11 Valle, Lene, Søndag 11

Prøve 1 statistikk
134 studenter. 29 mulige poeng. Gjennomsnitt 22,4, middels 23. Antall studenter: 29poeng-1stk, 28-5stk, 27-8, 26-14, 25-13, 24-18, 23-12, 22-17, 21-11, 20-7, 19-5, 18-8, 17-6, 16-4, 15-3, 13-2. Dette var en vanskelig prøve med krav om veldig mye pugging og veldig mye forståelse. Jeg er veldig imponert (og stolt) over at resultatene ble så gode. Som en klasse er dere veldig sterke. Jeg mener at snitt var middels B i karakter og ikke middels C. (Karakterbestemmelser er egentlig ikke min oppgave, men bestemmes hovedsakelig av en sensor i samarbeid med meg etter eksamen i desember. De enkelte prøvene gis ikke karakter, men bare teller som prosent av hele karaktergrunnlag.) De som ikke tok Prøve 1 pga sykdom eller fravær vil få anledning i forbindelse med Prøve 2 (timen like etter Prøve 2)
by Krill, Allan George 16.09.2009 10:20

Feltkurs 2 Tautra Pulje 4
Nok en pulje går mandag 21.sept kl 915 til 17. (minibuss og privalbil, eller turbuss, avhengig av antall) Send epost for påmelding hvis du ikke har tatt feltkurs 2. De som ikke kartlegger på Tautra vil få oppgave å kartlegge i Bymarka på egen hånd, og det er ikke så lærerikt.
Andreassen, Line -Bjørklund, Robert -Dybvig, Truls -Eidissen, Kjersti Eikrem, Petter -Hagenlund, Helle Haugstoln, Torgeir -Jeevahoran, Casthory -Markset, Trygve -Myhre, Susanne -Ness, Elias Wisteth -Ljungdahl, Malik -Lokna, Joakim -Ommedal, Arnstein -Pedersen, Anja -Pevik, Jonas -Skogstad, Ole Sæther, Simen Tangen, Håkon -Wiggen, Klaus
by Krill, Allan George 16.09.2009 10:10

Prøve 1 tekst
Semesterprøve 1. Geologi innføring. TGB4100 2009.09.15 kl 14.15-1500.
Ingen skriftlige hjelpemidler tillatt. Oppgavene og forslagsord er skrevet alfabetisk, slik at rekkefølgen har ingen betydning. Skriv smått: hele besvarelsen må stå på denne siden, helst i plassen like under hver oppgavetekst (Baksiden leses ikke.) Hvis du kan skrive kort og godt er det best.
For hvor mange millioner år siden ble følgende saker først formet? Jorden__________. Melkeveien__________. Solen__________. / How many million years ago were the following things first formed? Earth__________. Milky Way__________. Sun__________. Gi navn på to (2) ulike glimmermineraler og skriv en (1) forskjell mellom dem, dvs hvordan en er annerledes enn det andre. / Give the names of two (2) different mica minerals, and write one (1) difference between them, i.e. how one is different from the other.
Her er symboler for 10 grunnstoffer skrevet i alfabetisk rekkefølge. Tegn en sirkel rundt de 2 som det er mest av og stryk ut de 2 som det er minst av i Jordens skorpe (kun skorpe, ikke hele planeten) Al, C, Ca, Fe, K, Mg, Na, O, S, Si. / Here are the symbols of 10 elements written in alphabetical order . Draw a circle around the 2 that are most abundant, and cross out the two that are least abundant in the Earth?s crust (consider only the crust, not the whole planet.) Al, C, Ca, Fe, K, Mg, Na, O, S, Si.
Hva heter et sort mineral som har to (2) kløvretninger? / What is the name of a dark mineral that has two (2) cleavages?
Hvilke 2 grunnstoffer er det mest av i havet i dag? ______________, Hvilke 2 i dagens atmosfære? ______________, / Which 2 chemical elements are the most abundant in the modern oceans? ______________, Which 2 in the modern atmosphere? ______________, Hvilket mineral har hardhet 6 på Mohs skala? / What mineral has hardness 6 on Mohs? scale. Hva forårsaker at et mineral er mykt eller hardt? / What causes a mineral to be soft or hard?
Hvorfor er planeter omtrent sfærisk og ikke formet som store kantete steinfragmenter eller flate tallerkener? / Why are planets about spherical and not shaped like huge angular rock fragments or flat saucers?
Hvorfor kan kvarts og granat vise krytallflater men kan aldri vise kløvflater? / Why can quartz and garnet show crystal surfaces but can never show cleavage surfaces?
En sandstein består mest av kvarts- og feltspat korn, og det gjør også en granitt. Vis med en tegning hvordan kornene i sandstein ser annerledes ut enn kornene i granitt. / A sandstone consists mostly of quartz- and feldspar grains, and so does a granite. With a drawing, show how grains in sandstone look different from grains in granite.
Lag en tegning gjennom Jordens ytre lag som viser at du forstår følgende ting og deres tykkelse: astenosfære, havskorpe, kontinentalskope, litosfære. Alle fire ting skal tegnes på en og samme skisse. Angi omtrent tykkelse. / Make a sketch through the Earth?s outer layers that shows that you understand the following things and their thicknesses: asthenopshere, continental crust, lithosphere, oceanic crust. Indicate approximate thicknesses.
by Krill, Allan George 15.09.2009 14:50

Kun 1 forelesningstime tirsdag 15.sept
Jeg anbefaler at vi tar bare 1 forelesningtime tirsdag. Dagen blir for lang med dobbelforelesning etter en prøve.
by Krill, Allan George 14.09.2009 12:45

Geologee.com
Its-Learning har ulempen med at ikke alle har adgang til den. Derfor legger jeg ut tekstkopi av meldingene på websiden: http://geologee.com
Formatteringen blir ikke så bra, men tekstinnhold skal være det samme.
by Krill, Allan

Tips om pensum til semesterprøve 1
Semesterprøven 1 blir tirsdag 15.sept kl 1415 - 1500 i rom R1 (Realfagbygg).
Feltkurs 1 (men ikke feltkurs 2) er pensum på denne prøven.
Her er figurene som jeg betrakter som viktige/nyttige. Det er en fordel å forstå og huske disse, samt figurtekst og bokens tekst som er knyttet til dem.
Chapter 1. 1.1, 1.2, 1.4, 1.5, 1.6, 1.7, 1.8, 1.9, s.26-27, 1.13, "Key terms" s.34 er nyttige. (ikke tenk på s.30, 32, 33, ikke Titius-Bode regel)
Chapter 2. 2.1, 2.5b, 2.6, 2.8, (ikke 42-43!), 2.9, 2.13, 2.14, 2.15 (Stress ikke med denne kapittel nå. Disse tingene presenteres mer naturlig i senere kapitler, som 5, 6, 9, 10, 11)
Chapter 5. Box 5.1, 5.3, 5.4, 5.6, 5.7, 5.8 (forstå faktorer som påvirker ionisk størrelse og antall elektron i ytter skjell ii denne figur og periodisk tabell a.3, bak i boka), 5.10, 5.11, 5.12, 5.13, 5.14, 5.15, 5.16, 5.17, 5.18, Tabell 5.1, 5.20, 5.21, 5.22, 5.23, 5.24 (feil ved a), 5.25 (Ikke sider 5.6 om smykker.)
Appendix b. Fig b.1a, b.1b (bak i boka, skal ikke pugges, men bør forståes.)
Mineraler på denne listen: http://folk.ntnu.no/krill/liste_ba_min_foss.htm
Interlude B. B.1, B.2, B.4, B.5, B.6, B.7, B.8.

"HOME" et film om Jorda, mennesker, ressurser
Håper det gikk bra med Myra, kaldt og vått som det ble! Folk lurer på hvorfor jeg foretrekker kaldt og surt Trondheim overfor varmt og tørt California. Se på denne filmen, når du har 1,5 timer til å kose deg med nydelige bilder og en sterk og viktig fortelling. http://www.youtube.com/watch?v=jqxENMKaeCU hilsen, Allan
by Krill, Allan 04.09.2009 13:50

Eksempler på tidligere prøver i Geologi Innføring
Flere har spurt meg hva slags prøver jeg skriver. Her er oppgaveark for Prøve 1 og Prøve 2 de to siste gangene jeg underviste faget. Prøvene i 2009 vil ha samme stil, men ikke samme innhold. (Prøve 1 kom etter bare 4 forelesninger før. Nå kommer Prøve 1 etter 6 forelesninger og kommer til å dekke mer av pensum, bl.a. Chapter 2.)
http://folk.ntnu.no/krill/prove1_2007.pdf
http://folk.ntnu.no/krill/prove2_2007.pdf
http://folk.ntnu.no/krill/prove1_2006.pdf
http://folk.ntnu.no/krill/prove2_2006.pdf
Her er forelesningstips/notater fra 2007 og 2006. I år skriver jeg ikke så detaljerte notater. Pensum er endret litt, men ikke mye.
http://folk.ntnu.no/krill/studieguide2007.htm
http://folk.ntnu.no/krill/studieguide2006.htm

Feltkurs 2 (Berggrunnskartlegging på Tautra)
Ha med: minst 4 fargeblyanter, viskelær til fargeblyantene, tegnebrett eller "skrivebord" i A4 størrelse, regntøy, støvler, matpakke, termos. Vi går i skog (og fjæra?)
Tautra er et internasjonalt registrert naturreservat, med 180 observerte fuglearter. Fuglebestanden er vesentlig redusert etter at fastlandsforbindelsen gjorde øya tilgjengelig for rovpattedyr (og turistpattedyr.) Fra 25.april - 15.juli er det ferdselsforbud her, men nå slipper vi til for å kartlegge bergartene. Området er fredet og ingen hærverk eller skade tåles her: både fuglene og NTNUere har lyst å kunne komme tilbake også neste år. Gå ikke på dyrket jord. Ellers vil lensmannen tilkalles (men neppe kommer.)
1. VED BENSINSTASJONEN VED STAV, E6 Diamant og grafitt er to gedigne ("native-element") mineraler. Begge består av ren karbon (C), med ulike bindingstyper og egenskaper. Her kan du samle et av disse spennende mineralene.
2. E6 VED "FROSTA INFO" SKILT, SØR FOR ÅSEN Vertikale sedimentære lagning (leirskifer) med gravespor. Disse og andre sporfossiler viser at sedimentene var avsatt i dyp-marine miljø. De er antagelig av ordovicisk alder.
3. SOLVANG BARNEHAGE EVENHUS Helleristninger her er utført av bergingeniører for 4500 år siden (arkeologisk betegnelse for denne tiden er "yngre steinalder", geologisk betegnelse er "sub-boreal tid"). Vi kan håpe på at våre bergprosjekter blir like høye verdsatt om 4500 år. Tegn din yndlingshelleristning i dagboken.
4. TAUTRA Tautra kloster-ruinene er et eksempel på et middelaldersk bergprosjekt (anlagt 1207). Det er en slags "fossil" fra tidligere liv her. Er klosteret bygget i flere trinn? (med "inkonformiteter")
5. BERGGRUNNSKARTLEGGING Få bergingeniører blir kartleggende geologer etter utdannelsen, men geologiske kart brukes av mange. Et geologisk kart er en tolkning, men fungerer også som en database. Det viser seg at de som har mye erfaring med egen kartlegging kan best bruke og evaluere andre geologiske kart. Ved kartlegging opplever man bl.a. hvilke usikkerheter og tolkningsmuligheter ligger i geologiske data. På Tautra er bergartene lite metamorfoserte og deformerte, slik at mye av deres opprinnelige form er synlige. Fossiler (snegler, korall eller stromatolitt) sees i metamorf kalkstein (marmor). Vi tror at bergartene er av ordovisisk alder (ca 450-490 Ma) og at metamorfosen er av silur alder (ca. 400 Ma). Men dette er usikker, og nye fossilfunn er ønskelig for å bestemme avsetningsalder. Vi kan kartlegge fire bergarter (her skrevet alfabetisk):
Glimmerskifer / fyllitt / svartskifer (dette er metamorf leirskifer)
Grønnstein / grønnskifer (dette er metamorf havbunnsbasalt)
Konglomerat (dette er metamorf sandstein med rullestein)
Marmor (dette er metamorf kalkstein)
Skriv navnet på kartet, som har ca. målestokk 1: 4000 (1cm=40m). Du skal kartlegge hele landområdet på kartet. Du bruker et farge for hver av de fire bergartene, og tegner observerte blotninger med sterk farge, så nøyaktig og detaljerte som mulig. Alle tegner på egne kart. For å vise bergartenes retninger, kan du antyde strøk-retning med en lang strek, og fallretning med en kort strek.. Lag tegnforklaring på kartet, som viser hvilken bergart fargen representerer.
Når du er ferdig med kartlegging av blotningene, må du bruke en vanlig blyant og trekke bergartsgrenser. Så fargelegger du hele kartet med veldig svake farger, for å vise hvordan du tolker geologien.
Tegn også et vertikalt snitt som krysser øya og viser bergartene i dybden. Til slutt skriv noen setninger om den geologiske utviklingen: hva var rekkefølgen av de geologiske begivenheter som kan tolkes fra kartet.
by Krill, Allan 02.09.2009 13:30

Påmelding feltkurs 2: søn6, lør12, søn13 (ikke man14!)
Veldig få vil ha feltkurs mandag 14.sept. Da gjør jeg en endring i dagene. Felkurs 2 nå tilbys i følgende 3 puljer: søndag6.sept., lørdag12.sept, søndag13.sept. Vi begynner nå med ny påmelding, og de påmeldingene jeg har mottatt før endringen skal ikke brukes. Feltkurs 2 blir ganske annerledes enn feltkurs 1, og like erfaringsnyttig. Vi kartlegger, dvs. tegner og tolker et geologisk kart. Vi bruker ikke hammer, men fargeblyanter (ikke tusjpenner.) Påmelding blir som før. For å melde deg på feltkurset, send en mail til meg med Subject i nøyaktig denne formen: Etternavn, fornavn, ønskedag, nestbestedag, minstønsketdag. krill@ntnu.no Da skal jeg lage en liste, som evt. endres litt når det blir overbooking. Du kan gjerne skrive en beskjed i mailen, men disse ord (Etternavn, Fornavn, ...dag, ...dag, ...dag) bør helst stå som subject og/eller i eposten (slik at jeg kan bruke kopi og lim.). Dette er ikke akkurat "først til mølle." Alle må få en dag der de kan møtte, så litt justering vil det kanskje bli.
Søndag6.sept kl 915 (ca 50 plasser)
6.SEPT: PULJE 1 BETRAKTES SOM FULLT, men det er en ledig sete eller to pga frafall. Augdal Cerina søndag 6 sept Bordal Kaspar, SÃ¸ndag 6sept, LÃ¸rdag, SÃ¸ndag Christensen, Eirik Torp, Søndag 6.sept Dybvig, Truls Hansen, Søndag 6 Eeg, Thea, sÃ¸ndag 6. Eide, Kristian, søndag6 Eide, Vegard. Søndag 06, Lørdag 12 Gerhardsen Eivind Søndag 6 Grammeltvedt, Erling, Søndag 6, Søndag 13 Gulcan, Mehmet søndag 6. Gule Rene Meringdal, Søndag 6. september, Lørdag 12. september, Søndag 13. september Hadler-Jacobsen, Helle, søndag6, søndag13, lørdag12 Haugaaseb, Ole Martin, søndag6, søndag 13 Heiebråten, Eivind Bøhn søndag 6 Hjelle, Andreas, søn6, lør12 Hjelle, Eirik Søndag6 Søndag13 Håpnes, Mats. Søndag 6/9, søndag 13/9. Johannessen, Kjetil, søndag 6., søndag 13. Johannessen, Tone Karin, dagenderpå, lørdag Jurus, Aleksandra, sÃ¸ndag6, sÃ¸ndag13 Krabbendam, Christian, søndag 6, lørdag Kvitnes Morten Søndag 6sept. -> Lørdag 12 sept. -> Søndag 13 sept. Langdalen, Henrik, søndag6, lørdag12 Langeland, Jørgen, Søndag 6 Langåker, Margrete Øie, søndag6 Larsen, bjørn, søndag6, søndag 13 Lægreid, Jeanette, søndag 6, søndag 13, lørdag 12 Christer Larsen, SÃ¸ndag 6.sept. sÃ¸ndag 13. sept .lÃ¸rdag 12.sept. Lawton, Marcus, Søndag 6 Leirkjær, Rune, søn6, søn13, lør12 Lunde, Jannicke, søndag 6. Løken, Marie Vellesen, søndag 6 Løkken, Stian Andre, Søndag 6, Søndag 13 mikalsen, mari, søndag 6, lørdag 12 Nordvik, Joakim, Søndag 6., Lørdag 12, søndag 13 Pedersen cathrine, Søndag6. Rongved, Mats, Søndag 6, Lørdag 12, Søndag 13 Røen, Ingrid Victoria, Søndag6, Lørdag12 Skarvøy, Christina, Søndag 6 Sep Skei, Kristin, søndag6, søndag13 Solgren, John Werner Søndag 6, Søndag 13 lørdag12 Solem, Heidrun Breiset, søndag 6., søndag 13. Sollie, Inger Lise, søndag6.sept, lørdag12.sept, søndag13.sep SÃ¸rvik, eivind Ã¸vrum, sÃ¸ndag 6 Lars Andreas Solås, Søndag (6. september) thuestad erik søndag 6.09.09 villanger, bjørnar, søndag 6, lørdag 12 Aamot, Inger Kristin, søndag 06.sep, søndag 13.sep
---------
Lørdag12.sept kl 915 (ca 50 plasser) 7.SEPT: PULJE 2 BETRAKTES SOM FULLT, men et par seter er ledig for krisetilfeller. Alstad, Håkon, Lørdag 12, Søndag 13 Andersen, Robin, Lørdag 12, Søndag 6, Søndag 13 Anderson, Marit, laurdag12, søndag13 Austrheim, Eli Kristine, lørdag12, søndag13, søndag6 Bhatia, Angeli Overå, lørdag, søndag, søndag 6. Bech, Joachim lørdag12, søndag6 Belsaas, Kristin, lørdag12, søndag13 Berntsen, Fredrik, Lørdag12, søndag6, søndag13 BreistÃ¸l, Arv, LÃ¸rdag 12., SÃ¸ndag 13, Enga, Jonas, Lørdag 12, Søndag 13, Søndag 6 Engebretsen Jørgen Lørdag 12. Søndag 6. Søndag 13 Finnøy, Agnethe Hoff, lørdag 12, søndag 13 Førde, Marit, lørdag 12.,(søndag 6.) Gjerde, Lene Kristin, lørdag12, søndag13, søndag6 Hagenlund, Helle, Laurdag 12, Søndag 13 Hansen, Jørn Espen, Søndag 6, Lørdag 12, Søndag 13 Hoel, Kristian, Lørdag12, Søndag13 Hong, Aojie, Lørdag12, Søndag13 Joachim Kaisen Ã¸nsker lÃ¸r. 12 pÃ¥ fÃ¸rste, sÃ¸n. 13 pÃ¥ andre og sÃ¸. 6 pÃ¥ tredje Kittilsen, Christina Emilie, lørdag 12. sept, søndag 13. sept, søndag 6. sept larsen, jÃ¸rgen, lÃ¸rdag12 , sÃ¸ndag6, sÃ¸ndag13 Ljungdahl malik lørdag Søndag Lorentzen, Kjetil, Lørdag 12.sept, Søndag 13.sept, Søndag 6.sept Makrygiannis, Alexandra, Lørdag 12, Søndag 13 Martinelli Erik, lørdag 12 Mevik, Caroline, lÃ¸rdag12, sÃ¸ndag13, sÃ¸ndag6 Myhre, Susanne, lÃ¸rdag 12, sÃ¸ndag 13, sÃ¸ndag 6 Mæland, Anders Opsal, Lør 12 Søn 13 Ness, Elias Wiseth, lørdag12, søndag13, søndag6. Nørsett, Silje, lørdag12, søndag13 Ommedal, Arnstein, Søndag 6.sept Osheim, Bertil, Lørdag 12, Søndag 13 Oustad, Emil, Lørdag12, søndag13, søndag6 Pedersen, Lars - Lørdag12, søndag13, søndag6 Pettersen, Daniel, lørdag12, søndag13, søndag6 Pham,Tam,lordag12 Rosnes, Anne lørdag12, søndag13, søndag6 Saltvedt, ida Jacobsen, lørdag 12, søndag 13 Skaugen, Ragnhild, lørdag 12. sept, søndag 13. sept, søndag 6. sept Skår Helene, Lørdag, Søndag 13, Søndag 6 Skaar, Jon Are, Laurdag 12, søndag 13, søndag 6 Solli, Anniken Mjøen. Lørdag12, Søndag13, Søndag6 Stange, Leif, LÃ¸rdag, sÃ¸ndag Stausland, Jørgen, Lørdag, Søndag Storli, Mari Hagen, lørdag12, søndag13, søndag6 Strømhaug/Andreas Holm/lørdag12/søndag13/søndag6 Strømøy, Emilie Kolstø. lørdag, søndag 13, søndag 6 Thyholdt, Ida, lÃ¸rdag Torp, Sindre, lørdag 12, Søndag 13, søndag 6 Tveit, Martin, lørdag12, søndag13, søndag6 Magni Vestad Westervold, Hendrik, LÃ¸rdag, sÃ¸ndag6, sÃ¸ndag13. Wold, Eirik, lørdag 12, søndag 6 Aarrestad, Sigrun, lørdag 12, søndag 6, søndag 13
---------
Søndag13.sept kl 915 (ca 50 plasser) Andresen, Live, søndag13, lørdag12 Bekkhus, Marit. sÃ¸ndag 13. Berg, Maria H. Skram: søndag 13., lørdag 12. Berger, André, søndag 13, lørdag 12, søndag 6 Dunn, Andrew, sÃ¸ndag 13, lÃ¸rdag 12, sÃ¸ndag 6 Dybos, Kine, SÃ¸ndag13, LÃ¸rdag12 Farstad, Ingvild, søndag13 Hagelien, Carl-Erik, 13, 6, 12 Haugstulen, Torgeir, søndag 13, lørdag 12 Hjelle, Eirik Søndag6 Søndag13 Hopland, Agathe Alsaker, søndag 13. ,laurdag 12. Jeevaharan, Casthory, LÃ¸rdag 12, SÃ¸ndag 13 Klopbakken, Ann-Christine, søndag13, lørdag12 Knudsen, Andrea, søndag13, lørdag12, søndag6 Kristiansen, Jørn, Søndag 13, Lørdag 12 Langås, Christine, søndag13, lørdag12, søndag6 Lokna, Joakim, søndag 13, søndag 6, lørdag 12 meaas, ragnhild, søndag 13, lørdag 12 Moe,Inga Marie, sÃ¸ndag 13sept. lÃ¸rdag 12sept, sÃ¸ndag 6sept. Naley, Helge Møller, søndag13, søndag6. lørdag Pedersen, Anja Hammernes, søndag 13, lørdag 12 Pettersen, Line. søndag 13, søndag6, lørdag12. Pettersen, Martin Dyhrberg, søndag13, lørdag12, søndag6 Sandvold, Magnus, Søndag6, Søndag13 Turi, Taraldsen, søndag 13, lørdag12, søndag 6 Valle, Lene, søndag 13
by Krill, Allan 01.09.2009 17:15

Snekkerhammer eller Ironside anbefales
Jeg fikk en beskjed fra en student at Clas Ohlson har sluttet å selge murhammere (geologihammere). Det var skuffende. Men Jernia har en MEGET god en, som heter "Ironside" og koster kr 139. (Deres murhammer "Øyo" er ikke riktig geologi-typ og koster mer.) Biltema har også en murerhammer, men den har dårlig design og anbefales ikke. Det er bedre å ha en snekkerhammer fra Biltema, og kjøp en Ironside ved en senere anledning. Ordentlig geologihammer er litt stas, og en stygg murerhammer, smihammer, blikkenslagshammer eller pennhammer som Biltema selger (søkeord hammer) er ikke noe å ha. by Krill, Allan 27.08.2009 09:05

Tirsdagsforelesninger flyttet til KJEL1
Forelesninger på EL3 var for trangt. Nå blir tirsdagsforelesninger flyttet til KJEL1. Da er tirsdagsforelesninger på KJEL1 (1.etasje) og onsdagsforelesninger på KJEL5 (2.etasje) Men på semesterprøvedagene blir prøven og forelesning flyttet til Realfagbygget R1, fordi der er det mer plass. Også eksamen 8.desember blir i R1. by Krill, Allan 26.08.2009 15:00

Aktuelle figurer i pensum/forelesninger
Her er de figurene som jeg betrakter som viktige/nyttige. Det er en fordel å forstå og huske disse samt figurtekst og bokens tekst som er tilknyttet dem.
1.1, 1.2, 1.4, 1.5, 1.6, 1.7, 1.8, 1.9, s.26-27, 1.13, "Key terms" s.34 er nyttige. (ikke tenk på s.30, 32, 33, ikke Titius-Bode regel)
2.1, 2.5b, 2.6, 2.8, (ikke 42-43!), 2.9, 2.13, 2.14, 2.15 (Stress ikke med denne kapittel nå. Disse tingene presenteres mer naturlig i senere kapitler, som 5, 6, 9, 10, 11)
by Krill, Allan 26.08.2009 14:05

Feltkurs 1 (Gauldalen til Støren)
GEOLOGI INNFØRING NTNU Høst 2009 allan.krill@ntnu.no tel: (735)94803 / mobil: 918 97197 (lagre nummeret i mobilen din, i tilfelle du blir frakjørt)
Feltkurs 1 GAULDALEN (E6 mot sør) ØYSAND - HOLEM - LUNDAMO - HOVIN - STØREN
Avgang fra "Bergmannen" kl 915-tilbake 1700. Ha med: Varme klær, solide sko, mat/ drikke (spises på bussen?) Feltdagbok, blyant, penn for notater. Evt. (hvis du har eller kan låne): GPS/ kompass/ fotoapparat/ forstørrelsesglass/ hammer! Dagboken leveres inn etter turen, leses av stud.ass., og leveres tilbake.
1. Øysand-strand. Sedimenter: stein, grus, sand av holocen alder. Sortering etter kornstørrelse. Sedimentære strukturer, sedimentær lagning. Porøsitet, permeabilitet. Blåskjell som potensielle fossiler.
2. Lera veiskjæring, Buvika. Isskuringstriper, polering av fjellsiden ved isbrebevegelse av pleistocen alder (10 000 år).
3. Vigdal veisjæring, Buvika. Marin leire av pleistocen alder. Avsatt før landhevning etter siste istid.
4. Holem grustak, Melhus. Grus/sand ved øvre marin grense (ca. 180 m.o.h.) av pleistocen alder. Sedimentære lagning, kjemisk forvitring av enkelte rullestein, sementering/litifisering pga. rust.
5. Sokna, Lundamo. Konglomerat og sandstein av ordovicisk alder. Fullstending litifisering med kvarts sement.
6. Lundamo, Bautastein ved banken. Konglomerat med fossil koral og snegle.
7. Vollagjerdet, Hovin. Ordovicisk konglomerat/sandstein. Betydning av sedimentære lagning.
8. E6 Hovin. Ordovicisk leirskifer/siltstein. Småskala intern deformasjon i forbindelse med storskala folding. Dannelse av kalkspat ved siden av pyrittkrystaller. Kalkspat smørt ut langs glideplanene i sedimenære lagning.
9. Gaula elv ved Gulfoss bru. Samling av pyrittkrystaller. Forskjell mellom S0 og S1. Elvestrand, stein, grus og sand og sedimentære strukturer.
10. Hovin. Merke etter flom (24.august 1940). (evt. utgår pga manglende busssnuplass)
11. Høyt over Hagatunnel/bru. Vulkansk bergart. Putelava, grønnstein.
12. Ved E6 Hagatunnel/bru. Fjellsikring, bergbolter, sprøytebetong.
13. Gauldalen raslokalitet (år 1345).
14. Folstad steinbrudd. Plutonsk bergart (trondhjemitt).
15. Veiskjæring langs veien like øst for trondhjemitt steinbrudd. Foldet glimmerskifer/fyllitt. Fin-kornet trondhjemitt-ganger.
16. Folstadveien, veiskjæringer. Unge trondhjemitt-ganger (432 Ma), gamle foldete ganger (482 Ma?). Foldning av S1 og dannelse av S2 i glimmerskifer. Kjemisk forvitring av fjell. Dannelse av rust, svovel og gips fra svovelkis. Veitunnel. by Krill, Allan 25.08.2009 14:15

Forelesningsplan
Forelesning 1: Chapter 1
Forelesning 2: Chapter 2
Feltkurs 1
Forelesning 3: Appendix A, Chapter 5
Forelesning 4: Chapter 5
Forelesning 5: Chapter 5, Interlude B
Forelesning 6: Chapter 6
Feltkus 2
Semesterprøve 1
Forelesning 7: Chapter 6
Forelesning 8: Gjennomgang prøve 1, Chapter 6
by Krill, Allan 24.08.2009 20:25

Påmelding feltkurs 1
Jeg vil helst bruke forelesningstid til fag og ikke til administrasjon. Tirsdag blir det Chapter 1. Derfor gjør vi påmeldig med epost. For å melde deg på feltkurset, send en mail til meg med Subject i nøyaktig denne formen: Etternavn, fornavn, ønskedag, nestbestedag, minstønsketdag. krill@ntnu.no For eksempel: Krill, Allan, mandag, lørdag (Dette betyr at Krill helst vil ha mandag, men lørdag er mulig, ikke søndag.) Da skal jeg lage en foreløpig liste over ønsker/behov, som endres fram til ekskursjonsdagen. Du kan gjerne skriv en beskjed i mailen, men disse ord (etternavn, fornavn, ...dag, ...dag, ...dag) bør helst stå som subject og i eposten (slik at jeg kan bruke kopi og lim.). Dette er ikke akkurat "først til mølle." Alle vil få en dag som passer dem. Men det blir helt fulle busser alle tre dager, så litt justering må det bli ut på uken. Oppdatering 27.aug. Både pulje 1 og 2 er nå fullbooket, men vi kan overbooke med noen få plasser. Studenter oppfordres til å melde fra om de kan bytte til mandag.
----------------
Lørdag 29.aug kl 915 (ca 50 plasser)
PULJE 1 HAR 50 DELTAKER OG NÅ BETRAKTES SOM FULLBOOKET (det blir et par ledige seter) Alstad, Håkon, lørdag, søndag amundsen, dan hugo, lørdag, søndag Andersen, Robin, Lørdag, Søndag, Mandag Anderson, Marit, lørdag, mandag Andreassen, Line, Lørdag, Mandag augdal Cerina Lørdag, Søndag Austrheim, Eli Kristine, lørdag, søndag Berg, Maria H. Skram ; lørdag Berger, André, lørdag, søndag, mandag Bordal, Kaspar, LÃ¸rdag, SÃ¸ndag, Mandag Breistøl, Arv, lørdag Christensen, Eirik Torp, Lørdag Dunn, Andrew, fredag, lÃ¸rdag Dybvig, Truls Hansen, LÃ¸rdag, SÃ¸ndag, Mandag Eide, Vegard. Lørdag, Søndag, Mandag Finnøy, Agnethe Hoff, lørdag, søndag, mandag Grammeltvedt, Erling, Lørdag, Gule Rene Meringdal, Lørdag, Søndag Hansen, Jørn Espen, Lørdag, Søndag, Mandag Hoel, Kristian, Lørdag, Mandag, Søndag Hong, Aojie, Lørdag, Søndag Jeevaharan, Casthory, lÃ¸rdag, sÃ¸ndag, mandag Kittilsen, Christina Emilie, lørdag, søndag, mandag Krabbendam, Christian, Lørdag, Søndag Langåker, Margrete Øie, lørdag, søndag, mandag Larsen, Christer, LÃ¸rdag, SÃ¸ndag, Mandag Lorentzen, Kjetil, lørdag, søndag, mandag Løken, Marie Vellesen, lørdag, søndag, mandag meaas, ragnhild, lørdag, søndag Mevik, Caroline, lørdag, søndag Mikalsen, Mari, lÃ¸rdag, sÃ¸ndag Mæland, Anders Opsal, Lørdag, Søndag, Mandag Naley, Helge Møller, Lørdag, Mandag, Søndag Nørsett, Silje, lørdag, søndag, mandag Osheim,Bertil, lørdag,søndag Pettersen, Daniel, lÃ¸rdag, sÃ¸ndag, mandag Pevik, Jonas, Lørdag, Søndag, Mandag Røen, Ingrid Victoria, Lørdag, Søndag Skarvøy, Christina, Lørdag, Søndag Solem, Heidrun Breiset, lørdag, søndag, mandag Sollie, Inger Lise, Lørdag, Søndag, Mandag Lars Solås, Søndag, Lørdag Stausland, Jørgen, Lørdag, Søndag, Mandag Storli, Mari Hagen, lørdag, søndag, mandag Strømøy, Emilie Kolstø. lørdag, mandag Sørvik, Eivind Ã?vrum, LÃ¸rdag, SÃ¸ndag, Mandag Taraldsen, Turi, lørdag, søndag Thyholdt, Ida, LÃ¸rdag, sÃ¸ndag Aamot, Inger Kristin. Lørdag, Søndag, Mandag. Aarrestad, Sigrun Melve, lørdag, søndag, mandag
----------------
Søndag 30.aug kl 915 (ca 50 plasser) PULJE 2 HAR 50 DELTAKER OG NÅ BETRAKTES SOM FULLBOOKET. (det blir et par ledige seter) Andresen, Live, sÃ¸ndag, lÃ¸rdag Bergsagel, Daniel, Lørdag, søndag, mandag Berntsen, Fredrik, søndag, lørdag, mandag Bhatia, Angeli Kristina Overaa, s;nda, l;rdag Dybos, Kine, SÃ¸ndag, Mandag Enga, Jonas, Søndag, Lørdag,Mandag Farstad, Ingvild, sÃ¸ndag, mandag Førde, Marit, søndag, lørdag Hadler-Jacobsen, Helle, Søndag, Lørdag, Mandag Hagelien, Carl-Erik, søndag, lørdag, mandag Hagenlund, Helle, Søndag, Laurdag Haugaasen, Ole Martin, Søndag, Lørdag, Mandag heiebråten, eivind bøhn, søndag, mandag Hjelle, Eirik, søndag, mandag Hopland, Agathe Alsaker, søndag Eidissen, Kjersti. SÃ¸ndag, LÃ¸rdag, Mandag Johannessen, Kjetil, søndag Johannessen, Tone Karin, søndag, lørdag Klopbakken, Ann-Christine, sÃ¸ndag, lÃ¸rdag Knudsen, Andrea Fæste, søndag, lørdag, mandag Langås, Christine, søndag, lørdag, mandag Langdalen, Henrik, lørdag, søndag, mandag Larsen, Bjørn Eskil, Søndag, Mandag, Lørdag Larsen, JÃ¸rgen Omre, SÃ¸ndag , LÃ¸rdag , Mandag Lausund, Ingvild, søndag, mandag, (laurdag Leirkjær, Rune, Søndag, Lørdag Ljungdahl, Malik, søndag, mandag Lokna, Joakim, Lørdag, Søndag Lunde, Jannicke Løkling, søndag, lørdag Lægreid, Jeanette, søndag, lørdag Moe, Inga Marie, SÃ¸ndag, Mandag Nordvik, Joakim Rørstad, laurdag, søndag, måndag Pedersen, Anja Hammernes, søndag Pedersen, Cathrine, søndag, lørdag Pettersen, Line, søndag, lørdag, mandag Pettersen Dyhrberg, Martin, Søndag, Lørdag Røyset, Magne, søndag, lørdag Sandvold,Magnus søndag Skaugen, Ragnhild Batseba Ødegaard, søndag, lørdag, mandag. Skogstad, Ole Hartvik, Søndag, Mandag Skaar, Jon Are, Søndag, Laurdag, Mandag Solgren John Werner, Søndag, lørdag Solli, Anniken Mjøen. Søndag, lørdag Stange, Leif Even, sÃ¸ndag, lÃ¸rdag Strømhaug/AndreasHolm/søndag/lørdag/mandag Thuestad, Erik søndag, mandag, Torp, Sindre, Søndag, Lørdag, Mandag Tveit,Martin,Søndag,Lørdag,Mandag Westervold, Hendrik, sÃ¸ndag, lÃ¸rdag, mandag Wiggen, Klaus, Søndag, Lørdag
----------------
Mandag 31.aug kl 915 (ca 50 plasser) Bech, Joachim mandag Bekkhus, Marit, mandag Belsaas, Kristin, mandag, søndag, lørda Björklund, Robert, Måndag Bryntesen, Rikke, mandag Eeg, Thea, mandag, sÃ¸ndag Eide, Frederik, Mandag, Søndag Eide, Kristian, mandag Engebretsen Jørgen Mandag Lørdag Søndag Gerhardsen,Eivind,mandag Haraldseth, Kenneth, mandag, søndag, lørdag Haugstulen, Torgeir, Mandag Hjelle, Andreas, Mandag, Lørdag, Søndag Jurus, Aleksandra, mandag, sÃ¸ndag Kaisen Ã, Joachim mandag Kristiansen, Jørn, Mandag, Lørdag Kvitnes Morten Olsen mandag Langeland, Jørgen, mandag, søndag, lørdag Lawton, Marcus, mandag Løkken, Stian Andre, Mandag Makrygiannis, Alexandra, mandag, lørdag Markset, Trygve mandag Martinelli, Erik, mandag, søndag Myhre, Susanne, mandag, lørdag, søndag Ness, Elias Wiseth, mandag Ommedal, Arnstein, Mandag, Lørdag, Søndag Oustad, Emil, mandag Pettersen, Daniel, mandag, lørdag, søndag Pedersen, Lars - lørdag, søndag, mandag Pham,Tam,lørdag,søndag Skei, Kristin, mandag Skår, Helene, mandag, lørdag Strømøy, Emilie Kolstø. Søndag, lørdag Thorn, Rachel, Mandag Thuestad, Erik søndag, mandag Valle, Lene, Mandag, Lørdag villanger, bjørnar, mandag, lørdag Vestad, Magni, mandag, lørdag, Wold, Eirik, mandag, søndag, lørdag
by Krill, Allan 21.08.2009 14:15

Eksamen 8./9. desember
Leseperioden for 1.årsstudenter begynner 28.nov. Eksamensperioden for 1.årsstudenter begynner 7.des og slutter 19.des. Jeg mener at eksamen i Geologi Innføring bør være
tirsdag 8.desember om formiddag for alle (ca. kl 9-1130) Realfagbygg rom R1
pluss 5-minutters muntlig tirsdag ettermiddag og onsdag 9.desember
Dersom noen har eksamenskollisjon den 8. (dvs. har en annen eksamen) kan de ta geologieksamen on ettermiddagen. Send med epost nå hvis du vet at du har en annen eksamen 8.des. (Kanskje realfagstudenter har? I så fall må vi endre vår eksamensdato.)
--------------
Teknologistudenter vil ha disse eksamensdatoer:
7.des Matte TMA4100
16.des Data TDT4105
18.des Kjemi TMT4112
by Krill, Allan 19.08.2009 19:15

Øvinger
Øving 1 og 2: Feltkurs 1 Støren 29./31.aug
Øving 3 og 4: Feltkurs 2 Tautra 12./14.sep
Øving 5: 23./24. sep (kan evt. gjøres utennom de oppsatte øvingstimene)
Øving 6: 30./1.okt (kan evt. gjøres utennom de oppsatte øvingstimene)
Øving 7 og 8: Feltkurs 3 Agdenes 10./12.okt
Øving 9: 21./22.okt (kan evt. gjøres utennom de oppsatte øvingstimene)
Øving 10: 28./29.okt (kan evt. gjøres utennom de oppsatte øvingstimene)
Øving 11: 4./5.nov (kan evt. gjøres utennom de oppsatte øvingstimene)
Øving 12: 11./12.nov (kan evt. gjøres utennom de oppsatte øvingstimene)
Øving 13: 18./19.nov (kan evt. gjøres utennom de oppsatte øvingstimene)
Øving 14: 25./26.nov (kan evt. gjøres utennom de oppsatte øvingstimene)
by Krill, Allan 19.08.2009 15:20

Obligatorisk feltundervisning (29./31.aug)
Feltkurs 1 blir kjørt i 3 puljer. Alle vil ha mulighet til å velge en dag der de kan bli med. Dersom noen er syk eller bortreist, finner vi en annen oppgave.
Vi skriver opp deltagerlister på første forelesningsdag, og listene legges på nettet og justeres slik at det til slutt blir mindre enn 50 studenter i hver pulje. Reisen går til Støren, med ca 10 stopp og oppgaver underveis. Alle skriver rapport som vil gjennomgåes av studentassistenter med tilbakemelding.
Pulje 1a: lørdag 29.aug. kl 915-17 avreise fra "Bergmannen" (bronsestatue utenfor Bergbygget.)
Pulje 1b: søndag 30.aug. kl 915-17 avreise fra Bergmannen.
Pulje 1c: mandag 31.aug. kl 915-17 avreise fra Bergmannen.
by Krill, Allan 18.08.2009 14:45

Ta vare på kvitteringer ved alle lærebokkjøp (oppdatert 21.aug)
Tapir har vanligvis en regel at du kan få pengene igjen for en ubrukt lærebok inntil 14 dager etter kjøp --bare hvis du har beholdt kvittering for kjøpet. Derfor er det kanskje lurt å kjøpe bøkene til de ulike fagene nå, og sikre deg eksemplar. Du kan levere boken tilbake hvis du angrer kjøpet. I noen fag blir det mangel på bøker og de som ikke har må vente noen uker for ny leveranse. Jeg tror vi har nok bøker til Geologi Innføring, men man er aldri helt sikker. (Oppdagering 21.aug: Tapir har nytt regelverk: du får ikke penger tilbake, men en Tilgodelapp som du forhåpentligvis mister. Nå er det flere studenter påmeldt i kurset enn bøker på lager. Kanskje best å sikre deg eksemplar hvis du vil ha.)
by Krill, Allan 17.08.2009 17:50

Læreboken (oppdatert 14.08)
Her er link til digitalutgave av læreboken: http://www.wwnorton.com/gateway/entry.asp?site=earth3_ebook Boken kan kjøpes som digitalutgave eller som vanlig papirutgave. Vanligvis kjøper studenter papirutgaven på bokhandel Tapir på Gløshaugen. Noen har heller foretrukket digitalutgaven. Jeg har ikke mening om hvilken er bedre. Best er å ha begge digital og papier, men man har andre måter å bruke penger enn å bare kjøpe læreboker. Som lærer får jeg gratis eksempel av begge Jeg bruker digitalutgaven på skjerm under alle forelesninger, og studentene har egen utgave med seg under forelesningene, og tar notater i boken. Her er lenk til Tapir (Gnist) bokhandel, som selger boken til kr 592. (Det er kanskje rabatt i selve bokhandelen.) http://www.gnist.no/vare.php?ean=9780393111378 Her er samme boken i Oslo, kr. 464, men ikke på lager? http://www.akademika.no/node/9733352 I Bergen til kr 202?! http://www.studia.no/node/2026174 I Tromsø koster boken kr. 509. http://www.ak.uit.no/vare.php?ean=9780393111378 Brukte utgaver av boken finnes ikke i Trondheim, fordi den ble ikke brukt i fjor på NTNU. Men boken ble brukt ved andre universiteter, så kanskje du kan finne en brukt utgave før du flytter til Trondheim. Kjøp bare 3. edition fra 2007, ikke 1. eller 2. edition. (Oppdatering 14.08: Jeg har snakket med bokhandelen om prisen. Boken ble feilpriset hos Tapir og den nye prisen er nå kr 460. Hvis noen har kjøpt til 592, kan du ta med kvitering og få pengene igjen. Jeg tror det er mye bedre pedagogisk hvis du har papirutgave og ikke digital, fordi det blir lettere å ta notater direkte i boken.)
by Krill, Allan 04.08.2009 20:20

Publisert info om Geologi Innføring

Info om innhold i dette faget finner du her på nettet:

http://www.ntnu.no/portal/page/portal/ntnuno/AlleEmner?rootItemId=22934&selectedItemId=31007&emnekode=TGB4100&year=2009.

Jeg regner med at eksamensdato 12.des. vil ikke brukes. Eksamen blir noen dager tidligere. Dette bestermmer vi tidlig i semester.

Info om timeplan for dette faget finner du her på nettet:

http://www.ntnu.no/studieinformasjon/timeplan/h09/?emnekode=TGB4100-1&valg=emnekode&bokst=

Jeg regner med at vi ikke bruker øvingstid på tirsdager, med unntak semesterprøver.

Her er timeplan med Matte, Data, Kjemi for teknologistudenter (timeplan for realfagstudenter er ikke så lett å vite):

http://www.ntnu.no/studieinformasjon/timeplan/h09/kl/MTTEKGEO.pdf
by Krill, Allan 04.08.2009 01:40

Datoer for 2 semesterprøver
Det blir 2 semesterprøver som er skriftlige. De vil vare ca. 1 time hver og hver vil telle 25% av karakteren i faget. Datoene for disse blir antagelig 15.september og 13.oktober.
Eksamen i faget teller 50%. Datoen er satt til 12.desember, men dette vil sikkert endres, fordi det er muntlig eksamen, og det er umulig med alle studenter på samme dag. Det blir før 12. desember, ikke etter. Vi finner en passende dato, gjerne tidlig i eksamensperioden. Det blir ikke ren muntlig eksamen, men en kombinasjon skriftlig/muntlig. Skriftlig vil vare ca 2 timer og telle 45%, muntlig vil vare ca 5 minutter og telle 5%.
by Krill, Allan 03.08.2009 21:50

Datoer for 3 heldagsfeltkurs (oppdatert 18.08)
Det blir 3 heldager med feltundervisning.
Første feltkurs blir lørdag 29.august eller søndag 30.august eller mandag 31.august (vi deles inn i tre puljer, dvs. du velger dagen som passer deg best.)
Andre feltkurs blir lørdag 12.september eller søndag 13.september eller mandag 14.sept.
Tredje feltkurs blir lørdag 10.oktober eller søndag 11.oktober eller mandag 12.oktober.
Reisen blir med turbuss, og vi starter kl 915 og er ferdig kl 17. Alle skal delta og skrive en liten rapport med observasjoner/tolkninger. Disse feltdager er kostbare for universitetet, men veldig lærerike for studenter. Feltkursene og rapportene er obligatoriske. Hvis man ikke blir med, finner vi en erstatningsoppgave.
by Krill, Allan 31.07.2009 06:25

Litt KursInfo
Hei fra faglæreren, og velkommen til faget som undervises 2009! Jeg er på forskiningstermin (sabbatsår) i USA fra august 2008-august 2009. Jeg kommer tilbake ca 13 august, og da begynner jeg med ordentlig info om faget. Nå kan jeg fortelle at pensumbsbok blir "Marshak, Portrait of a Planet 3.utgave." Dette ble IKKE brukt i fjor, så kjøp ikke brukt lærebok i år! Ellers kan jeg bare vise til info om faget slik som jeg underviste det sist, høst 2007. Info om dette (som er nokså ukurrant) finner du på http://geologee.com. Dette vil etterhvert bli oppdatert for 2009, og vil bli fagets hjemesiden. Jeg bruker vanligvis ikke Its Learning, fordi jeg liker bedre at alle kan lese om faget, ikke bare studenter med passord. Hvis det er noe viktig som jeg må svare på, ta kontakt: krill@ntnu.no. Vi kan glede oss til start tirsdag 25.august kl 14-16 forelesningssal EL3. Det blir ingen øvinger i faget første uke. Bare forelesninger tirsdag 14-16 og onsdag 10-12. Be there or be square. Allan (Oppdatering 24.aug.: Vi bruker "ItsLearning" og ikke "Geologee.com" som hjemmesiden for faget i år.)
by Krill, Allan